Nevropsykiatri i et livsperspektiv

Question 1

Hvilke symptomer beskrives i denne kasuistikken?

Answer 1

Question 2

Hvilke oppgaver gir man disse områdene i hjernen?

Answer 2

Question 3

Hvilke multiple, tidlige risikofaktorer bidrar til utviklingen av ADHD hos barn?

Answer 3

Question 4

Hvordan går man frem ved utredning av ADHD?

Answer 4

https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd

https://www.helsedirektoratet.no/tema/adhd

Question 5

Hva er nevropsykiatriske symptomer?

Answer 5

Question 6

Hva er tics?

Answer 6

https://www.bing.com/videos/search?q=Tics+Children&&view=detail&mid=1E832E026ECFA36B45841E832E026ECFA36B4584&&FORM=VRDGAR&ru=%2Fvideos%2Fsearch%3Fq%3DTics%2BChildren%26FORM%3DVRIBQP

https://www.youtube.com/shorts/vtSChwXxn9o

Question 7

Hvordan deler man inn tics?

Answer 7

Coprolalia is a characteristic tic but less common than others.

Question 8

Gi eks. på motoriske tics.

Answer 8

Question 9

Gi noen eks. på vokale tics.

Answer 9

Question 10

Hva mener man med “premonitory urge” hos en pas. som har tics?

Answer 10

Question 11

Hva er aktuelle diagnoser?
Hvilke diff.diagnoser er mulige?

Answer 11

Question 12

Sett fra et perspektiv fra et barn er ett år gammelt, til det fyller 18 år, hvilke komorbiditeter finner man for utvikling av ADHD/nevropsykiatriske lidelser?

Answer 12

Artikkelen undersøker forekomsten av komorbide psykiatriske lidelser hos barn og unge med ADHD, samt behandlingseffektivitet basert på type komorbiditet. Studien er en multisenterobservasjon av 1919 barn diagnostisert med ADHD i 18 spesialiserte ADHD-sentre i Lombardia-regionen i Italia mellom 2011 og 2016.

Hovedfunn:
Komorbiditeter:

66 % av pasientene med ADHD hadde minst én tilleggslidelse.
De vanligste var lærevansker (56 %), søvnforstyrrelser (23 %), opposisjonell atferdsforstyrrelse (20 %) og angstlidelser (12 %).
Risiko og assosiasjoner:

Tidlig diagnose, familiehistorie med ADHD og fravær av amming var assosiert med høyere sannsynlighet for komorbiditet.
ADHD var en signifikant risikofaktor for søvnforstyrrelser (OR 1,81) og opposisjonell atferdsforstyrrelse (OR 1,93), men ikke for andre lidelser.
Behandling og effektivitet:

Kombinert behandling med medisiner (methylphenidate) og psykologisk intervensjon viste best effekt, spesielt for ADHD med lærevansker eller opposisjonell atferdsforstyrrelse.
Pasienter med ADHD og angstlidelser hadde bedre respons på psykologiske intervensjoner alene enn på kombinasjonsbehandling.
Farmakologisk behandling alene hadde en moderat til stor effektstørrelse for ADHD uten komorbiditet (ES 0,63) og ADHD med komorbiditet (ES 0,89).
Konklusjoner og implikasjoner:

ADHD er ofte en kompleks lidelse med høy komorbiditet, noe som bør tas i betraktning ved valg av behandling.
Foreldre og helsepersonell må informeres om den langsiktige utviklingen av ADHD, spesielt når komorbide lidelser er til stede.
Klinikere bør ha kompetanse på både ADHD og relaterte psykiatriske lidelser for å sikre tilstrekkelig diagnostikk og behandling.
Studien understreker viktigheten av en helhetlig tilnærming til ADHD-behandling, hvor både medikamentell og psykologisk intervensjon tilpasses individuelle behov.

https://link.springer.com/article/10.1007/s00787-017-1005-z

Question 13

Hvordan er prognosen for ADHD?

Answer 13

Question 14

Hvordan behandler man ADHD?

Answer 14

Question 15

Hvordan er legemiddelbehandlingen av ADHD?

Answer 15

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27163988/

Question 16

Hvordan er prognosen til ticspas.?

Answer 16

Question 17

Hvordan behandler man tics?

Answer 17

Question 18

Hva er det viktig at man behandler ved tics?

Answer 18

Question 19

Hvordan er legemiddelbehandlingen av tics?

Answer 19

Guanfacine is the first-line treatment for Tourette syndrome in children who have ADHD. Side effects of antipsychotics include extrapyramidal movement disorders, weight gain, somnolence, and QT interval prolongation. Clinical trials have shown that VMAT2 inhibitors are as effective as dopamine-blocking drugs, may have fewer side effects (e.g., weight gain), and do not appear to cause tardive dyskinesia.