Introduksjon til kulturell psykologi og multikulturell terapi Flashcards
Definer begrepet “kultur”
Kultur har mange forskjellige definisjoner, men Chryssochoou definerer det som: Kultur er et inkluderende begrep som omhandler like meninger, forståelser og praktiseringer på tvers av individer i en gruppe.
Er psykologisk fungering, menneskelig atferd og mental helse universal (ectic) eller kulturspesifikk (emic)?
Kultur-universiellt perspektiv (ectic): antar at mennesker er like på tvers av kultur og etnisietet når det kommer til psykiske lidelser, symptomer og uttrykk, diagnoser og behandlinger.
Kultur-sepsifikt (smic) utgangspunkt tar med i betraktning at psykologiske teorier oppstår i en kulturell kontekst, verdensbilde til vedkommene påvirker uttrykk av atferd og sykdomssymptomer.
Det finnes kulturelle syntomer som ikke korresponderer en til en med DSM-5 diagnostiske kriterer. Gruppeforskjeller og hvor viktig en persons etniske identitet er forskjellig fra individ til individ. Kollektivistiske kulturer verdsetter ikke selvstendighet i like stor grad som vestlige. Man må være innstilt på kulturelle og sosiopolitiske hint. Man må forsøke å balansere de to tilnærmingene (ectic og emic).
Kan psykologiske modeller utviklet i Nord Amerika og Europa generaliseres til andre kontekster?
Generelt sett i psykologi er målet at alle funnene er generaliserbare.
En stor del av hvordan vi føler oss og opptrer er lært, og i denne læringen er vi påvirket av miljøet, som er i en kulturell kontekst. Krysskultirelle studier sammenligner mennesker fra forskjellige kulturer og ser på likheter/forskjeller.
Vi har noen problemer, slik som en ethnocentrisk view, der 90-95% av empirisk evidens kommer fra Amerika eller Europa. Søreuropeiske etc lang er underrepresentert i forskning.
For eksempel er intelligenstesting veldig kulturelt betinget, f.eks. barn i kenya fikk abstrakte matteproblemer de ikke kunne løse, men når disse ble satt i kontekst var det null problem å løse dem. Eller at et spørsmål spør om en historie, men barna som blir presentert med denne ikke har kjennskap til denne historien, pga. Kulturforskjeller.
Navngi og forklar tre forskjellige nivåer av kultur (Hall, 1984). Gi et eksempel for hver av de tre nivåene.
Tertiært nivå kultur: eksplisitt manifest kultur som er synlig for de «utenfor», den enkelste å rapportere/observere/endre. F.eks. likestilling blant menn og kvinner i Norge.
Sekundært nivå kultur: underliggende regler og antagelser som er kjente til medlemmene, men ikke delt med de «utenfor», disse er mer gjemte, stabile og vanskeligere å endre. Seriøse ting blir kommunisert med lav stemme i Norge, mens i andre kulturer med høy stemme.
Primært nivå kultur: implisitte regler som er kjent for alle, fulgt av alle, men sjeldent bemerket, disse er gjemte, stabile og vanskelig å rapportere/endre. F.eks. personal space/øyekontakt i en samtale.
Forklar hva som menes med «acculturation»
Akkulturasjon handler om fenomenene som kommer som et resultat av når grupper av individer fra forskjellige kulturer kommer i en kontinuerlig kontakt med endringer i det originale kulturmønsteret til enten begge eller en av kulturene.
Endringer i individ/gruppe/folk som følge av at man tar til seg elementer fra andre kulturer.
Navngi og forklar Berry’s (2001) fire strategier for «acculturation». Hvilken strategi er den mest fordelsaktige? Hvilke faktorer påvirker hvilken accumulation strategi immigranter velger?
- Separasjon: somali immigranter opprettholder din somali kultur, og tar ingenting fra den norske kulturen til seg (snakker ikke det norske språket, feirer ikke norske høytider).
- Marginalisering: mennesker som nekter å ha noen kultur, somali’s som ikke praktiserer sin egen eller den norske kulturen.
- Integrering: immigranter praktiserer sin egen arvkultur, men de er også engasjert i den norske kulturer (høytider fra begge, språk fra begge).
- Assimilasjon: immigranter tar avstand fra origin kulturen, og blir så norsk som mulig.
Choy et al (2021) viste at marginalisering var assosiert med værre depresjonssymptoner, sammenlignet med integrering, assimilering og separasjon. Integrering er assosiert med minst depressive symptoner.
Sam & Berry (2010): Ofte er de som er integrert mer tilpasset sammenlignet med de andre strategiene.
Faktorer som påvirker hvilken akkulturasjonsstrategi immigranter velger: forholdet med den etniske gruppen/gruppenormene/identitetsproblemer, holdninger og forventninger av hostlandet – jo mer frihet jo mer villig er de til å adoptere seg til den nye kulturen, tanker om akkulturasjon definerer den overordnede ideologiske policien – f.eks. var ikke dobbelt statsborgerskap lov i norge før nå nylig – dette kan sende en melding om at man kun kan holde til i en kultur.
Forklar og definer begrepet «kulturell kompetanse» og de tre bygge blokkene. Hvorfor er kulturell kompetanse viktig for kliniske psykologer? Les i boka.
Kulturell kompetanse adresserer både klienter og kliensystemer, og retter seg mot to nivåer av kulturell kompetanse: person/individnivå og organisasjon/systemnivå. Den har tre kompetansenivåer: (Sue & Sue)
1. Utvikle terapautens bevissthet om egne antakelser, verdier og bias/skjevheter
2. Terapautens evne til å forstå verdenssynene til multikulturelle klienter
3. Terapautens evne til å utvikle kulturelt passende intervensjonsstrategier og teknikker.
o Definer og diskuter de tre typene resistanser mot multikulturell rådgiving (multicultural counseling). Gi et eksempel for hver av dem.
Det kan være en smertefull ferd til kulturell opplysning (men svært nødvendig, slik at man ikke sitter i egosentrismefella), og dette kan fort resultere i motstand.
Den kognitive motstanden: utbretter seg gjerne som fornektelse, rasjonalisering osv
Atferdsmessig motstand: viser seg i fysiske tegn, fight/flight respons med økt hjertebank osv.
Emosjonell motstand: kan være emosjoner som frustrasjon for å føle seg personlig anklaget osv, og at man misliker den emosjonelle aktiveringen slike tema gir en.
o Definer begrepet «multiculturell counseling».
Multikulturell veiledningskompetanse defineres som rådgiverens tilegnelse av bevissthet, kunnskap og ferdigheter som trengs for å fungere effektivt i et mangfoldig, demokratisk samfunn (evne til å kommunisere, samhandle, forhandle og intervenere på vegne av klienter fra forskjellige bakgrunner), og på organisasjons-/samfunnsnivå, å fremme effektivt utvikling av nye teorier, praksiser, retningslinjer og organisasjonsstrukturer som er mer responsive overfor alle grupper.
Forklar begrepet «cultural awareness». Hvorfor er det viktig for kliniske studenter å lære/tenke/reflektere om dette konseptet?
“Cultural awareness” refererer til en persons evne til å forstå, anerkjenne og verdsette kulturelle forskjeller og likheter mellom mennesker fra forskjellige kulturer og bakgrunner. Det innebærer å utvikle en dypere forståelse av hvordan kultur påvirker folks oppfatninger, atferd og verdier.
En person som har en høy grad av kulturell bevissthet, vil være i stand til å navigere og kommunisere effektivt med mennesker fra forskjellige kulturer uten å forårsake misforståelser eller fornærmelser. De vil også være åpne for å lære om nye kulturer og vil kunne sette seg selv i andres sko for å forstå perspektiver som er forskjellige fra deres egne.
