Sirkulasjonssystemet Flashcards
Forklar: hjertets oppbygning og lokalisering
Lokalisering: hjertet er plassert i mediastinum som er rommet mellom lungene og bak brystbeinet.
Oppbygning: størrelse med en knyttneve. ligner en kjegle som ligger med spissen (apex) nedover, forskjøvet over mot venstre side.
hjertet er omgitt av hjerteposen (pericard) som består av et indre og et ytre lag av bindevevshinner. indre laget dekker hjertets overflate, ytre laget festet til mellomgulvet og til lungesekkene. mellom hinnelagene i hjerteposen er det væske som har en smørende funksjon.
inndelt i fire kammer. hjerteskillevegg (septum cordis) deler hjertet i en høyre og en venstre halvdel.
innsiden av hjerte kledd med en glatt hinne av enlaget plateepitel (endokard).
Hvordan er blodårer bygget opp?
Åreveggen i arterier og vener:
-arterier og vener bygd opp på samme måte, men ulik tykkelse på åreveggen
ytterste lag (tunica externa)- består av bindevev midterste lag (tunica media)- består av glatt muskulatur. i hovedpulsåren (aorta) består dette laget av elastisk bindevev. innerste lag (tunica intima/interna)- består av enlaget plateepitel, som kalles endotel, pluss et lag med elastisk bindevev.
Forklar: funksjon til hjertet og de ulike blodårer
Hjertet: lager trykk som driver blodet fremover i blodårene.
Blodårene:
- fordeler blodtilstrømningen til forskjellige organer etter behov.
- temperaturregulering i kroppen, ved å regulere blodtilstrømning til huden.
- gjør at blodet når frem til omtrent alle celler i kroppen med oksygen og næringsstoffer.
Vener: fører blod mot hjertet. fører o2 fattig blod i det store kretsløp. ikke puls. blodtrykket er lavt. de fleste vener har klaffer (skal hindre tilbakestrømning). mange av venene har stor diameter og fungerer som reservoar for blod.
Arterier: fører blod i retning fra hjertet og til organer. har tykk årevegg. har puls. blodårene med høyest blodtrykk. blod strømmer fort
Kapillærer: tynneste blodårene i kroppen. åreveggen består kun av ett cellelag (pluss en tynn bindevevsmembran utenfor). korte (ca 1mm lange). blodet strømmer sakte. blodtrykket er lavt. bare i kapillærene kan blod ta til seg- og gi fra seg stoff til venene. kapillærene lekker noe væske fra blodet (ikke celler og plasmaproteiner).
Forklar: koronarterier (kransarterier)
hjertemuskelen får tilført oksygen og næring via to arterier, høyre og venstre kransarterie (arteria coronaris dextra og -sinistra). disse arteriene avgår fra aorta nær dens utløp fra venstre hjertekammer.
kransarteriene danner et rikt forgreinet nettverk av blodårer i hjertemuskulaturen.
blodet strømmer i kransarteriene i hjertets hvilefase (diastolen), når hjertemuskelen er avslappet og trykket i aorta er større enn kransarteriene.
Beskriv: hjertemuskelceller
Karakteristiske trekk: cellene er tverrstripede, men ikke viljestyrte. i kontaktflaten mellom hjertemuskelcellene er det åpne celleforbindelser (kanaltransport).
-cellene i hjertemuskelvev danner forgreininger som står i forbindelse med naboceller, og til sammen danner de et flettverk.
Sett i sammenheng med funksjonen til hjertet: de åpne celleforbindelsene gjør at impulser, som får hjertemuskelceller til å trekke seg sammen, kan bre seg raskt fra celle til celle.
Beskriv: blodstrømmen i hjertet og det lille kretsløp
Det store kretsløpet:
blodets kretsløp fra det forlater hjertets venstre hjertekammer (oksygenrikt blod), ut i vev og organer, og tilbake til høyre forkammer (oksygenfattig blod). her avgir blodet o2 til vev/organer, samtidig som det tar til seg co2
-arteriene fører oksygenrikt blod, mens blodet i venene er oksygenfattig.
Det lille kretsløpet:
blodets vei fra høyre hjertekammer til lungene, og tilbake til hjertets venstre forkammer. i det lille kretsløpet skjer en gassutveksling mellom blodet og luften i lungene. blodet avgir co2 og tar til seg o2.
-arteriene (lunge-arteriene) fører oksygenfattig blod, mens venene (fra lunge til hjerte) fører oksygenrikt blod.
Beskriv: navnet på de største blodårene
Aorta- hovedpulsåren. Den største arterien som går ut fra hjertet/transporterer blod vekk fra hjertet.
Lungearterien- nest største blodåren. springer ut fra høyre hovedkammer og er den eneste arterien som fører oksygenfattig blod, bortsett fra navlesnorarterien under svangerskapet.
Beskriv: ledningssystemet i hjertet
4 muskeltyper (spesialiserte hjertemuskler) som utgjør ledningssystemet. de gjør at hjertet kan trekke seg rytmisk sammen.
sinusknuten: i øvre del av høyre forkammer, denne som danner rytmiske impulser. impulsene som oppstår her brer seg raskt utover i forkamrene og gjør at de trekker seg sammen. impulsene sprer seg raskt fra celle til celle (kanaltransport). impulsene når frem til AV-knuten som sender impulsene videre i ledningssystemet.
AV-knuten (atrio-ventrikulær knuten): i høyre forkammer, inn mot hjerteskilleveggen og på grensen mellom forkammer og hjertekammer. impulser til hjertekamrene går gjennom AV-knuten og His-bunten fordi det er et bindevevslag mellom forkamrene og hjertekamrene. bindevevslaget hindrer impulsledningene som går fra celle til celle i å gå mellom “etasjene” i hjertet”
his-bunten: går i hjerteskilleveggen og leder impulser fra AV-knuten gjennom det isolerende bindevevslaget. i nedre del av hjerteskilleveggen deles His-bunten seg opp i to “ledninger” som forgreiner seg til purkinjefibrene
purkinjefibrene: går fra nedre del av hjerteskilleveggen og grener seg videre opp og går utover i hjertekamrene.
Beskriv: de to fasene i hjertets syklus
Step 0) Diastole. hjertets hvilefase hvor forkamrene fylles med blod og seilklaffene er åpne. når hjertet er i hvilefase vil trykk fra de elastiske veggene i aorta og lungearteriene drive blodet fremover i åresystemet.
Step 1) tidlig i systole: hjertets sammentrekningsfase. en impuls kommer fra sinusknuten og gjør at forkamrene sammentrekkes.
step 2) senere i systole: AV knuten mottar og sender impulsen videre, men det er etter at forkamrene har trukket seg sammen. hjertekamrene fylles med blod før de trekker seg sammen. når hjertekammeret trekker seg sammen er det pga impulser har bredt seg til nedre del av hjertet via purkinjefibrene. Seilklaffene lukkes og lommeklaffene åpnes.
Step 3) ny diastole vil skje
Forklar (mer): funksjon til de ulike blodårene
Funksjon
vener: leder blod fra organer tilbake til hjertet. de tynneste kalles venoler og er de første samleårene fra nettet av kapillærårer. venene går sammen og danner stadig tykkere vener nærmere hjertet.
arterier: hovedpulsåren er 3-5 cm i diameter, langt ute i forgreininger er arteriene tynne, 1-2 mm i diameter.
de tynnere forgreiningene fra arteriene, arteriolene, er det godt utviklede ringmuskler (snøremuskler) i åreveggen. disse musklene kan snøres til (høyere blodtrykk), eller slappes av (lavere blodtrykk) for henholdsvis nedsatt eller økt blodgjennomtrykk. arteriolene styrer dermed blodforsyning til organer. aktiviteten i snøremusklene styres av det autonome nervesystemet.
kapillærer: