Frihetsberøvelse

Question 0

Ashingdane

Answer 0

den som alllerede er berøvet friheten, utsettes ikke for ny frihetsberøvelse om forholdene skjerpes. Dette er f.eks. tilfellet ved isolasjonsvedtak eller overflytting til en avdeling med strengere regime. I denne dommen uttalte EMd at frihetsberøvelsen må skje i egnet institusjon. I dette synes å ligge et minstekrav om behandling.

Question 1

Bozanodommen

Answer 1

Spesielt vilkårlig/brutal frihetsberøvelse. I denne dommen ble det slått fast at fransk politi hadde gått konvensjonsstridig frem ved pågripelsen. Bozano, som oppholdt seg i Frankrike, var dømt til livsvarig fengsel in absentia i Italia. En fransk domstol hadde forkastet en utleveringsbegjæring fra Italia. Til tross for domstolenes avgjørelse foretok franske administrative myndigheter en ulovlig pågripelse midt på natten. Bozano ble ikke gitt anledning til å snakke med verken forsvarer eller konen. Han ble uten nærmere orientering fraktet til Sveits, som Italia hadde utleveringsavtale med. EMD kom til at disse forholdene var i strid med retten til sikkerhet i art. 5.1, og med kravet til lovlig fremgangsmåte ved utlevering, jf. art. 5.1. f.

Question 2

Witold Litwa-dommen

Answer 2

Avgrensning i tid. Klageren hadde motsatt seg tilbakeholdelsen. Det legges uten vider til grunn at en 6,5 times tilbakeholdelse i avrusningsklinikk var å anse som frihetsberøvelse. I denne dommen ble det akseptert at den frihetsberøvelse som artikkel 5.1. e tillater av alkoholikere kan utstrekkes til “berusede”. Det ble imidlertid likevel konstatert krenkelse fordi frihetsberøvelsen ikke var forholdsmessig etter omstendighetene.

Question 3

Engel-dommen

Answer 3

Kun vaktarrest ble ansett som frihetsberøvelse siden den ikke er en naturlig del av verneplikten. Sammenligningsvis har EMD i Vittorio-dommen, ansett husarrest i sivil sammenheng for å være frihetsberøvelse. I denne dommen oppstilte EMD genrelle retningslinjer for vurderingen med utgangspunkt i: inngrepets art, varighet, virkning og gjennomføringsmåte. Etter denne vurderingen ble vaktarrest ansett som frihetsberøvelse, men ikke tvungent opphold i i leiren i en ulåst bygning. I denne dommen ble militær domstol akseptert som “competent court” etter art. 5.1.a.

Question 4

Guzzardi-dommen

Answer 4

Med utgangspunkt i Engel-kriteriene kom flertallet til at en tvangsplassering av en mafia-mistenkt på 2,5 kvadratkilometer stort område på øyen Asinara under konstant overvåkning, nærvær av politi, med begrenset kontaktmuligheter over 16 måneder var å anse som frihetsberøvelse.

Question 5

Storck-dommen

Answer 5

Det kan ikke oppstilles formelle krav til tilbakekallelse. Pasientens adferd kan for eksempel vise at det ikke lenger står ved lag. En tysk ung kvinne hadde oppsøkt klinikken frivillig. Men det at hun gjentatte ganger hadde prøvd å flykte tilsier at vi stod overfor frihetsberøvelse. Som en følge av statens positive sikreforpliktelse var det intet hinder for ansvar at frihetsberøvelsen skjedde i privat institusjon. Uansett hadde hun ikke samtykkekompetanse etter tung medisinering: “In the alternative, assuming that the applicant was no longer capable of consenting following her treatment with strong medication, she cannot, in any event, be considered to have validly agreed to her stay in the clinic”.

Question 6

H.M. mot Sveits-dommen

Answer 6

Etter begjæring fra pårørende ble en eldre kvinne, mot egen vilje, flyttet til et pleiehjem. Dette ble ikke sett på som frihetsberøvelse, men legitim varetagelse av kvinnens interesser. Det ble også lagt vekt på at hun reelt sett var fri til å forlate institusjonen når hun ville.

Question 7

De Wilde m.fl.

Answer 7

Uttaler temmelig kategorisk at samtykke ikke er et selvstendig grunnlag for frihetsberøvelse: “the right to liberty is too important in a democratic society for a person to lose the benefit of Convention protection for the single reason that he may have given himself up to be taken into detention”.

Question 8

H.L mot Storbritannia

Answer 8

Dreide seg om plassering på en pleieinstitusjon. Klageren var autist, og hadde formelt frihet til å forlate anstalten. MEn denne friheten var ikke reell. Han ble overvåket og ville etter all sannsynlighet ha blitt tvangsinnlagt om han hadde prøvd å reise. “especially when it is not disputed that that person is legally incapable of consenting to, or disagreeing with, the proposed action”. Friheten til å forlate var illusorisk. “the applicant was under continuous supervision and control and was not free to leave. any suggestion to the contrary was, in the Courts view, fairly described by Lord steyn as “streching credulity to breaking point” and as a “fairy tale”.

Question 9

Lukanov-dommen

Answer 9

EMD fant, under henvisning til bulgarsk rettspraksis, at de straffebestemmelsene visestatsministeren var fengslet etter ikke rammer de forhold han var fengslet for. Det forelå da heller ikke noen rimelig mistanke mot ham.

Question 10

Clooth-dommen

Answer 10

Her var man uenig med nasjonale domstoler i at bevisforspillelsesfare, som var et vilkår etter nasjonal rett, berettiget fortsatt varetekt. I forhold til bevisforspillelse fremheves det i denne dommen at kravet til nødvendigheten av fortsatt varetekt skjerpes med tiden: “in the long term, however, the requirements of the investigation do not suffice to justify the detention of a suspect: In the normal course of events the risks alleged diminish with the passing of time as the inquieries are effected, statements taken and verifications carried out. EMD kom til at gjentakelsesfaren ikke var “plausible”.

Question 11

Wassink-dommen

Answer 11

konstatert krenkelse fordi det i strid med nasjonal rett ikke hadde vært rettsvitne til stede i det rettsmøtet hvor frihetsberøvelsen ble bestemt.

Question 12

Mooren-dommen

Answer 12

I tilfeller hvor EMD har gode forutsetninger for å prøve samsvaret med nasjonal rett, melder spørsmålet seg for EMD om det skal trekkes en grense nedad slik at det ikke konstateres krenkelse ved mindre vesentlige uoverensstemmelser med nasjonal rett. Dette standpunktet ble tatt inn i denne dommen. Den nasjonale domstols begrunnelse for å fengsle klageren var for overfladisk og hans dokumentinnsyn for begrenset etter kravene i nasjonal rett. EMDs flertall kom til at det ikke forelå noe brudd på “law”-kravet fordi de bestemmelser som var overtrådt , var av formell karakter og overtredelsen ikke vesentlig nok.

Question 13

K.F. mot Tyskland

Answer 13

Konstatert krenkelse av art. 5.1 c fordi den eksakte nasjonale tolvtimers frist var overskredet med tre kvarter. Det er ikke tilstrekkelig at frihetsberøvelsen er i samsvar med nasjonal rett. Artikkel 5.1 oppstiller ytterligere vilkår.

Question 14

Winterwerp

Answer 14

Under henvisning til konvensjonens overordnede formål slo EMD fast at bestemmelser som åpner for unntak fra konvensjonsrettigheter, må tolkes snevert. “there must be some relationship between the ground of permitted deprivation of liberty relied on and the place and conditions of detention. In principle, the “detention” of a person as a mental health patient will only be “lawful” for the purposes of sub-paragraph (e) of paragraph 1 if effected in a hospital, clinic or other appropriate institution”.

Question 15

T og V mot Storbritannia

Answer 15

EMD vil ikke prøve forholdsmessigheten mellom forbrytelse og frihetsstraff.

Question 16

Vasileva-dommen

Answer 16

uforholdsmessig å frihetsberøve i 13,5 timer for å få vedkommende til å oppgi personalia til politiet (art. 5.1.b)

Question 17

Lawless

Answer 17

EMD slo her fast at preventiv arrest er konvensjonsstridig.

Question 18

Jecuis-dommen

Answer 18

“The Court observes that a person may be deprived of his liberty only for the purpose specified in article 5 § 1. A person may be detained within the meaning of article 5 § 1 (c) only in the context of criminal proceedings, for the purpose of bringing him before the competent legal authority on suspicion of his having committed an offence (…). The Court therefore considers that preventive detention of the kind found in the present case is not permitted by article 5 § 1 (c).

Question 19

Fox, Campbell og Hartley

Answer 19

En rent subjektiv mistanke hos den som pågriper noen er ikke tilstrekkelig. I denne saken var pågripelsen i samsvar med nasjonal lov, hvoretter enhver polititjenestemann kunne pågripe enhver person “whom he suspects of being a terrorist”. Dette var imidlertid ikke i samsvar med artikkel 5.1s krav om objektiv mistanke. EMD uttalte også i dommen at artikkel 5.2 gir krav på underretting på et enkelt og ikke-teknisk språk om de viktigste faktiske og rettslige grunner til pågripelsen.

Question 20

Toth-dommen

Answer 20

Innfortolket spesialvilkår om gjentakelsesfare. EMD gikk i denne dommen grundig inn på de konkrete omstendighetene i saken, og aksepterte at det forelå en reell gjentakelsesfare.

Question 21

Kemmache-dommen

Answer 21

Det ble akseptert at hensynet til den alminnelige tillit til samfunnets rettshåndhevelse tilsier at fengsling bør kunne foretas i alvorlige saker for å motvirke frykt og/eller privat rettshåndhevelse, “at least for some time” kunne berettige fengsling. Men klart at det må foreligge en konkret og nærliggende fare for at en unnlatt fengsling vil virke forstyrrende på den offentlige orden, og at varetekt som forhåndssoning av en antisipert straff ikke under noen omstendighet kan aksepteres. I denne dommen kom EMD til at hensynet til den offentlige orden ikke gjorde seg gjeldende med tilstrekkelig styrke, og det ble således en krenkelse av art. 5.3. Dommen viser at inngående prøving vil kunne bli foretatt også hvor forutsetningene for inngrepet er skjønnsmessige vilkår, hvis tilstedeværelse i vesentlig grad “henger” på sakens bevis. Hadde det derimot vært tale om inngrep i mindre vesentlige rettigheter enn dem det var spørsmål om i denne saken, er det grunn til å anta at EMD ville ha veket tilbake for å overprøve nasjonale myndigheter.

Question 22

Rt-2005-1003 (Metanolforgiftningssaken)

Answer 22

Etter lagmannsrettens syn vil det klart krenke den alminnelige rettsfølelse dersom tiltalte nå løslates. straffeprosessloven § 172s kjerneområde: “støte allmennhetens rettsfølelse” hvis domfelte ble løslatt

Question 23

Brogan

Answer 23

Fire døgn og 6 timer mellom pågripelse og fremstillelse ble ansett å være i strid med art. 5.3. Dette var til tross for at EMD hadde akseptert statens syn om at marginene måtte være noe videre i en situasjon hvor bekjempelse av terrorisme stod på spill.

Question 24

Matznetter

Answer 24

Gjaldt anklage for grovt bedrageri, bedrageri og kreditorsvik i størrelsesorden 80-100 millioner østerriske schilling i forhold til en rekke fornærmede aksepterte EMD at sakens komplekse karakter begrunnet at varetektstiden trakk ut. Klageren ble heller ikke hørt med at myndighetene ikke hadde drevet etterforskningen med tilstrekkelig effetivitet. EMD vektla at selv om det kunne gå flere måneder mellom avhørene av anklagede, så hadde dommeren benyttet denne tiden til annet nødvendig arbeide i forbindelse med saken. Denne dommen viser videre at anklagede har et egenansvar for sakens fremdrift. det legges vekt på at Matznetter ikke hadde bevist sykdomstilstand, f.eks. ved å la seg undersøke av lege, eller andre forhold som kunne begrunne løslatelse. Da han endelig kunne legge frem legeerklæring i forbindelse med den tredje begjæring om løslatelse, ble han hørt.

Question 25

Wemhoff

Answer 25

Den dom som frihetsberøvelsen bygger på må være gyldig, men må ikke være rettskraftig.

Question 26

A mfl. mot Storbritannia

Answer 26

Dreide seg om langvarige frihetsberøvelser i kjølvannet av terroraksjonene mot USA 11. september 2001 av personer mistenkt for tilknytning til internasjonal terrorisme (Al Qaida). For de fleste klagerne var det ingen realistiske utsikter til at utsendelse ville kunne gjennomføres: en av klagerne var statsløs, og i forhold til de andre hadde ikke myndighetene anstrengt seg tilstrekkelig for å innhente garantier mot mishandling fra hjemstaten ved hjemsendelse. Under slike omstendigheter kunne ikke frihetsberøvelsen sies å være et akseptabelt tiltak “med sikte på utsendelse”. EMD aksepterte behovet for hemmelighold av bevis overfor klagerne. Men skulle den spesialoppnevnte advokaten kunne vareta deres interesser, var det nødvendig at de ble informert om hovedinnholdet av de beskyldninger som bygde på det hemmeligholdte bevismaterialet.

Question 27

Aerts-dommen

Answer 27

Visse minstekrav til behandling eksisterer. Her ble det konstatert krenkelse fordi plasseringen av vedkommende i fengselets psykiatriske avdeling ikke medførte jevnlig legetilsyn eller behandling.

Question 28

Chahal-dommen

Answer 28

Her ble langvarig frihetsberøvelse (3 år og 6 mnd.) akseptert. Bakgrunnen var her særlig nødvendigheten av inngående og fortløpende vurdering av risikoen ved utsendelse.

Question 29

E mot Norge

Answer 29

spørsmål om norske domstolers kompetanse til å prøve om vilkårene for sikring fortsatt forelå. EMD aksepterte at de sentrale vilkår “mangelfullt utviklede eller varig svekkede sjelsevner” og fare for at gjerningsmannen “på grunn av en sådan tilstand atter vil foreta en handling som nevnt”, kunne prøves av norske domstoler. EMd antok også at norske domstoler kunne prøve om det forelå vilkårlighet ved anvendelse av loven. Kommisjonen la til grunn at norske domstoler normalt ville nøye seg med å kjenne et ulovlig vedtak om frihetsberøvelse ugyldig, og kom følgelig til at art. 5.4 på dette punkt var krenket.

Question 30

Stafford

Answer 30

Det ble konstatert krenkelse av art. 5.4 fordi “parole board” bare kunne innstille på løslatelse, mens kompetansen til å beordre løslatelse lå hos innenriksministeren.

Question 31

Austin (oxford circus)

Answer 31

Frihetsberøvelse i 7 timer på oxford circus. ikke krenkelse. formålet og nødvendighet.

Question 32

Vinterdommen

Answer 32

Er livsvarig fengsel uten mulighet for prøveløslatelse konvensjonsmessig? HEr oppstilles som krav for å være i samsvar med art, 3 at det må være en mulighet for prøveløslatelse dersom begrunnelsen for fengslingen ikke lengre gjør seg gjeldende. Rasjonelt i forhold til rehabiliteringssystemet. EMD uttaler at det må være mulig med prøveløslatelse etter 25 års fengsel.