Psykisk helse i skolen Flashcards

1
Q

Psykisk helse i skolen er…

A

Hvordan forskjellige helsetilstander påvirker skolearbeidet. Psykisk mistilpasning kan gi somatiske utslag.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Biopsykososialt perspektiv på psykisk helse

A

Hvordan det biologiske formes i det psykologiske og sosiale møte med omgivelsene. Helheten skapes og utvikles slik at hjernen blir formet på nytt gjennom sitt møte med omgivelsene. Kan man oppleve en forbedring i psykisk velvære ved å endre miljø/omgivelsene?

Hvis vi ser på identitetsutvikling hos barn avhenger disse av overgang til skolen, og man får en følelse av selvstendighet og egenverdi gjennom positive erfaringer med omgivelsene og andre barn.

Identitetsutvikling for ungdom, derimot, er knyttet til grupperinger og sosiale sammenhenger. Ungdom søker å etablere sin egen identitet ved å definere seg selv i forhold til andre. Gruppeidentitet, å identifisere seg med en spesiell gruppe (“fotballentusiaster”). Inkluderer å skille seg fra grupper (“Ikke emo”).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Økologisk validitet

A

Overføringsverdi i det virkelige liv og i hvilken grad det kan generaliseres til dagligdagse situasjoner.

Eks: ADHD score bra i nevropsykologisk testing, men oppmerksomhetsfunksjonen i klasserom har de vanskelig for konsentrasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Tiltak for ADHD

A

Ikke tilstrekkelig med medisin, lærere melder at elever som starter på medisin har lavere konsentrasjon og prestasjon de første ukene. Andre tiltak bør utføres først de første månedene, som f.eks kognitiv terapi og tidlig foreldreopplæring da dette påvirker reaksjon på barns atferd = fører til at barn ikke utvikler atferdsvansker. §1-3: Tilpasse undervisningen, bruke strategier for å redusere kognitiv belastning så faglige og sosiale utfordringer blir mulig å mestre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Mobbing i skolesammenheng

A

Nesten alle de møter i psykisk helse for voksne har opplevd mobbing. Store forskjeller, noen har resiliens (husk ikke personlighet, ytre faktorer òg), andre trenger hjelp tidligere tidspunkt. Foreldre tenker “mine barn mobber ikke andre” - utfordring, sårbart. Se individrettet arbeid, henvisning og tilbakemeldingfasen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Psykisk vanske

A

Alle opplever det på et eller annet tidspunkt. Normal reaksjon på belastende hendelser. Skilsmisse, dødsfall, sykdom - preger barn på skolen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Psykososiale vansker

A

Samspill mellom individuelle psykologiske faktorer og sosiale påkjenninger. Vektlegge kontekst. Kan være angst, depresjon, PTSD, spiseforstyrrelser osv. Elever som har psykososiale vansker kan enten være passive eller utvise synlig atferd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Tilpasningsvansker

A

Subjektive plage og følelsesmessig forstyrrelser. Kan oppstå som følge av livsendring/belastende opplevelse. Dette påvirker sosiale nettverk og sosiale støttefunksjoner, økt akademisk press, endring av rutine (Autisme?). Bio predisp: sårbare barn, resiliens - dysfunksjonelle hjemmeforhold, men høy score ekstroversjon og omgjengelighet? Kan være symptomer: nedtrykthet, søvnproblemer, uro, skolefravær? Skolevegring? Eks: bytte skole, overganger, fra barne- til ungdomsskole, oppleve mobbing.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Tiltak for tilpasningsvansker

A

Mentorprogram (erfarne elever lærer nye elever), støttegrupper (elever dele erfaringer og utfordringer, prokrastineringsgruppe for ADHD, utvide sosialt nettverk), foreldreinvolvering (støtte hjemme og skole).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Angst/Engstelighet

A

Separasjonsangst, vanlig hos barnehagealder. GAD, sosial angst, tvangslidelser, panikklidelser. Tilstander man kan møte på skolen. Unngår fremføring foran klassen, blir syk dagen før. Kognitiv “får det ikke til” “jeg er dum”. Konsekv: Selvoppfyllende profeti, koster mye å endre sosiale roller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Angst på barnehage

A

Separasjonsangst, forbedre barnet til å komme på skole, hilse sammen med foreldre, henge opp bilder av barnet, fri fra jobb for å være med tilvenning til barnehage, foreldre med første dag.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Angst på skole

A

Sosial angst, selektiv mutisme, oppstår hos familier med større grad av sosial angst. Utfordrende å jobbe med, eks i henvisning, individrettet arbeid. Snakke med hjemme, en venn, ikke på skolen, gode skriftlig framlegg

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Tiltak for angst

A

Tilpasset opplæring (Paragraf 1-3) over zoom, presentasjon foran lærer eller alternative som skriftlig oppgaver, prosjekt, elev-lærer relasjon(mellom-menneskelig teori, tilknytningsteori - menneskelig relasjoner påvirker hverandre gjensidig, transaksjon:relasjoner er gjensidig avhengig. Avhengighet & konflikt negativ påvirker tilknytning.) Sensitive barn, sårbare barn og barn med vansker avhengig av lærer. Derfor viktig: å opprettholde en god relasjon, gjensidig respekt og tillit. Selektiv mutisme: kanskje skrive ned ting til lærer? Undervisning kan omfatte podcast, video, legge til rette mindre grupper. Endre tankemønster, motargumentere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Frykt

A

Normalt å være redd, primær emosjon, livsviktig. Skille: frykt, funksjon mot trussel, angst, frykt for noe som kan skje i fremtiden eller ikke. Noen barn med sensoriske vansker kan være fyrende, respons på skolen med aggresjon - person løper mot venninne, tror mot dem, sensorisk feiloppfatning: barn blir redde.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Tiltak for frykt

A

Kognitiv diamant: KAFA Kognitiv, affektiv, fysisk, adferd: Hva tenker du? Hva føler du? Hva kjenner du? Hva gjør du?
Elev-lærer relasjon, elev-medelev relasjon. Læringsmiljø: støttende, ros, hyppige tilbakemeldinger, mestringsorientert læringsmiljø.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Depresjon

A

Komme i gang tidlig, økende sjanse for depressive episode senere i livet. Går over i de fleste tilfeller.

Ungdom: lite interesse som man syntes var gøy tidligere, energiløs, tretthet, økt appetit, forseing komninger, prokrastinere mer. Oppleve dip i 20 årsalderen, økende krav til selvstendighet, flytte ut, skape identitet.

Barn: motorisk urolig, slite med ubegrunnet somatiske plager

17
Q

Etikk psykisk helse

A

Noen familier mer stigma rundt psykisk helse, andre er åpne. Økt fravær tegn på noe alvorlig? Ikke lav omsorg, men ikke tilstrekkelig for barn som har store utfordringer. + Foreldre gir omsorg de selv har hatt.

18
Q

Hvordan utarter vansker seg i læringssituasjonen?

A

Deprimerte elever, irritable, mer konflikt, vanskelig å evaluere diagnose eller persontrekk. En del angst, lærere må læres opp til å ha fokus på hver elev. Skolefaglig prestasjoner kan være tidlig markør: gjør elev bra i et fag, plutselig prestere dårligerere. Diskutere med lærere imellom. Opparbeide bevissthet hvordan depresjon kan se ut, kunnskap om egne triggere. Elever kan gjøre ting lærer blir provosert av, viktig å være klar over det. Oppmerksom på: sykefravær, skolevegring, atferdsendring, negative livshendelser i familie.

19
Q

Hvordan tilrettelegge for deprimerte elever?

A

Positiv tenkning, ros, unngå: sykemelde elever! Redusere arbeidsmengde, men fortsette på skole. Relasjoner er viktig, selvmordstanker og selvskading må ppt drøfte dette. Senke prestasjoner, understreke mestringserfaring, mestringsorientert skoleklima.

Bygge læringsressurser: forsøke å avdekke resiliensfaktorer som barn utviser. Jenter som sliter med spiseforstyrrelser, går utover skolearbeid. Har jeg en kollega som har erfaring/suksess historier med barn som har angst? Noen har kompetanse jeg ikke har, kjenne egne begrensninger.

PPT rådgivere ansvar, ikke bare lærer. PP rådgivere må hente frem lære kolleger som støttespillere for den læreren som har en situasjon i klasserommet.