2 Overordnet læringsmål (2) Flashcards
Vi kan skille mellom situasjonelle og individuelle faktorer når vi studerer ulike faktorer som spiller inn på oppmerksomhet.
Situasjonelle faktorer inkluderer egenskapene til den aktuelle situasjonen, for eksempel omgivelsene, oppgavene som må utføres, og tilstedeværelsen av distraksjoner. En utfordrende eller kompleks oppgave kan kreve mer oppmerksomhet, mens en kjedelig eller rutinemessig oppgave kan føre til mindre oppmerksomhet og økt sårbarhet for distraksjoner.
Individuelle faktorer omfatter derimot egenskaper ved individet selv, for eksempel personlighet, erfaring, motivasjon og emosjonell tilstand. Noen individer kan nemlig ha større evne til å opprettholde oppmerksomhet over lengre perioder eller være bedre i stand til å ignorere distraksjoner basert på deres personlighet eller treningsnivå.
Med utgangspunkt i situasjonelle og individuelle faktorer, gjør rede for Lavies teori om kognitiv belastning
Med utgangspunkt i situasjonelle og individuelle faktorer, forsøkte Lavie (1995) å forklare hvordan vi kan ignorere distraherende stimuli når vi prøver å fokusere oppmerksomheten på en oppgave. Han forsøkte å svare på spørsmålet ved å vurdere de to faktorene, prosesseringskapasitet og perseptuell belastning. Prosesseringskapasitet referer til mengden informasjon man kan håndtere og behandle på et gitt tidspunkt. Fordi vi mennesker er så ulik og med ulik prosesseringskapasitet, er dette en individuell faktor. Perseptuell belastning er relatert til vanskeligheten til en oppgave, og er en situasjonell faktor.
Belastningen ble beskrevet som «low-load» eller «high-load», hvor «lav-belastningsoppgaver» bare bruker en liten del av en persons prosesseringskapasitet, og personen vil dermed ha kapasitet til å prosessere flere stimuli. Oppgaver som er vanskelige og som ikke er øvd på i like stor grad er «høy-belastningsoppgaver» og bruker store deler eller all prosesseringskapasitet en person har, og dette gjør at personen har lite eller ingen kapasitet igjen til andre oppgaver. Et mobilspill er en typisk lavbelastningsoppgave, og matteoppgaver er en høybelastningsoppgave.
Hvordan kan man måle den kognitive belastningen?
For å måle ytelsen av denne formen for selektiv oppmerksomhet har det blitt tatt i bruk flanker-oppgaver. I slike oppgaver blir deltakerne bedt om å fokusere oppmerksomheten sin på ett spesifikt sted (f.eks. midten) eller på en bestemt stimulus (f.eks. en linje med bokstaver), samtidig som en distraherende stimulus (dvs. en flanker) presenteres nær det gitte stedet eller feltet. Graden av distraksjon (og dermed svikt i selektiv oppmerksomhet) måles ved å sammenligne reaksjonstider mellom to eller tre forskjellige forhold: (a) en tilstand der målet og distraktoren krever samme respons (kongruent tilstand), (b) tilstand der målet og distraktoren krever motsatte responser (inkongruent tilstand), og (c) tilstand der distraktoren ikke krever en spesifikk respons (nøytral tilstand).
Hva viser resultater fra Flanker-oppgaver?
Generelt, når det er store reaksjonstidsforskjeller mellom forholdene, antas det at deltakerne ikke var i stand til fullstendig å blokkere påvirkningen fra distraktorene gjennom selektiv oppmerksomhet. Vær oppmerksom på at denne påvirkningen kan være enten positiv (i den kongruente tilstanden) eller negativ (i de inkongruente og nøytrale forholdene) og krever ikke at deltakeren faktisk blir klar over den distraherende stimulansen.