Endokrine organeller Flashcards
Forklar: hva er hormoner, hvordan transporteres de, brytes ned og skilles ut?
hormoner er signalstoffer som produseres i endokrine kjertler. de fraktes med blodet til andre steder enn der de ble dannet og har en reguleringsfunksjon på celler som mottar hormonet.
Finnes 3 hoveddtyper:
1) Aminosyre og fettsyreforbindelser:
Fra tyrosin: Tyreoideahormoner (fettløslige) og katekolaminer (vannløslige)
Fra arakidonsyre: Eikosanoider (porstaglandiner, tromboksaner, leukotriener)
2) Peptidhormon (og proteinhormon): De fleste hormoner. Bygget opp av aminosyrer. Ekstacellulære reseptorer. Preprohormon →prohormon (pakkes og lagres i vesikler) → hormon vannløselige
3) Steroid Hormone (inkl vit-D): Fra kolesterol. Lagres ikke og produseres bare ved signal. Fettløselige og intracellulære reseptorer.
Transport: Det finnes enten fettløselige hormoner eller vannløselige hormoner. Vannløselige transporteres i blodet i fri form imens fettløslige transporteres i blodet bundet til et transport protein. En liten del av dem finnes i fri form. Det er den frie fraksjon som er biologisk aktiv (går inn i målcellene og skaper en respons).
- Transportproteinene produserer i leveren (globuliner, albuminer). De virker som buffere. Totalkonsentrasjonen av et hormon varierer ut fra mengden transportprotein, imens den frie fraksjonen holdes konstant.
Nedbryting og utskillelse:
- Hormon som har bundet seg til cellereseptorer blir brutt ned i disse cellene.
- Katekolaminer og peptidhormon som sirkulerer i blodet er lett tilgjengelige for enzymatisk nedbrytning i blodet og i vevene. Skilles ut via nyrene, noen ganger også uten å være nedbrutt. Lever i blodet fra sekunder til minutter.
- Steroidhormoner og thyreoideahormoner som sirkulerer i blodet bundet til transportproteiner er bedre beskyttet mot nedbrytning. Skilles ut via nyrene etter leveren har gjort dem vannløselige. Lever fra få timer til flere dager.
- Noen hormoner er det like mye av i blodet hele tiden imens andre varierer utifra biologiske rytmer (kortisol som det er mest av på morgenen, melatonin som stimuleres av mørke og menstrasjonssyklus). Noen lages også når det trengs, som hormon knyttet til fordøyelse eller betennelse.
(I store trekk) hvordan kommuniserer celler og hvordan overfører hormoner signaler til målceller?
For at hormonet skal ha en virkning må det finnes en reseptor for hormonet. Hvis hormonet binder seg til reseptorene vil det skje en reaksjon i cellen - en signaloverføring.
- et hormon har ofte forskjellige celletyper som målceller. samtidig kan en celletype være mål for flere ulike hormoner
- transporteres som regel via blodet (og når dermed alle kroppens celler), men kan også nå målcelle via diffusjon gjennom vevsvæsken
Reseptorene er ofte proteinmolekyler og de finnes enten i cellemembranen (for proteinhormoner) eller i cytoplasmaen (for steroid hormones= dannet av fettstoff=lipofile). De lipofile hormonene vil bindes til intracellulære reseptorer.
Beskriv: endokrine organer i kroppen og hvor er de lokalisert?
Eksokrine organer har utførselsgang, men det har ikke de endokrine. De endokrine kjertlene skiller ut hormoner som tas videre i blodet.
Hypofysen (pituitary gland): På strl med en ert, lokalisert på undersiden av hjernen (under hypothalamus). Den ligger i en grop i kraniet og inndeles i framlapp og baklapp. Regnet som sjefs endokrin kjertel siden den produserer hormoner som kan påvirke aktiviteten i mange andre endokrine kjertler.
Skjoldbruskkjertelen (gl. thyreoidea): Ligger nedenfor skjoldbrusken på framsiden av halsen.
Biskjoldkjertlene (gl. parathyreoidea): Ligger som fire (eller flere) strukturer, på strl med erter, bak skjoldbruskkjertelen.
Bukspyttkjertelen (pankreas): Hormonproduserende områder i bukspyttkjertelen kalles de langerhanske øyer. Her reguleres blodsukkeret vha to hormoner. 🩸🧂
Binyrene (glandulae suprarenales): Ligger oppå nyrene og deles inn i binyrebark (ytterst) og binyremarg (innerst).
Testiklene (testes): Ligger i pungen (scrotum)
Eggstokkene (ovariene): Ligger helt på toppen av kvinnens kjønnsorganer. De ligger på hver side ved siden av livmoren.
Hvilke hormoner produserer de endokrine organene?
Hypofysen:
framlapp:
- TSH: stimulerer skjoldbruskkjertelen til å produsere og skille ut tyroksin
- ACTH: påvirker binyrebarken til å produsere hormoner
- FSH: stimulerer modning av egg og produksjon av østrogen hos kvinner. hos menn stimulerer dette modning av sædceller.
- LH: stimulerer eggløsning hos kvinner og produksjon av kjønnshormon hos menn.
- Prolaktin: stimulerer utskillelse av progesteron fra eggstokk, og produksjon av melk i melkekjertlene.
- Veksthormon: stimulerer bla vekst av rørknokler og økt proteindannelse i muskelceller
baklapp:
- oksytocin: stimulerer sammentrekning av glatt muskulatur i livmor og melkekjertler. utskillelse stimuleres ved amming.
- ADH: stimulerer tilbakesuging av vann fra distale tubulus og samlerør og til blodet - reduserer urinmengden
Skjoldbruskkjertelen:
- Tyroksin: regulerer forbrenning i kroppens celler. viktig for barns normale lengdevekst og utvikling av SNS. hos voksne viktig for normal funksjon av SNS. viktig for å opprettholde blodtrykk og normal tarmaktivitet.
- Kalsitonin: stimulerer kalsiumopptak i knoklene - senker kalsiuminnhold i blodet
Biskjoldkjertlene:
-Parathyroidea hormon (PTH): ØKT KALSIUM I BLODET. stimulerer knoklene til frisetting av kalsium. stimulerer opptak av kalsium i tarmen. fremmer aktivering av D-vit. stimulerer økt reabsorpsjon av ca2+ i blodet.
Bukspyttkjertelen:
- insulin: frisetting økes ved forhøyet blodsukker. dannes i beta-celler (bukspyttkjertel). senker blodsukker ved å stimulere celler i skjelettmuskler, og fettvev til opptak og lagring av glukose. øker lagring av glukose i leverceller. stimulerer omdanning av glukose til fett. stimulerer opptak av aminosyrer og dannelse av proteiner i musklene.
- glukagon: frisettes ved lavt blodsukker. dannes i alfa-celler (bukspyttkjertel). stimulerer frisetting av glukose i blodet-
Binyrene:
binyrebarken:
-Kortisol: stimuleres av ACTH fra hypofysen. frisettes ved feks stress. stimulering omdanning av fett og proteiner til glukose og bidrar til å øke blodsukkeret. har en betennelsesdempende virkning. svekker immunforsvaret
-Aldosteron: regulerer innholdet av na+ og k+-ioner i blodet. stimulerer opptak av na+-ioner fra proksimale tubuli og samlerørene i nyrene(hindrer at kroppen taper salt via urinen), samtidig med reabsorpsjonen av na+ skjer utskillelse av k+ til urinen.
binyremargen:
-Adrenalin: fører til karkontrasjon av arterioler i hud og indre organer (unntatt hjerte, lunger og hjerne). øker hjerteaktiviteten og blodtrykk. høyner blodsukkeret (frisetting av glukose fra lager i lever). øker kroppens beredskap i kritiske situasjoner, som feks ved sinne, frykt, stress.
Testiklene:
-Testosteron: fører til sekundære kjønnskarakter hos menn. stimulerer dannelse av sædceller. stimulerer muskelvekst og hårvekst. utskillelse reguleres fra hypofysen via hormonene FSH og LH. fremmer kjønnsdrift og aggresivitet.
Eggstokkene:
- Østrogen: fører til sekundære kjønnskarakter hos kvinner. stimulerer vekst av livmorshinnen i menstruasjonssyklusen.
- Progesteron: skilles ut fra det gule legemet i eggstokken. fører til at livmoren skiller ut slim i siste halvdel av menstruasjonssyklusen. styres av LH fra hypofysen.
Forklar: funksjonen til de ulike hormonene (hva de regulerer)
Hormonsystemet sin funksjon er å hemme eller stimulerer prosesser i cellene
4 hovedprosesser:
1) Nedbrytning, utnytting og lagring av næringsstoffer
2) Vekst og utvikling
3) Elektrolytt og væskebalanse
4) Reproduksjon
Forklar: forbindelsen mellom det endokrine system og nervesystemet
hypotalamus og hypofysen kobler sammen nervesystemet og hormonsystemet.
hypotalamus er overordnet senter for hormonsystemet. her er det nerveceller som kontrollerer transport og frigjøring av hormoner.
i hypofysen er det nerveceller og hormonproduserende celler.
hormonet oksytocin blir produsert i hypofysens nerveceller. da fungerer hypofysen og dens nerveceller som en endokrin kjertel.
serotonin og dopamin er forbindelser som både blir produsert av nerveceller og i endokrine kjertler og derfor både er transmitter og et hormon.
