Sirkulasjonsforstyrrelser

Question 1

Hvilke 2 organer utgjør sannsynligvis lokalisasjon av primærsykdommen dersom man i vår del av verden påviser hypoproteinemisk ødem? Hvorfor?

Answer 1

Lever og nyrer.
Proteinkonsentrasjonen i blodet bidrar til et kolloidosmotisk trykk som sørger for å få væske fra interstitiet inn i kapillærene. Lavt proteininnhold i blod reduserer dette trykket. De fleste plasmaproteiner produseres i lever. Produksjonssvikt kan altså settes i sammenheng med leversykdom.

Question 2

Hvordan kan dyp venetrombose skape store embolus når venene de blir dannet i er så tynne?

Answer 2

I leggene er det tynne vener i forhold til diameter på hovedlungearterien, men kan bli ganske lange, og vil krølle seg sammen når de løsner og flyter videre i sirkulasjonssystemet hvor de har god plass.

Question 3

Hvordan varierer alvorlighetsgraden av aortaaneurisme?

Answer 3

Kan variere etter hvordan aneurismen sprekker/hvor man får blødning. Blødning bakover mot bindevev kan man overleve, siden blødningen vil stoppe tidligere gr. plassmangel. Blødning framover mot peritoneum er farligere, der er det god plass, så blødningen vil bli mye større.

Question 4

Definer ødem

Answer 4

Væskeopphopning interstitielt. Lokalt eller generalisert i hele kroppen

Question 5

Hva er forskjellen på stuvning og hyperemi? Hva har de som fellestrekk?

Answer 5

Felles: lokal økning av intravaskulær blodmengde

Stuvning: Økt blodvolum som følge av hindret veneavløp eller hjerte som ikke klarer å pumpe blod ut som det skal.
Hyperemi: Tilførsel av blod til område som følge av at organet er i aktivitet. Eks kapillærer åpner seg når man trener.

Question 6

Hvordan defineres en blødning?

Answer 6

Erytrocytter utenfor blodbanen

Question 7

Hvordan defineres sjokk?

Answer 7

Redusert sirkulerende blodmengde og generell hypoksi.

Hypoksi = utilstrekkelig oksygentilførsel i forhold til behov for aerob metabolisme

Question 8

Hva er en trombe, emboli og embolus?

Answer 8

Trombe: Sollis plugg dannet av blod mens pasient er i live
Emboli: tilstand på grunn av obstruktiv embolus
Embolus: okkulerende materiale ført med blodet fra et annet sted i kroppen. Kan være en bit av en trombe, et solid legeme, en fettboble, luftboble eller bit av en tumor som har infiltrert inn i sirkulasjonssystemet.

Question 9

Definer begrepet aortadisseksjon

Answer 9

Splitting av veggen i aorta grunnet rift i aorta som blod går inn i

Question 10

Definer aterosklerose

Answer 10

Opphopning av lipidmateriale i tunica intima (innerste del av blodåreveggen)

Question 11

Definer aneurisme

Answer 11

Utvidelse av blodkar som kan sprekke.

Question 12

Hva kan være mekanismene bak ødem? (5)

Answer 12

• Økt hydrostatisk trykk i kapillærene som hindrer væske i å komme inn igjen i kapillærets venøse del. Skyldes økt blodvolum assosiert med leversvikt, graviditet eller kognetiv hjertesvikt.
• Tap av plasmaproteiner (spes albumin) som gir redusert kolloidosmotisk trykk. Filtreres mer væske ut enn inn. Skyldes nyresykdom (proteinuri), hemmet proteinprod. eller alvorlig brannskade hvor proteiner lekker ut.
• Hindring i lymfedrenasje grunnet tumor eller infeksjon som ødelegger lymfekar, eller etter kirurgisk fjerning av lymfekar.
• Økt kapillærpermeabilitet lokalt grunnet inflammatorisk respons eller infeksjon. Generelt grunnet visse bakterier eller store brannskadesår, som kan gi hypovolemi og sjokk.
• Netriumretensjon hvor nyrene skiller ut natrium som må holdes igjen slik at vann også må holdes igjen for å opprettholde lav natriumkonsentrasjon inne i cellene.

Question 13

Definer hypovolemi

Answer 13

Tapt blodvolum i sirkulasjonen

Question 14

Hva kan være konsekvenser av ødem, og hva bestemmer alvorlighetsgraden?

Answer 14

Hemmet funksjon; bevegelse, fordøyelse, hjerte-/lungebevegelse, smerte av press på lunger.
Hemmet arteriell sirkulasjon -> nekrose

Lokalisasjon har mye å si. Er det plass til et ødem? Hvilke strukturer vil havne i klem? Hvor er det farlig med væskeopphopning (eks lunger)?. Ofte ikke store konsekvenser subkutant.

Question 15

Hvilke 2 former for blødning er det? Hva er årsaker til blødning?

Answer 15

Indre og ytre.

• Skade på blodkar som følge av traume, nekrose, betennelse eller karsykdommer.
• Abnormaliteter i blodet som trombocytopeni (lav TPK) og hemofili (blødersykdom)

Question 16

Hvordan kompenserer kroppen for blødning?

Answer 16

Igangsetting av hemostase (mekanismer som stopper blødning) og økt hematopoese (nydannelse av blod).
Omregulering av sirkulasjon til vitale organer.

Man kan gå med småblødninger over lang tid uten å bli syke, men hvis man mister samme mengde blod over kort tid kan det være fatalt.

Question 17

Hva kan være årsaker til sjokk? (7)

Answer 17

• Tap av sirkulerende blodvolum
• Tap av væske
• Hjerteutløst sjokk (hjertet klarer ikke pumpe nok blod)
• Interferens med blodstrøm gjennom hjertet
• Opphopning av blod i periferiet
• Sepsis
• Anafylaksi (generell betennelse –> åpner mange kapillærer –> BT synker raskt og mye)

Question 18

Hvilke 3 ting bestemmer blodtrykket? Hvordan kompenserer kroppen for svikt?

Answer 18

Blodvolum, hjertekontraksjon og perifer motstand.

Økt puls i forsøk på å opprettholde sirkulasjon/volum.
Lavere urinproduksjon - reabsorpsjon av vann fra nyrene for å øke blodvolum.
Øke hematopoesen.

Question 19

Hva er symptomer og konsekvenser ved sjokk?

Answer 19

Høy puls, lavt BT, blek/kaldsvetter, lav urinproduksjon, tørste, forvirring, acidose (lavere pH gr anaerob metabolisme)

Organskade på nyrer, lunger og hjerte

Question 20

Nevn 5 ulike typer sjokk

Answer 20

• Hypovolemisk sjokk (tap av blod/plasma fra sirkulerende blod)
• Kardiogent sjokk (svekket hjertefx)
• Obstruktivt kardiogent sjokk (svekket hjertefx grunnet okkulerende embolus eller væskeansamling i hjerteposen)
• Anafylaktisk sjokk (generell åreutvidelse grunnet store mengder histamin)
• Septisk sjokk

Question 21

Hvordan dannes en trombe? Hva øker risikoen for trombedannelser?

Answer 21

Trombocytter og komponenter i koagulasjonssystemet tåler kun å være i kontakt med endotelet inne i årene. Ved møte med noe annet, reagerer de med plateklumper og koagulasjon.

• Redusert blodstrøm
• Tykkere blod
• Endringer i blodet som økt TPK

Question 22

Hvilke konsekvenser kan trombedannelser gi?

Answer 22

• Trombe i arterie kan gi iskemi og infarkt
• Trombe i vene kan gi stuvning
• Embolisering
  Resporpsjon, tromben løses opp (videre forløp, bra)

Question 23

Hvorfor blir lungeinfarkt mørkt og blodig?

Answer 23

Det er doble blodkretsløp i lungene.
Ett kretsløp alene vil likevel ikke kunne gi nok oksygen til å hindre iskemi.

Question 24

Hvorfor får man sjelden infarkt i tarmen?

Answer 24

I tarmen er det utstrakte tverrforbindelser, og emboli i tarm vil derfor sjelden føre til infarkt.
Hjernen har et endearteriesystem, som vil si at det er lite tverrforbindelser med kar og at alt etter en emboli vil dø = infarkt.

Question 25

Hva skyldes arteriell okklusjon, og hva skylder venøs okklusjon?

Answer 25

Arteriell: aterosklerose, trombose, emboli
Venøs: trombose, strangulasjon

Question 26

Hva er forskjellen på et anemisk og et hemoragisk infarkt?

Answer 26

Anemisk: oksygenmangel
Hemorragisk: kar brister og blødning forårsaker infarkt

Question 27

Hvordan dannes aterosklerose (patogenese)?

Answer 27

1. Økt gjennomslippelighet for LDL der endotel er utsatt for ekstra påkjenning –> fettstriper
2. Makrofager merker økt mengde fett utenfor, vandrer gjennom endotel og spiser det
3. Mye LDL på utsiden øker sjansen for oksidering av LDL. Makrofager blir ikke mette på oksidert fett, klarer ikke slutte å spise.
4. Makrofager overspiser, dør og slippes ut i vevet –> betennelse
5. Får aterosklerose av makrofager, ekstracellulært fett, bindevev, muskler og kollagen

Question 28

Hva kan være årsaker til aortadisseksjon?

Answer 28

Bindevevsdeffekter, hypertensjon, degenererende forandringer i åren som fører til svinn av elastiske komponenter