Perspektivene til majoriteten og praktiserende dimensjoner av multikulturell terapi Flashcards
o Hva viser forskning på lydighet og konfirmitet?
Forskning på konformitet/lydighet viser at om man er en «god» eller «dårlig» person egentlig ikke er relevant, da det ofte er situasjonen man finner seg selv i som bestemmer hvordan man handler.
o Definer stereotyper, fordommer og diskriminering
Stereotyper: tro og meninger om karakteristikker, atributter, og atferder av medlemmer i forskjellige grupper
Fordommer: en holdning/negativ følelse dirigert mot noen på bakgrunn av at de er medlemmer av en spesifikk sosial gruppe
Diskriminering: å behandle noen annerledes fra andre basert på medlemskap i en sosial gruppe
o Beskriv de tre teoriene på fordommer og appliker dem til den nåværende situasjonen til immigranter i Norge
1) The Authoritarian Personality: fordommer som en manifestasjon av en personlighetstype, rotfestet i barndommen, kjennetegnes ved infleksibilitet mellom rett og galt, overhensynsfull til autoriteter og sterk inngruppebias.
2) Realistisk konfliktteori: Summer camp studien av Sherif et al., handler om menneskers bekymring rundt ressursdistribuering, og konflikt nær grupper konkurrerer for de samme resurssene – men lagarbeid når de har samme mål.
3) Sosial identitetsteori: en kognitiv-motivasjonell forklaring, minimal gruppe paradigmet, den kognitive eksistensen av to grupper er nok for å trigge inngruppe bias/ingruppe favorisering. Ingruppe favorisering og utgruppe derogasjon er nødvendig for å holde på ingruppens høye status.
o Definer begrepet «accentuation effect»
En tendens til å overdrive likheter mellom kategorier og forskjeller mellom kategorier.
o Beskriv de fire funksjonene av stereotypier (Tajfel, 1981)
De hjelper mennesker å forstå og adoptere seg til det sosiale miljøet
De hjelper mennesker å forsvare seg og perservere deres induviduelle verdier
De lager og opprettholder gruppeideologier som brukes for å forklare og rettferdiggjøre handlinger
De lager og opprettholder positive verdsatte forskjeller
o Beskriv hovedforutsetningene av self-categorization theory (Turner et al., 1987)
Sosiale kategorier er formet på basis av oppfattede likheter og forskjeller mellom grupper.
Self-stereotypiering og depersonalisering er ansvarlig for inngruppeatferd
Fremtredelsen av selvkategorisering er kontekstavhengig
Effektene av selvkategorisering: selvdefinering, selvpersepsjon, atferd, selvfølelse
Nevn de tre grunnene til hvorfor fordommer fortsetter å eksistere
Tre teorier på hvorfor fordommer eksisterer;
Den ene tar utganspunkt i personlighet, den andre i funksjonelle relasjoner mellom grupper og den tredje i kognitive prosesser av kategorisering og motivasjonelle prosesser linket til identitet og selvdefinering.
- På grunn av induviduelle forskjeller med fokus på personlighetstype, der noen er mer mottakelig for fordommer enn andre. Fordommer blir sett på som en manifestasjon av en type personlighet, den autoritære personligheten. Menge mener likevel at det ikke går ann å forstå fordommer på et individnivå, da sosiale grupper og kontekst er viktige faktorer.
- Den andre teorien legger vekt på viktigheten av gruppemedlemskap og intergruppe atferd, der konkurranse over ressurser former etnosentrisme og inngruppe favorisering, som kan tenkes kan lede til fordommer mot utgrupper. Samtidig som man er bekymret over ressursfordeling, er man redd for målene og intensjonene til andre grupper. Denne tanken stammer fra Campbell’s realistiske konfliktteori og er linket til Sherif’s summer camp studie.
- Den tredje teorien legger vekt på en kognitiv-motivasjonell forklaring, og er knyttet til Tajfel’s forskning. De viste at bare den kognitive eksistenden av to grupper fører til etnosentrisme og inngruppe favorisering. Tajfel tror dette kan forklares motivasjonelt, gjennom sosial identitetsteorien. Siden mennesker drar en identitet ut av gruppene de er medlem i, er de motiverte til å attribuere en høyere status til disse gruppene.
Hvilke funksjoner har stereotyper?
Tajfel tenkte at stereotyper har fire funksjoner:
1. De hjelper mennesker å forstå og adaptere seg til det sosiale miljøet
2. De hjelper mennesker å forsvare seg og bevare sine induviduelle verdier
3. De skaper og opprettholder gruppeideologier som brukes for å forklare or rettferdiggjøre handlinger
4. De skaper og opprettholder positivt vurderte forskjeller
Definer begrepet «essentialism» og beskriv hvordan det relaterer til fordommer og begrepet rase.
Essentialisme er troen på at en gruppe mennesker har en iboende, naturlig egenskap som gjør dem fundamentalt forskjellige fra andre grupper. For eksempel at mennesker er forskjellige på grunn av biologiske faktorer som rase, kjønn eller etnisitet. For mange mennesker er rasisme «gitt», det føles som noe biologisk, men det er ikke det – det er en sosial konstruksjon som har blitt «ekte».
Essentialisme kan føre til fordommer ved å gi en falsk følelse av konsistens og stabilitet til kulturelle og sosiale forskjeller. Det kan også føre til stereotypier, fordi mennesker som tilhører en bestemt gruppe blir sett på som en homogen enhet, istedet for individer med unike erfaringer og perspektiver.
I sammenheng med begrepet rase kan essentsialisme føre til rasistiske fordommer og diskriminering. Historisk sett har mange samfunn akseptert en essentialistisk forståelse av rase som en biologisk kategori, og denne forståelsen har ført til forskjellsbehandling og urettferdighet ovenfor visse raser.
Beskriv hovedforutsetningene til modern-symbolic prejudice theory
Modern/symbolsk fordomsteori mener at fordommer og diskriminering blir uttrykt mer subtilt og indirekte i forhold til før. Teorien legger vekt på at selv om individer kan forkaste eksplisitte rasistiske tanker etc, kan de likevel ha negative holdninger mot noen grupper, enten implisitt eller subtilt.
Teorien sier at menneskers negative holdninger mot utgrupper er drevet av to faktorer:
1. symbolsk tro (kulturelle stereotyper og ideologisker som vi bruker for å gi mening til verden)
2. moderne verdier (som legger vekt på likestilling, rettferdighet og induvidualisme).
Symbolsk tro leder mennesker til å se utgruppemedlemmer som forskjellige og truende, og moderne verdier hindrer at de uttrykker disse negative holdningene eksplisitt. Som et resultat er modern-symbolsk fordommer ofte uttrykt mer subtilt, for eksempel ved å unngå kontakt med utgruppe medlemmer, hindre deres muligheter eller ressurser, eller engasjere seg i mikroaggressjoner.
Teorien foreslåt også at fordommer kan forverres av oppfattede trusler til ens status eller gruppeidentitet, som økonomisk konkurranse – immigrasjon – eller endringer i sosiale normer. I slike situasjoner er mennesker mer sannsynlig til å lene seg på symbolske troer og rettferdiggjøre deres negative holdninger og diskrimineringsatferd.
Teorien forklarer hvordan moderne fordommer kan opprettholdes og manifestere seg på subtile/indirekte måter. Endring i sosiale normer, f.eks. om troen på prinsippet for likhet for alle, der ikke alle har akseptert den til samme grad. Til og med de som ikke har akseptert denne normen, oppfører seg som om de har det, fordi den er så sterk i samfunnet. Her kommer rasismen ut på en mer skjult og subtil måte, for eksempel kan noen uttrykke motstand mot politikk som støtter likestilling ved å hevde at det er basert på kvotering – de viser kun fordommene hvis de kan bli rettferdiggjort.
Definer aversive fordommer. Hvordan oppfører mennesker seg som skårer høyt på aversive fordommer hvis de må interagere med minoritetsgruppemedlemmer?
De fleste passer på å ikke åpenbart være rasistiske, og vil ikke bli oppfattet som det, de mener de ikke har fordommer med har likevel negative følelser rettet mot utgruppemedlemmer. De hater dem ikke, men de føler på en aversjon mot dem.
I en situasjon der rett og galt er åpenbar, vil disse menneskene presentere dem selv og handle på en måte som er konsistent med at de er tolerange og “open minded” - men i en situasjon er ambivalent/flertolkelig og det er rom for å rettferdiggjøre deres følelser i ikke-rasistiske termer, vil deres aversjon komme fram.
De utfører ikke en anti-utgruppe holdning, men snarere enn pro-inngruppe holdning.
De med aversive fordommer vil sannsynligvis prøve å unngå kontakt, men være høflig hvis en kontakt oppstår. I en studie hadde de hvite og svarte deltagre, der de hvite ble spurt om å interagere med de svarte, så skulle de rangere hvor vennlig den andre personen var.
Aversive fordommer kan lede til subtile former av diskriminering, som å unngå kontakt med medlemmer av spesifikke gruppe, hindre dem i muligheter og ressurser, eller å engasjere seg i mikroaggresjoner.
Siden aversive fordommer ofte blir uttrykt på subtile måter, kan de være vanskelig å identifisere og adressere.
Definer og forklar de fire nivåene av trussler på identitetsnivå (Branscombe et al., 1999)
Den første typen trussel (categorization threat) oppstår når mennesker blir kategorisert mot sin vilje. Den andre typen (threat to distinctiveness) oppstår når gruppen blir forhindret fra å være annerledes. Den tredje typen (threat to value of identity) oppstår når verdien til gruppen blir redusert/svekket. Den fjerde typen (acceptance threat) oppstår når ens posisjon i gruppen blir redusert/svekket.
Categorization threat: nivå av trussel som forekommer når medlemskapet til et individ i en spesifikk sosial gruppe blir gjort fremtredende, og de føler at de blir redusert til en stereotype eller merket assosiert med denne gruppen. For eksempel en asiatisk-amerikansk student kan oppleve kategorisk trussel hvis hen blir spurt om å delta i en studie på «Asian academic achievement» og føler at de blir redusert til en stereotype til akademisk ytelse.
Distinctiveness threat: nivå av trussel som forekommer når et individs gruppeledlemskap blir sett på som for forskjellig eller distinkt fra den «normale» kulturen, og de føler at de ikke passer inn eller hører til. For eksempel et medlem av en religiøs minoritetsgruppe kan oppleve distinkitv trussel hvis de opplever at deres religiøse praksiser og tro ikke er akseptert/forstått av det større samfunnet.
Threats to the value of social identity: nivå av trussel som oppstår når et individs gruppe blir deevaluert eller vist mangel på resepekt, som leder til følelser av sinne, frustrasjon, og redusert selvverdi. For eksempel en kvinne som opplever en trussel til hennes verdi av dennes sosiale identitet hvis hun er subjektet til kjønnsdiskriminerende kommentarer eller atferder på arbeidsplassen.
Acceptance threat: nivå av trussel som oppstår når et individs sosiale identitet ikke er akseptert eller annerkjent av andre, som leder til en følelse av avvisning og utestengelse. For eksempel et medlem av LGBTQ+ miljøet kan oppleve aksept trussel hvis de ikke er akseptert av deres familie eller samfunn på grunn av deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Eller noen som føler seg veldig norsk, som blir spurt om hvor de egentlig er fra – kan komme i form av for eksempel mikroaggresjoner.
Veldig relaterte til realistic (migranter tar alle jobbene, det handler om ressurser noen får og andre ikke) og symbolic threath (religion, hva religion er og tradisjoner knyttet til det blir endret, redd for at andre religioner kan ødelegge dette). Relatert til relativ deprivasjon handler om at man er deprivert sammenlignet med andre, f.eks. hvis din bestefar forteller deg at han fikk en god jobb selv om han ikke gikk på uni, du innser at du ikke vil få det samme hvis du dropper ut av uni, også «blamer» du immigrantene for å ta disse jobbene.
Hva er kultur-bond verdier? Og hva er klasse-bond verdier og hvordan de spiller inn i multikulturell rådgivning? Gi eksempler
To typer begreper som brukes for å beskrive ulike typer verdier som binder mennesker sammen i samfunnet.
Kultur-bond verdier: refererer til felles verdier, normer og tradisjoner som binder sammen individer på tvers av sosiale klasser.
Klasse-bånd verdier: refererer til verdier som er felles for medlemmer av samme sosiale klasser, uavhengig av deres kulturelle bakgrunn. Dette kan inkludere verdier knyttet til økonomi, arbeid, utdanning, og sosial mobilitet.
Multikulturell rådgiving handler om å forstå og arbeide med mennesker fra ulike kulturelle bakgrunner. Kultur og klasse-bond verdier kan spille en viktig rolle i denne sammenhengen da de kan påvirke kommunikasjon, oppfatningene og forventningene som terapauten og klienten har til hverandre.
Hvilke aspekter av nonverbal kommunikasjon er viktige (eller brukbare) å tenke på i terapisamtaler (med minoriteter)?
Noverbal kommunikasjon er kommunikasjon uten ord – 60 til 70% av kommunikasjonen er nonverbal. Gestikulering, tonefall, bøying, holdning og grad av øyekontakt er viktige elementer i nonverbal kommunikasjon.
Kommunikasjonsstiler varierer fra kultur til kultur, og ulikhetene er sterkt manifester i den nonverbale atferden, som kan bety to helt forskjellige ting i to ulike kulturer.
Sue & Sue trekker frem fire fimensjoner av nonverbal kommunikasjon:
1. Proksemikk: bruk av personlig og mellommenneskelig rom i kommunikasjon, hvor nære man sitter hverandre/hvilken vinkel.
2. Kinesikk: relatert til kroppsbevegelser som ansiktsbevegelse, mimikk, kroppsholdning, øyekontakt og annen bevegelse.
3. Paralingvistikk: vokale cues og handler om hvordan vi snakker, stemmevolum, hvor raskt man snakker, tonehøyde, pauser og stillhet i samtalen.
4. Høy/lavkontekst kommunikasjon: om man lener seg mest på kontekst eller det verbale innholdet i et budskap – hvor direkte man er når man snakker.
Hvordan kan nonverbal kommunikasjon være en begrensning i vår jobb som psykologer i møte med mennesker fra andre kulturer?
Når vi kommuniserer med andre benytter vi oss av en kommunikasjonsstil, som er et mønster der vi samhandler med andre for å nå vårt kommunikasjonsmål. Denne kommunikasjonsstilen påvirker hvordan vi tolker budskap og skaper mening, og har stor innvirkning på våre møter med andre.
Folk som ikke snakker morsmålet sitt i terapi, for eksempel, velger ofte enklere språk for å beskrive komplekse tanker, følelser og opplevelser. Forskning har vist at man bevisst eller ubevisst kan se på folk som mindre intelligente når de ikke behersker språket, selv om man vet at dette ikke er personens morsmål. Dette kan være ekstra belastende for folk med lavere sosioøkonomisk status.
Som terapeut er man avhengig av å sende og motta verbale og nonverbale beskjeder nøyaktig og passende. Dette innebærer at terapeuten gjør seg selv forstått og ivaretar og forstår klienten. Effektiv terapi omhandler både innholdet det som blir sagt og hvordan noe det sagt. De fleste terapeuter ser ut til å være mer opptatt av at kommunikasjonen er nøyaktig (altså, komme til kjernen i saken), enn at kommunikasjonen er passende. Dette kan være problematisk i for eksempel tradisjonell asiatisk kultur, hvor man vektlegger subtil og indirekte kommunikasjon.
Vi har fire dimensjoner av nonverbal kommunikasjon
- Proksemikk: Bruk av personlig og mellommenneskelig rom i kommunikasjonen, hvor nærme man sitter hverandre og i hvilken vinkel man er vendt mot hverandre
- Kinesikk: relatert til kroppsbevegelse, slik som ansiktsbevegelser og mimikk, kroppsholdning, øyekontakt (hvor mye og når), etc
- Paralingvistikk: handler om hvordan vi snakker, stemmevolum, tempo, tonefall, stillhet og pauser
- Høy/lav-kontekst kommunikasjon: om kommunikasjonen lener seg mest på kontekst eller verbalt innhold (lav er direkte samtalestil, mens høy er mer indirekte).
