Livskvalitet Flashcards
Kjenne tre hovedretninger i den filosofiske litteraturen om livskvalitet/det gode liv
Hedonisme: Hedonismen fokuserer på opplevelsen av lykke eller nytelse som det ultimate målet for det gode liv. Ifølge denne tilnærmingen er det viktigste å maksimere gleden og minimere smerten i livet. Kritikere av denne tilnærmingen hevder at det å forfølge øyeblikkelig nytelse kan føre til langvarig ulykke og skade.
Eudaimonisme: Eudaimonismen fokuserer på å oppnå personlig vekst og oppfyllelse som nøkkelen til et godt liv. Ifølge denne tilnærmingen oppnår man et godt liv ved å leve i tråd med ens indre natur og potensial. Kritikere av denne tilnærmingen hevder at det kan være vanskelig å definere hva som er ens indre natur og potensial, og at det kan være begrenset av omstendighetene man befinner seg i.
Objektivisme: Objektivismen fokuserer på å oppnå et godt liv gjennom å følge objektive standarder for hva som er godt og ondt. Ifølge denne tilnærmingen er det mulig å identifisere objektive sannheter om hva som er et godt liv, og det er mulig å handle i samsvar med disse sannhetene. Kritikere av denne tilnærmingen hevder at det kan være vanskelig å enes om hva som er objektive standarder for det gode liv, og at det kan være begrenset av kulturelle og historiske forskjeller.
Gjengi de tre viktigste indikatorne på subjektiv wellbeing
Livstilfredshet + positive følelser - negative følelser = SWB
Livstilfredshet: Dette refererer til en persons overordnede evaluering av livet sitt som positivt eller negativt. Det inkluderer vurderinger av ens nåværende livssituasjon og ens generelle tilfredshet med livet som helhet.
Positive følelser: Dette refererer til hyppigheten og intensiteten av positive følelser som glede, lykke og tilfredshet. Jo oftere og mer intens disse følelsene oppleves, jo høyere er en persons subjektive velvære.
Negativ følelser: Dette refererer til hyppigheten og intensiteten av negative følelser som tristhet, bekymring og angst. Jo mindre ofte og mindre intense disse følelsene er, jo høyere er en persons subjektive velvære.
Disse tre indikatorene brukes ofte sammen for å gi et helhetlig bilde av en persons subjektive velvære, og de kan måles gjennom spørreskjemaer eller intervjuer som ber om en persons vurdering av deres livstilfredshet, samt spørsmål om følelser som de har opplevd i en bestemt tidsperiode.
Ulike syn på hvilken rolle behag (pleasure) har for våre følelser
Aristoteles: Aristoteles hevdet at det å oppleve “pleasure” er en nødvendig betingelse for å oppleve lykke, men det er ikke tilstrekkelig i seg selv. Han mente at det var viktig å oppleve “pleasure” på en måte som var balansert, og at vi ikke skulle forfølge “pleasure” på bekostning av moralske verdier eller plikter. Aristoteles mente også at vi skulle utvikle gode vaner og karaktertrekk som ville føre til at vi automatisk gjør det som er riktig og rett, og at dette ville føre til en form for indre glede og tilfredshet.
Bentham: Bentham mente at “pleasure” og smerte var de eneste faktorene som var relevante for å vurdere om en handling var riktig eller galt. Han argumenterte for at alle handlinger bør føre til størst mulig mengde “pleasure” og minst mulig smerte for flest mulig mennesker, og at dette var det eneste kriteriet som var relevant for å vurdere moral.
Mill: Mill var enig med Bentham om at “pleasure” og smerte var viktige faktorer for å vurdere moral, men han mente at ikke all “pleasure” var like viktig eller verdifull. Mill argumenterte for at “higher pleasures”, som for eksempel kunst og intellektuelle aktiviteter, var mer verdifulle enn “lower pleasures” som mat og sex. Han mente også at det var viktig å vektlegge individets frihet til å forfølge sin egen “pleasure”, så lenge det ikke skadet andre mennesker.
Disse tre tenkerne hadde ulike syn på rollen som “pleasure” spiller for våre følelser og livskvalitet, og deres ideer har fortsatt innflytelse i filosofiske diskusjoner om emnet i dag.
Definer capability
Frihet til å kunne være eller gjøre det man legitimt kan ønske seg
Kjenne til forskjellen mellom sivile og politiske rettigheter på den ene siden, og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter på den andre siden.
Overgrep mot sivilbefolkning og Hitlers folkemord mot minoriteter skapte enighet om at menneskerettigheter var et viktig internasjonalt tema. I 1946 begynte arbeidet med å lage en verdenserklæring om menneskerettigheter, der 30 artikler ble utformet, der noen rettet seg mot sivile og politiske rettigheter mens andre mot økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
Formålet med SP konvensjoner (sivile og politiske rettigheter) var at medlemslandene skulle sikre innbyggernes grunnleggende sivile og politiske rettigheter, som retten til ytringsfrihet og valgfrihet.
Formålet med ØSK konvensjonen (økonomiske, sosiale og kulturelle) var at medlemslandene skal sørge for at innbyggerne har tilgang til mat, vann, oblig, utdannelse og grunnleggende helsetjenester.
Rettighetene i både ØSK og SP konvensjonen bærer preg av det politiske skillet mellom de vestlige landene og kommunismen etter andre verdenskrig. De kommunistiske landene ville ha en egen konvensjon om det økonomiske, sosiale og kulturellle. Kommunistene mente at SP konvensjonen ga alt for mange rettigheter til individet og ønsket heller å fokusere på kollektivets rettigheter.
Hva er negativ og positiv frihet?
Negativ frihet og positiv frihet er to ulike konsepter innen politisk filosofi som beskriver forskjellige former for frihet.
Negativ frihet refererer til fravær av ytre hindringer og begrensninger som kan begrense ens handlingsrom. Med andre ord, når man har negativ frihet, betyr det at man ikke er tvunget til å handle på en bestemt måte på grunn av ytre hindringer. Dette betyr imidlertid ikke nødvendigvis at individet har alle de ressursene eller mulighetene som kreves for å utøve sin frihet. For eksempel kan en person ha friheten til å velge sitt yrke, men på grunn av mangel på utdanning eller økonomisk kapital, kan de ikke velge mellom alle yrkene de ønsker.
Positiv frihet, derimot, refererer til muligheten for å kunne utøve ens egne ønsker og ambisjoner. Dette betyr at man ikke bare er fri fra ytre hindringer og begrensninger, men også har de nødvendige ressursene og mulighetene til å realisere ens mål. Med andre ord, positiv frihet handler om å ha muligheten til å oppnå ens personlige mål og potensial, uavhengig av ytre begrensninger. Dette kan innebære å ha tilgang til utdanning, helsevesen, arbeidsmuligheter, og andre ressurser som gjør det mulig for individer å utøve sin frihet.
Begge former for frihet anses som viktige i politisk filosofi, men de har forskjellige implikasjoner for hvordan samfunnet bør organiseres. De som vektlegger negativ frihet mener at det er viktig å minimere statlig innblanding og regulering, slik at individer kan ta beslutninger fritt uten å bli tvunget til en bestemt måte å handle på. De som vektlegger positiv frihet, derimot, mener at staten har en viktig rolle å spille i å sørge for at individer har tilgang til de ressursene og mulighetene de trenger for å realisere sine mål og oppfylle sitt potensial.
Argumentere for hvorfor menneskerettigheter er relevante for livskvalitet
Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter og friheter som tilkommer alle mennesker, uavhengig av deres nasjonalitet, rase, religion eller andre faktorer. Disse rettighetene inkluderer for eksempel retten til liv, frihet og sikkerhet, ytringsfrihet, religionsfrihet, rettferdig rettergang, og beskyttelse mot diskriminering og tortur.
Menneskerettigheter er relevante for livskvalitet fordi de gir individer grunnleggende beskyttelse og mulighet til å leve et verdig liv. Uten disse rettighetene, kan individer være utsatt for overgrep, undertrykkelse og ulike former for urettferdighet, som kan føre til en betydelig reduksjon i livskvalitet.
