Ytrings- og informasjonsfrihet Flashcards
Øzgur Gundem
Tyrkiske myndigheter hadde sett gjennom fingrene med vold og annen trakassering fra privates side mot en avis. Det ble derfor konstatert krenkelse av art. 10. Men heller ikke i slike tilfeller kan staten garantere fravær av krenkende handlinger fra private. Det er de bestrebelser som settes inn på å nå et slikt resultat som teller, jf. Artze fur das Leben.
Appleby
Rekkevidden av statens positive sikringsplikt. Eierne av et kjøpesenter hadde nektet klagerne å holde en demonstrasjon og slik begrenset adgangen til å ytre seg i slike “kvasi-offentlige” rom. EMD uttalte at hensynet til ytringsfriheten etter omstendighetene kan tilsi at staten ved lovgivning eller andre tiltak skaffer allmennheten reell adgang til å ytre seg i slike rom. Men siden en slik intervensjon fra staten vil være et inngrep i eiendomsretten, og klagerne hadde alternative måter å ytre seg på forelå det ingen krenkelse.
Cumpana Mazare
EMD aksepterte at det hadde vært nødvendig å gripe inn overfor klagerne. Men syv måneders ubetinget fengsel for ærekrenkende ytringer i en lokalavis, og fradømmelse av borgerlige rettigheter og retten til å utøve yrket som journalist i ett år var så uforholdsmessig at art. 10 av den grunn var krenket.
Leander
EMD så det først og fremst som et spørsmål om egnethet til ansettelse i offentlig stilling, en rettighet som ikke er vernet ved EMK (sml. SP art. 20). Dette momentet ble avgjørende her. I denne saken var altså spørsmålet hvor langt myndighetene har plikt til å meddele informasjon som er for hånden. Prinsipielt forskjellig stiller det seg hvor kravet dreier seg om en plikt til å samle inn informasjon.
Vogt
Dreide seg om yrkesforbud på grunn av oppfatninger og ytringer, men denne gang bestod det i avskjed av en fast ansatt. Det ser ut til at EMD la avgjørende vekt på denne forskjellen. Det påpekes nemlig at offentlig ansettelse under ingen omstendighet er noe man med konvensjonen i hånd kan kreve, mens et yrkesforbud i form av avskjed fra en fast stilling er et inngrep i noe bestående, og derfor kan hevdes å være et større inngrep.
Handyside
Gjaldt beslag og inndragning av en bok med pornografisk og annet utfordrende innhold ment for skoleelever. EMD presiserte med dette utgangspunkt at også ytringer som sjokkerer eller forstyrrer befolkningen eller deler av den, vernes. Inngrepet ble likevel ansett konvensjonsmessig fordi prioriteringen av det motstridende samfunnshensynet til “moralen” ikke var uforholdsmessig. Dommen viser at statens spillerom ved vurderingen er relativt vid. EMDs prøving vil være mer eller mindre selvstendig og inngående alt etter hvilket formål som begrunner inngrepet.
von Hannover (Caroline-saken)
konstatert krenkelse av art. 8 fordi tyske domstoler hadde gitt tydk kulørt presse for vide tøyler ved publisering av bilder av klageren (prinsesse Caroline) i private sammenhenger. Ved avveiingen av pressens ytringsfrihet og klagerens privatliv la EMD avgjørende vekt på at ytringene ikke bidro til debatt om samfunnsspørsmål, men først og fremst til å stille lesernes nysgjerrighet.
Otto preminger
Vidt spillerom for statens interesseavveiing. Dels kan dette forklares med at ytringene i mindre grad vil være påkrevd av hensyn til demokratiet eller for å avdekke kritikkverdige forhold, dels med at betydningen av religion, på samme måte som moral varierer fra samfunn til samfunn og derfor er mindre egnet i forhold til en internasjonal overprøving.
I.A mot Tyrkia
Dommen viser betydningen av ytringens kvalitet i forhold til en konstruktiv samfunnsdebatt. Klageren var her idømt en mindre bot for publisering av boken “the forbidden verses”. De omstridte avsnitt i boken ble ansett å være krenkende overfor muslimer og samtidig uten evne til å bidra til “any form of public debate capable of furthering progress in human affairs”
Wingrove
Gjaldt sensur av en video med bl.a. seksuelle skildringer av Kristus. EMD formulerer tilsynsintensiteten som et spørsmål om nasjonale domstolers vurdering fremstod som “vilkårlig eller klart urimelig”. EMD går altså inn for en svak overprøving selv om inngrepet bestod i sensur, som må kunne anses som et sterkt inngrep. Den vide skjønnsmarginen for staten ved avveiningen mellom ytringsfriheten og religion, stod lenge i disharmonisk forhold til statens snevre margin ved inngrep begrunnet i hensynet til ærevernet.
Sunday times
ledende prejudikat for prøvingsintensiteten hvor inngrepet skjer for å beskytte domstolenes autoritet og upartiskhet. Statens skjønnsmargin er smalere her enn hvor det er spørsmål om hensynet til “moral”. Den konkrete vurderingen i Sunday Times konkluderte med krenkelse fordi det av hensyn til domstolene ikke var nødvendig å gå til et så langvarig forbud mot omtale av de aktuelle saker som stod for retten.
