Individrettet arbeid Flashcards
Hva er individrettet arbeid?
PPT er en sakkyndig instans som kommunen er pålagt å ha, jf. §5-6 Opplæringsloven. Individrettet arbeid er det fokus på enkeltbarnets behov. Her er det fokus på både sterke og svakere sider hos barnet. Individrettet arbeid er inndelt i 7 faser:
1) Henvisningsfasen, 2) Utredningsfasen, 3) Analysefasen, 4) Tilbakemeldingsfasen, 5) Tiltaksfasen, 6) Evalueringsfasen og til sist 7) Videre henvisning.
Individrettet arbeid kan være kurativ, indisert, selektiv eller universelle (også kjent som systemrettet arbeid). Systemarbeid kan være universelle, selektive og indikative
Hva er henvisningsfasen?
Første fase i individrettet arbeid. Dette kan begynne med en melding om bekymring av skole, lærere, foreldre eller eleven selv. Typisk kan dette være uoppmerksomhet og uro, mobbing, psykomatiske vansker - for eksempel kan barn ha vansker med å skille mellom fysiske og psykiske vansker (vondt i magen før man drar på skolen), lærevansker.
I førsteomgang, er det viktig å klargjøre observasjonsgrunnlaget for henvisning. Deretter er det forberedende samtaler mellom PPT, skole og foreldre, forsøker å etablere enighet om hva henvisningen angår. Derfor er det viktig med god kontakt og allianse og tillit mellom partene. Kan være fordelaktig å få info om livssituasjon, anamnese, styrker og svakheter. Hovedformålet er å skape en forståelse, eller hypotese om hva problemet dreier seg om. Denne kan endres ved senere faser.
Utfordring: selektiv mutisme, atferdsvansker, sosiale vansker
Hva omfatter utredningsfasen?
Deretter begynner informasjonsinnhentning. Observasjonene av barn kan gi veldig ulike hypoteser, og kan være svært utfordrende å avklare konkret hva problemet er.
Utredning kan gi innsikt i vansker hos barn, men både sterke og svake sider bør komme frem! Formålet er å skape allianse med barnet, og lage en felles forståelse av hva problemet er, og planer fremover om å overkomme dette.
Informasjon om overganger, sårbare punkt i alles liv. F.eks: atferdsmessge og emosjonelle problemer kan grundige samtaler være en tilnærming. Viktig å få frem barnets opplevelse, men kan være utfordrende mtp. selektiv mutisme, angstproblemer, sosiale vansker. Løsning: Jenter med selektiv mutisme har gode skriftlige fremlegg - kanskje skrive?
Ulike utredningsmetoder
Samtaler, observasjoner, tester
De fleste utredninger innleder med samtale med foreldre, og barn dersom det er gammelt nok, for å kartlegge barnets funksjonsnivå. Viktig at fagperson aktivt lytter! Er dette en avgrenset vanske, eller en større problematikk? F.eks, generelle lærevansker eller spesifikke vansker som dysleksi og dyskalkuli?
Da kan man bruke tester. I PPA er det mest vanlig å bruke kognitive (evnetester) og språktester. Viktig og ikke gi barn prestasjonsangst! Tilbakemelding på innsats og ikke resultat. I Weschler-testen er det et skille mellom den språklige scor og ikke-språklig scor, som gir et mer helhetlig bilde av evneprofilen (styrker og svakheter) til eleven. Eks: høy scor på ikke-språklig, men lav på språklig.
Observasjon kan gjennomføres f.eks hvis elev viser motorisk uro, da er man opptatt av sosiografiske forhold - hvor ofte tar elev kontakt med barn og vice versa. Tester og observasjoner kan gjøres parallelt.
Viktig med komparentopplysninger for å få helhetelig forståelse av hvordan barnet funker på ulike arenaer. Lærer, fritidsleder, helsesøster.
Hva omfatter analysefasen?
Her skal testene, samtalene og observasjonene tolkes. Kanskje styrkes noen hypoteser, og andre svekkes? Kanskje trenger man mer informasjon?
Dog vesentlig at konklusjon ikke trekkes så tidlig, likevel bør man ha utarbeidet en ide om hva eleven sliter med. Man kan f.eks følge opp et par-tre problemstillinger parallelt og tenke på tiltak utifra disse, f.eks dysleksi og atferdsvansker. Målet er likevel ikke å komme til konklusjon raskt, men å ta seg god tid i utredningsarbeidet. Man skal også være kritisk til eget arbeid! Kan være andre underliggende problemer man har oversett, f.eks minoritetsspråklig, eller livshendelser familien ikke har oppgitt pga. kulturell skam rundt psykiske lidelser.
Hva omfatter tilbakemeldingsfasen?
Tilbakemeldingsfasen omfatter å gi tilbakemelding om utredningsresultatene til foreldre og noen ganger barn, etterfulgt av betydningen av disse i henhold til barnets læring og eventuelle tiltak. Til slutt vil barnehage/skole bli informert om dette, med foreldrenes samtykke.
Denne fasen kan være spesielt sårbar for både foreldre, men også barn, derfor er det viktig at fagperson har relasjonskompetanse og ferdigheter til å møte mennesker i utfordrende situasjoner - med hensikt om å utføre disse tiltak for å støtte barnets utvikling og læring. Viktig med muntlig svar, helst gjennom et fysisk møte.
Hva omfatter tiltaksfasen?
Her er det viktig at man får oversikt over tilstandsbildet. Dette omfatter risiko- og beskyttelsesfaktorer. Risikofaktorer kan være mobbing, få sosiale relasjoner og svekket emosjonell regulering. Beskyttelsesfaktorer kan eksempelvis være en trygg relasjon til èn voksen eller medelev, opplevelse av mestring på fritidsaktiviteter, trygg tilknytning. Kan både være personlige egenskaper og kontekstuelle. Risikofaktor føre til: mobbing, skoleskifte, stress osv. Kan kartlegges ved å bruke “SOLA” avdekker risiko og beskyttelse skole, hjemme, fritid.
Hvis det er behov for tiltak for å støtte barnets utvikling og læring, skal dette settes i gang og bygge på barnets sterke sider, og gjøre opp for svake sider. §1-3: Krav på tilpassed undervisning. Likeverdig, men ikke samme.
Hva omfatter de ulike tiltaksgradene?
Det er 3 til 4 ulike tiltaksgrader.
1. Tiltaksrad: Tiltak i ordinær undervisning, men med grupperinger av elever basert på nivå.
- Tiltaksrad: Mer undervisning for elever med mer behov for gjentakelse som et tillegg til ordinær undervisning, sette disse elevene i mindre grupper. Typisk lese- og matematikkvansker.
- Tiltaksrad: Individrettede tiltak pr PPT-observasjon, her kan det innføres en individuell opplæringsplan (IOP). Kan være konsentrasjonsvansker som ADHD, emosjonelle eller atferdsvansker.
- Tiltaksrad: omfatter spesialskole finansiert av staten, og ikke kommunen. Ergo er det ikke alle kommuner som har spesialskoler. Kan være fysiske funksjonshemninger, eller mer alvorlige kognitive vansker.
Hvor undervisningen foregår er vesentlig problemstillinger for PPA. Derfor kan barn med fysiske funksjonshemninger og lærevansker integreres i den ordinære undervisningen. Deretter kan det forekomme en periode med segregering, der elever blir tatt bort fra skolen. Videre, med en periode med desegregering, altså at disse barna blir med tilbake til klassen etter en periode med segregering. Inkludering er også viktig, og omfatter at barna får lov til å være del av sosiale aktiviteter og arrangementer.
Andre tiltak, som omvendt undervisning kan bli brukt. I PPA er tanken at dersom man tilrettelegger skole for alle, mister man elevene med vansker. Derimot, tilrettelegger man skolen også for de med vansker, blir læringsprosessen bedre og mer motiverende for alle elever! F.eks kan elever høre på podcast, spille spill eller se youtube videoer hjemme, som diskuterer fagstoff de senere lærer på skolen. Dersom en elev har en hørselshemning er det viktig at videoene er tekstet.
Barn med autisme kan ha en fordel i NUF-vennlige klasserom, f.eks med tennisballer under bordet, lite visuelt rot på veggene, hørsesdempende hodetelefoner. Man kan tilrettelegge dette etter de behovene barnet med autisme eller ADHD har, da vanskene varierer mye fra barn til barn.
Hva omfatter evalueringsfasen?
Handler om hvordan læringen og utviklingen har blitt etter et tiltak har blitt igangsatt, på hvilken effekt tiltakene har hatt utifra barnets utgangspunkt. Denne fasen er vesentlig for å kartlegge om hvorvidt tiltakene har hatt tiltenkt effekt, eller om de må justeres, eller i verste fall endres helt.
Dette kan både være en slags avslutning på utredningen, men det kan og være en revisjonsfase - ergo, endrer man tiltak.
Man kan ta en ny test og sammenligne denne med tester som er tidligere gjennomført - har det oppstått en forbedring? Når det kommer til ADHD, kan man ha samtaler med elev og foreldre, kanskje også lærer, og se om de opplever en forbedring.
Dersom tiltakene ikke har hatt ønsket resultat, kan fagperson få veiledning for å øke sin kompetanse. Andre ganger kan det være hensiktsmessig med videre henvisning med mer kompetanse og en mer grundigere vurdering, f.eks BUP.
Etikk i individrettet arbeid
I PPA er FN konvensjonen og barnerettigheter vesentlig, og som tidligere nevnt er en likeverdig og forsvarlig opplæring noe man har stor fokus på i Norge. Det er i utgangspunktet fire fagetiske prinsipper, disse omfatter at man har respekt for individet, ansvarlig omsorg, ha en integritet i relasjoner og ha et ansvar ovenfor samfunnet som helhet.
Etiske utfordringer kan være at man har kontakt med minoritetsfamilier som har verdier og virkelighetssyn som står i kontrast til egne holdninger. Da er respekt for individet og ha en kulturell kompetanse og fleksibilitet viktig!
Det er også viktig at man bruker et forståelig språk når man både skrive og verbalt kommuniserer med elever og foreldre. For eksempel forklare hva “mestringsstrategier” og “prosesseringshastighet” er og eksemplifisere disse.
Taushetsplikt i små kommuner kan være utfordrende, der alle typisk kjenner alle. Taushetsplikten skal overholdes, med unntak for fare for liv og helse - enten det er for barnet selv (eks, konkrete selvmordsplaner), eller andre (elev har planer om å skade lærer/medelev). For å eksemplifisere, dersom en elev betror seg til PP-rådgiver og fortelle hen som seksuelle overgrep/fysisk vold på hjemmebane, er det viktig at dette ikke blir tatt opp med foreldre, selv om PP kjenner foreldrene godt, da dette kan føre til at volden blir verre.
