Kulturelt mangfoldige samfunn og rase identitetsutvikling Flashcards
Beskriv hovedforutsetningene av intergroup contact theory (Allport, 1954) og de fire betingelsene for positive effekter av kontakt (Pettigrew & Tropp, 2000). Hva er de underliggende prosessene?
Kontaktteorien mener at kontakt alene ikke er nok for å redusere fordommer, og Allport utformet fire betingelser som var nødvendige for å redusere fordommer. Jo flere av disse som blir oppfylt, jo bedre - men man trenger ikke alle.
De fire betingelsene som er spesielt viktige for positive effekter av kontakt:
1. “Equal status”/Lik status mellom gruppene: begge gruppene må være på samme nivå og ha samme status/være likestilt
2. “Cooperative interdependence”/Samarbeidende gjensidig avhengighet: de må samarbeide for å oppnå et mål sammen
3. “Social and institutional support”/Institusjonell støtte: må bli laget en arena for at kontakten skjer, og dette må støttes av autoriteter og sosiale normer
4. “Acquaintance potential”/Bekjentskapotensial: personlig kontakt of interaksjon med “utgruppemedlemmer”, det er ikke nok på avstand, de må bli kjent som individer - kontakten må ha nok lengde, frekvens og nærhet.
Pettigrew & Tropp’s metaanalyse bekreftet premissene til kontaktteorien: face to face interaksjon mellom medlemmer av distinkte grupper reduserer fordommer og fordelene ved kontakten kan bli generalisert til hele utgruppen.
Intergruppekontakt har en moderat effekt på å redusere fordommer. Den er sterkere når alle fire betingelser er møtt. Intergruppe kontakt påvirker implisitte og eksplisitte målinger.
Kontakthypotesen handler ikke om å bo nært medlemmer av utgruppen, men om å etablere kontakt gjennom interpersonlig og nær interaksjon.
Hvis du vil gjøre dette på to grupper, hvilken vil være vanskeligst å få oppfylt? Å lage et felles mål kan være enkelt, equal status kan være vanskeligere fordi det handler om individenes persepsjon og er ikke så lett å «konstruere» - man kan lage et equal ved for eksempel å lage et fotballlag f.eks.
Oppsummer resultatene fra studien til Raabe & Beelmann (2011) om endringer i barns relative nivåer av fordommer basert på aldersgrupper. Hvilke praktiske implikasjoner kan du trekke fra disse resultatene?
Raabe & Beelmann så på majoritets og minoritetsgruppebarn, de splittet majoritetsbarn som hadde hatt mye kontakt og lite kontakt med minoritetsbarn. De fant funn på at det var en stor endring mellom de som hadde hatt mye kontakt og de som ikke hadde det fra 7års alder, der de som hadde hatt lite kontakt hadde høye nivåer av fordommer mens de som hadde mye kontakt hadde lite fordommer når de ble 17 til 19år. For minoritetsgruppen er fordommsnivået lavt gjennom hele, og en grunn til dette er at de “alltid” har kontakt med minoritetsmedlemmer.
Psykologiske prosesser som kan ligge bak effekten:
- Mere exposure: jo mer du blir eksponert for det jo mere liker du det
- å ha kontakt reduserer negative emosjonelle responser, øker empati og reduserer intergruppe angst og trussel. Vi ser at empati og angst er mer linket til fordommer enn kunnskap, å bare vite mer om en minoritet vil ikke decrease fordommer like godt.
- Hvis du bare interagerer med en fra minoriteten, vil dette påvirke den generelle holdning til denne gruppen, og dette kan generaliseres til andre minoriteter.
Limiterende faktorer:
- Jo mer fordomsfulle mennesker er, jo mer prøver de å unngå kontakt, men hvis man kommer til disse menneskene, jo større er reduksjonen av fordommer gjennom kontakt.
- Mennesker med høyere fordommer trenger med intergruppekontakt enn lavere fordomsgrupper før endring tar sted
- Det er ikke alltid like lett å få de til å interagere, og det kan være farlig
Definer begrepet “indirekte kontakt” og forklar hvordan det virker på et psykologisk nivå
Indirekte kontakt: ekstendert kontakt, hvis en inngruppevenn som har venner fra en utgruppe kan redusere ditt nivå av fordommer. Bare det å vite at vennen din har disse vennene, reduserer fordommer. Det reduserer utgruppe angst, kognitiv dissonans (vennen din liker dem, og du liker vennen din), det gjør det normalt – det går bra å være venner med utgrupper, reduserer frykt for rejection, og øker kunnskap.
Definer «imagined contact». Hvilke problemer løser imagined contact? Hvordan kan det noen ganger være mer fordelaktig enn direkte kontakt?
Noen ganger kan til og med imaginær kontakt, og mediakontakt. Hvis du ser en serie, kan du bli knyttet til hovedpersonene der, hvis dette er en minoritet kan det være bra for fordommer.
Dette sier noe om hvor viktig representasjon i media/tv har. Hvis teorien om “imagined contact” stemmer, vil en bedre representasjon av minoritetsgrupper på slike platformer være med på å redusere fordommer.
Hva er hovedideen til kategoriseringshypotesen? Og hva ligger i dekategorisering, rekategorisering, subkategorisering og krysskategorisering?
At fordommer kan bli redusert ved å redusere fremtredelsen av intergruppekategorisering. Forskjellige måter å endre kategoriseringen på er:
1. dekategorisering: du emcourage people to interact som individer og ikke som grupper, men hvis du gjør dette (gjør deres personlige identitet salient) kan det være vanskelig å generalisere fordi effektene muligens ikke kan generaliseres til gruppen og kun til individet.
2. rekategorisering: ideen er at ingruppe identiteten er endret til en superordinate nivå, «vi bor alle i tromsø» vi lager en felles gruppe for alle på en måte
3. subkategorisering: her opprettholder vi interaksjonen på gruppenivå for å generalisere positive holdninger mot medlemmer av utgrupper; vi gjør gruppene veldig salient,og interaksjonen gr veldig bra, vil dette kunne generaliseres (men hvis outcome er negativ er det problematisk)
4. crosskategorisering: gjør mennesker oppmerksom på at vi hører til forskjellige grupper, og ikke bare en gruppe, kategoriske genser krysser hverandre. F.eks. norske og de som ikke er norske kan splittes inn i menn og kvinner – avhengig av hvilken dimensjon vi ser på kan vi plasseres i forskjellige grupper, dermed kan norske være i gruppe med ikke norske hvis begge er kvinner for eksempel.
Hva er hovedideen til integrert trussel teorien (integrated model of threat)?
Integrert trussel teorien foreslår at holdninger mot utgrupper blir bestemt av to typer trussler, symbolsk eller realistisk, følelser av intergruppe angst, og negativ stereotypisering.
Intergruppe identifisering: trussler vil være mer fremtredende for de som identifiserer seg med inngruppen
Relevans: jo mer personlig relevans problemene eller retningslinkene har for selvet, jo større er persepsjonen av trussel
Kontakt: frekvensen og kvaliteten på kontakt vil påvirke følelser av trussel
Intergruppe konflikt: mennesker vil føle seg mer truet hvis de to gruppene har en historie av konflikt
Status på gruppene: høy status gruppemedlemmer kan føle seg mer truet av realistiske trussler og følelser av intergruppe angst, mens lav status grupper kan føle seg mer truet på symbolsk nivå og ha negative stereotypier om utgruppen
Kunnskap: jo mindre mennesker vet om utgruppen jo mer truet føler de seg
Realistiske trusler: trussler til eksistenden av inngruppen, trussler mot politisk/økonomisk makt til inngruppen, trussler til fysisk eller materiell velbehag
Symbolske trussler: forståtte gruppeforskjeller i moraler, verdier, standarer, tro, og holdninger. Trussler mot verdensbildet til inngruppen.
Intergruppe angst: følelse av personlig trussel i intergruppe interaksjoner på grunn av flauhet, avvisning, eller latterliggjøring
Negativ stereotypisering: opprettholde negative stereotyper om utgruppen skaper negative forventninger om interaksjoner og derfor følelser av trussel.
Noen forutsetninger for følelser av trussler er kvaliteten på kontakt og status til gruppene, kunnskap om utgruppen, personlig relevans av relasjonen, og gruppeidentifisering. For de inngruppen har mye betydning for vil ha større sannsynlighet for å føle seg truet.
//
Integrert trussel teori (Integrated Threat Theory) er en teori som ble utviklet av Walter G. Stephan, Cookie W. Stephan, og Brian P. Gibson i 1990-årene. Kite og Whitley bygget videre på denne teorien og presenterte den i en artikkel i 1996.
Hovedideen i integrert trussel teori er at fordommer og diskriminering oppstår når det er en oppfattet trussel mot en gruppe. Denne trusselen kan komme fra ulike kilder, for eksempel økonomiske, politiske, sosiale eller kulturelle faktorer.
Teorien skiller mellom to typer trusler: realistisk trussel og symbolsk trussel. Realistisk trussel refererer til en faktisk trussel mot en gruppes interesser, for eksempel økonomisk eller politisk undertrykkelse. Symbolsk trussel refererer til en trussel mot en gruppes verdier, identitet eller status.
Ifølge integrert trussel teori kan både realistisk og symbolsk trussel føre til fordommer og diskriminering, men på ulike måter. Realistisk trussel kan føre til en konkurransesituasjon mellom grupper, som kan føre til fiendtlighet og fordommer. Symbolsk trussel kan føre til en opplevelse av kulturell eller moralsk trussel, som kan føre til avvisning av andre grupper.
Definer begrepene positiv interavhengighet og negativ interavhengighet. Hvordan er konseptene av negativ interavhengighet relatert til situasjonen til immigranter i vestlige land?
Positiv interavhengighet: et utfall kan være negativt for begge gruppene, eller positivt for begge gruppene.
Negativ interavhengighet: konkurranse, når mål av to grupper ikke er kompatible – to fotballlag, det ene vinner og det andre taper.
I multikulturelle samfunn er intergruppe relasjoner ofte oppfattet som negative interdependence, et godt utfall for en betyr et dårlig utfall for den andre. Dette kan lede til realistisk trussel; du tror immigranter tar din sjangse på en god jobb, fordi du tror det er et limitert antall jobbplasser.
Immigranter kan oppleve konkurranse og fiendtlighet fra majoritetsbefolkningen eller andre innvandringsgrupper, som kan føre til diskriminering og marginalisering. På samme tid kan immigranter også konkurrere seg imellom for ressurser som jobber og boliger.
Affirmative actions: Affirmative actions er en praksis hvor målet er å øke representasjonen av visse grupper som historisk har vært diskriminert eller ekskludert på grunn av deres rase, kjønn, etnisitet etc. Du prøver å kompensere for dårlige ting som har skjedd for gruppen i fortiden, for eksempel fornorskningen av samene – dermed må man må legge mer til rette for samene. Hvis vi gjør noe godt, gi mer ressurser til en gruppe for å kompensere, tar dette vekk ressurser for de andre. Målet er å utjevne historisk ulikhet og fremme likestilling og mangfold. Affirmative action er ofte kontroversielt, og det er debatt rundt hvorvidt det er en effektiv eller rettferdig metode for å oppnå disse målene.
Affirmative actions kan lede til negativ interavhengighet.
Beskriv hva som menes med begreper «tokenism». Hva er de tre perseptuelle tendensene og hva e konsekvensene å være en token kan ha?
Tokenism refererer til praksisen med å inkludere enkelte individer fra en marginalisert gruppe i et større samfunn/organisasjon, for å gi inntrykk av mangfold og inludering, uten å faktisk ta hensym til deres perspektiver og behov. Å være en token innebærer å være en representant for en bestemt marginalisert gruppe, som er inkludert bare for å oppfylle mangfoldsmål, ikke fordi individet i deg selv er verdsatt og annerkjent.
Visibility, kontrakst og assimilasjon er perseptuelle tendenser som påvirker det dagelige livet av tokens.
- Visibility: tokens er ofte mer synlige enn andre medlememr av gruppen, som kan lede til mer oppmerksomhet på dem, press for å tilpasse seg og føle seg isolert. Deres atferd kan bli oppfattet som stereotypisk for gruppen.
- Contrast effects: tokens kan bli sammenlignet med de andre i gruppen, og bli persipert som veldig forskjellig fra de andre
- Assimilation: tokens kan bli forventet å tilpasse seg normene og verdiene til den dominante gruppen, som kan lede til press for å gi opp sine egne verdier og identitet.
Beskriv hovedforutsetningene til den ultimate attribusjonsfeil
Tendensen at medlemmene til en gruppe attribuerer atferd av andre medlemmer av denne gruppen med interne forklaringer, istendenfor situasjonelle forklaringer (til og med når det ville vært mer rett å gjøre det). Positive handlinger til inngruppen blir attribuert interne årsaker, mens positive handlinger til utgruppen blir attribuert eksterne årsaker.
Forutsetninger for denne er inngruppefavorisering, attribusjonsbias og persipert trussel.
Beskriv hovedforutsetningene til stereotype content model og gi eksempel på grupper som er forskjellig på de to dimensjonene
Innholdet til stereotype er rotfestet I de strukturelle relasjonene mellom grupper, som blir formet av interdependence og makt. Stereotyper er altså ikke en samling av tilfeldige trekk, men organisert på to fundamentale dimensjoner: kompetanse og varme. Grupper tenderer å bli høyt evaluert på den ene eller andre dimensjonen (kompetanse eller varme), men ikke på begge. Disse dimensjonene er universielle. Rike mennesker ligger høyt på kompetanse, men lavt på varme. Hjemløse ligger lavt på begge. Eldre ligger høyt på varme og i midten på kompetanse.
Hva betyr følgende utsagn «privilege is invisible to those who have it”? Hvilken rolle spiller dette privilegiet i multikulturell terapi.
Handler om at mennesker som hører til i en priviligert gruppe muligens ikke er klar over fordelene de får, kun gjennom å være medlem av denne gruppen – disse fordelene kan være sosiale, økonomiske, eller politiske og er ikke tilgjengelige til medlemmer av marginaliserte grupper.
Å ikke være klar over sine egne privilegier ved å være f.eks. hvit, kan lede til mangel på forståelse og empati for de som ikke er priviligerte.
«For example, a white person living in a predominantly white neighborhood may not be aware of the privileges they have, such as feeling safe in their environment, not being subject to racial profiling, or not experiencing discrimination in their daily life. Similarly, a male executive may not be aware of the privileges he has in the workplace, such as being more likely to be promoted or earning a higher salary than his female colleagues.»
Navngi og forklar de fem terapautvariablene som kan påvirke diagnoser. Gi et eksempel på hvordan hver av dem kan påvirke klinisk diagnose og behandling.
Egne verdier/tro/stereotyper - våre sett med briller
Bekreftende strategi/confirmatory bias - kun søke etter info som støtter ens egen hypotese
Fundamental attribution error - attribuerer til interne årsaker, vurdere miljømessige og sosiokulturelle faktorer as well
Vurdeingsheuristikker - for snare avgjørelser, system 1
Diagnostisk overshadowing - oppmerksomheten rettet mot en mer fremtredende egenskap, og klienten får utilstrekkelig beh
Navngi og forklar de tre komponentene i kulturell kompetanse
Selvbevissthet: klar over ens egne fordommer og stereotyper og hvordan disse kan påvirke ditt syn på klienter
Kunnskap: ha innsikt i ulike kulturelle verdier og praksiser
Flerkulturelle ferdigheter: tilpasse terapautiske teknikker og samspill i tråd med klientens kulturelle bakgrunn
