Forplantningsorganer Flashcards
Beskriv: mannens og kvinnens forplantningsorganer: lokalisering og funksjon
Mannen:
ytre kjønnsorganer: penis og pung
indre kjønnsorganer, testikler, sædleder, bitestikler, sædblærer, blærehalskjertel (prostata)
penis: 3 langsgående svampelegemer som kan fylles med blod og gjøre penis stiv (ereksjon). arterier som fører blod til svamplegemet blir utvidet, nervepåvirkning av disse arteriene ved seksuell aktivering. når de utvides klemmer de på vener som fører blod ut av svamplegemene og skjer en opphopning av blod i svamplegemene.
Funksjon: seksuell nytelse og leveranse av spermier.
pung: hudpose som omgir testiklene og bitestiklene. glatt muskulatur som gjør at den kan strammes eller slakkes - hensikt å regulere temp. strammes ved kulde
funksjon: inneholder testiklene og opprettholder rett temp
testiklene: mannens kjønnskjertler. produserer sædceller og testosteron. spermiene blir dannet her før de blir ført til bitestiklene for modning og lagring
funksjon: produsere sædceller, testeron og inhibin.
bitestikkel: sted for endelig modning av sædceller og oppbevaring av sæd
sædlederne: 30 cm lange rør som har glatt muskulatur som leder sædcellene fra bitestiklene til begynnelsen av urinrøret hvor de går igjennom prostata
funksjon: oppbevaring av sæd og transport
sædblærene:
munner ut i hver sin sædleder og skiller ut basisk stoff som blir blandet med sædcellene når de føres ut. stoffet høyner pH-verdi
funksjon: økt pH beskytter sædcellene mot lav pH i skjeden.
prostata:
ligger under urinblæren og omslutter begynnelsen av urinrøret. produseres næringsrikt sekret som blandes med sæden på vei ut.
kvinnen:
ytre kjønnsorgan: kjønnsleppene (de store og de små), klitoris og skjedeåpning
indre kjønnsorgan: skjeden, livmor, egglederne, eggstokkene
Skjeden (vagina): Øverst går inn i livmorhalsen og nederst åpner seg i skjedeinngangen. Lav pH verdi som beskytter som infeksjoner av bakterier og sopp.
Funksjon: Nedre del av fødselskanalen. Mottakskanal for penis.
Klitorisk: består av små svampelegemer som kan fylles med blod og bli stiv.
Livmoren: hult organ på strl med en pære, ligger bak urinblæren. bygget opp av flere lag med glatt muskulatur. deles inn i livmorkroppen (øverst), livmorhalsen og livmormunnen (nederst). innsiden er kledd med livmorslimhinnen som går gjennom forandringer under menstruasjonssyklusen.
Funksjon: sted for implantasjon av befruktet egg, vekst og ernæring til foster.
Egglederne: rør som går fra hver eggstokk til livmorhulen. Overflaten har epitelceller med flimmerhår som leder egget mot livmorhulen.
Funksjon: transportere egg og sted for befruktning.
Eggstokkene: kvinnens kjønnskjertler og produserer østrogen og progesteron. finnes fra fødselen små follikler som inneholder umodne egg.
Funksjon: produsere sekundære eggceller og hormoner: østrogen, progesteron og inhibin
Vulva: seksuell nytelse og beskyttelse for urinrør og vagina
Bartolinske kjertler: produserer sekret under samleie som smører slimhinnen
Beskriv: spermieproduksjonen, spermiens modning og transport
spermatogenese=sædcelleprod. tar ca 2 mnd fra stamceller til modne sædceller. en voksen mann produserer ca 30 mill spermier om dagen.
- stamceller (spermatogonium)
- spermatocytt
- spermatider
4 spermatozo (sædcelle), men ikke svømmedyktig
prosess er avhengig av testosteron, som produseres i leydigcellene. disse ligger i nær kontakt med sædrørene. testosteronkonsentrasjonen hopes opp i sædrørene vha ABP (androgenbindende protein) som produseres av sertolicellene og skilles ut i sædrørene
Beskriv: hormonelle reguleringen av testiklene (spermieproduksjon)
Overordnet kontroll skjer i hypotalamus som skiller ut GnRH. det får hypofysens forlapp til å skille ut LH og FSH. LH påvirker leydigcellene til å produsere testosteron (tilbakekobling til hypofysens forlapp og hypotalamus) som er viktig for spermieproduksjon. FSH stimulerer sertoliceller til spermieproduksjon + inhibin (tilbakekobling til hypofysens forlapp)
sertoliceller i sædkanal: produserer inhibin som deltar i regulering av spermieprod.
Spermatogenesen er avhengig av høy konsentrasjon testosteron som produseres i leydig cellene og bindes av androgenbindende protein og skilles ut i hulrommet i sædkanalen.
ved sekresjon av LH som stimulerer produksjon av testosteron og FSH og stimulerer produksjon av androgenbindende protein i sertoli cellene.
Utskilling av FSH skjer ved negativ feedback av hormonet inhibin som hemmer hypofysens FSH produksjon.
Hypofysens produksjon av LH og FSH styres også av nevrohormoner i hypothalamus, gonadotropin frigjørings hormon (GnRH).
Hva skjer gjennom en menstruasjonssyklus?
menstruasjonssyklus regnes fra 1. dag i en blødning til 1. dag i neste blødning (ca 28 dager). skjer forandringer i hypofysen, eggstokkene og i livmorsslimhinnen.
fase 1: blødningsfasen
-starter med nedbrytning av overflaten i livmorsslimhinnen som ble dannet ila menstruasjonssyklusen. skyldes nedsatt blodtilstrømning pga sammensnøring av arterier til livmorslimhinnen. sammensnøring skyldes nedsatt produksjon av hormonet progesteron. omsider åpner de samme arteriene seg og blød strømmer til. får avstøting av døde celler fra livmorslimhinnen, kommer ut sammen med blod. varighet 4-5 dager.
fase 2: vekstfasen
- varer fra dag 5-14. her vokser livmorslimhinnen i tykkelse og blir rik på blodårer og kjertler. skyldes påvirkning av østrogen fra eggstokken.
- modnes vanligvis ett egg i vekstfasen. eggmodning og prod. av østrogen skyldes FSH fra hypofysen. folikkelen med det modne egget vil i slutten av vekstfasen spekket, skjer eggløsning ca dag 14. eggløsning skyldes store utslipp av LH fra hypofysen på tidspunktet.
fase 3: sekresjonsfasen
-varer fra dag 14-28. restene av follikkelen etter eggløsning blir omdannet til det gule legemet, som begynner å produsere progesteron. hormonet påvirker kjertlene i livmorslimhinnen til slimutskillelse, klar til å ta imot evt befruktet egg. hvis det ikke skjer blir det gule legemet tilbakedannet ved 28. dag og progesteronprod. opphører. fører til ny blødning
Beskriv: den hormonelle reguleringen av eggstokkenes funksjon
i margen i eggstokk finnes follikler som inneholder egg og hormonprod. celler
Hypotalamus skiller ut GnRH (gonadotropin frigjørende hormon).
stimulerer hypofysens framlapp til å produsere FHS og LH
FSH stimulerer folikkelvekst og modning av egg, som fører til utskillelse av østrogen, negativ feedback.
+ inhibin
LH stimulerer også folikkelvekst, og corpus luteum til å utvikle seg og skille ut progesteron, negativ feedback
østrogen og progesteron vil til sammen hemme utskillelsen av FSH, som hindrer at nytt egg dannes før man vet om det første blir befruktet
Beskriv: hvordan befruktning skjer og utvikling fra befruktet egg til implantasjon av blastocyst
trinn 1: mannens sæd tømmes i skjeden under samleie (300-400 mill spermier). væske som inneholder sukkerarter til sædcellen (kan leve i 5 døgn). svømmer opp igjennom livmormunnen mot egglederen vha sammentrekninger i skjeden og hale. (har mange mitokondrier i midtstykket)
trinn 2: eggløsning som har skjedd ca 14 dager før neste menstruasjon (leve opptil 24 timer). transporteres mot livmoren av muskelbevegelser i egglederen og slimhinnens flimmerhår.
trinn 3: sædcellene som støter på et egg vil bore seg gjennom membranen vha enzymer i hodet (også DNA her). halen blir værende utenfor. membranen gjennomgår en forandring så ikke flere sædceller kan komme inn.
trinn 4: zygote med 46 kromosomer.
trinn 5: første uke etter befruktning er celledelingsperioden. blir til en klump (morula) som forflyttes nedover eggleder og til livmor.
eneggede tvillinger hvis et befruktet egg deler seg i to på morula-stadiet, deler morkake og fostersekk. toeggede med to befruktede egg og hver sin morkake og fostersekk.
trinn 6: en uke etter befruktning dannes to hulrom i celleklump og den kalles nå en blastocyst. nådd frem til livmorshinnen. fra uke 2 -8 kalles den et embryo - embryonalperioden.
ytre lag av celleklump vokser inn i livmorslimhinnen (implantering) som gir glykogenrik næring. inni cellemassen utvikles væskefylt hulrom. trofoblastene vokser inn i endometriet ved å ødelegge cellene i slimhinnen. tilslutt har blastocyst gravd seg helt ned i slimhinnen.
og danner morkake som begynner å produsere HCG som stimulerer det gule legemet til fortsatt eksistens + opprettholde prod. av progesteron for å forhindre avstøting av livmorslimhinnen og ny menstruasjon.
etter at blastocyst har gravd seg inn i livmorvegg og indre cellemasse omposisjonert dannes embryonalskiven - de tre kimbladene som utvikler seg til embryo og senere foster
- -ektoderm: opphav til hud, nerver og hjerne
- -endoderm: opphav til de indre organene. fordøyelsesorganer og lunge
- -mesoderm: opphav til støtte- og bevegelsessystemet- muskler og blod.
Forklar: forskjell på meiose og mitose
muskelceller (utenom glatte) og nerveceller slutter å dele seg etter fødsel.
Mitose (vanlig celledeling):
- morcelle deler seg til to celler (datterceller). først må DNA kopieres - hvert kromosom lager kopi av seg selv. skjer ved at DNA-molekylene kveiler seg opp i proteinmolekyler.
- hvert doble kromosom deles på langs ved centromeren og da kalles hver del kromatider. det er fordi kjernemembranen går i oppløsning.
- kromatidene dras til hver sin side og snøres av på midten: cytokinese.
resultat: to datterceller med samme arvestoff som morcellen. hver dattercelle har 23 par kromosomer = 46 kromosomer
Meiose (kjønnscelledeling/reduksjonsdeling):
celledeling i stamceller for å danne datterceller med halvert kromosomtall, 23 kromosomer. skjer når det dannes eggceller i eggstokkene og sædceller i testiklene. når en eggcelle og en sædcelle smelter sammen til zygote får den 46 kromosomer.
- DNA kopieres og doble kromosompar dannes. 46 kromosomer i hver (som mitose). kromosomene legger seg ved siden av hverandre, ikke på rekke som mitose.
- rekombinasjon: overkrysning hvor kromosomer i par kan bytte noen gener når de er inntil hverandre.
- meiose 1: halverer antall kromosomer i dattercellene
meiose 2: foregår på samme måte som mitotisk celledeling.
resultat: fire celler med unikt DNA innhold og enkelt sett med kromosomer
Beskriv: hva placenta er og dens funksjon
placenta utvikles ila 3 måned og er et platelignende organ som gir næring til fosteret.
dannelse:
Det ytterste cellelaget i blastocysten vil vokse inn i livmorshinnen. dannes av trofoblaster og endometerslimhinnen, blir en del av foster. Placenta vil ha mange totter (villi) som vokser dypt ned i endrometrislimhinnen. Hver tott har blodårer som kommer fra navlestrengen til fosteret. Rundt tottene vil blodet til moren være (BLODET ER ADSKILT).
hvordan overføres næring:
navlestreng forbinder foster med morkaken. i navlestreng går det blodårer mellom foster og et kapillærnett i morkaken. i kapillærnett utveksles gasser (o2 og co2) og næringsstoffer mellom fosterets blod og morens blod.
stoffutveksling skjer i koriontottene (fingerliknende totter i placenta) vha diffusjon. trofoblastene absorberer næringsstoff og overfører dette til fosteret.
Beskriv den hormonelle kontrollen av brystkjertlenes funksjon
under svangerskapet: østrogen og progesteron fra morkaken fører til at brystkjertlene vokser (avtar etter fødsel)
etter fødsel: prolaktin blir skilt ut fra hypofysen. oksytocin blir også produsert.
prolaktin: gjør at melkekjertlene prod. melk. når barnet suger på brystvortene, går det nerveimpulser fra disse til hjernen som fører til økt utskillelse av prolaktin og oksytocin.
oksytocin: fører til sammentrekning av glatt muskulatur i melkekjertlene, slik at de tømmer seg. virker også på muskulatur i livmor - livmor trekker seg sammen.
råmelk kommer de første dagene etter fødsel, og er rik på protein, alle sentrale næringsstoffer og inneholder også antistoffer som beskytter barnet mot infeksjoner. innhold forandrer seg i ammeperioden og barnets utvikling.
