Lese- og skrivevansker Flashcards
Språkvansker
Å beherske språk er essensielt for barns læring og utvikling, både på barnehage og skole, men også utenfor. Forsinket språkutvikling er vanligste årsak til at foreldre søker hjelp. Språkvansker omfatter flere ting, eksempelvis fonologiske vansker (vanskeligheter med å oppfatte talelyder), artikulasjonsvansker (uttalelsesfeil), semantiske vansker (problemer med setningsbygning og bøying av ord).
Språkvansker har komorbiditet med ADHD, og sosiale vansker. For eksempel kan språkvansker utarte seg som vansker med å forstå ironi, metaforer og figurativt språk må man være i stand til å forstå en kompleks sosial situasjon. Dette kan være utfordrende for barn med eksekutive vansker, ADHD, autismespektere, nevroutviklingsforstyrrelser.
Det kan også være vanskelig for barn med en annen minoritetsbakgrunn, uten at det betyr at de strever med språkvansker. Barn med vansker kan ha språkvansker fordi at språket blir påvirket av flere faktorer, som f.eks oppmerksomhetsforstyrrelser, lærevansker og autisme.
Tospråklighet og språkvansker
Det kan være vanskelig å skille mellom språkproblemer som skyldes språkvanske, og de som skyldes at barnet har minoritetsspråklig bakgrunn og har fått mangelfull opplæring i majoritetsspråket.
Språkvansker og psykiatriske vansker
Barn med språkvansker er sårbare for å utvikle psykiske vansker fordi de opplever mange vanskelige situasjoner og har vanskeligheter med å snakke om og bearbeide disse. Noen utvikler selektiv mutisme.
Oppfølging i skolealderen:
Særlig språkforståelse er vanskelig å oppdage, og det blir gjort for få henvisninger. Dette kan få stor betydning for skolegangen, de trenger støtte for å utvikle seg faglig og sosialt.
Tiltak for språkvansker
Språk og kommunikasjonsopplæring kan foregå i barnehagen og skolen. Den kan være rettet mot flere deler av språkutviklingen, som ord og begrepslæring, setningsdannelse, samtaleferdigheter og bruken av språket, ofte med veiledning fra logoped eller fagperson fra PPT. Veiledning av foreldre og lærere om hvordan de støtter barnets språk og kommunikasjon i vanlig samspill i dagliglivet inngår i nesten alle tiltakene. Alle disse tiltakene har som mål å hjelpe barnet med å kommunisere bedre i ulike situasjoner.
Hva kan lærer gjøre: Visuell støtte (bilder, praktiske eksempler, symbolsystemer, tankekart),
Aktivere forforståelse ved hjelp av VØL-skjema. Lettere å lære nye ting når man har knagger å henge ny kunnskap på.
Være tålmodig, forklare ting litt langsommere, og gi dem tid til å bearbeide informasjon. Still oppfølgningsspørsmål. Barn med språkvansker trenger kanskje lenger tid på å gi svar.
Bruke mange eksempler. Jo flere eksempler, jo bedre språkforståelse.
Lese- og skrivevansker
Skriftlige innleveringer er viktig i skolearbeidet, derfor er lese- og skrivevansker de lærevanskene som får mest oppmerksomhet.
Problemet består å trekke sammen bokstaver til ord, og på den måten blir ikke lesingen automatisert. Utfordringer ift. avkoding og forståelse av tekst. Det gjør det vanskelig å forstå det man leser, og dermed vansker knyttet til tilegnelse av ny kunnskap. Lesing og skriving er et overordnet læringsmål på skolen, og forbedring av lese- og skrivevansker har stor påvirkning på motivasjon og læring.
Tiltak for lese- og skrivevansker
En av fem barn har lese- og skrivevansker. Disse kan også ha tilleggsvansker som ADHD, autisme, generelle lærevansker.
Man bør følge opp barn helt ned i førskolealder, og være oppmerksom på de som ikke interesserer seg for høytlesing og bokstaver, eller har utfordringer knyttet til klappe stavelser og rim. Da er det lettest å forebygge lesevansker. Viktig med å kartlegge hva slags type tiltak som er nødvendig for hvert enkeltbarn, og fokusere på barn som er i risikogruppen for å utvikle vansker.
Tiltak kan omfatte høytlesing allerede før barnet begynner å snakke, men også ellers. Systematisk jobbing med begrepslæring, gjennom symboler og praktiske eksempler.
Omforme tekst de har lest om til tegneserie for å jobbe med innhold, begreper. Vansker med avkoding, ikke nødvendigvis å tenke abstrakt. Oppfordre til refleksjon, og ikke bare reproduksjon av teksten.
§1-3: Tilpasset opplæring. Eksempel: digitale lese- og skrivestøtte som kompenserer for vansker.
Viktig med tiltak! Avgjørende for selvoppfattelsen, og mulig depresjon som ungdommer kan oppleve pga. lesevansker. Mye stigma rundt språkvansker.
