Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Kulturpsyk > Sammendrag > Flashcards

Sammendrag Flashcards

1
Q

Akkulturasjon

A

er endringer i individ/gruppe/folk som følge av at man tar til seg elementer fra andre kulturer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Berrys fire strategier for akkulturasjon

A

Separasjon (ingenting av den norske)
Marginalisering (ingen kultur)
Assimilering (kun norsk)
Integrering (begge)

Marginalisering er assosiert med de værste depresjonssymptomene, integrering er best.
Forholdet med den etniske gruppen og holdningen/forventninger til hostkultur påvirker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Festinger’s social comparison theory

A

Nøyaktig evaluering av en selv, sine evner og meninger skjer ved sammenligning. Vi sammenligner oss med de som ligner på oss.
Upward/downward/lateral sammenligning
Positive eller negative komsekvenser
Sammenligningsreferansepunkter: temporal, intragruppe, intergruppe & norm/ideal

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Social identity theory

A

Vi har en personlig og sosial identitet. Personlig er vår selvdefinisjon fra våre unike karakteristikker, sosial kommer fra medlemskap i ulike grupper.

Tre hovedprosesser:
Sosial kategorisering: hvordan vi kategoriserer oss selv og andre i grupper basert på felles egenskaper, e.g. kjønn.
Sosial identifisering: identifiserer oss med gruppene vi tilhører, og tar egenskaper/verdier fra disse til vår egen identitet
Sosial sammenligning: sammenligner vår gruppe med andre for positiv selvoppfatning
Disse tre bidrar til å danne vår sosiale identitet og påvirker holdninger, atferd, og relasjoner til andre.

Lavt kollektivt selvbilde kan føre til redusert selvbilde og tendens til å diskriminere andre grupper

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Relative deprivation theory

A

Handler om å evaluere sin situasjon ved å sammenligne den til en standard og dermed avgjøre om man mangler en ressurs man fortjener å ha. Fordommer oppstår om mennesker skylder på andre grupper for deprivasjon, “innvandrere tar alle jobbene”.
Personlig dep: sin lønn vs kollegas lønn
Gruppe dep: minoritet føler seg diskriminert i sammenlignet med majoritet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Kulturverdiorienteringer (culture value orientations)

A

Grunnleggende verdier og holdninger som er utbredt og delt av mennesker i en bestemt kultur.
Power distance: hierarki/hvordan organisert
Uncertainty avoidance: frihet/hvordan ting er regulert
Maskulinitet vs feminitet; hvor forskjellig kjønnene blir sett på
Induvidualisme vs kollektivisme: separat fra andre eller overlapp med andre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Attributional ambiguity

A

Hvis noe skjer flere ganger begynner du å tenke at det er om deg, dannes et rammeverk for å tolke hendelser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Rejection sensitivity

A

Attibutional ambiguity kan lede til rejection sensitivity, der du er disponert til å reagere angstfullt og ender med en overreaksjon. Dette kan operere som en self-fulfilling profesi, der angstfulle mennesker som forventer avvisning kan opptre på måter som genererer disse reaksjonene fra mennesker, som bekrefter forventningene for å bli avvist.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Stereotype threat

A

Handler om prestasjon, hvis du hører til en gruppe og blir påminnet stereotypen til denne, vil du prestere dårligere. E.g. kvinner og matte, afroamerikanske og IQ. Eksistensen av negative stereotyper om en gruppe kan lede til atferd som bekrefter disse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

System justification theory

A

Forklarer hvordan mennesker kan opprettholde eksisterende sosiale hierarkier og ulikheter i samfunnet ved rettferdiggjøring. Gjør at vi unngår å kritisere og utfordre sosiale hierarkier, fordi vi tror at verden er rettferdig, “belief in a just world”: individer får hva de fortjener og fortjener hva de får - dermed selv ansvarlig for suksess og nederlag.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Fundamental attribution error

A

f.eks. tro på “a just world” kan føre til self-blame og fundamental attributional ettor. Går ut på at vi overvurderer betydningen til indre personlige faktorer og undervurderer betydningen av ytre situasjonsfaktorer i forklaringen av andres atferd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Kulturell kompetanse består av:

A

selvbevissthet, kulturell kunnskap og flerkulturelle ferdigheter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Kulturell awareness

A

Handler om å være bevisst og oppmerksom på ens eget verdensbilde, og mulige forskjeller hos mangfoldige klienter og andre gruppeidentiteter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Genetically deficient model vs culturally deficient model

A

Begrep som brukes i debatten om årsakene til gruppeforskjeller i samfunnet, spesielt med tanke på utdanning og intelligens.

Genetically def: biologiske/genetiske forskjeller
Culturally def: kulturelle og sosiale faktorer

Enighet om at begge spiller inn på forskjeller mellom grupper

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Mikroaggresjoner

A

Uttalelser/handlinger som indirekte/vagt/utilskiktet oppfattes som nedsettende/fornørmende av en person eller gruppe.

Tre former for mikroaggresjoner:
Mikroassults: gammeldags rasisme, den mest bevisste og intensjonelle formen
Mikroinsults: utilsiktet oppførsel/kommentar som oppleves uhøflig, ufølsom eller fornedrer en annen persons rasemessige arv/identitet/kjønnsidentitet/religion.
Mikrougyldighet: eksluderer/neglisjerer tanker/følelser/hendelser pga ens gruppetilhørighet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Social influence (obedience & conformity)

A

Forskning på konfirmitet/lydighet viser at om man er en “god” eller “dårlig” person egentilig ikke er relevant, da det ofte er situasjonen man finner seg i som bestemmer hvordan man handler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Teorier om fordommer: autoritær, realistic & social identity

A

Autoritær personlighet: fordommer som en manifestasjon av en personlighetstype, rotfestet i barndom, kjennetegnes ved infleksibilitet mellom rett og galt, overhensynsfullhet til autoriteter og sterk inngruppebias

Realistic conflict theory: summer camp studien til Sherif, handler om menneskers bekymring rundt ressursdistribuering, og konflikt der grupper konkurrerer for de samme ressursene - men lagarbeid når de har felles mål

Sosial identitetsteori: kognitiv-motivasjonell forklaring, minimal group paradigm (små og tilfeldige grupper kan føre til diskrimiering/fordommer mellom medlemmer av forskjellige grupper), den kognitive eksistenden av to grupper er nok til å trigge inngruppe bias/favorisering. Inngruppe favorisering og utgruppe derograsjon er nødvendig for å holde på inngruppens høye status.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Representasjon av grupper: self-categorization theory, utgruppe homogenitetseffekt og funksjonen av stereotyper

A

Self-categorization theory (Turner): sosiale kategorier er formet på basis av oppfattede likheter og forskjeller mellom grupper. Selv-stereotypisering og depersonalisering er ansvarlig for inngruppeatferd. Fremtredelsen av selvkategorisering er kontekstavhengig. Effektene av selv-kategorisering er selvdefinering, selvpersepsjon, atferd og selvfølelse.

Utgruppe homogenitetseffekt: mer kontakt med inngruppemedlemmer gir mer informasjon om unike kvaliteter, vi tror inngruppen består av mange forskjellige individer og utgruppen er helt like.

Kategorisering/funksjonen av stereotypisering: hjelper oss å forstå og tilpasse oss det sosiale miljøet, hjelper oss å forsvare og bevare våre induviduelle verdier, lage og opprettholde gruppe ideologier og bruke disse til å forklare og rettferdiggjøre handlinger, de lager og opprettholder positivt verdsatte forskjeller

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Teorier om subtil rasisme

A
  1. Modern-synbolic prejudice theory: mener fordommer og diskriminering blir uttrykt mer subtilt og indirekte enn før. Mener menneskers negative holdninger mot utgrupper blir drevet av to faktorer, (1) symbolsk tro: kulturelle stereotypier og ideologier vi bruker for å gi mening til verden & (2) moderne verdier: vektlegger likestilling, rettferdighet og induvidualisme.
    Symbolsk tro leder mennesker til å se utgruppemedlemmer som forskjellige og truende, og moderne verdier hindrer uttrykkelsen av disse eksplisitt -> dermed uttrykt mer subtilt, e.g. ved å unngå kontakt, hindre muligheter/ressurser, mikroaggresjoner.
  2. Aversive fordommer: negative følelser mot utgruppe medlemmer, hater dem ikke men føler på en aversjon mot dem. I en situasjon som er flertolkelig med rom for å rettferdiggjøre følelser i ikke-rasistiske termer, vil deres aversjon komme fram. Fører ikke til en anti-gruppe holdning men en pro inngruppe, kan lede til subtile former for diskriminering.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

4 nivå av trussler på identitetsnivå

A
  1. Kategoriseringstrussel: oppstår når mennesker blir kategorisert mot sin vilje
  2. Distinctiveness trussel: oppstår når gruppen blir forhindret fra å være annerledes
  3. Identitetsverdi trussel: oppstår når verdien til gruppen blir redusert/svekket
  4. Aksepttrussel: oppstår når ens posisjon i gruppen blir redusert/svekket, e.g. homofili ikke støttet av familie
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Realistisk og symbolsk trussel

A

Realistisk: ressurser noen får og ikke andre, konkret trussel
Symbolsk: ukonkret, verdier og tradisjoner truet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Kultur-bond verdier og klasse-bond verdier

A

Kultur-bond verdier: felles verdier, normer og tradisjoner som binder sammen individer på tvers av sosiale klasser
Klasse-bond verdier: verdier som er felles for medlemmer av sosiale klasser, uavhengig av kulturell bakgrunn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Non-verbal kommunikasjon

A

Sue & sue trekker fram fire dimensjoner av nonverbal kommunikasjon: prosemikk (rom/avstand/vinkel i kommunikasjon), kinesikk (kroppsbevegelse/mimikk), paralingvistikk (vokale cues) & høy/lavkontekst (kontekst eller direkte innhold).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Redusere fordommer: intergroup contact theory, indirekte kontakt, kontakt i barndom

A
  1. Intergroup contact theory av Allport: kontakt alene er ikke nok for å redusere fordommer, 4 betingelser er nødvendige, jo fler av disse som blir oppfylt jo bedre.
    - Lik status mellom gruppene
    - Samarbeidende gjensidig avhengighet
    - Sosial og institusjonell støtte
    - Bekjentskapspotensial (kjent som individer)
    Pettigrew og Tropp’s metanalyse bekreftet premissene, f2f interaksjon reduserer fordommer og kontakten kan bli generealisert til hele utgruppen. Intergruppekontakt påvirker både implisitte og eksplisitte målinger.
  2. Indirekte kontakt
    - Ekstendert kontakt: hvis en inngruppevenn har venner fra en utgruppe kan det redusere ditt nivå av fordommer. Reduserer utgruppe angst, kognitiv dissonans (din venn liker dem, du liker vennen din = holdningsendring), normaliserer, øker kunnskap, reduserer frykt for rejection.
    - Imaginær kontakt: forestilt og mediakontakt kan redusere fordommer. E.g. hvis du ser en seire, kan du bli knyttet til hovedpersonen der, hvis det er en minoritet kan det være bra for fordommer. Sier noe om hvor viktig representasjon i media/tv er.
  3. Kontakt i barndom: Raabe & Beelman viste at barn som hadde hatt lite kontakt med minoritetsbarn hadde høye nivåer av fordommer og motsatt for de som hadde hatt mye kontakt når de ble 17 til 19 år. Prosesser som kan ligge bak: mere exposure, å ha kontakt reduserer intergruppe anst og trussel, generaliserbart til andre minoriteter.
    Limiterende faktorer: jo mer fordomsfull -> jo mer unngåelse av kontakt og jo mer kontakt nødvendig for fordomsendring.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Kategoriseringshypotesen

A

Mener fordommer kan bli redusert ved å redusere fremtredelsen av intergruppekategorisering. Forskjellige måter å endre kategorisering på:
1. Dekategorisering: gjøre individers personlige identitet fremtredende
2. Rekategorisering: intergruppeidentitet endes til superordinate nivå (vi bor alle i tromsø)
3. Subkategorisering: opprettholder interaksjonen på gruppenivå og passer på at interaksjonen går bra, som leder til generealisering
4. Krysskategorisering: oppmerksom på at vi tilhører forskjellige grupper, kategoriske genser krysser hverandre (menn & kvinner) (norske & ikkenorske).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Integrert trusselteori

A

Foreslår at holdninger mot utgrupper blir bestemt av to typer trussler, symbolsk eller realistisk
Realistisk: trussler til eksistens av inngruppe, mot politisk/økonomisk makt, eller fysisk materiell velbehag
Symbolsk: trussler mot verdensbildet til inngruppen, verdier, standarder, tro, holdninger

Realistisk trussel kan føre til fiendentlighet & fordommer, symbolsk kan føre til avvisning

Faktorer som påvirker trusler:
Intergruppeidentifisering
Relevans
Kontakt
Intergruppekonflikt
Status på gruppene
Kunnskap

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Faktorer som påvirker trusseloppfatning

A

Intergruppe identifisering (mer fremtredende for de som identifiserer seg med inngruppen)
relevans (jo mer personlig relevans -> jo større trussel)
kontakt (frekvens og kvalitet på kontakt vil påvirke følelse av trussel)
intergruppekonflikt (historie av konflikt -> mer trussel)
status på gruppene (høy status gruppemedlemmer -> mer truet av realistiske trussler, lavstatus -> symbolske trussler
kunnskap (jo mindre kunnskap jo mer trussel)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Tokenisme

A

Å inkludere enkelte individer fra en marginalisert gruppe i et større samfunn/organisasjon, for å gi inntrykk av mangfolld og inkludering, uten å faktisk ta hensyn til deres perspektiver og behov. Å være en token innebærer å være en representant for en bestemt marginalisert gruppe, som er inkludert bare for å oppfylle mangfoldsmål, ikke fordi individet i seg selv er verdsatt og annerkjent.

Visibility, kontrast og assimilasjon er perseptuelle tendenser som påvirker det daglige livet av tokens:
1. Visibility: tokens er ofte mer synlig enn andre medlemmer som kan lede til mer oppmerksomhet, press for å tilpasse seg + følelse av isolasjon.
2. Kontrast: tokens kan bli sammenlignet med de andre i gruppen, og bli persipert som veldig forskjellig fra dem.
3. Assimilasjon: tokens kan bli forventet å tilpasse seg normene og verdiene til den dominante gruppen, som kan lede til press for å gi opp sine verdier og identitet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Ultimate attribusjonsfeil

A

tendensen at medlemmene til en gruppe attribuerer atferd til medlemmer med interne forklaringer, og utgruppers atferd til situasjonelle faktorer (hvis positivt, motsatt om negativt). Forutsetninger for dette er inngruppefavorisering, attribusjonsbias og persipert trussel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Stereotype content model

A

Forklarer hvordan vi former stereotyper om andre grupper. Foreslår to dimensjoner, kompetanse og varme, der grupper tenderer å bli evaluert høyt på en av disse - men ikke begge. Dimensjonene er universielle. E.g. rike ligger høyt på kompetanse, lavt på varme. Hjemløse ligger lavt på begge.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Invisibility of privelege

A

Handler om at mennesker som hører til i en priviligert gruppe muligens ikke er klar over fordelene de får, e.g. sosiale, økonomiske, politiske fordeler som ikke er tilgjengelig til medlemmer av marginaliserte grupper. Kan lede til en manglende forståelse og empati for de som ikke er priviligerte.

32
Q

Terapautvariabler

A

egen tro/verdier/stereotyper - bekreftende strategi - attribusjonsbias - hurtige beslutningsheuristikker - diagnostisk overshadowing.

33
Q

Patriotisme: former for nasjonalisme

A

Blind patriotisme: preget av overdreven og ukritisk tilbedelse av ens eget land/kultur. Fører til bagatellisering/ignorering av negative sider, og overdrevelse av positive sider.

Konstruktiv patriotisme: anerkjenner både positive og negative sider ved ens land/kultur. Fører til reflektert og kritisk forståelse.

34
Q

Group think

A

En prosess der gruppemedlemmer blir så opptatt av å bevare gruppens enhet og konsensus at de undertrykker eller ignorerer kritisk tenking og alternative perspektiver. Kan skje når medlemmer har en sterk følelse av fellesskap og identifikasjon med gruppen, og ønsker å beholde denne, gruppen er isolert fra eksterne innspill/perspektiver, ledere oppsumtrer enighet og unngår utfordring på synspunkt, gruppen mangler struktur, eller står ovenfor press/stress.

35
Q

Multipple identiteter: optimal distinctiveness theory, dual kategoriseringsmodell, social identity complexity

A

1) Optimal distinctiveness theory: en modell der sosial identitet blir sett på som en forsoning av et motridende behov for assimilasjon og differensiasjon -> vi har et behov for å være lik andre, men også forskjellig. Holde til den kategori, men samtidig opprettholde induvidualitet.

2) Dual kategoriserinsmodell: annerkjenne og promotere begge identitetene samtidig. Kombinasjon av dekategorisering og rekategorisering - en superordinate gruppe + subgruppe identiteter opprettholdt.

3) Social identity complexity: 4 modeller, der hver har implikasjoner for inkluderingen og ekskluderingen av andre fra inngruppen.
- Kryssende identiteter: i denne blir en person sett på som kompleks når den har flere identiteter som overlapper og samhandler med hverandre -> mer mangfoldige & nyanserte oppfatninger av en selv & verden
- Dominante identiteter: grad av dominans visse identiteter har over andre i en persons selvoppfatning -> en person med høy kompleksitet vil ha identiteter som er likestilte og ikke dominerer hverandre.
- Kategoriserende identiteter: grad av adskillelse mellom forskjellige identiteter -> en person med høy kompleksitet vil ha flere identiteter som er godt integrert og ikke adskilt fra hverandre
- Sammenslåtte identiteter: grad av samling mellom forskjellige identiteter en person har -> en person med høy kompleksitet vil ha identiteter som kan kombineres og ikke står i konflikt

36
Q

To typer assimilering

A

1) Minoritets assimilering: minoriteter forlater sin arvede kultur
2) Majoritet & minoritet bidrar til å forme en ny felles kultur

37
Q

To typer multikulturalisme

A

1) aktivt: en politikk som aktivt støtter kulturarven til mennesker
2) laissez-faire: kulturellt mangfold er verken beskyttet eller undertrykt

38
Q

Kultur definisjon

A

Inkluderende begrep som omhandler like meninger, forståelser & praktiseringer på tvers av individer i en gruppe

39
Q

Ectic og emic tilnærming

A

Ectic: alle er like på tvers av kultur
Emic: kulturell kontekst og verdensbilde påvirker, e.g. iq testing er veldig kulturelt betinget

40
Q

Tre nivå av kultur

A

tertiært (e.g. likestilling i norge), sekundært (e.g. seriøse ting blir kommunisert med lav stemme), primært (e.g. personal space/øyekontakt i samtale)

41
Q

Resistanser mot multikulturell rådgiving

A

kognitiv, atferdsmessig og emosjonell motstand

42
Q

Akkulturasjonsstress

A

Reduksjon i helsestatus hos individ som gjennomgår akkulturasjon der helsefenomenene er relatert til akkulturasjon. Migranter mister “posisjonen” sin i landet sitt, må definere og evaluere seg selv på nytt, nye utfordringer, ny identitet osv.

43
Q

Personal-group discrepancy (avvik)

A

tendensen til at minoritetsgrupper persiperer et høyere nivå av diskriminering dirigert mot deres gruppe som helhet, enn seg selv som induviduelle medlemmer. E.g. kvinne og menns lønn, kvinner får mindre betalt hvis man kontrollerer for alt annet. Hvis man likevel spør en kvinne om hun føler seg diskriminert, vil hun sannsynligvis si nei, selv om vi vet at kvinner som gruppe blir det. Vi vil ikke være personlige ofre for diskriminering, mye lettere på gruppenivå.

44
Q

Strategier når kollektivt selvbilde blir truet

A

induviduell mobilitet, sosial konkurranse, og sosial kreativitet

45
Q

Forskjeller i “self-construal” i iduvidualistiske & kollektivistiske samfunn

A

Ind: induviduelle forskjeller, personlige mål/belønninger, klare avgrensninger på seg selv og andre, sosial konkurranse
Koll: flytende grenser mellom seg selv og andre, kontekstavhengig, kulturelle normer viktig, samarbeid

46
Q

Stereotyper definisjon

A

tro og meninger om karakteristikker, attributter og atferder av medlemmer i forskjellige grupper

47
Q

Fordommer definisjon

A

en holdning/negativ følelse rettet mot noen på bakgrunn av at de er medlemmer i en spesifikk sosial gruppe

48
Q

Accentuation effekt

A

Tendens til å overdrive likheter og forskjeller mellom kategorier

49
Q

Essensialisme

A

troen på at en gruppe mennesker har en iboende, naturlig egenskap som gjør dem fundamentalt forskjellige fra andre grupper -> kan føre til rasistiske fordommer & diskriminering

50
Q

Positiv interavhenigghet

A

utfall som er positivt eller negativt for begge gruppene

51
Q

Negativ interavhengighet

A

når mål at to grupper ikke er kompatibel - ene vinner og det andre taper. Kan lede til realistisk trussel = du tror immigranter tar din mulighet til å få en god jobb, fordi du tror det er et limitert antall jobbplasser. Immigranter kan oppleve fiendentlighet og konkurranse fra majoritet -> diskriminering og marginalisering. Affirmative actions kan også lede til negativ interavhengighet.

52
Q

Opplysningstiden

A

midten av 1600-tallet under den vitenskapelige revolusjonen. Kjennetegnes av radikal endring i synet på universet, naturen, gud, mennesket, erkjennelsen og samfunnet. Fokus på intellekt, vitenskap, fornuft og frihet.

53
Q

Argumenter for at vi kan stole på vitenskap

A

Naomi Oreskes mener vi kan det pga dens kontinuerlige opptatthet av å forstå verden og dens sosiale karakter.
Longino mener vi kan det fordi vitenskapen er verdiladet og sosial, derfor også objektiv. Argumentativ debatt og vitenskapere som korrigerer hverandre.

54
Q

Begrepsutvikling

A

Mayr mente nye begreper driver vitenskapen fremover, gode begreper gir større forståelse.

55
Q

To teorier om verdienes struktur: denne må lages på nytt - ikke deontologi/utilitarisme

A

Utilitarisme: størst lykke/nytte for flest mulig
Deontologi: riktige handlinger som oppfyller moralske prinsipper

56
Q

Fem universielle verdier

A

Murdock sin studie: familie/eiendom/mat/bekledning og verktøy

57
Q

Normetiske teorier (dydsetikk, pliktetikk & konsekvensetikk)

A

1) Dydsetikk: gode karaktertrekk som grunnlag for moralsk atferd, ikke spesifikke regler men utvikling av seg selv gjennom dyder som ærlighet, rettferdighet og medfølelse
2) Pliktetikk: universielle moralske prinsipper og regler som skal følges uavhengig av konsekvensene
3) Konsekvensetikk: handlinger er moralsk riktige hvis de fører til de beste konsekvensene for flest mulig (utlitarisme)

58
Q

Moralteorier (Greene & Tomasello)

A

Greene: moral knyttet til kognisjon og rasjonell tenking, menneskelig moral basert på evnen til å rasjonelt vurdere handlinger og konsekvenser

Tomasello: moral knyttet til samarbeid og fellesskap. Resultat av vårt evolusjonære utgangspunkt som sosiale og samarbeidende vesener.

Forskjellige i sin tilnærming til hvordan moralsk atferd utvikles og begrunnes. Tomasello: samarbeid & fellesskap og Greene: rasjonell tenking & universalitet som grunnlag for moral.

59
Q

Indikatore på subjective wellbeing

A

livstilfredshet + positive følelser - negative følelser

60
Q

Livstilfredshet, positive og negative følelser

A

Livstilfredshet er en overordnet evaluering av livet som positivt eller negativt
Positive følelser: hyppighet/intensitet av følelser som glede, lykke, tilfredshet
Negative følelser: hyppighet/intensitet av følelser som tristhet, bekymring, angst

61
Q

Tre hovedretninger i filosofi om livskvalitet/det gode liv

A

1) Hednomisme: opplevelse av lykke/nytelse er målet for et godt liv. Maksimere glede & minimere smerte
2) Eudaimonisme: oppnåelse av personlig vekst og oppfyllelse i tråd med indre natur & potensial for et godt liv
3) Satisfactionism: forteller oss å få det vi ønsker oss (målet) gir oss lykke.
3) Objektivisme: følge objektive standarer for hva som er godt & ondt for et godt liv

62
Q

Ulike syn på hvilken rolle behag (pleasure) har for våre følelser

A

1) Aristoteles: pleasure nødvendig for å oppleve lykke, men ikke tilstrekkelig i seg selv. Opplevelse av pleasure på en balansert måte, ikke forfølge pleasure på bekostning av moralske verdier/plikter
2) Bentham: pleasure & smerte som eneste relevante faktorer for å vurdere om en handling er riktig eller gal
3) Mill: enig med bentham + ikke all pleasure er like viktig og verdifull, higher pleasures mer verdifulle (som kunst og intellektuelle aktiviteter) enn lower pleasures som mat og sex.

63
Q

SP og ØSK konvensjoner

A

SP menneskerettigheter er sivile og politiske rettigheter, e.g. rett til ytringsfrihet og valgfrihet

ØSK menneskerettigheter er økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, e.g. alle skal ha tilgang til mat, vann, bolig, utdanning og grunnleggende helsetjenester

64
Q

Positiv frihet

A

Muligheten til å kunne utøve ens egne ønsker og ambisjoner. Fri fra ytre hindringer + ressurser og muligheter, e.g. tilgang til utdanning.

65
Q

Negativ frihet

A

Fravær av ytre hindringer som han begrense ens handlingsrom, men ikke nødvendigvis ressurser og muligheter.

66
Q

Ideologier og arbeidsliv

A

Påvirker synet på hva som anses som en god arbeidslivsordning, og hvilke prinsipper som bør legges til grunn for organiseringen av arbeid.
1) Liberalistisk: vektlegger induviduelle rettigheter og frihet - autonomi og selvstendighet
2) Sosialistisk: kollektive rettigheter og likhet, sterkere statlig regulering

67
Q

Smith & Marx om arbeid

A

Smith: vi er late og jobber for penger, effektivt arbeid & effektivisering
Marx: hva vi gjør og hvordan betyr alt, indre motivasjon, ikke kun jobb for penger

68
Q

Meritokrati og Sandel

A

De som lykkes gjør det på grunn av sin innsats, talent, og dyktighet. De som feiler = manglende talent/innsats.

Sandel mener meritokratiet skaper vinnere og tapere, penger blir en indikator på menneskeverd. Han så på konsekvensene av meritokratiet og dets fokus på suksess og prestasjon. Han mener det ahr ført til en undervurdering av arbeid som ikke gir materiell suksess og en økning i økonomisk ulikhet + stigmatisering av de som ikke lykkes og mangel på solidaritet i samfunnet. Han oppfordrer mennesker til å revurdere sitt syn på suksess og prestasjon, og å bygge et samfunn som verdsetter alle former for arbeid og inkluderer alle i fellesskapet.

69
Q

Forpliktende og konsumerende rettferdighet

A

Forpliktende rettferdighet refererer til prinsippet om at alle mennesker har visse plikter eller ansvar overfor samfunnet eller andre mennesker. Dette kan omfatte plikter som å respektere andres rettigheter, bidra til fellesskapet, eller unngå å skade andre mennesker eller miljøet. Forpliktende rettferdighet handler om at alle mennesker skal ha like muligheter og ansvar for å bidra til et rettferdig samfunn.

Konsumerende rettferdighet, på den annen side, handler om rettferdig fordeling av varer og ressurser som er tilgjengelige i samfunnet, og spesielt om fordelingen av disse blant forbrukerne. Dette kan omfatte rettferdig fordeling av inntekt, utdanning, helse, arbeidsplasser og andre ressurser som er avgjørende for livskvaliteten til enkeltpersoner og samfunnet som helhet.

Begge disse formene for rettferdighet er viktige for å sikre et rettferdig og bærekraftig samfunn, og begge har betydning for hvordan vi tenker om og håndterer utfordringer knyttet til ulikhet og urettferdighet.

70
Q

Syn på ulikhet: Frankfurt, Pinker & vandermoortele

A

1) Frankfurt mener sosioøkonomisk status ikke har noe å si for å leve et godt liv, men å ha nok er viktig for livskvalitet
2) Pinker mener ulikhet ikke er det samme for fattigdom. Ulikhet påvirker ikke livskvalitet negativt, den er nødvendig for økonomisk vekst. Å Bekjempe ulikhet er ikke nødvendigvid bra. Han mener folk ofte blander sammen ulikhet og rettferdighet.
3) Vandermoortele: mener vi ikke må tåle ulikhet. Fattigdom fører til urettferdighet og så på det som materiell utilstrekkelighet. Ulikhet handler om sosiale hierarkier og ikke bli behandlet likt, som fører til enorm skade på helse, livskvalitet, demokrati, økonomi og miljø

71
Q

Argumenter for at livskvalitet og fattigdom ikke hender sammen

A

Studie viste at i løpet av år med høyere progressiv skatt, hadde ikke mindre velstående amerikanere (laveste 40%) en tendens til å være lykkeligere - rikeste 20% ikke signifikant mindre lykkelig. Studier viser at når man har nådd et basalt nivå av velstand vil relativ velstand være irrelevant (også Frankfurt mener dette).

72
Q

Rettferdighet (Norton & Ariely)

A

Mener folk ikke er opptatt av likhet i seg selv, men heller av rettferdighet. At de som har mer har det av rettferdige grunner.

De undersøkte amerikanske misoppfatninger av inntektsfordelingen i USA. De tror forskjellene er mindre og fordelingen av ressurser er mer lik enn det faktiske tilfellet -> bidrar muligens til å ikke se behov for å gjøre noe med det. Presentasjon av nøyaktig data -> mer bekymring og engasjement i å løse problemet.

73
Q

Schwartz sin artikkel

A

Argumenterer for at meningsfult arbeid er en viktig faktor for trivsel og livskvalitet. Å føle at man bidrar til noe større enn seg selv, gjør en forskjell og opplever personlig utvikling. Han foreslår at arbeidsgivere kan bidra til meningsfullt arbeid ved å gi arbeidstakerne mer frihet og kontroll, mulighet til å lære og utvikle seg, skape et positivt og støttende arbeidsmiljø.

74
Q

Keynes sitt essay fra 1930

A

Argumenterer for at vi har muligheten til å løse våre økonomiske problemer permanent. Han tror vi vil oppleve en økonomisk utvikling som vil føre til økt levestandard og økt fritid for alle.
Noen av hans “spådommer” kan sies å ha blitt oppfylt, e.g. økning i levestandard, reduksjon i arbeidstid + økt fritid, kunst og kultur har blomstret.

75
Q

Marmot sin arikkel om “the health gap”

A

Han tar for seg ulikhetene i helse mellom ulike sosioøkonomiske samfunn og land. Han mener helse er tett knyttet til sosioøkonomisk status og at de som er dårligere stilt ofte har dårligere helse og kortere forventet levetid enn de som er bedre stilt. Sosiale determinanter er utdanning, arbeid, inntekt og bolig - viktig å ta hensyn til disse og redusere ulikhetene på disse områdene.
Tiltak: investere i tidlig barndom, økt sosial mobilitet, bedre arbeidsvilkår, og økt inntekt for de dårligste stilte.

76
Q

Starmans et al.

A

Argumenterer for at mennesker har en tendens til å foretrekke ulike samfunn fordi de tror på ideen om fortjent ulikhet. For å bekjempe ulikhetene i samfunnet må vi endre folks oppfatninger av fortjent ulikhet og forsøke å skape en mer rettferdig fordeling av ressurser.

77
Q

Tov sine 4 hovedkonsepter for velvære (well-being)

A

Hedonic well-being: en persons kognitive og emosjonelle evaluering av ens liv, følelsen av lykke - glede - tilfredshet
Eudamonic well-being: følelsen av mening og tilhørighet
Social well-being: støttende nettverk og tilhørighet til et samfunn
Global well-being: positive følelser og opplevelser på et større globalt nivå

-> Ulike komponenter som kan påvirke velvære: psykologisk, fysisk, materiell, sosial og åndelig velvære

Kulturpsyk (11 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions