Ortopedi

Question 1

Typisk klinikk funn ved suprakondylære frakturer

Answer 1

Typisk barn
Anamnese: Fall på strak arm.
Inspeksjon: Hevelse, feilstilling, hudfarge.
Palpasjon: Feilstilling, instabilitet, ømhet, krepitasjon, kapillærfylning, puls i a. radialis. Det er svært viktig å kontrollere puls, farge og temperatur distalt på armen fordi arterien ofte er affisert enten pga hematom, spasme eller direkte skade.
Bevegelighet: Falsk bevegelighet. Nedsatt bevegelighet på grunn av smerter, feilstilling og hevelse.
Nevrologi: Teste funksjonen til n. medianus, n. radialis og n. ulnaris (spesielt sensibilitet).

Question 2

Behandling suprachondylære

Answer 2

For å redusere risikoen for hudskader er det viktig å grovreponere og stabilisere dislokerte frakturer umiddelbart, før pasienten sendes til røntgen eller andre tiltak gjøres. Hovedmålet med behandlingen er å gjenopprette de normale akser og få anatomisk tilhelning med normal funksjon. (4).

Konservativ behandling:

Supracondylære frakturer kan av og til behandles konservativt med primær reponering og gipsing i 2-3 uker, deretter funksjonell ortose i 4 uker. (1,3). Kontroll med røntgen gjennomføres etter 2, 4 og 6 uker.

Operativ behandling:

Operativ behandling er vanligst i dag. Indikasjoner for operativ behandling av supracondylære frakturer (A2 og A3 i AO klassifiseringen) er:

Kar og/eller nerveskade
Ikke tilfredsstillende ublodig reposisjon. (1)

Den operative behandlingen består i blodig reposisjon og øvelsesstabil osteosyntese med plater og skruer. (3) Enkle tofragmentsbrudd kan fikseres med kryssede pinner eller skruer fra mediale og laterale humeruskondyl inn i motsatt sides corticalis i proksimalt fragment. Ved komminutte frakturer benyttes en eller to plater. (1) Se også under behandling innledningsvis.

Question 3

Vanligste komplikasjoner ved suprakondylær

Answer 3

karskade. A. brachialis - Dette må behandles inne få timer for å unngå ischemi og varig skade av muskler og nerver i underarm og hånd (muskellosjesyndrom). (2)
- Skade av n. medianus forekommer, men mer sjelden enn skade på a. brachialis. Oppstår som regel kombinert med arterieskade. N. radialis og n. ulnaris kan også affiseres, men oftest i form av nevrapraksi. (2)
Muskellosjesyndrom/Volkmanns kontraktur sees ved arterieskade, stor hevelse eller for trang gips eller bandasje.

Question 4

Kompartmentsyndrom klinikk:

Answer 4

Utløsende årsak i anamnesen
prallelastisk, smerte (men ofte ikke helt så i starten), smertefull tåbevegelse. Videre forløp- innskrenket sensibilitet og motorikk.
Vanligst i fremre kompartment. - spesielt sensibilitet mellom 1 og 2. tå og og tå og fotekstensjon (n. peroneus profundus)

Først går venene- mer ødem - ond sirkel

OBS kjenner ofte pulse lenge

Question 5

Behandling kompartmentsyndrom

Answer 5

Konservativ ved truende: nedkjøling, elevasjon, antiflogistika

operativ: ved manifest: fasciotomi - åpne sekundær lukkelse.

20-40 trykk er innskrenkende
40 er manifest
Men man opererer oftest allerede før det fordi ellerst irreversibel- 20-30 ?
normal er < 10

Question 6

L3- S1 utfall parese, refleks, dermatom

Answer 6

L3- hoftefleksjon- PSR- trochanter major over lår til medial kne
L4 Mm- quadriceps femoris og tib. anterior - PSR - framside lår, kneledd, medial ankel
L5 - extensor hallucis longus- tibialis posteriror refleks- lateral lår- lateral legg tol foten medial til storetå
S1: Fibularismusklene, triceps surae og ASR - dorsal lår og legg, lateral fot og lille tå

Question 7

Lårhalsfraktuerer inndeling

Answer 7

Mediale= intrakapsulære og laterale ekstrakapsulære

typisk mediale hos eldre!

DIsse haster pga. fare for nekrose- mer enn de laterale

eldre kan være stor fordel med hemiprotese evt. totalprotese ved kjente artroseforandringer.