Tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling Flashcards
Pretty
Dødssyke kvinnen påberopte seg forgjeves art. 3 som grunnlag for rett til aktiv dødshjelp. Hun ble ikke hørt med at det var umenneskelig at myndighetene ikke ville gi ektemannen erklæringen.
Hellas-saken
Tortur: “it is generally an aggravated form of inhuman treatment”.
Kommisjonen presiserte at enhver form for tortur også er umenneskelig og nedverdigende.
Umenneskelig behandling: “covers at least such treatment as deliberately causes severe suffering, mental or physical, which, in the particular situation, is unjustifiable”.
Nedverdigende behandling: “treatment… of an individual may be said to be degrading if it grossly humilates him before others or drives him to act against his will or conscience”.
Forholdene under fengsling og annen frihetsberøvelse. Både objektive og subjektive momenter må med, ofte i kombinasjon: cellenes forfatning var dårlig: de var små, fuktige, uten madrass og med dårlig lys.
M.C mot Bulgaria
Statens positive forpliktelser innen art. 3. Her var straffeloven og håndhevelsen mangelfull slik at vernet mot voldtekt var utilstrekkelig. Vernet var ineffektivt når anklager mot voldtekt kun ble etterforsket der det forelå synlige tegn på fysisk motstand.
E mfl. mot Storbritannia
“tredjepartsvirkningen” av art. 3. Morens forhenværende samboer var tidligere dømt for mishandling av hennes barn, og nå var han observert flere ganger hos familien. Barna hadde alvorlige adferdsforstyrrelser på grunn av dette. Sosialmyndighetene burde her forstått at det var fare for nye overgrep. Mer effektive tiltak som kunne ha forhindret fortsatt umenneskelig behandling, skulle ha vært iverksatt. Særlig ytterligere etterforskning, bedre kommunikasjonsutveksling og samarbeid mellom politi og sosialmyndighetene ble etterlyst. Myndighetenes passivitet medførte her brudd.
Valasinas
Det var nedverdigende behandling å beordre ham til å kle seg naken i nærvær av en kvinnelig fangevokter og i hennes nærvær la vakter (uten hansker) undersøke blant annet hans kjønnsorgan.
Price
Subjektive momenter under fengsling. en sterkt handicappet kvinne var undergitt syv dagers fengsel. Cellen hadde mangelfulle sanitære fasiliteter som medførte nedverdigende behandling.
Keenan
Selvmord i fengsel. Det mangelfulle tilsynet innebar en krenkelse av art. 3. Konkret vurdering må foretas.
Van der ven
Krenkelse av art. 3. isolasjonslignende forhold sammen med en rekke andre sikkerhetstiltak. Særlig ukentlige rektale undersøkelser gjorde utslaget, da disse ikke var velbegrunnet. Vurderingen av om isolasjon må anses i strid med art. 3 beror på hvor strengt isolasjonen er praktisert, varighet og hvilken virkning den har på fangen.
Nevmershitsky
Statens positive plikt etter art. 2 kan gå foran statens negative plikt etter art. 3. “a measure which is of therapeutic necessity from the point of view of established principle of medicine cannot in principle be regarded as inhuman and degrading”. Det ble i denne saken konstatert krenkelse av art. 3. Avgjørende vekt ble lagt på at klageren var ved god helse og at staten ikke hadde påvist den medisinske nødvendigheten tvangsforing.
Stafford
EMD, under henvisning til barnekonvensjonens mer presise regel om forbud mot absolutt livstidsstraff for barn under 18 år, ble det uttalt at slik straff vil være ytterst problematisk i forhold til det generelle vernet mot umenneskelig straff i art. 3.
A mot Storbritannia
konkludert med krenkelse av art.3. Forholdet lå antakeligvis i grenseland mellom umenneskelig straff og nedverdigende straff. Saken gjaldt en stefars avstraffelse av sin 9 år gamle stesønn med spanskrør. redskapet var anvendt med “considerable force” ved mer enn en anledning. I straffesaken mot stefaren ble avstraffelsen ansett av juryen for å være i samsvar med britisk rett. Denne rettstilstand innebar en for dårlig sikring av vernet etter art. 3.
M.S.S mot Belgia og Hellas
Utvisning fra en konvensjonsstat til en annen. Belgia ble dømt for utvisningen, for å ikke ha holdt en vernende hånd om klageren. Klageren var en afgansk statsborger som først hadde hatt opphold i Hellas, og som Belgia derfor i medhold av Dublinreglene var berettiget til å sende tilbake dit. Man kom i dette tilfelle til at forholdene i Hellas var så alvorlige at utlevering dit var umenneskelig: klageren var henvist til et liv på gaten, med risiko for videresendelse til Afganistan. Belgia hevdet at Hellas hadde gitt pålitelige forsikringer, men dette var ikke tilstrekkelig til å berolige EMD.
Chahal
Gjaldt vedtak om utvisning av en antatt farlig terrorist fra England til India. I en prinsipielt anlagt begrunnelse fremheves det at art. 3 har en absolutt karakter: selv de farligste og mest uønskede handlinger er irrelevante ved vurderingen hvor den antatt farlige risikerer umenneskelig behandling.
Avklaring: hvor utvingen er gjennomført, er det stillingen på utvisningstidspunktet som er avgjørende. Hvor utsendelsen ikke er gjennomført er det derimot risikoen på tidspunktet for EMDs dom som må legges til grunn.
