Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Modul 8 - Blokk 3 > Nevrologi og nevrokirurgi > Flashcards

Nevrologi og nevrokirurgi Flashcards

1
Q

Hva inngår i NIHSS score? Hvordan utføres den?

A

Se bilde.
- 1c respons på kommando: ikke vis, kun kommander.
- 3 synsfelt: trenger ikke holde for ene øyet. kan gjøre begge sider samtidig. spør om hvilken hånd du beveger. sjekk også om pas kan se at begge beveger seg (visuell neglekt)
- 7 ataksi: utfør både peke-finger og kne-hæl.
- 8 sensibilitet: sjekk ansikt, bryst, overarmer og lår. spør om sidelikhet og om de kjenner stikket.
- 11 neglekt: sjekk om de ser begge fingerene beveger seg under 3 synsfelt. Stryk på overarm og be pas si om du stryker på høyre eller venstre, og neglekt sjekkes ved å stryke på begge samtidig og be pas si hvor du stryker.

OBS: NIHSS er ikke en diagnostisk test for hjerneslag, men brukes til å gradere utfall.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva inngår i GCS?

A

Se bilde.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er cerebralt perfusjonstrykk (CPP) og hva er formelen?

A
  • Cerebralt perfusjonstrykk er trykket som kreves for å perfundere hjernen med blod.
  • Under normale forhold er hjernens perfusjon konstant på tross av varierende BT, som skyldes endring i diameter på kar (autoregulering)
  • CPP = MAP - ICP (intrakranielt perfusjonstrykk)
  • Normalt er ICP < 5 mmHg
  • Dersom MAP er for lavt til å holde CPP høyt nok, fyller man på med væske og pressor for å få det opp.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan kan vi måle det intrakranielle trykket?

A
  • Se bilde
  • Obs: ICP måles relativt til atmosefæretrykket; er forskjellstrykket som måles.
  • Gir et globalt mål på trykksituasjonen intrakranielt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva mener vi med intrakraniell trykkreserve?

A
  • Svært mange ting kan øke trykket i hjernen.
  • Skade/sykdom som øker trykket i hjernen, fører ofte til en primær hjerneskade. Denne får man ofte ikke gjort noe med, og behandling for høyt ICP forsøker dermed å begrense den sekundære skaden.
  • Hjernen ligger i en lukket boks med en viss reservekapasitet for økt trykk eller volum (intrakraniell compliance). Dersom denne reservekapsiteten først overskrides, stiger trykket veldig raskt. (se bilde)
  • Den såkalte Monroe-Kellie-doktrinen sier at kraniets volum må være konstant: V(hjerne) + V(CSF) + V(blod) + V(lesjon) = konstant
  • Dersom størrelsen på noe inni kraniet øker, må altså størrelsen på noe annet reduseres eller presses ut.
  • Som figuren viser, kan CSF og blod kompensere til et visst punkt (intrakraniell compliance), men når dette ikke går lenger, stiger trykket i hodet svært raskt.
  • Da må også det cerebrale perfusjonstrykket (CPP) stige for å opprettholde perfusjon, og faren for herniering øker.
  • Fordelen med dette er at dersom man klarer å få ut bare litt volum fra hodet, vil trykket også raskt synke.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er intrakranielt pulstrykk (dV) og hva kan det brukes til?

A
  • Hvert hjerteslag fører til en liten økning i det intrakranielle volumet.
  • Ved høyt ICP vil selv denne lille volumøkningen være av betydning og føre til en stigning i ICP, som kan brukes til å estimere hjernens compliance.
  • En stigning i pulstrykket kan brukes til å fange opp en trykkstigning og truende herniering før dette sees på det absolutte intracerebrale trykket.
  • Ved f.eks. normaltrykkshydrocefalus sees et normalt gjennomsnittstrykk, men unormalt høyt pulstrykk. Effektiv behandling er dermed innsetting av et dren, som reduserer pulstrykket.
  • I noen situasjoner er altså pulstrykket mer klinisk relevant enn det absolutte intrakranielle trykket.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er penumbra?

A
  • Området i hjernen som er iskemisk, men ikke enda dødt ved f.eks. hjerneinfarkt.
  • Reduksjon av kroppstemperaturen øker tiden før penumbra tapes, og brukes noen ganger terapeutisk.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er maksimum tolererte intrakranielt trykk (ICP)?

A

Ønsker å holde ICP <20 mmHg (normalt rundt 5)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hjerneødem kan føre til økt intrakranielt trykk. Hva er forskjellen på vasogent og cytotoksisk hjerneødem - og hva er noen eksempler på tilstander som fører til disse type hjerneødemene?

A
  1. Vasogent hjerneødem (bilde)
    - Skade på BBB: tight junctions i endotel, forstyrrelse i hjernens kapillærer.
    - Intravaskulære proteiner/vann går ut i hjernens ekstracellulære rom.
    - Eksempler: traume, hypertensjon, tumor-medierte kjemiske stoffer (vasoaktive, endotelmedierte)
  2. Cytotoksisk hjerneødem
    - Forstyrret cellulær metabolisme - svikt i Na+/K+ pumpene i cellemembranen -> retensjon av Na+ og H2O -> oppsvulming av celler.
    - Intakt BBB!
    - Eksempler: hypoksi, hjertestans, hypotermi, iskemi, cerebrale toksiner
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

En fryktet komplikasjon til økt intrakranielt trykk er herniering.
1. Hva er symptomer/funn på herniering?
2. Cushings triade/refleks er et uttrykk for økt ICP, og i seneste stadium - herniering. Hva består denne triaden av? (hint symptomer/funn)?

A

1.
- Pupille asymmetri/dilatasjon (klem på n. oculomotorius)
- Kvalme
- Endret positur - ekstensjonsspasmer
- Redusert bevissthet

  1. Cushing’s refleks (triade)
    - Sees når trykket i CSF blir høyere enn MAP, og det utvikles cerebral iskemi.
    - Da aktiveres sympatikus og alfa-1 mediert arteriekonstriksjon slik at BT stiger, for å sikre perfusjon av hjernen.
    - Det høye BT aktiverer baroreseptorer i carotis, som stimulerer vagus og gir bradykardi.
    - Det økte intrakranielle trykket kan også presse på hjernestammen, som kan gi apne.
    - Refleksen er en triade med hypertensjon, bradykardi og respirasjonsdepresjon.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Du har en pasient med økt intrakranielt trykk (ICP). Dette må akutt håndteres.
1. Hva er noen ikke-kirurgiske tiltak for å redusere ICP? (utenfor overvåking/intesiven)
2. Hva er noen kirurgiske tiltak - etter cerebral CT?

A
    • ABC - sikre frie luftveier/adekvat respirasjon; hypoksi og nedsatt oksygenering vil føre til vasodilatasjon og økt ICP
    • Intubering og ventilering på maske -> vasokontriksjon -> redusert ICP
    • Elevering av hodet -> øker venøs tilbakestrømning

2.
- Eksternt ventrikkeldren
- Fjerne ekspansjon (hematom, kontusjon etc)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

En pasient med økt ICP (intrakranielt trykk) legges inn på overvåkningsavdeling/intensiven.
1. Hva er noen ikke-kirurgiske tiltak for å senke ICP her?
2. Hva er noen kirurgiske tiltak for å senke ICP?

A
  1. Ikke kirurgisk:
    - Redusere metabolsk behov: sedasjon for å hindre stress/motorisk uro -> barbiturater
    - ABP kontroll (arterial BT)
    - Behandle epileptiske kramper
    - Elevasjon hodeende
    - Hyperosmolart saltvann/(mannitol?): Na+ krysser ikke BBB, og kan dermed trekke væske ut i blodbanen og senke ICP. Mens hypertont saltvann brukes en hel del også på intensiv, brukes mannitol lite, og da bare i korte perioder prehospitalt.
    - Kalsiumantagonister kan forhindre karspasme.
    - Deksametason kan stabilisere BBB ved vasogent hjerneødem
  2. Kirurgiske:
    - Behandle tilgrunnliggende årsak - fjerne svulst, hematom etc
    - CSF drenasje/shunt kirurgi
    - Dekompressiv kraniotomi til slutt (bilde)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Enkelte pasienter kan ha “kronisk” høyt ICP. Hva slags medikamentelle alternativer finnes for disse pasientene?

A
  • Acetazolamid (Diamox) -> reduserer CSF produksjon
  • Diuretika
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er forskjellen på spastisitet og rigiditet ved en nevrologisk u.s.?

A
  • Spastisitet er motstand mot rask passiv bevegelse
  • Rigiditet er motstand mot langsom passiv bevegelse
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan graderes kraft ved en nevrologisk u.s.?

A
  • Grad 5: forventet kraft
  • Grad 4: >50% redusert kraft
  • Grad 3: Bevegelse mot tyngdekraften
  • Grad 2: Horisontal bevegelse
  • Grad 1: Synlig kontraksjon
  • Grad 0: Ingen bevegelighet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q
  1. Hva er de to vanligste årsakene til akutt hodepine, også ved innleggelse i akuttmottak?
  2. Hvilken type diff.diagnose er mest fryktet ved akutt hodepine?
  3. Hva er vanlig diffdiagnose hos eldre med gradvis økende klinikk over flere uker med økende hodepine, forvirring og/eller kognitiv svikt?
  4. Hvilken u.s. vil du bestille for å utelukke 2. og 3.?
A
  1. Tensjonshodepine (1) og migrene (2)
  2. Subaraknoidalblødning: akutt innsettende global hodepine, men noen pasienter kan ha en mer gradvis debut over en halvtime. Nakkestivhet og lysskyhet er også typisk, men trenger ikke å forekomme
  3. Kronisk subduralt hematom: oppstår svært lett hos eldre med hjerneatrofi og skjøre kar, og kan oppstå etter minimale traumer.
  4. CT caput
    - Dersom den kliniske mistanken er sterk, men diagnosen ikke åpenbar på CT, gjøres umiddelbart etterpå en CT angio, som avdekker mindre blødninger og dessuten kan avdekke et aneurisme, som er kilden til blødningen.
    - Negativ CT angio gjør SAH svært usannsynlig, men dersom den kliniske mistanken fortsatt er sterk, kan det gjøres en spinalpunksjon etter 12 timer for å se etter blod i spinalvæsken.
    - Obs: diff: meningitt; da tas spinalpunksjon så raskt som mulig.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q
  1. Hva kjennetegner Clusterhodepine?
  2. Hva er akuttbehandling?
A
  1. Regelmessige anfall med akutt kraftig hodepine (VAS10) som vedvarer i 30-90 minutter, ledsaget av unilaterale autonome symptomer fra ansiktet.
  2. Akutbehandling gjøres med oksygen og sumatriptan SC.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q
  1. Hva kjennetegner trigeminusnevralgi?
  2. Hva er behandling?
A
  1. Rammer oftest kvinner >50, og gir en unilateral, stikkende smerte i en gren av n. trigeminus som er kraftig og vedvarer i sekunder-minutter.
  2. Karbamazepin eller kirurgi
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q
  1. Hva er status epilepticus?
  2. Hva er tiltak?
A
  1. Status epilepticus er definert som kramper som varer i >5 minutter, eller gjentatte krampeanfall med manglende oppvåkning mellom.
    • Krampene må raskest mulig kuperes med diazepam (5 mg) eller midazolam (10 mg) i gjentatte doser.
    • Pasienten skal innlegges raskest mulig.
    • Innleggelse er så godt som alltid indisert ved førstegangs krampeanfall, men i noen tilfeller kan pasienten i stedet henvises til en mer planlagt utredning.
    • Ved kjent epilepsi er innleggelse ikke alltid indisert, avhengig av pasient og situasjon.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er den vanligste årsaken til krampelignende anfall og bevissthetstap?

A
  • Konvulsiv synkope
  • Årsaker: vasovagal, ortostatisk hypotensjon, kardiell
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvordan er det med førerkort ved bevissthetstap av ukjent årsak?

A
  • Da er kravene til førerkort ikke oppfylt, og pasienten får som regel karantene fra bilkjøring i ett år.
  • Det er den første som behandler pasienten som skal rapportere om dette til Fylkeslegen.
  • Bare dersom tilstanden er en engangshendelse med en helt åpenbar utløsende årsak, gjelder ikke dette kravet. F.eks. vasovagal synkope med en utløsende årsak.
  • Evt mulig å gi et muntlig kjøreforbud mens pasienten er under utredning.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva kan være 2 differensialdiagnoser ved akutt nakke eller ryggsmerte med nerveaffeksjon, men normal MR?

A
  • Infeksjoner som borreliose og HSV2
  • Bør tas en spinalpunksjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Bildet viser de to veiene som leder sensoriske signaler til primær sensorisk cortex. Hvilke ulike sensoriske signaler leder de to veiene?

A
  • Lemniscus medialis: lavterskel mekanoreseptorer som registrerer trykk, lett berøring, vibrasjon og leddsans. Banen krysser midtlinjen først i medulla oblongata.
  • Tractus spinothalamicus: smerte- og temperatursignaler. Nervebanen krysser midtlinjen på samme nivå som den går inn.
24
Q
  1. Hva slags typer hjerneinfarkt har vi?
  2. Hva er noen risikofaktorer for hjerneinfarkt?
A
  1. Kan deles inn i kardioemboliske hjerneslag, storkarssykdom og småkarssykdom.
    - Unilaterale emboliske infarkter tyder på at a.carotis er kilden, mens bilaterale emboliske infarkter peker i retning av hjertet.
    - Emboliske infarkter ligger gjerne spredt ut som store og små infarkter i hele kartreet.
    - Storkarsykdom gir ett lokalisert infarkt, og småkarssykdom rammer endearterier dypt i hjernen, i thalamus, basalganglier og capsula interna.
  2. Økende alder er en svært viktig risikofaktor for hjerneinfarkt. Viktige modifiserbare risikofaktorer er BT (viktigst), røyking, kolesterol, vekt, diabetes og atrieflimmer.
25
Q

Hva slags symptomer/klinikk vil et hjerneinfarkt som affiserer: gi? Hvordan vil du undersøke for å komme videre til å kartlegge hvilken del av hjernen som er rammet?
1. Fremre kretsløp
2. Bakre kretsløp

A
  1. Affeksjon av fremre kretsløp
    - Typiske symptomer med hemiparese, ansiktsskjevhet og/eller talevansker.
    - FAST-undersøkelsen vil fange opp disse symptomene (prate-smile-løfte).
    - Imidlertid kan kraftsvikten være lite uttalt, slik at både tempo, finmotorikk og løfte armene mot tyngdekraften må testes før man kan konkludere med at kraften er normal.
  2. Affeksjon av bakre kretsløp (cerebellum, hjernestammen, occipitallapper)
    - Gir mer subtile utfall som postural instabilitet, kvalme, synstap eller hjernenerveutfall.
    - Slag i bakre skallegrop som gir vedvarende svimmelhet og spontan nystagmus kan skilles fra perifer svimmelhet med HINTS-undersøkelsen:
    - 1) Nystagmus: rask fase alltid til samme side tyder på PERIFER årsak, retningsendring/rask fase til den siden pasienten ser til peker mot SENTRAL årsak
    - 2) Cover-uncover: tildekking av ett og ett øye. Beveges øyet når det avdekkes? Dette tyder på SENTRAL årsak.
    - 3) Hodeimpulstest: rask deviasjon av hodet fra siden og fram. Sakkader tyder på perifer årsak. Normal test tyder på sentral årsak.
26
Q

Hva er noen kontraindikasjoner for trombolyse ved hjerneinfarkt?

A
  • Før det gis trombolyse bør det måles INR og trombocytter
  • NOAK er en ABSOLUTT KI mot trombolytisk behandling så fremt det ikke er veldig lenge siden inntak av forrige tablett.
  • Dersom pasienten står på Marevan, skal trombolyse bare gis dersom INR < 1,7.
  • I praksis vil mange pasienter med antikoagulasjonsbehandling fraktes til RH for vurdering av trombektomi.
  • En relativ trombolyse er tidligere hjerenslag innen 3 siste mnd, en annen er BT >185/110, som er indikasjon for BT-senkning.
27
Q

Du får inn en pasient med mistenkt hjerneslag i akutmottak. Hva gjøres intitielt?

A
  • Mistanke om hjerneslag skal føre til en svært rask nevrologisk US med vurdering av våkenhet, kognisjon, språk og motorikk i armer og bein.
  • Dettas CT caput og NIHSS så raskt som mulig.
  • Dersom det ikke påvises blødning og pasienten er innenfor tidsvinduet på 4,5 timer, gis trombolyse, og pasienten vurderes for trombektomi.
  • Det er symptomer, og ikke NIHSS-poeng som styrer indikasjon for behandling.
  • Det gis normalt ikke trombolyse dersom det sees infarktforandringer på CT, men utredning med tanke på trombektomi kan vurderes.
  • Tromboylyse gis som en bolus umiddelbart etter negativ CT, og deretter en infusjon over 1 time samtidig som det tas CT angio.
  • CT angio tas for å undersøke om pasienten er kandidat for trombektomi.
28
Q
  1. Når er trombektomi indisert?
  2. Hvilken bildeundersøkelse blir tatt ifbm med trombektomi?
A

1.
- Indisert ved funna v trombe i M1 (a. cerebri media) eller andre store kar på CT angio, typiske symptomer og en CT som ellers er normal.
- Pasienten fraktes da raskest mulig til trombektomisenter, hvor det gjøres en MR diffusjon (viser hvor det allerede har oppstått hjerneskade, områder med forandringer her kan ikke reddes med trombektomi) og MR perfusjon (med kontrast, som avdekker hjerneområder med nedsatt perfusjon. Dersom området med nedsatt perfusjon er større enn området med permanent skade (avdekket på MR diffusjon) har pasienten en penumbra, altså hjernevev som kan reddes med trombektomi)
- Så fremt det finnes penumbra, er trombektomi opptil 24 timer etter ictus.
- Spesielt ved trombose i bakre kretløps er man liberal med å forsøke trombektomi, da dette kan ramme hjernestammen og gi fatale nevrologiske utfall.

29
Q

Hva gis dersom mistanke om hjerneinfarkt, og man er utenfor trombolysevinduet + at blødning er utelukket på CT?

A

300 mg ASA

30
Q
  1. Hva er hemoragisk tranformasjon ved hjerneinfarkt?
  2. Hvordan dealer man med dette?
A
  1. Blødning i et infarktområde.
    - Faren for dette er betydelig, og stiger enda mer ved trombolyse og trombektomi.
    • Pga faren for dette, gis ikke annen antikoagulasjon i akuttfasen dersom pasienten får trombolyse.
    • Hos pasienter med nyoppstått/kjent atrieflimmer skal det ikke startes med antikoagulasjon i akuttfasen, og hos allerede antikoagulerte pasienter nulles antikoagulantia.
    • Telemetri er ønskelig for å fange en paroksysmal atrieflimmer, og pasienten bør ligge med denne i minst 72 timer.
    • Omtrent 24 timer etter en ictus tas en ny CT caput mtp blødning, og dersom dette utelukkes, kan pasienten starte med ASA i 3 uker og klopidogrel fast.
31
Q
  1. Hva er TIA?
  2. Hvordan behandles de?
  3. Hvordan kan du regne ut risiko for fremtidige hjerneslag hos disse?
A
  1. TIA = transitorisk iskemisk attakk; per definisjon slagsymptomer som går over etter <24 timer.
    - Amaurosis fugax er et TIA i øyet.
  2. Behandles som hjerneslag, bortsett fra trombolyse.
    - Pasienten skal innlegges på slagpost og utredes grundig med tanke på framtidige hjerneslag.
  3. ABCD2-score:
    - Alder
    - Blodtrykk
    - Clinical features (unilateral kraftsvikt, talevansker)
    - Duration
    - Diabetes
32
Q

Hvordan skal pasienter som våkner med slagsymptomer (wake up stroke) håndteres?

A
  • Ved wake up stroke telles ictus i prinsippet fra oppvåkning.
  • Imidlertid må sykehistorien vurderes i hvert tilfelle, og dersom det kan være lang tid siden ictus, bør det gjøres flere bildeus før det gis trombolyse, som man i utgangspunktet er svært forsiktig med pga blødningsfare.
  • Man er imidlertid noe mer liberal med trombektomi, og enten pasienten får eller ikke får trombolyse, gjøres en CT angio for å se etter en trombe.
  • Dersom pasienten kan være kanditat for trombektomi, kan det gjøres en CT diffusjon/perfusjon før transport.
  • Dersom dette ikke er tilgjengelig, transporteres pasienten til trombektomisenter for videre vurdering.
33
Q

Hva er sekundærprofylakse ved gjennomgått hjerneinfarkt?

A
  • Platehemming: indisert til alle pasienter som ikke har hatt kardielle embolier som årsak til slaget. Fortrinnsvis ASA i 3 uker + klopidogrel fast. Ved høy risiko og/eller slag mens pasienten sto på platehemmer, gis ASA i 3 mnd + klopidogrel fast.
  • Antikoagulantia: indisert ved kardielle embolier
  • Statiner: gis til alle pasienter
  • Kirurgi: ved emoblisering fra a. carotis kan trombeendarterektomi være indisert.
  • Etter utskrivelse kontrolleres pasienten på slagpoliklinikk etter 3 mnd.
34
Q

Hvilke 4 typer hjerneblødninger finnes og hva er deres karakteristiske symptom (ett symptom)?

A
  1. Subaraknoidalblødning: hyperakutt hodepine
  2. Intracerebral blødning: lateraliserende utfall
  3. Subduralt hematom (akutt og kronisk): økt intrakranielt trykk
  4. Epiduralt hematom: økt intrakranielt trykk
35
Q
  1. Hvor utgår oftest subaraknoidalblødning fra?
  2. Hva er behandling?
  3. Hva er den vanligste og mest alvorlige komplikasjonen til SAH? Andre komplikasjoner?
A
  1. Utgår oftest fra aneurismer rundt circulus Willisi, oftest i midtlinjen fra a. communicans anterior.
    - Når et aneurisme sprekker og blødningen oppstår, skjer en akutt og rask trykkstigning i hodet som blir så høyt at hjernens blodstrøm stopper opp.
  2. Ved bekreftet eller mistenkt diagnose skal pasienten gis transeksamsyre og transporteres raskest mulig til senter som har mulighet for å gjøre coiling/stenting (bakre kretsløp) eller åpen kirurgi med klipsing (fremre kretsløp) av det blødende aneurismet.
  3. Vasospasmer med påfølgende iskemi.
    - Tilstanden behandles aggresivt med nimodipin IV (kalsiumantagonist)
    - Mange pasienter for også hydrocefalus, og om dette oppstår legges et eksternt ventrikkeldren.
    - For å forhindre høyt ICP legges pasienten med hevet hodeende og får hyperosmolare væsker.
    - Ved trykkstigning eller truende herniering er tapping av CFS, optimal sedasjon og evt hemikraniektomi indisert.
36
Q

Hvordan behandles intracerebral blødning?

A
  • Aggresiv BT-senkning, der det gis trandate IV til BT >140/90.
  • Dette gjøres for å stoppe blødningen raskere og begrense skade på hjernen.
37
Q
  1. Hva er forskjellen på et akutt subduralt hematom og et kronisk?
  2. Hva er behandling?
A
    • Akutt subduralt hematom er ofte en traumatisk og arteriell blødning (blir lys på CT, se bilde), mens et kronisk subduralt hematom er venøst (mørk på CT pga koagulasjon).
    • Begge skyldes ruptur av brovener, og rammer oftest eldre som ha rnoe hjerneatrofi og dermed strekk på brovener.
  2. Behandling er kirurgisk evakuering av hematomet.
    - Dette kan i de fleste tilfeller enkelt gjøres med trepanasjon, der væsken enkelt tappes ut gjennom et lite hull i kraniet.
38
Q

Hva er behandling ved epiduralt hematom?

A

Kirurgisk med evakuering av hematomet.
- Akutt gjøres ofte en trepanasjon for å lette på trykket.
- Imidlertid kan blodet være koagulert, slik at hematomet må evakueres fullstendig gjennom en større åpning.

39
Q

Nevn 4 komplikasjoner til hjerneslag og hjerneinfarkt

A
  1. Hjerneødem: et resultat av en eller annen prosess i hodet som øker det intrakranielle trykket
    - Cytotoksisk hjerneødem
    - Vasogent hjerneødem
  2. Herniering: skjer når trykket i kraniet øker mye og hjernen presses i en eller annen retning.
  3. Ikke kommuniserende hydrocefalus: skyldes koagler i ventrikler som blokkerer drenasje av CSF, f.eks. i aqueductus cerebri.
    - Kan kreve innleggelse av dren eller VP-shunt.
  4. Kommuniserende hydrocefalus: komplikasjon til subaraknoidalblødning som skyldes at nedbrytningsprodukter av blod i CSF tetter villi arachnoidales, slik at CSF ikke resorberes.
    - Da vil trykket i hjernen stige og gi trykksymptomer.
    - Behandling er innleggelse av en VP-shunt, som blir liggende dersom dette er mulig, fordi en del pasienter får denne fjernet får gjentatt trykkstigning.
40
Q

Hvordan vil du tolke en CT caput med tanke på blødning?

A

1) Åpenbar patologi?
- Man ser raskt gjennom hele CT-serien med tanke på åpenbar patologi.
- Uansett om man finner dette eller ikke, skal man deretter gå systematisk til verks og setter evt mindre åpenbare forandringer:

2) Overflaterelieff?
- Er overflaterelieffet normalt (for alderen), eller utvisket som ved økt intrakranielt trykk?

3) Midtlinje?
- Er midtlinjen forskøyvet?

4) Ventrikler?
- Er ventriklene symmetriske?
- Er de dilaterte?
- Temporalhornet i sideventriklene skal normalt være usynlig, men kan bli synlig ved obstruktiv hydrocefalus eller hjerneatrofi.

5) Mesencephalon og basale cisternom?
- Mesencephalon skal ha en hjerteform og være omgitt av det svarte basale cisternerom med fem kanter.
- Ved truende transtentoriell herniering kan symmetrien være ødelagt.
- Ved en subaraknoidalblødning vil cisternerommet være hvitt.

41
Q

Hva viser dette CT-bildet?

A
  • Epiduralblødning med heterogent gråhvitt linseformet hematom.
  • På tross av alvorlig midtlinjeforskyvning er grensen mellom grå og hvit substans på venstre side bevart, som tyder på at hjernevevet ikke enda har fått varig skade.

Generelt:
- Ettersom dura fester til kraniet i suturer, vil blødning naturlig begrenses av dette og få en karakteristisk linseform på CT caput.
- Blødningen er hvit eller heterogen gråhvit, hvor sistnevnte tyder på pågående blødning med blod av litt forskjellig alder i hematomet.

42
Q

Hva viser CT-bildet?

A

Akutt-på-kronisk subDURALT hematom

Generelt:
- Blødningen begrenses ikke av suturer, men krysser ikke tentorium eller midtlinjen.

43
Q

Hva viser CT-bildet?

A
  • En parenkymblødning med gjennombrudd til ventrikkelsystem
  • Selve blødningen er hvit, og omgitt av svart ødem.
  • Blødningen har oppstått sekundært til hjerneinfarkt.

Generelt om intraparenkymale blødninger:
- Lobære blødninger: skyldes oftest sekundære årsaker som blødning i en AV-malformasjon (yngre) eller en tumor.
- Dype blødninger er blødninger i endearterier, ofte assosiert med hypertensjon. En parenkymblødning kan ha gjennombrudd til ventrikkelsystem, og vil da legge seg posteriort når pasienten ligger på rygg i CT-maskinen.
- En parenkymblødning vil som alle andre blødninger bli hvit på CT, og det kan evt. sees svart ødem rundt.
- Ved funn av en blødning på CT caput skal pasienten alltid utredes videre med en CT angio med kontrast, for å finne fokuset for blødningen.

44
Q

Hva viser CT-bildet?

A
  • En subaraknoidalblødning med hvitt blod i basale cisternerom

Generelt
- Ved mistanke om dette går pasienten straks til en CT angio for å se etter evt blødende aneurismer.
- Kan føre til en kommuniserende hydrocefalus.
- En sjelden gang kan en subaraknoidalblødning blø direkte inn i en ventrikkel, som er svært alvorlig.

45
Q

Hvordan vil du tolke en CT caput med tanke på hjerneinfarkt?

A

1) Blødning?
- Vurder muligheten for blødning med ovennevnte system.

2) Bevart overgang mellom grå og hvit substans?
- Ved et hjerneinfarkt vil skillet mellom grå og hvit substans hviskes ut.
- Dessuten vil overflaterelieffet bli avflatet pga ødem.

3) Trombe i kar?
- Noen ganger kan en stor trombe sees i a. cerebri media, såkalt dense media sign (bilde).
- Det gjøres da en umiddelbar CT angio, før pas evt sendes til RH for trombektomi.

46
Q

En pasient med symptomer på hjerneinfarkt tar et CT. Hva ser du?

A
  • Noen timer gammelt hjerneinfarkt.
  • Utvisket skille mellom grå og hvit substans på høyre side.

Generelt om infarktforandriner på CT:
- 1) Ingen forandringer. Trombolyse er indisert.
- 2) Utvisket skille mellom grå og hvit substans
- 3) Mørkere vev og cytotoksisk ødem.
- 4) Resorpsjon av dødt vev. Væske.

47
Q

MR-bilde med kontrast av hjernen, T1-vektet. Hva ser du?

A

MR med kontrastoppladning i veggen av en abscess

48
Q
  1. Hva er indikasjoner for operasjon ved hypofyseadenom?
  2. Hva er noen komplikasjoner ved denne type operasjon?
A
    • Synsaffeksjon: bitemporalt synsfeltutfall og/eller visustap
    • Hormonoverproduksjon med unntak av prolaktin
    • CSF-lekkasje: åpning til subaraknoidalrommet, mindre lekkasjer stopper som regel av seg selv mens større lekkasje kan føre til pneumocefalus (luft lekker inn og erstatter hjernevæske)
    • Hormonsvikt pga skader ved operasjon: verste er ADH (mangel gir diabetes insipidus) og ACTH (mangel på kortisol)
    • Alvorlige, men veldig sjeldne: blødning (subaraknoidalblødning), infeksjon, hjernenerveskade
49
Q

Hva er de vanligste tumortypene for tumor cerebri hos voksne og barn?

A

Voksne:
1. Metastaser
2. Meningeom
3. Glioblastom (astrocytom grad IV)
4. Astrocytom grad II
5. Hypofyseadenom
6. Vestibularisschwannom

Barn:
1. Diffust astrocytom (grad II)
2. Pilocystisk astrocytom
3. Medulloblastom (embryonal)
4. Ependymom (ventrikkelsystemet)

50
Q

Hvilke primære kreftformer metastaserer hyppigst til hjernen?

A
  • Lungecancer (særlig småcellet), melanom og mammacancer
51
Q

Hvordan klassifiseres primære tumores i hjernen?

A
  • Ikke etter TNM-systemet, men etter WHO-klassifikasjon, som inkluderer både histologiske og moleylære forandringer.
  • Deles inn i klasser (I-IV)
52
Q

Et meningeom oppdages tilfeldig på MR. Hva er behandling?

A

Oftest vil et meningeom bare følges på MR, og opereres dersom det begynner å vokse.

53
Q
  1. Hva er schwannomer?
  2. Prognose?
A
  1. Tumores i det perifere nervesystem eller på hjernenerver i bakre skallegrop, som ofte kan affisere f.eks. n. vestibulocochlearis eller n. facialis.
  2. De fleste er benigne, men noen få er maligne.
    - Selv om tumor oftest er benign, er lokalisasjonen avgjørende for pasientens prognose fordi det ofte er vanskelig å operere i bakre skallegrop.
54
Q

For å huske de ulike primære tumores i hjernen, kan man dele de inn etter hvilke celletyper/hjernestrukturer de utgår fra. Gi noen eksempler på ulike celletyper som kan gi cancer i hjernen.

A
  1. Meningene: meningeom
  2. Intracerebralt
    - Nevroner (sjelden): DNET, gangliogliom
    - Gliaceller: astrocytter (astrocytomer), oligocytter (oligodendrogliomer)
  3. Ventrikkelsystemet: ependymceller (ependymomer) og plexus-svulster
  4. Embryonal: medullablastom
  5. Hypofysen: hypofyseadenom
  6. Vestibularisschwannom
55
Q
  1. Hva er det vanligste symptomet på en intrakraniell tumor?
  2. Hva inngår i huskeregelen SNARE når det kommer til anamnese og u.s. for å fange opp en mulig intrakraniell tumor?
A
  1. Hodepine
    • S (Start og utvikling): hos en voksen person som aldri før har hatt hodepine, vil en stabil og vedvarende nyoppstått hodepine kunne være alvorlig. Ved tumor cerebri beskrives denne oftest som kontant og intens, men allikevel intermitterende. Hodepinen skyldes økt intrakranielt trykk, og kan ofte ledsages av trykksymptomer som kvalme og oppkast (obs sjekk oftalmoskopi for papilleødem). Av samme grunn er symptomer oftest mest uttalt om morgenen, da liggende stilling øker det intrakranielle trykket.
    • N (Nevrologiske symptomer): avdekkes gjennom anamnesen og en god nevrologisk u.s. Typiske nevrologiske symptomer kan være nevrologiske utfall, kognitive forandringer eller krampeanfall.
    • A (Allmennsymptomer): er typisk symptomer som feber, nakke- og ryggstivhet, vekttap, HT eller påvirket AT. Infeksjonsprøver i blodet kan også være forhøyet.
    • R (Risikofaktorer): spesielt kjent arvelig disposisjon eller kjent cancer, sistnevnte med tanke på metastaser. Overvekt, ukontrollert HT eller antikoagulasjonsbehandling kan være risikofaktorer for blødning fra tumor.
    • E (Eldre pasienter): Alder øker faren for intracerebrale tumores. Nyoppstått hodepine etter 50-årsalder skal alltid vekke mistanke om dette.
56
Q

Hva er noen differensialdiagnoser på tumor cerebri?

A
  1. Hjerneabscess
    - Kan debutere med samme symptomer som en tumor, den typiske triaden er hodepine, nevrologiske utfall og feber. Ofte er utviklingen akutt eller subakutt, og 50% har feber og andre infeksjonstegn (høy CRP)
  2. Kolloid cyste
    - Sjelden tilstand med en utposning som finnes i ventrikler. Dette er i utgangspunktet en helt benign tilstand som er lett å operere, men på grunn av faren for blokkert fløde av CSF, kan pasienten i verste fall dø av akutt hydrocefalus og herniering. Typisk at pasienten opplever anfallsvis hodepine fordi cysten er litt bevegelig og dermed bare blokkerer CSF i perioder.
  3. Pseudotumor cerebri (idiopatisk intrakraniell hypertensjon)
    - Tilstand med symptomer og tegn på økt intrakranielt trykk, typisk hodepine og episoder med tåkesyn, papilleødem og affisert visus. Nevrologisk us er for øvrig normal. Ved måling av er ICP økt, men cerebrospinalvæsken er normal. Det sees ingen tegn til hydrocefalus, tumor eller andre strukturelle lesjoner på MR, og det påvises ingen årsaker til det forhøyede trykket. Tilstanden rammer hovedsakelig overvektige kvinner i 20-40-årsalder. Tilstanden kan behandles med en shunt eller steroider og andre legemidler.
  4. Kavernom (kavernøst hemangiom)
    - Hemangiom i hjernen. Tilstanden medfører fare for blødning fra lesjonen, som kan gi betydelige nevrologiske utfall. Tilstanden opereres med fjerning av det affiserte hjerneområdet.
57
Q

Hva er behandlingsmuligheter ved tumor cerebri?

A
  • Akuttbehandling: akutte symptomer skyldes gjerne ødem, og kan behandles effektivt med steroider fram til pasienten kommer seg til en nevrokirurgisk avdeling.
  • Kirurgi: inkluderer alt fra full reseksjon til en biopsi. Optimalt skal hele tumor fjernes, men dersom denne affiserer svært viktige strukturer, er dette ikke alltid mulig. Kirurgi er egnet til å fjerne de mest aggressive delene av tumor, og dermed bedre symptomer og livskvalitet.
  • Radio- og kjemoterapi: brukes primært for å holde sykdommen i sjakk, og ikke med mål om kurasjon.

Modul 8 - Blokk 3 (10 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions