Verdier og moral

Question 1

Kjenne forskjellen på verdier som verb og substantiv

Answer 1

Verdier som verb: handler om psykologiske prosesser knyttet til det å verdsette noe
Verdier som substantiv: handler om resultatet av verdisettingsprosessen, kan skille mellom det ønskelige (viktig for oss, moral) og det som er ønsket (viktig for meg, preferanse).

Question 2

Beskriv to teorier om verdienes struktur

Answer 2

Utilitarisme: størt lykke/nytte for flest mulig bør være det ultimate målet til samfunnet
Deontologi: riktige handlinger er de som oppfyller moralske prinsipper, disse skal følges uansett hvilke konsekvenser det skal ha. Kant sin pliktetikk er et eksempel.

Question 3

Finnes det universielle verdier?

Answer 3

Noen mener at det finnes verdier som er universielle og kan bli funnet i de fleste samfunn, mens andre hevder de er kulturelt betinget og vil variere.
Murdock gjennomførte en studie og kom fram til fem verdier som var universielle: familie, eiendom, mat, belkedning og verktøy.
Selv om vi kanskje har like verdier, kan det hende disse blir praktisert og uttrykt på ulike måter.
Personlighetspsykologer fikk deltagere til å rangere 18 verdier på tvers av kulturer fra mest viktig til minst viktig. Velbehag kom faktisk veldig langt ned på listen, og lykke litt lengere opp, dette er kritikk av Bentham sin ide om at lykke og behag er det samme.

Question 4

Gjengi tre normetiske teorier og deres viktigste kjennetegn

Answer 4

Dydsetikk fokuserer på dyder (gode karaktertrekk) som grunnlag for moralsk atferd. Det handler ikke om å følge spesifikke regler, men om å utvikle en god karakter gjennom praktisering av positive dyder som ærlighet, rettferdighet og medfølelse.

Pliktetikk vektlegger universielle moralske prinsipper og regelser som skal følges uanvhengig av konsekvensene. Kant sin pliktetikk vektlegger prinsippet om menneskeverd og at mennesker skal behandles som mål i seg selv og ikke bare som midler til å nå et mål.

Konsekvensetikk vektlegger konsekvensene av handlingene og hevder at handlinger er moralsk riktige hvis de fører til de beste konsekvensene for flest mulig mennesker. Utilitarisme er en form for konsekvensetikk, der fokus er å maksimere lykke og minimere lidelse.

Question 5

Redegjøre kort for moralteoriene til Greene og Tomasello

Answer 5

Tomasello: argumenterer for at menneskers moralske atferd er basert på samarbeid og felleskap. Ifølge Tomasello er moral et resultat av vårt evolusjonære utgangspunkt som sosiale og samarbeidende vesener. Han mener at vi som mennesker utvikler en moralsk forståelse ved å delta i sosiale aktiviteter og lære å samarbeide med andre. Denne forståelsen av moralsk atferd innebærer at moralske prinsipper og verdier ikke nødvendigvis er faste og universelle, men heller vil variere avhengig av kulturelle og sosiale kontekster.

På den andre siden har vi Greene, som representerer et syn på moral som er mer knyttet til kognisjon og rasjonell tenkning. Greene argumenterer for at moralsk atferd er en funksjon av kognitiv konfliktløsning. Ifølge ham er menneskelig moral basert på evnen til å rasjonelt vurdere handlinger og konsekvenser. Han hevder også at vi som mennesker har en intuitiv aversjon mot å skade andre, men at vi kan være villige til å akseptere skade som nødvendig for å oppnå større fordeler. Dette innebærer at moralske prinsipper og verdier er mer universelle og rasjonelt begrunnet, og mindre avhengig av kulturelle eller sosiale kontekster.

Kort sagt er Tomasello og Greenes teorier om moral forskjellige i sin tilnærming til hvordan moralsk atferd utvikles og begrunnes. Tomasello legger vekt på samarbeid og felleskap som grunnlag for moral, mens Greene fokuserer på rasjonell tenkning og universelle prinsipper.

Question 6

Reflektere over moralens forankring i menneskets sosiale og emosjonelle natur

Answer 6

Moral ligger i menneskelig natur, samtidig som menneskelig moral utvikles kulturelt, men den er grunnleggende sett forankret i vår biologi.
Greene definerer moral som altruisme, der han mener at dette er essensen i moralitet.
Tomasello foreslår moral som en form for samarbeid (identitet går fra jeg til vi)

Question 7

Forklare noen mekanismer som bidrar til stridigheter mellom individer og grupper

Answer 7

Det finnes mange psykologiske, sosiale mekanismer som bidrar til strid mellom grupper. Disse viser imidlertid, i motsetning til slik induvidualister ser verden er det ikke faktisk slik at man kan være absolutt induvidualistisk. Alle er kollektivistiske til en grad.
- Tribanisme (egoisme på gruppenivå) handler om favorisering av inn-gruppa
- Ulike verdier; eksempelvis ære vs harmoni, det oppstår kulturelle forskjeller pga levemåte.
- Moralsk forpliktende engasjenemt kan innebære at man har felles religioner, ideologier og tradisjoner som gjør det lettere for samarbeid og ledelse
- Rettigheter påvirkes lett av bias; forhold som fremmer egne interesser blir lettere oppfattet som rettferdig.
- Lett å danne seg oppfatninger som favoriserer seg selv og ens gruppe, synspunkter påvirkes av hvem avsender er.
- Feilvurdering av hvor mye skade vi påfølerer andre; eskalerende konfliktnivå.