Intro; ped Flashcards
Hva er PPT og hva er hovedformålet til PPA?
PPT er en sakkyndig instans som alle kommuner er pålagt å ha. Målet er å fremme læring for elever, barn og ungdommer i bred forstand. PPA omfatter å kartlegge hva slags forutsetninger hvert enkelt barn har for å løse oppgaver på barnehage og skolenivå. Disse kan både være individ og systemrettet (universelle, selektive, indikative).
Hovedformål: alle barn og elever skal få et faglig forsvarlig, tilpasset (§1-3 rett på tilpasset opplæring) og likeverdig pedagogisk tilbud. Ikke likt tilbud, men alle har rett på utdanning.
PPA skal kunne støtte barnehager og skoler til å tilrettelegge for barn og elever med særskilte behov ( §2-8 barn som er minoritetsspråklig rett på særskilt språkopplæring). Skole og barnehager er utdanningsinstitusjoner, men har også et sosialiseringsoppdrag - tilrettelegge for barn som har eksekutive vansker som manifesterer seg som sosiale vansker.
Viktig å identifisere hvordan man kan gjøre situasjonen for barn(unge bedre, derfor viktig med hjelpetiltak hjemme og på skole/barnehage. Samarbeid viktig!
Hvordan er arbeidet til PPT delt?
Målet med PPT er å fremme læring barn og ungdommers læring på ulike områder. Dette arbeidet er firedelt (KISU):
1) Kurativ: rettes mot elever som har identifiserte utfordringer/behov, reparerende arbeid. Eks: Spesialundervisningstilbud for elev med læringsvansker, eller indviduell tilpasset læringsplan (IOP) for elev med ADHD.
2) Indisert: Elever med tidlig symptomer/problemer. Forebygge tidlig for å hindre forverring av vansker. Eks: Individuell rådgiving og støtte for en elev som viser begynnende tegn på skolevegring.
3) Selektiv: Elevgrupper som er i risikosonen. Forebygging av utvikling av vansker hos barn og elever. Eks: Gruppeterapeutisk intervensjon for elever som viser tidlig tegn på angstproblemer.
4) Universell (systemrettet): Tiltak rettes mot hele skolemiljøet, uavhengig av individuelle behov. Eks: Implementering av antimobbeprogrammer for å fremme trivsel og positiv atferd blant elevene.
Hvem har ansvar for hva?
Enkeltkommuner har ansvar for barnehage, grunnskole og voksenopplæring. Kommunen har et lovpålagt ansvar for ppt. Oppgavene til PPT er kompetanseutvikling for personell og foreldre. Det er en sakkyndig substans og bidrar med direkte hjelp. Spesialpedagoger og psykologer driver med dette.
Størrelse på kommunen og kvaliteten på PPT er ikke synonyme. Kvalitet avhengig av: tilgang på fagfolk, befolkningsstørrelse, bruk av kommunikasjonsteknologi osv. Større kontorer kan være bra for kvalitet, pga. større tverrfaglighet. Interessant mtp. kommunesammenslåinger.
Eksempler på arbeidsoppgaver for PPT
Forskjell på prestasjon på jenter og gutter på en skole, men ikke andre. Hvorfor frafall fra skolen for gutter i en skole, men i andre ikke.
Hvordan skape inkluderende miljø blant barn og ungdom? Inkluderingsbegrepet: Kan være objektiv og subjektiv sammenheng: når man føler seg inkludert, kontra å ha et inkluderende arbeidsmiljø. Lage inkluderende arbeidsmiljø ikke synonymt med å føle seg inkludert.
Hva gjør barnehage og skole når barn opplever dødsfall hjemme/barnehage, langvarig sykdom av foreldre - påvirker barnet. Et vanlig problem er skolefravær som ppt jobber med (autisme, adhd, hvorfor?).
PPT jobber med spesialundervisning: både spesifikke og generelle lærevansker. PPT er en veiledningstjeneste, av foreldre og lærere. Man kan snu fra sakkyndig arbeid, til å jobbe mer direkte i skolen (som fungerer bra for mange). I hovedsak to lover som regulerer dette: Barnehageloven og opplæringsloven.
Hva er de forskjellige typene opplæring?
Ordinær undervisning, tilpasset opplæring og spesialundervisning (§5-1 Rett til spesialundervisning.)
Elever i norsk skole har krav på tilpasset opplæring etter egne forutsetninger, ikke synonymt med spesialundervisning. Kan være spesialjusteringer man gjør i arbeid med elev.
Eks: Delta i zoom som er i risikogruppe for covid-19, elelr barn med angst.
Spesialundervisning: for at et barn skal nå realistiske mål for sin opplæring, dersom de ikke har utbytte av ordinær undervisning (psykisk funksjonsutvikling). Kan foregå i klasse med de andre elevene (omvendt inkludering).
Likeverdighetsprinsippet: viktig her! Alle elever har rett til utdanning uansett bakgrunn, evne eller personlige forhold.
Kartleggingshjulet, relevante paragrafer?
Paragraf: 1-3: Rett på tilpasset opplæring
Paragraf: 2-8: barn som er minoritetsspråklig rett på særskilt språkopplæring
Paragraf: 5-1: Rett til spesialundervisning.
Paragraf: 9A: nulltoleranse mot mobbing.
Pedagogisk rapport
Anamnese. Beskriver personens sukdomshistorie, med fokus på biologiske, sosiale, psykologiske og miljøbetingelser. Man skriver bakgrunnsopplysninger. A vokste opp med begge foreldre og søsken, født innen termin, vekt, høyde, flyttet til vågsbygd da hen var 13 år, byttet skole.
Bronfrenbrenners utviklingsøkologiske modell
Tiltak for et barns behov kan være rettet mot skoleklasse eller hele skolen (Universell), kalles individrettet systemarbeid. For å forstå hensikt, må man forstå at barn lever i en kontekst, systemer som påvirker barns læring: mikro, meso, ekso og makrosystemet.
Makronivå: lover, rammeverk. §5-6 Opplæringsloven om at PPT skal fremme og tilrettelegge opplæring for barn.
Eksosystem: sosiale systemer barn ikke er en del av, men viktig for barnet og familiens funger. Eks: Fjerne slektninger, foreldres arbeidsplass.
Mikrosystem: barns daglig relasjoner foreldre, søsken, medelever, lærere, fotballtrener.
Mesosystem: forbindelse mellom to eller flere mikrosystem som barn er en del av.
Som regel sammenfattet problemer, derfor viktig med et multisystemisk tilnærming.
