Respirasjonssystemet Flashcards
Hvordan er respirasjonsveiene bygd opp (de ulike deler) og hvor er lungene lokalisert i kroppen?
består av:
- øvre luftveier: nesehulen, munnhulen og deler av svelg og strupehodet + bihulene
- nedre luftveier: luftrøret, de to hovedbronkiene og videre forgreining av bronkiene og bronkiolene fram til lungeblærene
nesehulen:
Indre deler kledd med slimhinne og flimmerhår (epitelvev) som filtrerer luften. Sanseceller i taket. Nesemuslingene er tre folder som vokser inn mot neseskilleveggen. Nesehulen går over i nesesvelgen (nasofarynx).
bihulene:
Hulrom i flere knokler som ligger inn mot nesehulen. Kledd med samme epitel som nesehulen. Gjør knoklene lettere og bidrar til å lage resonans for stemmen. Dannes NO der - gunstig for lungeblærer og alveolekapillærer.
4 parede bihuler
1)Sinus maxilaris 2)Sinus frontalis 3)Sinus etmoidales 4)Sinus sphenoidales
svelget:
Muskelrør med åpning til nesehulen, munnhulen, strupelokket og begynnelsen av spiserøret. Deles inn i:
1)Nesesvelget (nasofarynx) 2)Munnsvelget (orofarynx) og 3)Strupesvelget (laryngofarynx)
strupehodet:
På toppen av luftrøret og er bygget opp av flere brusk deler. Den største av disse er skjoldbrusken (cartilago thyroidea) som vi kjenner som adamseple.
Øverst i strupehdodet, bak tungen, sitter strupelokket (epiglottis). Ved svelging trekkes strupen oppover og strupelokket legger seg over åpningen til luftrøret å hindrer at mat går dit.
Inne i strupehodet sitter to stemmebånd. Hvis disse strammes danner det lyd når luften strømmer forbi. Luften danner vibrasjoner i stemmebåndet.
luftrøret (trachea):
10-12 cm hos voksne. Deler seg nederst over i to hovedbronkioler. Holdes utspilt ved mange c-formede bruskringer på utsiden.
Se annet læringsmål for slimhinnen i luftrøret
bronkier og bronkioler:
Fra luftrøret går en hovebronkie (bronchus principalis) til hver lunge. Inne i lungene deler de seg til lappe bronkier som går til hver sin lungelapp (tre i høyre og to i venstre). Videre forgreining til segment bronkier i lungelapp. Bronkiene deler seg stadig mer og tettheten av bruskringer blir mindre. Innvendig er bronkiene kledd med flimmerepitel og slimprod. celler.
Til slutt deler de seg til bronkioler (diameter 1 mm) som IKKE har brusk og mindre flimmerhår og slimdannende celler. Bronkiolene går over i alveolegangene som leder inn til alveolesekkene
I veggen til bronkiene og bronkiolene er det ringmuskler som styres av det autonome nervesystemet, sånn at bronkier og bronkioler kan snøres igjen ved nervepåvirkning.
Ved aktivering av sympatiske del av det autonome nervesystemet blir muskelspenningen mindre slik at luftveiene utvider seg. (Glatt muskulatur i luftveiene har B2-adrenerge reseptorer som fører til at avslapping av glatt muskulatur og utvidelse av luftveiene hvis de reseptorene stimuleres av noradrenalin)
lungene:
i brysthulen. de to lungene ligger på hver sin side i brystkassen, beskyttet av brystkassen. øverste del, spissen, ligger på høyde med første par ribbein. rommet/skillevegg mellom lungene kalles mediastinum (her ligger hjertet, hovedpulsåren, luftrøret, spiserøret).
lungelapper:
lungene har innskjæringer fra overflaten som deler dem i lapper. venstre delt i 2, høye delt i 3. i hver lungelapp er flere lungesegment - del av lungelapp som får tilført luft fra en bronkiegren som går ut fra en lappbronkie.
lungeblærer (alveoler):
i lungene.
mer i annet læringsmål
lungesekken:
ligger utenpå hver lunge som to hinner
mer i annet læringsmål
Hvilke celler, vev og strukturer finnes i de ulike delene av luftveiene? forklar deres funksjon
respirasjonsorganene:
slimhinne- overflatene kledd med epitel
luftrør: slimhinnen består av sylinderepitel med flimmerhår og kjertelceller (respiratorisk epitel). kjertelcellene skiller ut mucus som gjør at partikler fester seg og ikke blir med ned i lungene. flimmerhårene har bevegelse oppover og sørger for jevn transport av slim oppover mot svelget
bronkier: kledd med flimmerepitel og slimproduserende celler
bronkioler: mangler brusk og mindre flimmerhår og slimdannende celler.
alveoler: ett cellelag tykk og har BM. gassutveksling via diffusjon. her er det alveolemakrofager som spiser mikroorganismer og partikler.
mellom alveolesekkene: elastisk bindevev som gjør lungene elastiske og muliggjør utvidelse og sammetrekning
Hva er pleura og hva består den av?
Utenpå hver lunge ligger to hinner som til sammen kalles lungesekken (pleura). den indre hinna av lungesekken (pleura vicerale) kler lungens overflate, mens den ytre (pleura parietale) kler innsiden av brystkassen og oversiden av mellomgulvet. ytre og indre lungehinne møtes og går over i hverandre i lungeporten (der hovedbronkiene og blodårene går inn i lungene).
mellom hinnene, i lungespalten (pleuralhulen), er det et tynt lag med væske (pleuralvæske). i lungespalten er det undertrykk i forhold til luftttrykket i lungene og det gjør at lungen holder seg utspilt (sugd ut mot veggene i brystkassen) og fyller ut rommet i brystkassen. væsken bidrar og til at lungen glir lett mot innsiden av brystkassen ved pustebevegelser.
lymfeårer drenerer pleurahulen og hindrer at det blir for mye væske her - for mye væske fører til et trykk på lungene.
Ved skjer ved inspirasjon og ekspirasjon?
gassutveksling ved diffusjon
Pusting (respirasjon) foregår ved at brysthulen rytmisk utvides og trekkes sammen. lungene følger brysthulens volumforandringer pga lungesekken.
innpust (inspirasjon) - ved utvidelse av brysthulen vil lungene bli “strukket” større pga undertrykk i lungesekken. når lungene utvider seg blir lufttrykket inne i lungene mindre enn lufttrykket rundt oss og luft strømmer inn i lungene (fra høyt trykk til lavere trykk).
utpust (ekspirasjon) - når volum i brysthulen minskes øker lufttrykket i lungene og da vil luft strømme ut av lungene. mellomgulvet er en muskel som buler oppover, når det trekker seg sammen flater den ut og gulvet i brystkassen senkes. på undersiden av lungene er ytre lungehinne festet til mellomgulvet. kontraksjon av mellomgulv -> lunger strukket nedover og utvidet -> luft strømmer inn. også bruk av muskler mellom ribbeina.
ekspirasjon skjer uten bruk av muskler.
De sentrale rytmegeneratorene (CPG) sitter i hjernestammen. I hvile er pusten rolig og rytmisk. Hvis vi får en situasjon hvor pCO2 øker, pO2 faller og pH synker ved feks muskelarbeid registreres denne forandringen i 1) perifere kjemosensorer og i 2) sentralekjemosensorer - forandringen integreres i hjernen og CPG påvirkes til å økefrekvensen så gåt et signal via nervesystemet til ventilasjonsmusklene om åjobbe raskere = ventilasjonen økes = mindre pCO2, mer pO2, normal pH
pusting ved anstrengelser:
ved innpust- betydelig økning i bruk av ytre intercostalmusklene (muskler mellom ribbeina). tar også i buk muskler utenpå brystkassen for å øke innpustingen. den lille brystmuskelen og halsmusklerdrar brystkasse oppover og bidrar til økt inspirasjon.
ved ekspirasjon: aktiv prosess der indre lag av intercostalmuskler drar ribbein nedover og innover + kontraksjon av bukmusklene presser innvoller oppover mot lungene (presser luft ut)
Beskriv: kontroll- og reguleringsmekanismer
regulering av respirasjon: behov for oksygen varierer. kan reguleres ved å regulere pustefrekvens og pustedybden. respirasjonssenter styrer pustingen og sitter i den forlengede marg i hjernestammen. senter senter ut rytmiske impulser til pustemusklene.
respirasjonssenter mottar sansinger om blodets ph, og innhold av o2 og co2. registrering av disse verdiene skjer tre steder, blant annet aortabuen og hjernestammen. ut fra blodets ph, innhold o2 og co2styrer respirasjonssenter nervepåvirkning til pustemusklene. sterkest signal for regulering er co2 (co2 danner karbonsyre og dermed h+).
pusting og pH-regulering:
lungene kan i likhet med nyrene kontrollere pH i blodet. skjer ved økt eller minsket utslipp av CO2. Co2 reagerer med vann i blodet og danner karbonsyre (h3co3). skjer mest i røde blodceller (karbonsyreanhydrase). h+ som dannes i de røde blodceller bindes til hemoglobin, mens hco3- går ut i blodplasma og fungerer som buffer.
ved økt pusting fjernes co2 fra blodet, det blir mindre h3co3 og blodet blir mer basisk.
acidose (pH < 7,35):
- respiratorisk: redusert pusting årsak til surt blod
- metabolsk: surhet skyldes forandring i stoffskifte. lungene kompenserer og puster bort syre
alkalose (pH > 7,45):
- respiratorisk: økt pusting årsak til basisk blod (hyperventilering, baseforgiftning)
- metabolsk: for mye hco3-. lungene kompenserer og holder på syre.
Hvordan foregår gassutveksling?
ca 1 mill små lungeblærer i hver lunge. alveoler er små utposninger fra veggen i alveolesekkene.
veggen i alveole er ett cellelag tykk og har BM.
utenpå blærene er det nettverk kapillærårer. de tar til seg o2 og avgir co2 til alveoleluften.
blod som kommer fra kroppens organ/vev (lille kretsløp) er fattig på o2 og rikt på co2.
co2 diffunderer fra blod -> gjennom vegg i kapillæreåren -> gjennom blærevegg -> inn i lungeblæren
o2 diffunderer mosatt
foregår frem til likevekt
