Fordøyelsessystemet Flashcards
Hvilke organer hører til fordøyelsessystemet? Hvor er de lokalisert?
Fordøyelsessystemet deles i fordøyelseskanalen og fordøyelseskjertlene.
fordøyelseskanalen:
-munnen (tennene + tungen) - svelget - spiserøret - magesekken - tolvfingertarmen (første del av tynntarm) - tynntarmen - tykktarmen - endetarm
- -tennene: deler opp maten. tennene har emalje som er hard og slitesterk. innenfor emaljen er det tannbein. inni tanna er det hulrom, tannpulpa, med nerver og blodårer.
- -tungen: består av tverrstripet muskelvev. tungen elter maten under tygging og setter i gang svelging. på tungen sitter sanseceller (smaksløker)
- -spiserøret: leder maten fra svelget til magesekken. glatt muskulatur (ikke-viljestyrte ringmuskler) som presser maten nedover. muskelbevegelsene som presser maten gjennom spiserør og resten av fordøyelseskanal kalles peristaltikk (bølger av sammensnøringer som brer seg fremover i fordøyelseskanalen)
- -magesekken: Funksjon: å elte maten videre, dette gjøres ved at tre kryssende lag med glatt muskulatur trekker seg sammen på langs, på tvers og på skrå. Magesekken rommer ca 1-1.5 l. Har en kurve som heter curvatura major og en kurve som heter curvatura minor.
- -tynntarmen: Funksjon: Nedbryting av næringsstoffer, absorpsjon av “byggesteiner”, Transport av tarminnhold og blanding av tarminnhold med segmentering bevegelser og peristaltiske bevegelse. Opptak av B12 i enden av tynntarmen, kan fjerne en del av den men ikke slutten helst.
Note: Segmentering er i alle retninger imens peristaltikk (som i oesofagus) skyver bare maten en vei.
Har mange tarmtotter (villi) og microvilli i tillegg.
- -tykktarmen: Funkjson: Absorpsjon av Na og vann (her er nesten alle næringsstoffene allerede fordøyd), samt reservoar for ferdig fordøyd tarminnhold. Ca 90 prosent vann er allerede absorbert.
- -endetarmen: endetarmsåpning er lukket med en viljestyrt (tverrstripet muskelvev) og en ikke-viljestyrt (glatt muskelvev)
Fordøyelseskjertlene:
- eksokrine kjertler som skiller ut stoffer som blander seg med maten. feks kan stoff bidra til oppspalting av næringsstoffer (fordøyelseskjertlene) mens andre er nødvendig for opptak av næringsstoffer
- spyttkjertler, kjertler i magesekk, lever, bukspyttkjertler, enzymholdige celler i tynntarmveggen.
Husk at i de fleste deler av fordøyelsessystemet er det også tilhørende fordøyelse kjertler som skiller ut stoffer som hjelper til med fordøyelsen OG opptak av næringsstoffer. (kjemisk, ikke mekanisk). Dette er:
- Spyttkjertler
- Kjertler i magesekken
- Lever og bukspyttkjertelen (pancreas)
- Enzymholdige celler i tynntarmveggen
Beskriv: oppbygning av veggen i selve fordøyelseskanalen
fra spiserør til endetarm har veggen av fordøyelseskanalen samme generelle oppbygning og består av fire lag:
mucosa, submucosa, muscularis, serosa.
-mucosa- slimhinne, inn mot lumen. består av et epitellag, et bindevevslag, et tynt lag med glatte muskelceller.
epitellaget danner en effektiv barriere mot ytre miljø/lumen.
bindevevslaget består av blod- og lymfeårer, nervefiber og lymfatiske vev. blod- og lymfeårer er transportvei for næringsstoffer. blodet ernærer epitelcellene. lymfevev hindrer mikroorganismer å komme over i blodet
det tynne muskellaget (glatte muskelceller), kontraherer og slapper av -> raskere absorpsjon.
-submucosa-nytt og tykkere bindevevslag utenfor mucosa. inneholder blod- og lymfeårer, et nettverk av nerveceller.
-muscularis- glatte muskelveller, blande- og transportbevegelser. indre sirkulært lag og ytre langsgående lag. mellom muskellagene ligger det andre nettverket av nerveceller.
(nettverkene nerveceller danner forbindelser og kommuniserer - det enteriske nervesystem)
-serosa- bukhinnen som består av enlaget plateepitel som hviler på litt fibret bindevev.
fra øverste del av magesekk til endetarm er veggen i fordøyelsessystemet inn mot lumen kledd av enlaget sylinderepitel. det er også tette celleforbindelser mellom epitelcellenes cellemembran inn mot kanalhulrom
(enlaget sylinderepitel sikrer kort diffusjonsvei)
den indre overflaten i munnhulen, spiserøret og endetarm består av flerlaget plateepitel.
(flerlaget plateepitel tåle mye mekanisk slitasje)
spiserør:
- flerlaget plateepitel (flerlaget fordi mye mekanisk slitasje)
- peristaltikk
magesekk:
veggen består av tre kryssede lag med glatt muskulatur. muskellagene gjør at maten kan eltes effektivt i tre retninger (langs, tvers, skrå). innsiden har en buktet slimhinne med flere typer kjertler.
-enlaget sylinderepitel
-slimproduserende celler prod. fordøyelsessekreter
-magesekken blander mat med magesaft.
tynntarmen:
-enlaget sylinderepitel
-slimproduserende celler prod.
-indre overflate danner tarmtotter, kledd med epitelceller som er aktive i absorpsjon. andre epitelceller produserer hormoner (regulerer fordøyelsesprosessene)
fordøyelsessekreter
tilleggsinfo: hormonene CCK og sekretin bestemmer mengde galle og bukspytt som skal til tolvfingertarmen.
tarmtottene i tynntarmene gjør at det blir stor kontaktflate mellom tarminnhold og slimhinnevegg -> absorpsjon.
også segmenterisk og peristaltiske bevegelser her
tykktarm
-enlaget sylinderepitel
-slimproduserende celler (goblet celler)
ekstra info: tarmbakterier. langsgående muskulatur som er samlet i tre langsgående bånd. stramming av disse båndene gir tarmen en bulkete overflate.
endetarm:
-enlaget plateepitel
ekstra info: endetarmsåpning har både viljestyrt (tverrstripet) og en ikke-viljestyrt lukkemuskel (glatt muskelvev)
Beskriv: oppbygning av lever og bukspyttkjertel
Lever:
- ligger under diafragma, forskjøvet mot høyre, beskyttet av ribbein.
- delt i to hovedlapper, en stør høyre og en mindre venstre.
- har både arteriell og venøs blodtilførsel. arterielt blod har høyt o2-innhold. venøst blod rett fra fordøyelseskanal. arterielle og venøse blodet går sammen i hulrom mellom regelmessig ordnete rader av leverceller. dette er leverens kapillærer. leverkapillærene kalles sinusoider.
- liten arterie + portvenegren + gallegang danner til sammen en hepatisk triade.
- lever består av 10000-20000 leverlapper, der leverceller og sinusoider er plassert. sinusoidenes endotelceller er diskontinuerlige -> lett diffusjon av proteinmolekyler mellom levercellene og blodet.
- kuppferceller (makrofager) som er festet til innsiden av sinusoidene. uskadeliggjør mikroorg. fra fordøyelsessystem.
- mellom endotelceller og hepatocyttene (leverceller) er det enkelte pericytter som her kalles stellate leverceller. de lagrer vit A og er viktig for reparasjon.
- blod fra sinusoidene tømmes i små vener som kalles sentralvener fordi de er lokalisert i sentrum av leverlappene. sentralvenene munner ut i levervenene. fra levervene ledes blodet til nedre hulvene.
Bukspyttkjertel:
tre regioner: hode, kropp, hale
eksokrin del: 98% av massen
celler: acinar celler, centrocinar celler
produkter: lipase, protease, amylase, nuclease
den eksokrine delen (som er ca 98% av kjertelens masse). de minste utførselsgangene ender i små, lukkede utvidelser, der den indre overflaten har enlaget epitel. her transporteres hco3- aktivt fra epitelcellene.
sekret fra kjertelcellene samles i en felles, stor gang, pankreasgangen. den forenes med gallegangen like foran innmunningen i duodenum. det er derfor blanding av bukspytt og galle som tømmes inn i tarmen.
eksokrin del produserer bukspytt som har utførselsgang til duodenum
endokrin del:
celler: islets of langerhans, a-, b-, d- og pp-celler
produkt: insulin og glukagon
endokrin del: viktig med rikt kapillærnett fordi hormoner sendes via blodet -a-celler sekrerer glukagon -b-celler sekrerer insulin d-celler sekrerer somatostatin -pp-celler sekrerer pankreas polypeptid
Forklar: funksjon til lever og bukspyttkjertel (og galle)
Lever:
- ligger øverst på høyre side i bukhulen.
- Lever har venøs og arteriell blodtilførsel. Det venøse blodet (o2-fattig) kommer med portvenen og er rikt på næringsstoffer. Portvenen dannes fra kapillærnettet i tarmene og går til lever - den er spesiell fordi den greiner seg opp i “nytt” kapillærnett i lever.
- syntese/omdanning av bla proteiner (produserer (plasmaproteiner og koagulasjonsfaktorer), karbohydrater (omdanner glykogen og triglyserider til glukose), lipider (prod. kolesterol).
- lagrer glukose i form av glykogen. blod fra tarm er rikt på glukose. (lagrer også jern og vit A, D, E, K).
- produserer galle - viktig for fordøyelsen fordi galle deler opp fett til mindre fettperler og gjør det vannløselig (emulgerer fettet).
- bryter ned giftstoffer (alkohol, medisiner), hormoner, rester av hemoglobin fra døde erytrocytter. nedbrytningsstoff fra hemoglobin, bilirubin, gir en gulgrønn farge på gallen. bilirubin brytes videre ned i tarmen og farger avføring (+ noe går tilbake med blodet til nyrene og farger urin).
- gjør fettløselige stoffer mer vannnløselige (hormoner, giftstoffer, legemidler)
- levermakrofager (kupfferceller) uskadeliggjør bla bakterier og virus
Bukspyttkjertel:
-lokalisert bak ventrikkel
-endokrin kjertel med (langerhanske øyer): insulin og glukagon.
-eksokrin kjertel som produserer bukspytt som tømmes ut i duodenum.
inneholder HCO3- som nøytraliserer syren som kommer sammen med mat fra magesekken.
-inneholder enzymer som spalter næringsstoffer: proteaser: spalter proteiner til aminosyrer
lipase: spalter fett til monoglycerider og frie fettsyrer
amylase: spalter stivelse og glykogen til disakkarider
nuclease: spalter DNA og RNA
galle og galleblære:
- ingen kjertel, men ligger under lever og skal lagre og konsentrere gallen.
- inneholder vann, gallesalter, kolesterol og bilirubin
- viktig for nedbrytning og absorpsjon av fett.
Forklar: funksjon til de ulike organene i fordøyelsessystemet
funksjon til fordøyelsessystemet:
- dele opp næringsstoffer til mindre molekyler, som er små nok til å kunne passere fra tarmen og over i blodet
- lav pH i magesekken beskytter mot mikroorganismer
- opptak av næringsstoffene
- skille ut rester av ufordøyd mat
Beskriv: ulike celletyper i epitelet i magesekk, tynntarm og tynntarm + deres funksjon
magesekk:
ulike sylinderepitel som sekrerer ulike ting
-slimprod. celler: slim som beskytter epitelcellene fra den sure pH
-parietalceller: produserer HCL og intrinsic factor. denne faktoren danner et komplekt med b12. uten nok b12 blir man anemisk.
-hovedceller: sekretere pepsinogen, blir til pepsin (pga lav pH) som bryter ned proteiner som blir til peptider.
-G-celler: produserer hormonet gastrin: stimulerer HCL og entrinsic factor (de stimulerer paretial celler)
–saltsyre, pepsin og intrinsik faktor + vann utgjør magesyre
tynntarm:
-slimprod. celler
-paneth celler: sekresjon av lysosom (hindrer ødeleggelse av celleveggene ved å drepe bakteriene) og fagocytose
-hormonprod. celler: sekreterer sekretin og CCK: regulerer mengde galle og bukspytt
-absorbtive cell
enterocytter/tarmceller sender også ut en mengde enzymer som bryter ned næringsstoffer, bla lipase, laktase)
tykktarm:
goblet cell: skiller ut slim
absorbtive cell: absorberer vann
Forklar: hva skjer med maten (karbohydrater, proteiner, fett) i de ulike delene av fordøyelseskanalen
karbohydrater (stivelse og glykogen):
-lumenfasen: spaltes til poly- og disakkarider (maltose) i munn og spiserør (enzymet amylase i spytt). kan ikke absorberes
40% av stivelse spaltes i magesekk. store mengder amylase i bukspytt gjør spalting av stivelse rask i tynntarm
-membranfasen: den endelige spaltingen. maltose spaltes videre til monosakkarider (glukose) av membranbundne enzymer i epitelcellenes mikrovilli.
til mono-, di- og polysakkarider i magesekken, og til monosakkarider i tynntarm vha amylase fra bukspyttkjertelen og enzymer i epitelcellenes luminale cellemembran. absorpsjon av monosakkarider til kapillær som står i forb. med portvenen. karbohydrater (kostfiber) går gjennom kroppen uforandret.
absorpsjon: glukose transporteres gjennom apikalmembran koblet til na+, (sekundær aktiv). na+ diffunderer til lavere kons inn i epitelcellene, mens glukose følger gratisk med. prosess aktiv for na+-k+-pumpen går hele tiden for å skape denne kons.gradienten. transport over i vevsvæsken skjer passivt, men vha bærerprotein (fasilitert diffusjon) fordi monosakkaridene ikke er fettløselige. etter absorpsjon fraktes monosakkarider med portvenen til lever der de lagres som glykogen eller omdannes til lipider, eller videresendes i kroppen som glukose.
proteiner:
spaltes til aminosyrer og polypeptider i magesekken vha pepsin fra magesekkslimhinnen. mest spalting skjer i tynntarm. til peptider vha enzymer fra bukspyttkjertelen (proteaser). endelig spalting til aminosyrer og (di-/tri-)peptider vha enzymer i epitelcellenes apikale cellemembran under absorpsjonen. aminosyrer, di- og tripeptider absorberes aktivt og er na+ avhengig (sekundær aktiv). deretter fraktes aminosyrene med protvenen til lever
fett:
blir først spaltet til fettsyrer og glyserol i kun i tynntarm pga gallesalter fra lever og lipase fra bukspyttkjertel.
gallesaltene emulgerer fettet (fettspalting skjer raskere). fettsyrene og monoglyseridene er ikke vannløselige og de emulgerte fettdråpene er for store til å trenge gjennom mikrovilli. men gallesaltene danner vannløselige miceller som fungerer som transportører av fettets spaltningsprodukter mellom de emulgerte fettdråpene (der fettspalting skjer) og epitelcellenes apikalmembran (der absorpsjon foregår). miceller nødvendig for spalting og absorbsjon av fett. når miceller møter epitelcellenes apikalmembran avgir de fettsyrer og monoglyserider som diffunderer gjennom epitelcellene. micellene blir igjen i tarm og tar opp mer fettsyrer og monoglyserider. monoglyserider og fettsyrer kobles sammen til triglyserider inne i epitelcelle. triglyseridmolekyler flyter sammen til kuleformede kylomikroner (dekket av proteinkappe som gjør dem vannløselige). transporteres over i lymfekar ved eksocytose.
Hvordan fraktes maten gjennom fordøyelseskanalen?
- Transport av mat gjennom svelg og spiserør: Strupelokk trekker seg sammen så mat ikke skal havne i luftrør.
- Maten går videre til ventrikkel (magesekk): Dette er et lagrinsorgan for maten, og DELVIS nedbrytning. Det er 3 muskellag (langsetter, på tvers, sirkulært) KRAFTIG muskulatur.
- Maten går videre til tynntarmen: Her skjer hovednedbrytningen av næringsstoffer. MEST ENZYMER. Absorpsjon av (monosakkarider, aminosyrer, fettsyrer, vitaminer, Fe, Ca, Na, Vann osv). OG vitamin b12 som er drit viktig for å lage erytrocytter. Peristaltiske bevegelser bidrar til transport og segmentering bevegelser gjør at innholdet blir blandet.
- Maten går gjennom tolvfingertarmen:
- Maten går videre til tykktarmen (intestinum crassum): (Skjer rundt 8-9 timer etter ingestion). Neste ikke lenger noe “chemical digestion” som skjer (noe gut microbes tho). Absorpsjon av vann og elektrolytter (tynntarmen har allerede absorbert rundt 90%). Denne er ca 1m lang.
- Endetarm (rektum) er siste steg: Fæces blir lagret før det blir løslatt.
Hvordan reguleres prosessene i fordøyelsessystemet?
- ingen viljestyring av fordøyelsen (utenom svelging)
- aktivitet styres enten av autonome nervesystem, lokale reflekser i tarmens eget nervesystem eller av lokale hormoner (CCK, sekretin, gastrin) i fordøyelseskanalen.
regulering av funksjoner i magesekken:
- autonome nervesystem: vagusnerven (parasympatisk) stimulerer magesaftprod. og peristaltikk
- gastrin: fra antrumområdet i magesekken stimulerer magesekken til syreutskillelse
- enterogastrisk refleks: mat i tarmen demper aktivitet i magesekken og regulerer tømmingen
- gastroinhibitorisk peptid: dannes i tynntarmen ved glukose og fett i tarmen - hemmer magesaftprod. og peristaltikk + stimulerer insulinutskillelse
regulering av spyttsekresjon:
-spyttkjertlene påvirkes av det autonome nervesystem. parasympatisk aktivitet gir økt sekresjon av spytt, mens aktivering av sympatisk del reduserer spyttsekresjon. Lav ph i munn stimulerer også til økt spyttsekresjon.
regulering av galle og bukspytt:
- uttømming av galle og bukspytt blir styrt av hormoner som skilles ut fra tolvfingertarmen når den mottar mat fra magesekken
- -CCK: skilles ut fra tolvfingertarmen og påvirker galleblæren til frisetting av galle. CCK påvirker også bukspyttkjertelen til frisetting av fordøyelsesenzymer.
- –Sekretin: skilles ut fra tolvfingertarm. påvirker bukspyttkjertel til å skille ut hydrogenkarbonation (HCO3-) som nøytraliserer syre i tolvfingertarm.
