Muskler og skjelett

Question 1

Hva består bevegelsesapparatet av og hvilke oppgaver har de ulike delene?

Answer 1

Består av skjelett og muskler.

Skjelett (funksjon)

• holde kroppen oppreist
• gi feste til muskler og medvirke bevegelser
• danne “kasser” som beskytter organer
• lager for kalsium
• produsere blodceller (rød beinmarg)

består av:

• knokler
• bindevevsbånd
• ledd: funksjon- binde knoklene sammen. synovialledd (hovedsakelig) bidrar til at knoklene (vha muskler) kan bevege seg ift hverandre. hindrer også bevegelse i uønsket retning.

muskler:
-sener: består av uelastisk bindevev og stor strekkstyrke. lengde og bredde varierer. finnes i hver ende av en muskel (en eller flere)
-fascier: tynn hinne av fast bindevev som omgir muskel og dens celler. forsterker utspring og feste for muskel.
-slimposer: en flattrykt blære med seig væske i seg. finnes nær leddene og væsken i slimpose står i forbindelse med leddvæsken.
en seneskjede er en slimpose pakket rundt en sene, gjør at sene glir lett.

funksjon:

• holde kroppen oppreist
• varmeproduksjon
• bevegelse
• pustebevegelser
• blodtransport (hjertet)
• fordøyelse
• lukkemuskler + tømmingsfunksjoner (urinblære og endetarm)

Question 2

Hvilke typer muskulatur finnes i kroppen? Deres funksjon og karakteristikk?

Answer 2

tverrstripet/skjelett muskulatur

kjennetegn: viljestyrt.
- myofibriller på rekke. plasmamembran buler innover (T-rør). streng organisering proteiner i myofibrillene (derfor navnet tverrstripet).

funksjon: kontrahere og ekstrahere.
1. ATP binder seg til myosinhodet og løsner det fra aktinet
2. spalting av ATP retter opp myosinhodet
3. myosinhodet bindes til aktin og bøyes
4. spaltingsprodukt ADP og P frigjøres fra myosinhodet, og prosess gjentas

trengs kalsium for prosessen - kalsium går ut ved at nervesignal brer seg langs t-rør og reseptorer åpner i SR og kalsium strømmer ut. krever energi (ATP) for å pumpe energi tilbake.

glatt muskulatur

kjennetegn:
- finnes i magesekk, tarm, blodårer
- små spoleformede celler med en cellekjerne i hver
- ikke-viljestyrt.
- sympaticus og parasympaticus + det enteriske nervesystem styrer.
- har aktin og myosin, men organisert annerledes enn i tverrstripet- kan trekke seg sammen i flere retninger ikke bare lengderetning.
- kan strekkes lengre enn tverrstripet.
- ikke agonist-antagonist-virksomhet, men strekkes ut enten vha trykk i hulorgan eller endring i nervesignal.
- langsomme kontraksjon, men kan oppnå like stor kraft som skjelettmusklene ifht tversnittareal.
- bundet sammen av proteinfibre, seriekobling. cellene kontraherer sammen.

• rekker med aktin-myosin
• intermediære filament

funksjon: kalsium kommer inn i cellen gjennom åpning av kanaler i cellemembran. kalsium binder til kalmodulin -> gjennom aktivering av myosinkonase initerer kontraksjon.

hjertemuskulatur:
kjennetegn: ikke-viljestyrt (styres og hemmes av hhv sympaticus og parasympaticus). blanding av glatt og tverrstripet. små sylinderformede celler med forgreininger, og med en cellekjerne i hver. bundet sammen i et flettverk - åpne celleforbindelser mellom dem for å spre nervesignal raskt.

kontraksjon: åpning av natriumkanaler i cellemembran, deretter kalsiumkanaler, som igjen åpner kalsiumkanaler i SR..

tar lang stund mellom hver gang hjertecelle stimuleres til kontraksjon –> kun enkeltkontraksjon, viktig for pumpefunksjon.
(muskelcellene i atriene og ventriklene kontraherer samtidig)

funksjon:
flytter blod og opprettholder blodtrykk

Question 3

Hvordan er en skjelettmuskel bygd opp?

Answer 3

en skjelettmuskel består av flere bunter med tverrstripede muskelceller (muskelfibre). hver bunt er omgitt av en bindevevshinne. til sammen danner buntene med muskelceller en muskelbuk, som også er omgitt av bindevev. i endene av skjelettmusklene er det sener som fester musklene til skjelettet.

den er viljestyrt.
har flere cellekjerner
myofibriler som består av aktin og myosin som gjør at de kan strekkes/trekkes sammen.

Question 4

Hva er en motorisk enhet?

Answer 4

en motorisk enhet er en nervecelle og de muskelcellene den styrer.
alle muskelceller i en motorisk enhet får impuls fra samme nervecelle og kontraherer derfor samtidig.

liten motorisk enhet: gir presise/nøyaktige bevegelser (feks bevegelse i fingre). styrer få (tyvetalls) muskelceller.

stor motorisk enhet: en nervecelle styrer et par hundre muskelceller (og opp til flere tusen). muskler med store motoriske enhet gir grovere bevegelser.

Question 5

Hvordan er skjelettmuskler festet til skjelettet?

Answer 5

sener forbinder muskler til knoklene.
i hver ende av en muskel finner man en eller flere sener. ved en muskelkontraksjon, drar senen på knokkelen/knoklene som senen/senene er festet til

består av uelastiske bindevev og har stor strekkstyrke.

utspring er festepunktet for senen/senene som er mest i ro når muskelen trekker seg sammen (vanligvis den enden av muskel som er nærmest sentrum av kroppen)
muskelfeste er stedet der senen/senene i andre enden er festet.

beskyttelse av sener: senene som er utsatt for stor slitasje er beskyttet av slimposer og senekjeder.

Question 6

Hvilke celler finner man i beinvev og hva er deres funksjon?

Answer 6

osteoblaster:
- produserer beinsubstansen
- ligger (sammen med osteoklastene) på overflaten til knoklene
- tar form som osteocytt etter hvert

osteocytter:

• dannet fra osteoblaster, vedlikeholder beinsubstansen
• de ligger inni beinsubstansen
• vanskelig å diffundere imellom beinsubstansen, og blodårene som går inn i beinsubstansen er langt unna osteocyttene
• de får næring via lange tynne celleutløpere

osteklaster:

• bryter ned beinsubstansen
• ligger på utsiden av knoklene

vekst av rørknokler:
lengdevekst av rørknokler skjer i vekstskiver, som ligger på tvers i knoklenes endestykker. fram mot pubertet skjer del celledeling i vekstskivene -> bruskskiven blir tykkere -> knokkel vokser i lengde i disse områdene. samtidig som vekstskive blir tykkere blir ytre lag av den bli omdannet til beinvev.

tykkelsesvekst av rørknokler skjer ved at osteoblaster avsetter beinvev under beinhinna. samtidig vil osteklaster bryte ned beinvev på innsiden av marghulen. det gjør at marghulen utvides når knokkelen vokser i tykkelse.

ved kalsiummangel bryter osteoklaster ned beinet -> kalsium frigjøres -> økt kalsium i blodet

Question 7

Hva består beinsubstans av?

Answer 7

Beinsubstans består av: -kollagen
-hydroksylapatitt (fosfatmineral)

kollagene fibre danner solid nettverk som gir beinvevet strekkfasthet

hydroksylapatitt gjør beinvevet stivt og trykkfast, rigid

finner også cellene:

• osteoblast (bygger)
• osteocytt (vedlikeholder)
• osteoklast (knuser)

Question 8

Hvordan er knokler bygd opp?

Answer 8

Rørknoklene deles inn i skaft/midtparti (diafysen) og endestykker (epifysen).
på utsiden av knokkel er en sterk bindevevshinne, beinhinna (periost).

beinhinna inneholder blodårer og nerver, og den gir feste for sener fra skjelettmusklene.

Question 9

Hva er et ledd? Dens funksjon og oppbygning?

Answer 9

funksjon: ledd binder knoklene sammen. gir bevegelighet til allede206 knokler i voksen kropp. oppbygning varierer mellom type ledd (fibrøst, brusk eller synovial)
oppbygning: varierer om det er ekte ledd (synovial) eller uekte ledd (bindevevsforbindelser/fibrøst eller bruskforbindelser)
synovial: hyalin brusk kler leddflatene. synovialhule (synovialhinne, synovialvæske) med leddkapsel utenpå. væsken smører brusken og gir den næring (ingen blodårer til brusken). kule-, hengsel- og glideledd (grov inndeling)

fibrøst: knoklene bundet sammen med fibrøst bindevev. liten/ingen bevegelse

brusk: knoklene knyttet sammen med brusk. noe bevegelse.

Question 10

Forklar: forskjellen på uekte og ekte ledd

Answer 10

Uekte ledd:
har liten eller ingen bevegelighet

typer uekte ledd:

• bindevevsforbindelser /fibrøse forbindelser (feks suturer): ubevegelige, faste forbindelser mellom knokler. limt sammen med fibret bindevev. suturer finnes mellom knoklene i hodeskallen.
• bruskforbindelser (feks symfyser): ledd som kan være litt bevegelige. bundet sammen med bøyelig brusk. finner det feks i symfyser mellom ryggvirvler og i symfyse midt foran bekkenet.

ekte ledd (synovialledd): 
-tydelige bevegelser. har leddbrusk/hyalinbrusk på leddflatene. leddhinne. leddhule med leddvæske. leddvæske.

leddvæsken (synovia) blir lagd av celler i leddhinnen. væsken kler innsiden av leddkapselen. bidrar, sammen med glatte overflatene på leddbruskene, til at knoklene glir lett mot hverandre ved bevegelse. den gir også oksygen og næring til leddbruskene (brusk mangler blodårer).
for å holde knoklene på plass har leddene sterkt bånd av uelastisk bindevev som kalles leddbånd (ligamenter).

typer ekte ledd (grov inndeling):
hengselsledd- bevegelse i ett plan, bøying og strekking. feks albueledd og kneledd.
glideledd- har leddflater som glir mot hverandre. feks i ryggsøylen og i håndrot og fotrot.
kuleledd- den ene knokkelen danner en kuleform mens den andre har form som en skål. bevegelse i alle retninger. finnes bare i skulderledd og hofteledd.

(samt dreieledd, sadelledd)