Vitenskap og samfunnsutvikling Flashcards
Opplysningstiden
Startet i midten av 1600-tallet under den vitenskapelige revolusjonen. Den engelske revolusjonen i slutten av 1600-tallet settes ofte som startpunkt, mens den franske i slutten av 1800-tallet som sluttpunkt.
Det skjedde en radikal endring i synet på universet, naturen, gud, mennesker, erkjennelsen og samfunnet - og bygget på overbevisningen om at den uavhengige menneskelige fornuften kunne erstatte tradisjonelle autoriteter som gud, kriken, kongen, filosofer og hellige skrifter.
Mange satt fokus på intellekt, vitenskap, fornuft og frihet. Med den vitenskapelige revolusjonen fulgte tro på fornuft og at kunnskap bidrar til forandring, samt lykke og det gode liv.
Hvorfor stole på vitenskap? Kjenne til noen argumenter
Naomi Oreskes: Vi kan stole på vitenskap på grunn av dens kontinuerlige opptatthet av å forstå verden og på grunn av dens sosiale karakter.
Longino: Vitenskapen er verdiladet og sosial, derfor også objektiv, ved å la ulike perspektiver bryne seg mot hverandre i argumentativ debatt. Vitenskap korrigeres ikke av seg selv, vitenskaperne korrigerer hverandre.
Comte: kjernen i vitenskap og vitenskapelige metoder er vertifisering av et fenomen gjennom erfaring med noe, observasjon og ekspirimenter. Det vil si at dersom man har erfaring med noe, har observert det og gjort forskningskespirimenter under samme betingelser og fått like resultater flere ganger så vil man kunne stole på at disse undersøkelsene stemmer og dermed vertifisere fenomenet.
Kjenne noen historiske linjer i utviklingen av vitenskap
I antikken var filosofien og vitenskapen tett sammenvevd. Fønikerne, egypterne og grekerne var tidlige bidragsytere til vitenskapelige oppdagelser, som matematikk og astronomi.
I middelalderen fortsatte arabisk og islamsk vitenskap å blomstre, spesielt innen matematikk og astronomi. I europa var vitenskap og filosofi i stor grad preget av Aristoteles og kirkens autoritet.
I renessansen ble det er vendepunkt for vitenskapen med en økning i observasjon og eksperimentering. Oppfinnelsen av trykkpressen gjorde det lettere å spre kunnskap, og mange av de store oppdagelsene innen fysikk og astronomi ble gjort på denne tiden.
I opplysningstiden var det stor framgang i vitenskap og filosofi, med fokus på rasjonell tenking og empirisk bevis. Vitenskapelige revolusjoner innen kjemi, fysikk og biologi skjedde her.
I moderne tid har vitenskapen blitt mer og mer spesialisert og teknologisk avansert. Vitenskapen har blitt mer og mer internasjonal og samarbeidsorientert, med forskere fra hele verden som samarbeider om store prosjekter.
Kunne redegjøre for noen vanlige oppfatninger av hva vitenskap er
Konsensus om at vitenskap innebærer progresjon.
Kunne redegjøre for hva begrepsutvikling er og begrunne hvorfor den er viktig
Ernst Mayr mente at når man utvikler nye begreper for ting så er det slik vitenskapen drives fremover, det handler ikke nødvendigvis om nye oppfinnelser. Gode begreper gir større forståelse. Det er ingenting som styrker en teori mer enn at den kan utkonkurrere andre teorier.
Et argument for hvorfor begrepsutvikling er så viktig er at det ser ut til at alle vitenskapelige framskritt først og fremst skyldes den gradvise utviklingen av bedre begreper.
Kunne redegjøre for vitenskapens sosiale natur
Vitenskapens sosiale natur handler om at den berører alle. Vitenskap innebærer framgang, og framgang innebærer økt livskvalitet. Det handler også om at dersom vi mislykkes i å få folk til å tro på vitenskap, vil flere kunne påvirkes; for eksempel foreldre som ikke vil la sine barn vaksineres slik at de blir syke og dør - politikere som Trump som ikke tror på global oppvarming.
Vitenskap gjennomføres også gjennom sosiale prosedyrer. Peer review av forskning fører til en kollektiv kvalitetssikring av forskning. Den sosiale karakteren gjør at vi stoler på vitenskap, det hjelper oss å gjøre den objektiv.
Kjenne til noen indikatorer for et godt samfunn
Velferdsstat, helsevesen, demokratisk politisk rettferdighet, menneskerettigheter, fremskritt og utvikling, infrastruktur, likestilling, ytringsfrihet
Pinker’s 10 indikatorer for livskvalitet: liv, helse, livsopphold, velstand, fred, frihet, trygghet, kunnskap, fritid og lykke
Kjenne til sentrale institusjoner som skaper politisk stabilitet
Sterk og kompetent stat som både beskytter individer og sikrer et godt fellesskap.
Ressursstaten som er uavhengig og praktiserer prinsippet om at alle er like for loven
Ansvarlighet, at politikerne står til ansvar ovenfor alle innbyggere.
Politisk orden balanserer en sterk og kompetent styring med pålagte begrensninger regulert av loven og demokratisk makt.
Kunne peke på noen trusler sosiale medier utgjør mot dagens demokratier
Maria Ressa mener at FB er en av demokratiets største trusler, fordi det drives av en «move fast & break things» mentalitet. Personer og land bygger opp falske FB profiler og sprer løgner og desinformasjon som påvirker valg ved å polarisere befolkningen, ødelegge mulighet for dialog og undergrave tillit til redaktørstyrte medier.
