Skolefravær Flashcards
Andre ord for skolefravær
Skolevegring, problematisk skolefravær, alvorlig skolefravær osv.
Hva kan redusere og hva skyldes det?
Gode rutiner på skolen når man møter på skolefravær med konkrete forventninger om tilstedeværelse kan redusere skolevegring. For eksempel har utdanningsdirektoratet anbefalt å opprettet et nasjonalt fraværsregister på individnivå, kartlegging på den måten vil være fordelaktig med hensyn til tidlig tiltak for å forebygge ytterligere skolefravær. Implikasjonene med høyt skolefravær er mange, vi ser at majoriteten av unge uføre ikke har fullført vgs, og flere av disse er blitt diagnostisert med autisme, angst og psykisk utviklingshemning, mao. sårbare barn.
Fravær kan skyldes sykdom, manglende trivsel, mobbing, lærevansker, angst, prioritering av andre gjøremål (dataspill), eller ødelagt døgnrytme (underliggende somatiske sykdommer som høyt stoffskifte, angst, SoMe), omsorgssvikt m.m.
Kearnley & Silverman
Fraværets fire funksjoner:
1) Unngå stimuli som trigger ubehag(medelever, dårlig skolemiljø, korridorer)
2) unngå sosiale situasjoner/vurdering(ubehagelig å bli evaluert foran andre, eks presentasjon)
3) fravær for å tiltrekke oppmerksomhet (omsorgssvikt, tryggere hjemme, seperasjonsangst)
4) søke forsterkning utenfor skole(dataspill, henge med venner).
Tiltak?
Gradvis eksponering og psykoeduksjon om angst. Trene på sosiale ferdigheter. Foreldreveiledning, etablere morgenrutiner. Kontrakter som begrenser.
Elever med spesifikke skolefaktor?
Stress (krav som overstiger ens ressurser), manglende tilrettelegging, fravær som følge av mobbing. Sårbare elever trenger god tilrettelegging, som f.eks nevroutviklingsforstyrrelser, psykiske vansker, lærevansker, mobbing, omsorgssvikt, minoritetsbakgrunn.
Utvikling i fagfeltet
man har gått fra å se på individuelle faktorer(separasjonsangst, nuf) til å se på skolefaktorer (læringsmiljø, klasseledelse, mobbing).
Barn med nevroutviklingsforstyrrelser større sannsynlighet for mobbing. Manglende struktur og mye støy, dårlig lærer-elev relasjon, manglende tilrettelegging. Dårlig klasseledelse påvirker også skolefravær. Autisme mindre venner, dårligere relasjon til medelever?
Elev-medelev relasjon
Forholdet mellom elever seg imellom
God relasjon: sosial støtte, støttende læringsmiljø. Perspektivtaking, mindre sjans for mobbing, beskyttelsesfaktor, følelse av tilhørighet godt for trivsel, bra for emosjonell utviklling.
Dårlig relasjon: skolevegring, lav selvfølelse, økt stress og angst, økt sjans for mobbing.
Læringsmiljø
fysiske, kulturelle og relasjonelle forhold på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel.
Dårlig: prating i munnen på hverandre, atferdsvansker, ikke rekke opp hånden.
Positivt: elev-lærer relasjon, autoritiv lærerstil.
Lærerens stil er viktig ift. hvordan elever klarer seg. En lærer kan fremme læring gjennom å gi dem støtte, organisere klasserommet som f.eks gjøre det NUF-vennlig, dette hjelper med læring og samspill mellom elever. Å tilpasse undervisning for sårbare barn, og dermed alle andre. Gi konstruktive tilbakemeldinger, ikke personlige, som er forståelig = gjøre læring motiverende for elevene.
Lærerstil kan fremme eller svekke klassemiljøet, påvirket skoleklimaet - skoleatmosfæren - på godt og vondt, og få elever til å gjøre sitt beste eller gi opp. Se prestasjons vs mestringsorientert læringsmiljø.
Autoritativ lærerstil: høye krav, og emosjonell støtte = høyt engasjement, og gode resultater på u-skolen. Lærere kan påvirke elevers mestringstro og prestasjoner.
Mestringsorientert læringsmiljø
Et mestringsorientert læringsmiljø baserer seg på en autoritativ læringsstil der lærerne viser varme og likevel har klare krav. Det går ut på at hver elev skal få oppgaver basert på sine forutsetninger som de er i stand til å mestre. Lærer bør være flink til å rose og gi konstruktive, og ikke personlige, tilbakemeldinger.
Prestasjonsorientert læringsmiljø
Oppmuntre og evaluere elevers prestasjoner. Prestasjonsorientert læringsmiljø kan føre til at det oppstår rivalisering mellom elevene, elever med vansker kan falle ut, føre til skolevegring, forverre atferdsvansker, og dårlig psykososialt skolemiljø.
Elev-lærer relasjon
Elev-lærer relasjon her er også viktig, spesielt for sårbare barn med nevrokognitive vansker.
Emosjonell støtte: gi elever ros og oppmuntre dem til å gjøre sitt beste.
Instrumentell støtte: konkrete tilbakemeldinger på innleveringer, ikke personlig. Se: autoritativ lærerstil.
Veileder: tilpasse undervisning og imøtekommende individuelle behov dersom elev møter utfordringer, som angst, begynnende skolefravær grunnet angst etc.
Klasseledelse
Lærerens evne til å skape et læringsmiljø som fremmer elevenes sosiale og faglige læring.
Gode regler og rutiner og positive elev-lærer relasjon for å lykkes. For å lykkes må man ha trygghet, toleranse og struktur. Lærers holdning, mestringstro påvirker læringsmiljøet.
PPT: kurse og veilede lærere ved bruk av “Den gode timen” en planleggingsmanual som gir innføring i hva en god time er, omfatter blant annet hva som skal skje i timen, læringsmål som er satt og tilbakemeldinger. Gir forutsigbarhet, spesielt til sårbare barn, med spesialpedagogiske behov.
Hvordan kartlegge skolefravær?
Samtaler med eleven, eleven vet best hvorfor, kartlegge biologisk predisp, sårbarhet, fagvansker, diagnoser. Viktig å kjenne til dette slik at tiltak treffer. F.eks: hvis angst, kan man forsøke gradvis eksponering, trene på sosiale ferdigheter, små grupper, kanskje mindre oppgaver - senke prestasjonspress. Viktig at de holder seg på skolen, og ikke sykemelde elevene! Skolene er en utdanningsintitusjon, men har også et sosialiseringsoppdrag.
Kartlegging skjer i samarbeid med foreldre, lærere og PPT, kan bruke BRIEF for å kartlegge eksekutive funksjoner (Behavioral Rating of Executive function), eller “Sånn vil jeg ha de på skolen”-skalering. §1-3: Tilpasset opplæring.
Forebyggende tiltak for å fremme skolenærvær
Gode rutiner for å registrere fravær, telefon hjem om man merker at en elev har høyt fravær, tidlig kartlegging av relasjoner på skolen, fokus på relasjon lærer-elev, NUF-vennlige klasserom.
Hva kan lærer gjøre?
Ha samtale med elev å forstå det fra deres ståsted, etablere vennegrupper, tett kontakt med elev og foreldre daglig. Formulere mål sammen med elev og foreldre for å jobbe mot disse.
