Perspektivet til etniske minoriteter, påvirkning og sosial urettferdighet, implikasjoner i terapi Flashcards
Definer begrepet «acculturation stress». Hvorfor opplever mange immigranter denne typen stress?
Akkulturasjosstress kan defineres som en reduksjon i helsestatus hos individ som går gjennom akkulturasjon, der disse helsefenomenene er relatert systematisk til akkulturasjon.
Migranter mister ofte posisjonen de var i deres land, de må definere og evaluere seg selv på nytt. Akkulturasjon er en migrasjon indusert prosess av individuell utvikling der identiteter blir formet. Akkulturasjon er en prosess av sosial endring der opphavskultur blir restrukturert.
Som ny i et land må du «deale» med alt som før, men i et nytt samfunn – for eksempel kan din utdanning ikke bli godkjent i det nye landet, som kan by på utfordringer. Når du kommer inn i et nytt samfunn må du finne ut hvem du er her, og danne en ny identitet, og med dette endres også opphavskulturen din og.
Basert på modellen av Chryssochoou (2004), hvilke faktorer påvirker acculturation? Oppsummer modellen og tenk på hvordan den kan bli applikert til immigrantenes situasjon i Norge.
Modellen viser en kontinuerlig påvirkning der både opphavkultur og hostkultur påvirker akkulturering, både hver for seg og sammen påvirker disse opplevelsen av migrasjonen og hvordan individet lager mening av opplevelsen sin. Sosiodemografiske faktorer slik som alder/kjønn, personlighet, forventninger, frivillig migrering etc påvirker også opplevelse, oppfatning og tilpasning til situasjonen. «Lengden på kontrakt» faktorer slik som egne strategier, ressurser, persepsjoner og opplevelse av fordommer/diskriminering etc påvirker også opplevelse, oppfatning og tilpasning til situasjonen. Det er med andre ord mange faktorer som bidrar til psykologisk og sosiokulturell tilpassing i akkulturasjonsprosessen.
Oppsummer hovedantagelsene til Festinger’s «social comparison theory» (1954). Bruk denne til å beskrive immigranters situasjon i Norge.
I følge Festinger må mennesker etablere en nøyaktig evaluering av dem selv, deres evner og meninger – dette gjøres gjennom å sammenligne seg selv med andre. I følge teorien hans vil mennesker unngå å sammenligne dem selv med grupper som er ulik dem selv.
Mennesker har et medfødt driv til å evaluere dem selv ved å sammenligne seg med andre. Dette brukes for å lage nøyaktige evalueringer av seg selv. Vi sammenliger oss med mennesker som ligner på oss, fordi det kun er meningsfylt for oss hvis de vi sammenligner oss med er relativt like oss selv – for eksempel sammenligning av lønn med kollegaer, ikke mennesker med helt forskjellige profesjoner.
Vi velger forskjellige sammenligninger, for eksempel kan vi sammenligne oss selv slik at vi kommer positivt ut av det – eller negativt ut av det.
Festinger’s “Social Comparison Theory” (1954) argumenterer for at mennesker har en tendens til å sammenligne seg med andre for å vurdere sine egne meninger, verdier og ferdigheter. Dette gjøres for å øke vår selvforståelse og for å redusere usikkerhet og angst. Antagelsen er at vi sammenligner oss med personer som vi oppfatter som lignende oss selv, og vi kan enten sammenligne oss med de som vi tror er bedre eller dårligere enn oss selv. Disse sammenligningene kan ha positive eller negative konsekvenser for vår selvtillit og selvbilde.
Når vi ser på immigranters situasjon i Norge, kan “Social Comparison Theory” være relevant for å forstå hvordan immigranter kan sammenligne seg med innfødte nordmenn og andre immigranter. Immigranter kan sammenligne seg med nordmenn på ulike områder, for eksempel på arbeidsplasser, i utdanning, eller i det sosiale livet. Dette kan bidra til en økt selvforståelse og redusere usikkerhet, men det kan også føre til økt angst og lav selvtillit dersom de føler at de ikke klarer å måle seg med nordmennene.
På samme måte kan immigranter sammenligne seg med andre immigranter og kanskje oppleve at de er mer lik dem enn nordmennene. Dette kan igjen bidra til en økt selvforståelse, men det kan også føre til konkurranse om ressurser og arbeidsplasser.
“Social Comparison Theory” kan også forklare hvordan immigranter kan påvirke hverandre. Immigranter kan påvirke hverandres synspunkter, verdier og normer ved å sammenligne seg med hverandre. Dette kan bidra til en økt samhørighet og fellesskap, men det kan også føre til økt konflikt og rivalisering.
Sammenfattende kan “Social Comparison Theory” hjelpe oss å forstå hvordan immigranter sammenligner seg med andre og hvordan dette kan påvirke deres selvtillit, samhørighet og konkurranse med andre immigranter og nordmenn. Forståelsen av immigranternes situasjon kan også ha implikasjoner for integreringspolitikken i Norge, for eksempel ved å legge til rette for sosiale og kulturelle arrangementer som kan bidra til å fremme integrering og samhørighet blant immigranter.
Nevngi og definer hvilke
Festinger mener vi har forskjellige sammenligningsreferasepunkter:
1. Temporal: tid, deres nåværene situasjon eller hvordan de vil være i fremtiden (asyksøkere som sammenligner elendighet i hjemlandet med trygghet i norge nå)
2. Interpersonlig/intragruppe: mellom mennesker, sammenligne seg selv med andre individer
3. Intergruppe: mellom grupper, deres gruppe mot andre grupper
4. Norm/ideal: abstrakt standard
Sammenligningene kan ha forskjellige retninger, der upward vil si ar man sammenligner seg med noen som er «bedre» enn en selv, og downward = «verre» enn seg selv, lateral = equal.
Mennesker bruker disse strategisk, der motivasjonen kan være enten selvøkende eller selvevaluerende. Temporale sammenligninger er for eksempel vanligere senere i livet (når man er eldre).
Når mennesker har mulighet tenderer de å velge dimensjonen av sammenligning som gjør at de ser «bedre ut».
Upward social comparison (oppadgående sosial sammenligning): Dette refererer til når en person sammenligner seg selv med noen som er bedre enn dem selv på en bestemt egenskap eller ferdighet. Dette kan føre til motivasjon og inspirasjon til å forbedre seg selv. For eksempel kan en student som ønsker å forbedre karakterene sine, sammenligne seg med en annen student som alltid scorer høyt på prøver og eksamener, og deretter jobbe hardt for å matche eller overgå denne studenten.
Downward social comparison (nedadgående sosial sammenligning): Dette refererer til når en person sammenligner seg selv med noen som er verre enn dem selv på en bestemt egenskap eller ferdighet. Dette kan føre til en følelse av lettelse og tilfredshet med ens egen tilstand. For eksempel kan en person som er misfornøyd med sin egen fysiske form, sammenligne seg med noen som er betydelig mer overvektig, og føle seg bedre om sin egen kropp.
Lateral social comparison (horisontal sosial sammenligning): Dette refererer til når en person sammenligner seg med noen som er omtrent på samme nivå som dem selv på en bestemt egenskap eller ferdighet. Dette kan føre til en følelse av konkurranse eller samarbeid, avhengig av situasjonen. For eksempel kan en idrettsutøver på samme nivå som en annen idrettsutøver, sammenligne sine prestasjoner og bruke dette til å motivere seg til å forbedre sine egne ferdigheter og evner.
Forklar hva «personal-group discrepancy» (Moghaddam, 1998) mener og gi et eksempel.
Definisjon: Tendensen at minoritetsgruppemedlemmer persiperer et høyere nivå av diskriminering dirigert på deres gruppe som en helhet, enn på se selv som individuelle medlemmer.
Vi vet at det er en forskjell mellom menn og kvinners lønn, selv om vi kontrollerer for alle faktorer. Kvinner får litt mindre betalt. Hvis man likevel spør en kvinne om hun føler seg diskriminert, vil hun sannsynligvis si nei. Selv om vi vet at kvinner som en gruppe er diskriminert, vil vi ikke være ofre for diskriminering, vi vil ikke være ofre personlig – det er mye lettere å innrømme at man er diskriminert på gruppenivå.
Redegjør for hovedantagelsene til «social identity theory» (Tajfel & Turner, 1979). Navngi og beskriv de tre hovedprosessene. Beskriv de tre strategiene mennesker kan bruke når deres kollektive self-esteem er truet. Gi et eksemel for hver strategi.
Man kunne ikke tro hva som hadde skjedd etter WW2, og det ble utviklet en modell for å prøve å forstå dette. Denne antar at vi har to deler av vår identitet – en personlig og en sosial identitet.
1. Den sosiale er delen av individets selvkonsept som kommer fra hens kunnskap om medlemskap i sosiale grupper sammen med verdien/emosjonelle signifikansen av tilknyttingen til medlemskapet - våre relasjoner til viktige grupper (jeg er norsk, jeg er student).
2. Den personlige er delen av vår selvdefinisjon som kommer fra våre unike karakteristikker (jeg er mor, jeg er bestevennen til _).
Hvis noen blir spurt hvem de er kan de beskrive seg selv i en sosial eller personlig sense. Hoved antagelsen til teorien er at intergruppe atferd kommer av kognitiv redefinisjon av selvet i lys av gruppemedlemskapet.
Hvis du setter mennesker i grupper, vil de sette pris på disse, og prøve å persipere de som positive. Selv om gruppemedlemskapet er helt uten fordeler, vil man favorisere sin gruppe fordi man er en del av dem (minimal group paradigm: din gruppe best, selv uten fordeler, prøver å gjøre forskjellen så stor som mulig – points eksempel).
De tre hovedprosessene:
1. Sosial kategorisering:
2. Sosial identifisering
3. Sosial sammenligning
De tre strategiene mennesker kan bruke når deres kollektive self-esteem er truet (på både personlig og kollektivt nivå):
1. Individuell mobilitet: kultur er vanskelig, men å bytte fotballlag er lett
2. Sosial konkurranse: bare under spesifikke betingelser, hvis du spiller en fotballkamp og taper, insiterer du på en omkamp. Eller civil rights kampanjer, politik lobbying, terror, revolusjon, krig.
3. Sosial kreativitet: kognitivt gjør om negativiteten – jeg tror ikke på dette, forskningen er biased – du vrir på virkeligheten slik at den passer inn og du kommer positivt ut av det.
(underliggende hovedassumption: for å slippe psykologiske konsekvenser av negativt evaluerte identiteter, vil mennesker engasjere i handlinger som kan trigge intergruppe konflikter). Valg av strategi kommer an på oreferanse, trosystemer av dominante/ikke-dominante grupper, persepsjoner av grenser i grupper, legitimitet og stabilitet av relasjoner.
o Hvordan kan «social identity theory» bli applikert til immigranter sin situasjon i Norge idag.
På samme måte som vi gjerne presenterer oss som norske i utlandet, kan det kanskje bli en vanlig ting for migranter å gjøre i Norge. At man presenterer seg i form av den sosiale identiteten, istedenfor å sette søkelys på den personlige identiteten. Ettersom vi favoriserer vår egen gruppe, tror jeg det er viktig at migrerte kommer i grupper med andre norske. For eksempel slik at både migranter og norske kun er relatert til hverandre ved at en er inn-gruppe og den andre utgruppe, men at disse mikses på forskjellige arena – for eksempel at deltagere fra begge grupper spiller på fotballag sammen.
Strategier for å «restore» self esteem når man er truet kan slå ut på ugunstige måter, for eksempel hvis man tar i bruk sosial kreativitet i en situasjon hvor man kommer ut negativt, og vrir om på dette kognitivt for at det skal være f.eks. de norske sin feil at noe skjer, «norske diskriminerer meg fordi jeg er fra finland» - når situasjonen egentlig er at vedkommende ikke er kvalifisert for en jobb. Dette bidrar til intergruppekonlikt.
Først kan social identity theory forklare hvordan immigranter utvikler sin identitet i forhold til det norske samfunnet. Ifølge teorien vil immigranter kunne identifisere seg med både sin opprinnelige kultur og den nye norske kulturen. Når immigranter opplever diskriminering eller føler seg marginalisert, kan de søke støtte fra sine egne etniske grupper for å beskytte sin identitet og opprettholde en følelse av tilhørighet. På samme måte kan immigranter også ønske å inkluderes i det norske samfunnet og oppleve positiv sosial identitet som norske borgere.
Videre kan social identity theory forklare hvordan immigranter kan oppleve seg truet av den norske majoritetskulturen, spesielt hvis immigranter opplever å være en del av en minoritetsgruppe med mindre makt og innflytelse i samfunnet. Dette kan føre til at immigranter søker å opprettholde og fremme sin egen kulturelle identitet som en måte å beskytte seg mot trusler og følelse av eksklusjon.
Til slutt kan social identity theory forklare hvordan det norske samfunnet kan bidra til å integrere immigranter og inkludere dem i samfunnet. For eksempel kan en aktiv integreringspolitikk som fokuserer på å inkludere immigranter i arbeidsmarkedet og lokalsamfunnet, bidra til å redusere følelsen av separasjon og marginalisering som immigranter kan oppleve. På samme måte kan en kulturelt mangfoldig skole og arbeidsplass bidra til å gi immigranter en følelse av tilhørighet og identitet som en del av det norske samfunnet.
Navngi Hofstedes (1980) fire «cultural value orientations” og forklar hva hver dimensjon betyr.
Barn lærer verdier fra foreldrene, skolen og venner. Hvis foreldrene er fra en annen kultur kan det oppstå et problem, da verdiene som blir lært på skolen kan være annerledes fra verdiene fra foreldre. Dette kan lede til at barnet føler seg i konflikt mellom verdisettene til foreldrene/skolen – og dermed intergenerational konflikt. Disse konlfiktene kan gjøre vanskelighetene med akkulterasjon mer intense.
Faktorer som påvirker intergenerationale verdioverføring i multikulturelle miljøer er: foreldrenes mål, etniske grupper, mottagelsessamfunn, utdanningsnivå av foreldre.
Det har blitt foreslått at hele kulturer kan bli karakterisert av deres verdiorientasjoner. Verdier er en bred tendens til å foretrekke noen omstendigheter over andre. Verdier er tenkt å være mer generelle enn holdninger, med mindre generelle enn ideologier. Hofstede gjorde en stor emprisk studie på verdier (66 forskjellige nasjonaliteter) og fant 4 hoveddimensjoner.
1. Power distance: hierarki/hvordan strukturert (norge:lite)
2. Uncertainty avoidanc: frihet, hvordan ting er regulert
3. Maskulinitet vs feminitet: hvor forskjellig kjønnene blir sett på
4. Induvidualisme vs kollektivisme: hvorfan vi konstruerer oss selv forskjellig (separat fra andre, eller overlapp med andre)
o Hvordan er mennesker i induvidualistiske og kollektivistiske kulturer forskjellige i deres «self-construal». (Markus & Kitayama, 1991)
Mennesker i induvidualistiske kulturer er karakterisert av induviduelle forskjeller, fokus på personlige mål og belønninger, klare avgrensninger på seg selv og andre, og sosiale forhold er karakterisert av sosial konkurranse.
Mennesker i kollektivistiske kulturer har flytende grenser mellom seg selv og andre, er kontekstavhengig, overholdelse av kulturelle normer er viktig, sosiale forhold er karakterisert av samarbeid.
o Definer begrepet «rejection sensitivity» og gi et eksempel på en person som skårer høyt på denne dimensjonen.
Attributional ambiguity kan lede til rejection sensitivity, der du er disponert til å forvente angstfullt, du persiperer det allerede, og dette ender i en overraksjon i møte med rejection. For eksempel at du blir kjempelei deg fordi du ikke får være med på spillkveld. Rejection sensitivity kan operere soml «self-fulfilling profesi», der angstfulle mennesker som forventer å bli rejected kan opptre på måter som genererer disse reaksjonene fra mennesker, som konfirmerer de initielle forventingene om å bli rejected.
o Definer begrepet «attributional ambiguity» og gi et eksempel på en person som skårer høyt på denne dimensjonen.
Hvis noe skjer flere ganger begynner du å tenke at det er om deg. Hvis du ikke får delta på spillekvelder med kompisene dine gjentatte ganger, kan du begynne å tenke at det er fordi du er jente – uten at det nødvendigvis er derfor. Dannes et rammeverk for å tolke hendelser
o Definer begrepet «stereotype threat. Beskriv de underliggende prosessene. Hvordan kan «stereotype treath» reduseres? Tilføy din kunnskap til en ekte situasjon.
Handler om prestasjon, hvis du hører til en gruppe og blir påmint en stereotype til denne gruppen, vil du prestere dprligere. For eksempel kvinner og matte, ekspirimenter har vist at om kvinner blir påmindt om denne stereotypen før en test – vil de prestere dårligere (vanskelig å replikere). Afrikanske amerikanske og IQ, verbal intelligens stereotyper – samme greia. Eksistenden av negative stereotyper om en gruppe kan lede til atferd som konfirmerer disse stereotypene.
o Fremstill hovedantagelsene til «relativ deprivation theory» (Stouffer et al., 1949) og appliker denne til immigranters situasjon i Norge.
Relativ deprivasjonsteori handler om at for å evaluere sin situasjon vil mennesker sammenligne denne til en standard (lignende situasjoner i fortiden eller andre mennesker i samme situasjon) og som et resultat avgjøre at de mangler en ressurs de fortjener å ha. Ofte er de ikke objektivt deprivert, men føler seg deprivert i forhold til hva de har hatt før eller hva andre har. Fordommer forekommer om mennesker skylder på andre grupper for deprivasjoner, «innvandrere tar alle jobbene».
Sammenligning av folk i millitæret og deres tilfredshet med jobb, den ene gruppa hadde gode muligheter for å bli forfremet og betalt godt – ikke den andre. De i den «dårlige gruppen» var mer tilfredsstilt, fordi alle hadde det sånn (ikke hva de objektivt fikk, men sammenligningen med alle de andre).
Distribusjonell rettferdighet (utfall av ting) vs prosedural rettferdighet (prosessen av distribusjon) SE I BOKA. Personlig relativ deprivasjon (induviduelt nivå, sammenligning med naboer f.eks.) vs gruppe relativ deprivasjon (sammenligning med grupper) -> fordommer.
“Relativ deprivation theory” er en teori som ble utviklet av Stouffer og hans kolleger i 1949 for å forklare hvordan og hvorfor mennesker opplever misnøye og frustrasjon når de sammenligner sine livssituasjoner med andres. Teorien antyder at når en person føler seg økonomisk, sosialt eller politisk underlegen i forhold til andre mennesker i samme samfunn, vil de føle seg relativt deprivert og kunne utvikle negative holdninger eller handlinger.
I kontekst av immigranters situasjon i Norge, kan denne teorien anvendes på følgende måte:
Immigranter som kommer til Norge kan føle seg relativt deprivert på grunn av forskjellene mellom deres opprinnelsesland og det nye landet de bosetter seg i. Disse forskjellene kan inkludere økonomiske, sosiale og politiske faktorer, som kan føre til at immigranter føler seg marginalisert eller diskriminert.
For eksempel kan immigranter i Norge oppleve at deres utdannelse og yrkeserfaring ikke blir anerkjent eller verdsatt på samme måte som norsk utdannelse og erfaring. Dette kan føre til en følelse av økonomisk relativ deprivation, da de kan ha vanskeligheter med å finne jobber som tilsvarer deres ferdigheter og erfaringer.
På samme måte kan immigranter føle seg sosialt relativ deprivert hvis de opplever at de ikke blir inkludert i det norske samfunnet eller hvis de blir behandlet annerledes på grunn av sin etniske bakgrunn. Dette kan føre til følelser av isolasjon og ensomhet.
Teorien om relativ deprivation antyder også at denne følelsen av deprivasjon kan føre til negative holdninger og handlinger. For eksempel kan immigranter i Norge utvikle fiendtlige holdninger mot det norske samfunnet hvis de føler seg diskriminert eller utestengt. Dette kan føre til en økning i rasisme og fremmedfrykt.
I sum kan relativ deprivation theory gi et perspektiv på immigranternes situasjon i Norge som kan være nyttig for å forstå deres erfaringer og utfordringer, samt for å finne måter å redusere følelsen av relativ deprivation og øke inkluderingen i samfunnet.
o Oppsummer kort system justification teorien og hvordan den bidrar til ulikhet.
System utrettferdighet er den psykologiske prosessen der eksisterende sosiale arrangementer er perserved selv om den åpenbare psykologiske og materielle skaden de entail for disadvantaged induviduelle og grupper.
o Hva består «belief in a just world” av og hvilke konsekvenser har dette for ulikhet?
Just world teorien: individer er motivert til å tro at verden er et rettferdig og kontrollerbart sted der mennesker får hva de fortjener og fortjener det de får. Dermed er mennesker ansvarlig for hva de får og hva som skjer med dem og blir belønnet for sin innsats.
Trangen til å tro at en lever i en rettferdig verden, hvor muligheter er oppnårbare og en har kontroll over ens liv, leder mennesker til å akseptere materielle, makt, og symbolske ulikheter selv om de suffer fra dem.
Menneskers utfall er linket til deres evner og innsats. Dermed er de som ikke oppnår suksess ansvarlige og kan bare skylde på dem selv. Self-blame kan være en psykologisk impediment for mennesker percieving barriærene det sosiale systemet plasserer i suksess. Disse tankene er veldig kraftfulle, spesielt i vesten. De fungerer som normer (nnorm of internality) eller biases (fundamental attribution error) og guider våre måter å tenke på.
