Nivå 1 - Brennevin Flashcards

1
Q

Hva er brennevin?

A

Brennevin er et destillert brygg.

Eksempler på brennevin er whisky fra øl og cognac fra vin

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva slags råvarer brukes til å lage sprit?

A

Alt som kan avgi sukker kan brukes til å lage brennevin. Frukt og grønnsaker som druer, epler og poteter er eksempler på råvarer som kan brukes til å fremstille alkohol.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilke eksempler er det på ulike typer brennevin?

A

Whisky
Rom
Tequila
Vodka
Gin
Akevitt
Cognac
Calvados
Brandy

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva definerer et godt brennevin?

A

Råvarepreg
Konsentrasjon
Destilleringsprosessen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er råvarepreg?

A

Forskjellen på de ulike typene brennevin er først og fremst hvilke råvarer som er brukt. Druer og korn gir hver sin type smak og karakteristikk på sluttproduktet. Det er dette som kalles råvarepreg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er konsentrasjon?

A

Konsentrasjon handler om hvor mye smak det kommer fra brennevinet. Noen brennevinstyper er fatpreget. Da er det viktig å tenke på hvor mye smak som kommer fra brennevinet UTEN fatpreget.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva gjør destilleringsprosessen med kvaliteten på brennevinet?

A

Brennevin går igjennom ulike former for foredling. Enkelte prosesser er raske og økonomiske mens andre prosesser krever mer tid og resurser.

Et godt destilat gir ikke en stikkende eller ubehagelig følelse i munn eller nese. Et godt destilat oppfattes mer behagelig og har få/ingen uønskede smaker og aromaer.

Husk at en dyrere prosess ikke nødvendigvis betyr et bedre resultat, men det er en god tommelfingerregel at de er det. Det er skjeldent et destilleri bruker unødig tid, krefter og penger på prosesser som ikke gir et bedre resultat.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva må råvaren alltid inneholde?

A

Sukker eller stivelse som kan omdannes til sukker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er destillering?

A

Det finnes ulike typer former for destillering, men prinsippet er alltid det samme:

Et alkoholholdig brygg blir varmet opp til en temperatur der alkoholen begynner å fordampe, men ikke vannet. Alkoholdampen fanges opp, kjøles ned og kondenserer slik at en kan fange opp alkoholen i en mer konsentrert (mindre vann) flytende form.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er sats?

A

Sats er resultatet etter at gjærsoppen har konvertert en sukkerholdig “suppe” til et alkoholholdig brygg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvorfor vil man ikke ha med vanndamp i destilleringsprosessen?

A

Hvis temperaturen er for høy og vannet fordamper sammen med alkoholen sitter du igjen med et destillat som ikke har økt i alkoholmengde.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvilke andre stoffer enn vann er uønsket i destillatet?

A

Fuseloljer
Metanol

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvorfor er fuseloljer uønsket?

A

Fuseloljer bidrar til en mer skarp og kjemisk spritsmak. Fuseloljer har med andre ord aromaer som kroppen reagerer negativt på.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvorfor er metanol uønsket?

A

Metanol er alkohol som kroppen ikke kan prosessere trygt. Blindhet, organskader og død kan være konsekvenser på konsum av metanol.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvilket alkohol er drikkelig?

A

Etanol

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva gjør man under destilleringen for å unngå uønskede stoffer i destillatet?

A

Man deler opp destillatet i 3 deler: Hode, hjerte og hale

16
Q

Hva er hodet i et destillat?

A

Hodet er den første delen av destilleringsprosessen. Det er her man skiller ut metanolen da den har det laveste fordampingspunktet. Ved å kutte av hodet fra sluttproduktet sitter man igjen med et tryggere produkt.

17
Q

Hva er hjertet i et destillat?

A

Hjertet er den delen av destillatet som har de ønskede aromaene og etanolen.

18
Q

Hva er halen i destillatet?

A

Halen er den delen av destillatet som har uønskede aromaer som fuseloljer og de mer tyngre partiklene i destillatet. Ved å kutte sent kan man få et fyldigere brennevin, men man risikerer også å ende opp med et destillat som har mer fuseloljer.

19
Q

Hva er potstill?

A

Potstill er en løkformet destilleringsovn som brukes ofte i råvarepreget sprit som whisky og cognac.

Apparatet destillerer generelt opp til 70%, noe som betyr at det er mer råvarepreg i brennevinet.

20
Q

Hva er kolonneapparat?

A

Kolonneapparat er et tårnformet apparat med “etasjer”. Dette er et mer effektivt apparat enn potstill og gir et mer nøytralt sluttprodukt da den kan destillere opp til 90%

21
Q

Hva kan man gjøre med et destillat etter destilleringen?

A

Bottling
Fatlagring
Søtes
Krydres
Kombinasjon

22
Q

Hvorfor settes noen produkter rett på flaske?

A

Settes et destillat rett på flaske beholder man den samme smaken, fargen og karakteren på destillatet.

Eksempler på dette er vodka, blank rom og tequila.

23
Q

Hvorfor fatlagres noen destillater?

A

Fatlagring gir farge, smak og et “rundere” sluttprodukt.

Eksempler på dette er cognac og whisky.

24
Q

Hvorfor søtes noen destillater?

A

Sukker er nødvendig i produksjon av likører. Fordelen med sukker er at det gir en mer behagelig smak og maskerer smaken av alkohol.

25
Q

Hvorfor krydres noen destillater?

A

Krydring av destillater kan på samme måte som sukker maskere alkoholsmaken og gi flere aromaer til destillatet.

Eksempler på dette er gin.

26
Q

Hvorfor gjennomgår noen destillater en kombinasjon av sluttjusteringer?

A

En kombinasjon av justeringer gir mer kompleksitet og det er ikke alltid at en justering kan gjøre alt en ønsker å oppnå.

Eksempler på et kombinert produkt er akevitt. Her krydres destillatet for å gi mer komplekse smaker samt at akevitten ofte blir fatlagret for å gjøre brennevinet rundere og gi farge.

27
Q

Hva gjør fatlagring med brennevin?

A

Fatlagring gir brennevin:
Farge
Aroma
Smak

28
Q

Hvilken tresort blir oftest brukt til fatlagring?

A

Eik

29
Q

Hva er eksempler på aromaer en kan få fra fatlagring?

A

Sitrus
Vanilje
Kokos
Karamell
Nøtter
Krydder

30
Q

Bruker man bare nye fat?

A

Nei

Brukte fat brukes ofte, gjerne bourbon, sherry og portvinsfat. Disse fatene gir ekstra aroma og kompleksitet til brennevinet som lagres i disse fatene.

31
Q

Hva kan man gjøre med fatene for å gjøre de mer “aktive”?

A

Brenne eller toaste innsiden av fatene

Ved å brenne innsiden av fatene åpner man fatene for de indre lagene i treverket.

32
Q

Hva er fordelen med å brenne/toaste fat?

A
  • Brennevinet får mer tilgang til fatet, noe som gir mer smak.
  • Det brente treverket kan gi smak som røyk og ristet brød.
  • Karbonet i det brente treverket kan filtrere brennevinet, noe som gir en rundere smak.
33
Q

Er alle alderbetegnelser på brennevin like?

A

Nei

34
Q

Hvordan betegner man alder av whisky?

A

Minimumsalder på fat

En whisky med alderbetegnelse 12 kan kun bestå av whisky som er fatlagret i minst 12 år. Hvis det er en blend skal den yngste whiskyen diktere alderen. I dette tilfellet er den yngste delen av whiskyen 12 år.

35
Q

Hvordan betegner man alder av cognac?

A

Minimumsalder på fat

VS - Minimum 2 år
VSOP - Minimum 4 år
XO - Minimum 10 år

36
Q

Hvordan betegner man avder av rom?

A

Snittalder eller minimumsalder

Noen rom opererer med minimumsalder på lik linje som whisky. Andre rom opererer med en snittalder som skal indikere hvor gammel en rom smaker. Vær obs på dette når du ser på alder på rom.