Urinveissystemet Flashcards
Hvilke organer hører til urinveissystemet og hvor er disse lokalisert?
Urinsystemet deles inn i nyrene og urinveiene
Urinveiene deles inn i
- Øvre urinveier: nyrebekken og urinleder
- Nedre urinveier: urinblære og urinrør
Nyrene deles inn i
- Nyrebark - Nyremarg
Nyrene - ligger på hver side av ryggraden mot bakre bukvegg og bak bukhinnen. toppen av nyrene plassert i samme høyde som nederste ribbenpar går ut fra ryggraden (T12).
Nyrebark - ligger like under nyrekapsel
Nyremarg - ligger lenger inn i nyrekapsel (fibrøst bindevev), nær nyrebekken
Nyrebekken - hulrom inne i nyre
Urinleder - fra nyrebekken over til urinleder
Urinblære - fra urinleder over til urinblære
Urinrør - fra urinblære over til urinrør.
Forklar: funksjonen til de ulike delene i urinveissystemet
Funksjon urinveissystemet:
- Skille ut avfallsstoffer fra blodet (avfallsstoffer som blodet har tatt opp fra cellene
- Regulere kroppens væskemengde
- Regulere saltmengde
- Regulere surhetsgraden (pH) i blodet
- Regulere blodtrykk
- Stimulere dannelse av røde blodceller
- Aktivere d-vitamin
nyrene:
- regulere pH (syre/basebalanse), vann- og elektrolyttbalanse
- avfallsstoffer og andre kjemiske stoffer som kroppen skal kvitte seg med skilles ut med urin (kreatinin, urea, legemidler etc) - vannløselige
- hormononer: produserer erytropoietin, renin, og omdanner vit.d3 til aktiv form
urinveier:
-lagrer og leder ferdigdannet urin ut av kroppen.
urin består av nitrogenholdige forbinder fra nedbrytning av proteiner. finnervann, cl-, k+, na, kreatinin, ammoniakk, urea, urinsyre og po43-.
urinblære
-når den fylles, strekkes muskulaturen i blæreveggen. sendes da nerveimpulser til ryggradens miksjonssenter. sendes nerveimpulser til muskulatur i blæreveggen som trekker seg sammen. går også impulser i parasympatiske nerver som gjør at indre lukkemuskel av glatt muskulatur åpnes
Beskriv: hvordan er nyrene bygd opp?
Nyrene består av nyrebarken og nyremargen.
Nyrebark: 5-6 mm tykk, ligger like under nyrekapsel/fibrøst bindevev. Nyrebarken strekker seg inn mellom nyrepyramidene som utgjør nyremargen. Delene av nyrebarken som går mellom nyrepyramidene kalles nyrekolonnene
Nyremarg: mørkere farge enn barken og består av 8-12 pyramideformede strukturer, nyrepyramidene (som kan ha 1 mill nefroner). Disse vender spissen, nyrepapillen, inn mot hver sin forgreining som strekkes seg utover fra nyrebekkenet. De rørformede forgreiningene ut fra nyrebekkenet kalles nyrekalker
• Nyrelapp er en nyrepyramide og den delen av nyrebarken som ligger utenfor basis av pyramiden.
• Nyreporten er området på medialsiden av nyren der urinlederen og nyrevenen går ut av nyren - og nyrearterien går inn
Nyrebekken er området i midten som pyramidespissen peker mot.
Hva er et nefron? Hvordan er de ulike delene bygd opp og hva skjer i de ulikedelene (hvordan urin dannes)?
Et nefron er en urindannende enhet. Hver nyre har ca 1 million slike.
Et nefron består av:
-Glomerulus: et nøste av kapillærårer. filtrasjon skjer i glomerulus
-bowmanns kapsel: en dobbeltvegget kapsel (kopp) som omgir glomerulus.
• Ytre og indre vegg består av lag med celler. Innerste lag har celler som har mange utløpere. Disse omgir kapillærårene i glomerulus slik at de blir som en netting rundt årene.
-tubulus: et rørsystem (nyrekanalene) som går ut fra bowmannskapsel. Deles opp i proximal tubulus, henleys sløyfe og distale tubulus
• Proximale tubulus (nær) - buktete.
• Distale tubulus (fjern) - buktete og ender i samlerør
-peritubulære kapillærnett: kapillærårer utenpå nyrekanalene
-juxtaglomerulære apparat: dannet av sammenvokste vegger mellom arteriole og tubulus - skilles ut enzym som aktiverer blodtrykksregulerende stoff i blodet.
• Arteriolen som leder blod til glomerulus ligger tett inntil den distale tubulus. Celler fra distal tubulus og arteriole vokser sammen. I apparatet er det en avdeling som regulerer saltinnhold i urin og en som regulerer blodtrykk.
○ Cellene som regulerer blodtrykk: glatte muskelceller fra blodåreveggen. Ved lavt blodtrykk frisettes enzymet renin –> blodtrykk økes. Renin spalter angiotensin til angiotensin I som videre spaltes av enzymet ACE til angiotensin II. Sistnevne har virkning på organer.
Cellene som regulerer saltinnhold i urinen: cellene i tubulusveggen som inngår i det juxtaglomulære apparat er osmosereseptorer og registrerer kons. av na+-ioner i tubulusvæsken (urinen). Ved for mye salt vil cellene skille ut et stoff som strammer igjen arteriolen som går til glomerulus.
Hvilke hormoner er viktige for reabsorpsjon og sekresjon? Hvor produseres de? Hvilken virkning har de på nevnte prosesser?
Når preurin kommer til distale tubili er ca 80% av vannet og 90% av NaCl reabsorbert. Hvis mer vann og salt skal reabsorberes styres dette av hormoner. FINJUSTERING
i distale tubuli og samlerør skjer finjustering av blodets pH, vann- og saltinnhold.
REGULERING AV SALTINNHOLD 🧂: påvirkes av og påvirker BLODTRYKK. Signaler for reabsorbsjon av natrium i distale tubulus og samlerør kan være:
- For lavt blodtrykk (hypotoni)
- Lite natrium i blodet (hyponatremi)
- Høy kalium konsentrasjon i blodet (hyperkalemi)
mye kalium i blodet (+ 2 andre punkter) påvirker binyrebarken direkte til økt utskillelse av hormonet aldosteron
Det øker gjennomtrengeligheten for Na+ ioner i distale tubili og samlerør (reabsorpsjon). Kalium vil også da pumpes ut i urinen via Natrium/kalium pumpen.
Vann vil også følge på med NaCl via osmose. Økt saltopptak i blodet gir økt blodvolum og dermed økt blodtrykk.
- For høyt blodtrykk
Hjertet vil skille ut atrial natriuretic peptide (ANP) som gjør at alle disse kanalene for reabsorpsjon av Na i distale tubili og samlerør LUKKES. Dette vil si at mindre vann også vil absorberes, blodvolumet minskes og så vil også blodtrykket reduseres.
REGULERING AV VÆSKEBALANSE 💧:
Vann er viktig for at kroppen skal kvitte seg med avfallsstoffer siden de må være oppløst i vann. Dersom vi får i oss for lite vann, vil nyrene regulere væskeutskillelsen.
Urin blir mørk eller lys avhenigig av hvor mye vann som utskilles. Reguleringen i distale tubili og samlerør styres ved hjelp av antidiuretisk hormon (ADH).
ADH skilles ut fra hypofysen (baklappen) og resulterer i økt tilbakesuging av vann i blodet.
Det gjør cellene i samlerøret mer gjennomtrengelig for vann. Dette er fordi cellene får dannet flere akvaporiner (vannkanaler) og vann diffunderer. Utskillelsen av ADH er regulert av vanninnholdet i blodet. Aka blodets osmolaritet.
Økt vannmengde i blodet registreres av celler (osmoreseptorer) i hypotalamus. Osmosereseptorene gjør da at hypofysens baklapp skiller ut mindre ADH.
Forklar: det juxtaglomulære apparat - lokalisering og funksjon
Det juxtaglomulære apparat er lokalisert på distale tubulus. Arteriolen som leder blod til glomerulus ligger tett inntil en liten del av nefronets distale tubulus. Celler fra blodåren og distale tubulus er vokst litt sammen og danner apparatet. Apparatet har to avdelinger; en som registrerer og regulerer blodtrykk og en som registrerer saltinnhold i urin.
Cellene som registrerer blodtrykk: spesialiserte glatte muskelceller fra blodåreveggen og kalles juxtaglomulære celler. Ved lavt blodtrykk frisetter cellene enzymet renin.
• Renin, som juxtaglomulære cellene danner, fører til at blodtrykk øker. renin skilles ut av nyrene -> spalter angiotensin til angiotensin I -> spaltes videres til angiotensin II av enzymet ACE -> virkning på organer.
Cellene som registrerer saltinnhold i urin: dannet fra de cellene i tubulusveggen som inngår i det juxtaglomulære apparat. Disse cellene (macula densa celler) er osmoreseptorer og registrerer konsentrasjonen av na+-ioner i tubulusvæsken (urinen). Mye salt i tubulusvæsken –> macula densa cellene skiller ut stoff som strammer igjen arteriolen går til glomerulus. Det demper filtrasjonshastigheten i glomerulus.
Nyrene: blodforsyning, andre oppgaver
blodforsyning: nyrearterie går inn nyreport og grener seg i flere arterier som går mellom nyrepyramidene og ut mot barken. nyrevev blir forsynt med oksygen og næring + grener ender i kapillærnøste (glomerulus) i nyrebarken.
- kan skilles ut stoff fra juxtaglomulære apparat som medfører sammensnøring av arteriolen som går til kapillærnøstet -> mindre blodtilstrømning og da mindre filtrering i kapillærnøstene.
andre oppgaver:
-nyrene stimulerer prod. av røde blodceller: ved lavt o2 i blodet skiller cellene (i nærheten av nyrekanalene i nyrebarken) ut hormonet EPO (erytropoeitin). stimulerer rød beinmarg i knoklene til økt prod. av erytrocytter
-nyrene aktiverer d-vit.
d-vit er nødvendig for opptak av kalsium fra tarmen. får det fra mat og sollys, men må aktiveres i kroppen. omdannes i lever til kalsidiol -> deretter i nyrene til kasitriol som er aktiv.
Beskriv: urinledere, urinblære, urinrør - oppbygning og funksjon
Overgang fra nyrebekken (hulrom) der urin skilles ut fra og over til urinlederne.
urinledere, urinblære og urinrør har overgangsepitel (urotel), det finnes bare i urinveiene. Epitelcellene kan forandre form avhengig av mengde urin.
Urinleder:
- er 25-30 cm lange og leder urin fra nyrebekken til urinblæren.
- vev av kollagene fibre
- Har glatt muskulatur (ordnet som spiral i urinlederveggen) som presser urinen mot urinblæren.
- Går på skrå inn i bunnen av urinblæren slik at blæreveggen klemmer urinlederne igjen når blæren fylles - hindrer tilbakestrømning.
Urinblære
- Flere lag glatt muskulatur
- Kan strekkes ut til å romme ca 1/2 liter urin
- Snøremuskel av glatt muskelvev stenger for utgangen til urinrøret.
- Funksjon: Lagrer og tømmer urin
- tom blære: epitelcellene har kubisk og sylindrisk form
- full urinblære: epitelcellene får en flatere form
Urinrør
- Funksjon: Muskelrør som leder urin fra blæren. Menns urinrør er lenger og er også utførselsgang for sæd.
- I overgang mellom urinblære og urinrør holdes urinrøret lukket av glatt muskulatur; urinblærens lukkemuskel. Nedenfor den glatte muskulaturen sitter en viljestyrt (tverrstripet) lukkemuskel. Sitter ulikt sted for kvinner (foran skjedeåpning) og menn (under prostatakjertel).
Forklar: nyrens fysiologi - urindannelse og tre ulike prosesser
urindannelse: kapillærårene i bowmanns kapsel har høyere blodtrykk og er mer lekk enn andre kapillærer. gjør at det filtreres ut mye væske til kapselen (preurin). suges opp mye væske og løste stoffer tilbake i kroppen som kroppen vil ha. stoffer som kroppen kvitter seg med fortsetter gjennom nyrekanalen. i distale tubuli og samlerør blir noen stoffer aktivt skilt ut (sekresjon) fra blodet og til urinen.
Filtrasjon: skjer i glomerulus. skyldes hydrostaltisk trykk (blodtrykk) i glomeruluskapillærene. trykket møter to mottrykk - osmotisk trykk i kapillærene (vann som trenger seg inn ved diffusjon) og væsketrykk i Bowmanns kapsel. væske drives derfor ut av glomerulus.
Reabsorpsjon:
- skjer i proximale tubuli. aktiv reabsorbsjon av natrium, kalsium, hydrogenkarbonat, glukose og aminosyrer. cl- følger passivt med de positive ionene (elektrisk tiltrekning).
- ved reabsorbsjon av ioner følger vann med ved osmose.
- nedovergående del av henles sløyfe skjer vandring av vann ut fra tubuli pga høyt osmotisk trykk i vevsvæsken som omgir sløyfen (mye salt som trekker til seg vann) - osmolaritet endres. oppadgående del er ugjennomtrengelig for vann men pumpes ut na+-ioner og cl-ioner følger med. bidrar til høyt saltinnhold/høy osmolaritet i vevsvæsken dypt i nyremargen -> mulig å trekke ut mye vann fra urinen.
Sekresjon:
i proximale og (mest) distale tubuli og deler av samlerør kan det skje aktiv sekresjon av stoffer fra blodet og over i tubulusvæsken. proteinbundne stoffer som ikke kan filtreres ut av glomerulus skilles ut fra blodet. feks medisiner, tilsetningsstoffer, k+ og h+.
Hvordan reguleres pH?
REGULERING AV pH 🧪:
pH verdien holdes nærmest konstant av
- Buffersystemer- pH stabiliserende stoff i blodet: Karbonsyre-hydrogenkarbonat systemet, hemoglobin og plasmaproteiner
- Justeringsmekanismer i lungene
- Justeringsmekanismer i nyrene (reguleres ved h+ utskillelse til urin)
Nyrene:
For surt blod: Acidose
skilles ut mer h+ fra tubuluscellene og til tubulusvæsken. h+ binder seg til hco3- og danner karbonsyre - spaltes opp til co2 og h2o. co2 blir reabsorbert av tubuluscellene og danner der karbonsyre som spaltes til h+ og hco3-. fra tubuluscellene skilles h+ til urinen mens hco3- skilles ut i blodet hvor det binder h+ ioner og gjør blodet mindre surt.
For alkalisk blod: Alkalose
reduseres tilbakesuging av hco3- fra urinen og til blodet. gjør at færre h+ bindes i blodet og pH synker.
h+ reagerer også med nh3 -> nh4+ som skilles ut med urin
Lungene:
regulerer pH ved økt eller minsket utslipp av co2. co2 reagerer med vann i blodet (mest erytrocytter) og danner h2co3. ved økt pusting fjernes co2 -> mindre h2co3 og mindre h+ -> høyere pH (mindre surt). redusert pusting -> mer co2 i kroppen -> sur pH
