Fysikalsk medisin Flashcards
1
Q
Hva er formålet med rehabilitering?
A
Gi pasienten mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet, og deltakelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.
2
Q
ICF brukes til å kartlegge en pasients funksjon, og er ofte utgangspunkt for fysikalsk medisin og rehabilitering. Hva består modellen av? Hva er viktig innenfor de ulike delene? Hvilken form for helsepersonell har ansvaret for de ulike delene?
A
- Kroppsfunksjoner og -strukturer: Kroppsfunksjoner er organsystemenes fysiologiske funksjoner, inkludert mentale funksjoner, søvn og smerte. Kroppsstrukturer er anatomiske deler av kroppen. Når disse skal vurderes, vurderes bl.a. kraft, sensorikk, koordinasjon og naturlige funksjoner. I ICF-modellen er det denne boksen som i alle størst grad er legenes domene, og ved tverrfaglig rehabilitering er det først og fremst dette domenet leger har ansvaret for.
- Aktiviter: utførelse av oppgaver og handlinger som pasienten gjør i kraft av seg selv. Kan være å spise, vaske seg, reise med bussen og ordne ting i nettbanken. Aktivitetsbegrensninger er vanskeligheter ved å utøve aktiviteter som dette. De fire viktigste punktene å ha med på aktiviteter er ofte ADL, gangfunksjon, håndfunksjon og hjelpebehov. Aktiviteter er primært fysioterapeutenes domene.
- Deltakelse: vi si å engasjere seg i en livssituasjon, altså å delta i samspill med andre. Kan være bl.a. å være i jobb, fungere som forelder eller ha et meningsfylt sosialt liv. Det er ergoterapeuter som har hovedasnvaret for domenet deltakelse.
- Miljøfaktorer: fysiske, sosiale og holdningsmessige omgivelser der pasienten bor. Inkluderer hus, trapper, støtteordninger. Sosionomer er svært viktige når det gjelder miljøfaktorer.
- Personlige faktorer: særtrekk ved pasienten, og pasientens egen forståelse av situasjonen. Dette kan være f.eks. personlige ressurser til å takle motgang og evnen til å sette seg mål. Kan være svært individuelt hos ulike pasienter, og er mer avgjørende for prognosen enn omfanget av skaden.
3
Q
Gi noen eksempler på faktorer som kan påvirke rehabilitering.
A
- Funksjonsnivå før skaden: godt funksjonsnivå, ung alder (økt plastisitet) og fravær av komorbiditet gir en gunstigere prognose.
- Egenskaper ved skaden
- Tid siden skade: størst potensial for rehabilitering kort tid etter skaden
- Forståelse av situasjonen, innsikt
- Følelsesmessige reaksjoner: angst og depresjon påvirker
- Kognitive forhold: oppmerksomhet, eksekutiv funksjon, hukommelse, fleksibilitet og evnen til å lære
- Familie og nettverk
- Opplevelse og motivasjon
4
Q
Rehabiliteringsprosessen kan framstilles som en syklus som består av fire punkter. Hvilke punkter er dette og hva består de av?
A
- Diagnostisering og funksjonskartlegging: gjøres med ICF-modellen, der pasientens medisinske diagnose, prognose, funksjoner og ressurser kartlegges. Rehabiliteringssyklusen er et verktøy for å sluse funksjonskartleggingen inn i en plan for rehabiliteringen.
- Målsettingsarbeid og utarbeidelse av rehabiliteringsplan: gjøres for å involvere pasienten i prosessen, bedre det tverrfaglige samarbeidet og sikre at tiltakene som igangsettes går i samme retning. Selve rehabiliteringsplanen består av overordnede mål som ofte ligger langt frem i tid og kan være “hårete”. Det er ikke alltid disse målene er realistiske, men de kan allikevel være motiverende for pasienten. I tillegg settes det opp realistiske, konkrete og målbare (SMARTE) delmål for hvert ICF-domene, og hvem som er ansvarlige for dem. Det er avgjørende at pasienten er involvert i utformingen av rehabiliteringsplanen og føer at overordnede mål og delmål er relevante.
- Tiltak og behandlinger: kan rettes mot alle de fem domenene i ICF-modellen, og tar utgangspunkt i rehabiliteringsplanen.
- Evaluering: gjøres ved at det vurderes om målene som ble satt opp er nådd. Når dette er gjort kan behandlingen avsluttes, eller det kan gjøres en ny kartlegging, og gamle mål kan videreføres eller det kan settes opp nye. Ofte nødvendig å gå gjennom sirkelen flere ganger.
5
Q
Du har en pasient med behov for rehabilitering. Hva slags tilbud finnes hos spesialisthelsetjenesten og i kommunen? Hvor kan du som fastlege ta kontakt for å vite mer om kommunens tilbud?
A
- Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten: i alle tilfeller før kommunal rehabilitering. Kan være aktuelt for pasienter som har behov for spesialisert kompetanse med et bredt tverrfaglig team samlet på ett sted, der det kan gis intensiv oppfølgning over en begrenset periode. Godt egnet ved komplekse og sjeldne medisinske utfordringer med stort behov for avansert utstyr til diagnostikk og behandling. Finnes en rekke offentlige sykehus som tilbyr dette, både nasjonalt og lokalt, i tillegg til private ideelle og kommersielle rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med det offentlige. Typer tilbud: poliklinikk, ambulante tjenester, døgn, dag, gruppetilbud, individuelle tilbud, rehabilitering (“opptrening”), vurdering, ktrl, intensiv trening, aktivitet og mestring, pårørendegrupper, lærings- og mestringssenter.
- Rehabilitering i kommunehelsetjenesten: Mågrupper: pasienter med kroniske sykdommer og tilstander innen de store diagnosegruppene; muskel- og skjelettsykdommer, livsstilsykdommer, diabetes, KOLS, kreft ++. Mindre omfattende behov etter ortopedisk behandling. Generell rehabilitering etter lengre sykehusopphold, gjelder ofte eldre. Kommunal rehabiliteringstjeneste er mer opptatt av funksjon/-utfall enn diagnosen. De vesentlige yrkesgruppene: fysio-/ergo, syke-/hjelpepleier, fastlege. Mange medspillere: sosionom, logoped, psykolog, helsestasjon, barnevern, barnehage, skole, NAV ++. Se bilde for ulike typer og hvor det foregår.
- Regional koordinerende enhet: gir informasjon om alle rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten, inkludert kapasitet og ventetider. For pasienter, pårørende og helsepersonell. Vurderer henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner.
- Koordinerende enhet: kan informere om rehabiliteringstilbud i kommunen, også fra utdanning, oppvekst, NAV. Synlig, lett å få kontakt med.
6
Q
Gi eksempler på pasienter som kan ha behov for dagrehabilitering, hjemmebasert rehabilitering og døgnrehabilitering? (kommunale rehabiliteringstilbud)
A
Se bilde.
7
Q
Tendinose i rotatormansjetten, og særlig i supraspinatus, er en svært vanlig årsak til skuldersmerter. Hvordan kan smerten fremprovoseres?
A
- Smerten kan vanligvis fremprovoseres ved økende abduksjon og elevasjon av armen, såkalt painful arc eller “smertebue”.
- Dette fordi den fortykkede senen blir avklemt under akromion (impingement) ved abduksjon.
8
Q
Om det er mistanke om degenerative forandringer rygg/ledd, hva vil du gjøre videre med pasienten som fastlege?
A
- Henvise til rtg for diagnostisering
- Aktuell lindring/behandling i regi av fastlegen:
- Informasjon
- Paracet og/eller NSAID, evt. steroid-inj i ledd hvis inflammasjon som ledd i artrose
- Fysioterapeuter med spesiell kunnskap: AktivA
- Øke fysisk aktivitet
- Vektreduksjon hvis aktuelt
- Kirurgi som “end-stage” behandling av enkelte ledd
9
Q
Om det er mistanke om degenerative forandringer i sener/tendinose (f.eks. skulder, Akilles), hva vil du gjøre videre med pasienten som fastlege?
A
- Henvise til bildediagnostikk: MR eller UL
- Aktuell lindring/behandling i regi av fastlegen:
- Henvise til fysikalsk behandling/opplæring
- Oppmuntre til egentrening
- Oppmuntre til endring av belastninger
- Foreskrive analgetika, NSAID, evt. steroid-inj hvis akutte smerter pga inflammasjon som ledd i artrose
10
Q
- Hva er noen symptomer ved fibromyalgi?
- Hva er noen aktuelle medikamenter ved fibromyalgi (og andre kroniske smerter)?
A
- Muskulære smerter: diffus, dyp, verkende, sterk.
- Fatigue
- Søvnvansker: innsovningsvansker, ikke uthvilt, økt antall oppvåkninger
- Redusert hukommelse og konsentrasjon
- Leddsmerter
- Depresjon
- Lavdose trisykliske antidepressiva: f.eks. sarotex
- Nyere antidepressiva der økning av serotonin er en viktig mekanisme, f.eks. cymbalta
- Antiepileptika, f.eks. nevrotin/lyrica
- Hvis i tillegg nociseptive smerter pga artrose eller annet: analgetika og NSAID
- ALDRI opioider mot FM smerter!
11
Q
Hva er de 2 vanligste årsakene til akutte nakkesmerter?
A
- Cervicalgi eller cervicobrachialgi med eller uten nerverotaffeksjon.
- Akutt torticollis
12
Q
- Hva er vanligste årsak til kroniske nakkesmerter?
- Nevn 3 diagnoser som ikke må oversees ved kroniske nakkesmerter.
A
- Cervicalgi (lokale nakkesmerter) eller cervicobrachialgi (smerter i nakken, skulderbuens muskler og i armen) med eller uten nerverotaffeksjon
- Inflammatorisk sykdom (revmatologi), infeksjon, tumor eller metastaser
13
Q
Hva inngår i uspesifikke nakkesmerter vs spesifikke nakkesmerter?
A
- Uspesifikke
- Cervikalgier (lokal nakkesmerte)
- Myalgiske nakkesmerter
- Mekaniske nakkesmerter (f.eks. nakkesleng, fallskader, artrose) - Spesifikke
- Cervical radikulopati: nevrologiske utfall fra nerverot
- Cervical myelopati: nevrologiske utfall fra ryggmargen
- Cervicogen hodepine: ensidig hodepine med årsak i skjelett eller bløtvev i nakken
- Alvorlig bakenforliggende sykdom: f.eks. revmatiske sykdommer, infeksjoner, blødninger, malign sykdom.
14
Q
Hva er viktig å få med i anamnesen angående det aktuelle ved nakkesmerter (inkludert røde og gule flagg)?
A
- Sykdomsdebut:
- akutte? spesiell hendelse? gradvis? - Smerte:
- Variasjon: hosting og nysing (øker trykket i spinalkanalen og kan gi smerter dersom en nerverot er affisert), etter belastning (muskulært betingende smerter), morgenstivhet (revmatisk lidelse, f.eks. RA eller spondyloartritt)
- Lokalisasjon: ensidige smerter (i nakke og skulderbue kmed utstråling til hånden kan tyde på prolaps), nedsatt kraft eller sensibilitet (tegn på nerverotaffeksjon eller myelopati, sjekk røde flagg!), langs trapeziusmuskulaturen (vanligvis muskulær smerte og kan gi smerteutstråling helt frem til pannen), bilaterale smerter (peker mot muskulær affeksjon), smerte rundt skapula (kan komme fra nakke eller skulder eller lokal muskulatur).
- Intensitet: bruk VAS
- Hodepine
- Vanlig ved nakkeplager.
- Vanligst er spenningshodepine som karakteriseres av spenninger i nakkemuskulaturen, er strammende eller trykkende, ofte bilateral eller global. - Røde flagg (risikofaktorer for mulig alvorlig patologi med behov for videre utredning)
- Traume: gjelder særlig hos pasienter med osteoporose eller kortikosteroidbruk, som lett kan få frakturer selv etter små traumer.
- Sensoriske forstyrrelser som prikking, nummenhet eller smerter i underex.
- Motoriske problemer som kraftsvikt, gangvansker og balanseforstyrrelser
- Vannlatningsforstyrrelser
- Allmennsymptomer som vekktap, dårlig matlyst, uforklarlig feber, vedvarende og konstante smerter som ikke bedres i hvile.
- Tidligere kreftsykdom
- Infeksjonssymptomer som høy feber, nedsatt AT, høy puls, høy RF, nedsatt bevissthet og nakkestivhet: kan bety infeksjon, meningitt, inflammatorisk eller systemisk sykdom, som f.eks. ankyloserende spondylitt eller andre revmatiske lidelser
- Svimmelhet, plutselige bevisshetstap, dysartri, diplopi, positive kranienerveutfall, ataksi og kvalme (kan tyde på insuffisiens i a. vertebralis) - Gule flagg (risikofaktorer for langvarige plager eller hyppige residiv)
- Psykososiale faktorer: stress, overbelastning, lang tid ute av arbeid, alkohol-, samliv-, og økonomiske problemer, konflikter i hjem og på arbeidsplass
- Psykiske faktorer: stress og depresjon, søvnvansker, sosial isolasjon
- Erstatningssaker
- Overbevisning om at å bevege seg kan skade ryggens strukturer
- Forventning om passiv behandling
15
Q
Du har en pasient med nakkesmerter og har utført anamnese + klinisk us. Hvilke tiltak vil du gjøre i forhold til grad 1-4?
A
Se bilde
16
Q
- Hvilke 2 nerverøtter i cervikal-columna utsettes hyppigst for prolaps?
- Hvilke utfall vil man forvente ved affeksjon av disse 2 røttene?
A
- C6 og C7 = 90% av alle nakkeprolaps
- C6: nedsatt kraft ved albue-fleksjon og håndleddsekstensjon, svak radialis-periost refleks (og noe redusert bicepsrefleks) og nedsatt sensibilitet på tommelfingeren.
- C7: nedsatt sensibilitet i 2. og 3. finger, svekket kraft for albueekstensjon og fingerekstensjon, og redusert tricepsrefleks.
17
Q
Pasienten er en kvinne på 40 år med smerter og stivhet i nakken. Det er intet å bemerke ved u.s. av nakken. Hva bør du gjøre videre?
1. Sende pasienten hjem med smertelindring
2. Du bør i tillegg gjøre en klinisk u.s. av skulder.
3. Ta en CT
A
- Impingement i skulderen kan gi refererte smerter til nakken. Kan avsløres av en positiv impingementtest.
18
Q
En eldre mann klager over smerter i nakken og venstre arm ut til lillefingeren. Hva mistenker du?
1. Hjerteinfarkt
2. Lungeemboli
3. C7-affeksjon
4. C8-affeksjon
A
4
19
Q
Hvordan utfører du en orienterende nevrologisk u.s. på overekstremiteten/cervikale RØTTER (ikke perifere nerver)?
A
- Berøringssans (med en bomullsdott)
- Lateralsiden av skulder (C5)
- Thenar (C6)
- Volarsiden av 3. finger (C7)
- Volarsiden av 5. finger (C8)
- Pasienten angir om det er økt eller nedsatt følsomhet og om det er sidelikt. - Smertesans
- Gjenta det samme som over med en binder eller sikkerhetsnål.
- Pasienten angir om det er sidelikt. - Motorikk (stå bak pasienten og be pasienten gjøre følgende bevegelser mot din motstand):
- Abdusere i skulderen (C5)
- Bøye i albuen (C6)
- Strekke ut i albuen (C7)
- Pronasjon (C7)
- Håndleddsekstensjon (C6)
- Fingerfleksjon (C8)
- Sprike med fingrene (C8/Th1)
- Vurder kraft og sidelikhet. - Reflekser
- Biceps (C6)
- Brachioradialis (C6): slå på senen like proksimalt for håndleddet
- Triceps (C7): abduser armen ut fra kroppen
20
Q
Hva inngår i lokal inspeksjon av nakke?
A
- Hud
- Inspiser hudens farge, se etter arr, hevelse og tumores. - Feilstillinger
- Se etter benete feilstillinger som skoliose, økt thoracalkyfose og/eller cervical lordose (nakken står mer fremover), og protraherte skuldre.
- Det at en skulder er høyere enn den andre kan skyldes en skjevhet i thoracal- eller cervical columna, eller det kan skyldes en avvergestilling pga. smerter f.eks. ved en prolaps eller en forkortet muskel (torticollis). - Asymmetri
- Dersom hodet er bøyd over til den ene siden, kan årsaken f.eks. være kontraksjon av musklene på den ene siden av halsen/nakken.
- Det at en skulder er høyere enn den andre, kan være muskulært betinget og skyldes f.eks. m.levator/m.trapezius-aktivering. - Atrofi:
- Kan skyldes skade av sener eller muskulatur, nerverot, nerve eller skade i CNS.
- Kan også komme av smerter, ved at muskulaturen er lite brukt.
- Legg merke til m. trapezius, rotatorcuffen og nakkemuskulaturen, fordi atrofi lettest kan observeres her.
21
Q
Ved palpasjon av nakke under en nakkeundersøkelse bør musklene på bildet palperes. Hva heter de?
A
Se bilde.
22
Q
Dersom du står som turnuslege i akuttmottaket og får inn en pasient med akutt nakkeskade, hva er viktig å vurdere og utføre?
A
- Vurdere sirkulasjon, respirasjon og bevissthetsnivå, samt sørge for at pasientens ryggrad er stabilisert.
- Utføre en orienterende nevrologisk undersøkelse.
- Ved nakkeskader tas det i de aller fleste tilfellene CT.
23
Q
Når man får inn en pasient med nakkeplager er det viktig å avklare om det foreligger nevrologiske symptomer og eventuelle tegn på affeksjon av nerverøtter. Da bør en nevrologisk undersøkelse og Spurlingstest utføres.
1. Hva er hensikten medSpurlingtest?
2. Hvordan utføres den?
A
- Hensikten er å vurdere om pasienten har nerverotsmerter.
- Be først pasienten om å utføre testen selv. Dersom pasienten får smerteutstråling distalt for albuen er testen positiv, og du trenger ikke teste mer. Dersom pasienten ikke selv kan utløse utstrålende smerter utfører du testen.
- Ved denne testen beveges nakken i en slik stilling at man innsnevrer plassforholdene i nerveroten mest mulig i foramina intervertebralia.
- Gjøres best ved at nakken ekstenderes, lateralflekteres og roteres ca. 45 grader. Til slutt gis aksial kompresjon.
24
Q
- Hvilke 3 knokler består skulderen av?
- Hvilke 3 ekte ledd består skulderen av?
- Hvilke muskler består rotatorcuffen av?
A
- Scapula, humerus og clavicula
- Glenohumeral-leddet (GH-leddet) og acromioclaviculær-leddet (AC-leddet) og sternoclavicularleddet.
- Supraspinatus, infraspinatus, subscapularis og teres minor.
25
Q
Hva er de 2 vanligste akutte skulderskadene?
A
Claviculafraktur og AC-leddskade
26
Q
Hva er de 2 vanligste årsakene til kroniske skuldersmerter?
A
- Subakromialt smertesyndrom
- Uspesifikke skulder- og nakkesmerter
(Mindre vanlig: rotatormansjettruptur, adhesiv kapsulitt)
27
Q
Du har en pasient med skuldersmerter. Hvilke diagnose tyder dette på?
1. Smerter i hvile
2. Smerter ved bevegelse av armen over skulderhøyde eller nattesmerter
A
- Kapsulitt (“frozen shoulder”) eller artrose
- Tendinoser og rotatorcuff-rupturer
28
Q
- Hva bør du tenke på dersom en pasient med skuldersmerter har en tydelig hoven skulder ved inspeksjon?
- Hva med hevelse over AC-leddet?
A
- Tydelig hoven skulder er som regel en bursa som er irritert, med påfølgende væskeansamling.
- Er ofte et resultat av synovitt/artrose som utvikler seg over tid.
29
Q
Nevn 3 måter skulderen kan bli instabil på.
A
- Luksasjon, der ligamenter, sener eller labrum kan ha blitt strukket eller revet over ifbm med et traume.
- Repetitive bevegelser kan strekke leddkapselen og ligamentene gradvis, noe som gjør at humerus glir løsere rundt i den grunne leddskålen, som etterhvert kan gi påfølgende irritasjon og smerte. Typisk i idretter som svømming og kasting, blokkering i håndball og i volleyball.
- Multidireksjonal instabilitet, økt lasitet i flere retninger og ofte i flere ledd som følge av hypermobilitet eller medfødte bindevevsdefekter.
34
Q
Du gjør inspeksjon av skulder. Hva kan føre til muskelatrofi i:
1. M. supraspinatus
2. M. deltoideus
3. M. infraspinatus
A
- Atrofierer lett ved en del tilstander i skulderen som bl.a. rammer rotatorcuffen (ruptur av rotatormansjetten, inaktivering grunnet smerter eller inneklemt N. supraspinatus)
- Atrofierer når N. axillaris skades (f.eks. etter skulde lux)
- Atrofierer typisk ved inneklemming av N. suprascapularis, eller fysiologisk grunnet trening.
36
Q
Hva heter de to bursaene på bildet (blå)?
A
- Bursa subacromialis: mellom akromion og leddkapselen/supraspinatussenen
- Bursa subscapularis: mellom senen til m. subscapularis og leddkapselen/scapula
38
Q
Hvordan vil du teste de ulike musklene i skulderen isometrisk?
A
- M. supraspinatus: abduksjon fra 0-grader og i 45 grader
- M. infraspinatus: utadrotasjon
- M. subscapularis: testes ved motstand mot innadrotasjon. Kan f.eks. utføres ved at pasienten fører hendene bak på ryggen eller på magen, og presser bakover mot mostand.
- M. biceps brachii: flektert albue i 90 grader, og pasienten trekker hånd/underarm mot seg i en fleksjonsbevegelse mot motstand
- M. triceps brachii: ekstensjon mot motstand, fra at pasienten står med skulderen noe flektert og underarmen supinert
- M. deltoideus (midtre del): abduksjon mot motstand når skulderleddet er abdusert til 90 grader
42
Q
- Hva menes med begrepet “impingement”? Hva er noen årsaker til impingement?
- Hva er pasientenes symptomer?
- Hvordan kan du teste for impingement?
A
- At strukturer bli klemt inne mellom den øverste delen av tuberculum major og minor på humerus aromion når armen abduseres.
- Alt som fører til at det subacromiale rommet blir mindre, kan altså føre til impingement.
- Roterer man armen innover, blir rommet bindre fordi tuberculum major legger seg under acromion.
- Årsaken til smerte kan være betennelse i en bursa, betennelse i senene i rotatorcuffen, eller ruptur av disse.
- Pasienten er typisk preget av smerter med utstråling til yttersiden av overarmen.
- Smertene fremprovoseres eller forverres når armen abduseres, særlig mellom 60-120 grader, kalt “den smertefulle bue”, med maksimal smerte ved 90 grader.
- Dersom inflammasjonen blir stor nok kan smertene være konstante, og man kan gå videre i utredningen vha spesifikke tester rettet mot disse.
- Neer’s test: stabiliserer acromion, fra 0-stilling proneres armen slik at skulderleddet innadroteres, flekter deretter maks til 180 grader. Smerter fra 90 grader og opp til 180 er tegn på at rotatorkuffen er i klem under acromion.
- Hawkins test (se bilde). Positiv test gir smerter ved innadrotasjon.
44
Q
- Hva er en SLAP-lesjon?
- Hva er årsaker?
- Hvordan utfører du en O´brien test?
A
- Skade på den øvre delen av labrum, der bicepssenen fester seg.
- Vanligvis fall hvor personen tar seg imot på strak arm, direkte slag mot skulderen, overbelastning av bicepssenen ifbm kasteidretter eller styrketrening.
- Se bilde.
- Smerter i pronert stilling tyder på affeksjon av øvre labrum, mens smerter i begge posisjoner er et uttrykk for subarkomialsmerter eller AC-leddsproblematikk.
48
Q
Du tar et rtg av en pasient med skulderplager.
1. Hva ser du?
2. Hva er behandling?
A
- Glenohumeral(GH)-leddsartrose
- Fysioterapi og egentrening
- Ved mye symptomer (smerter, redusert bevegelighet og funksjon): henvis til vurdering av protese.
50
Q
Du har en pasient med akutt skulderskade som har falt direkte på skulderen. Du tar et rtg. Hva ser du?
A
AC-leddsluksasjon
51
Q
Du har en pasient hvor du mistenker akutt rotatorcuffruptur. Hva gjør du videre?
A
- Konferer med ortoped!
- Henvises til vurdering hos ortoped som subakutt ø-hjelp
- Bør opereres innen 3 uker
53
Q
Som ledd i en håndundersøkelse gjør du inspeksjon og observerer hevelse. Lokale hevelser vil f.eks. kunne være en følge av revmatoid artritt eller artrose.
1. Hvilke ledd angripes hyppigst ved RA?
2. Hvilke ledd angripes hyppigst ved polyartrose?
A
- Håndledd, fingrenes grunn- og midtledd.
- Tommelens rotledd og 2-5 fingers midt- og ytterledd.
- Obs: polyartrose og RA gir systemiske affeksjoner, mens skade ofte gir en isolert asymmetrisk lesjon.
54
Q
Du undersøker en hånd og under inspeksjon skal du vurdere feilstilling. På bilde ser du 2 ulike feilstillinger, hvilken nerve er skadet?
A
- Klohånd ved skade på n. ulnaris
- Dropphånd ved skade på n. radialis
55
Q
Hva er denne feilstillingen typisk et tegn på?
A
Mest sannsynlig en distal radiusfraktur
56
Q
Hva inngår i inspeksjon av hånden i en håndundersøkelse?
A
- Hud: farge, vurder temperatur og sirkulasjon, er huden glatt eller svett?
- Hevelse
- Feilstillinger
- Atrofi: håndens intrinsic-muskulatur, bøye- og strekkemuskulaturen på underarm
57
Q
Hvordan utfører du en distal status på hånden?
A
- Sirkulasjon: Allens test (bilde)
- Innervasjon
- N. radialis: be pasienten strekke håndledd og fingre. Sensorisk testes nerven ved lett berøring mellom 1. og 2. metacarp.
- N. medianus: testes motorisk ved å opponere tommelen (thenar) mot lillefingeren og be pasienten gjøre OK-tegnet. Sensorisk innerverer den volarsiden av 1. til og med radiale halvdel av 4. finger.
- N. ulnaris: testes motorisk ved å be pasienten sprike og samle fingerene. Sensorisk innerverer ulnaris 5. finger og ulnare halvdel av 4. finger på dorsal- og volarsiden.
58
Q
Hvordan vil du utføre en aktiv bevegelse av hånden? (ved hånd us)
A
- Knytte hånden
- Klemme rundt undersøkers hånd
- Streke ut fingrene
- Gjøre pinsettgrep, nøkkelgrep, opposisjon.
- I håndledde: flektere, ekstendere, ulnar- og radialdeviere
- Pronere og supinere i underarmen.
59
Q
Hvilke muskler + senefester testes på bilde?
A
- Grønn: M. flexor digitorum profundus: bøyer ytterleddene for 2. til 5. finger
- Lilla: M. flexor pollicus longus: bøyer tommelens ytterledd.
- Profundus er viktig for gripestyrken
60
Q
Hvilken muskel og senefester testes på bilde?
A
- M. flexor digitorum superficialis: bøyer midtleddet for 2.-5. finger
- Viktig for finmotorikken
61
Q
Hvilke sener kan palperes fram som ved bilde?
A
- Rød: M. flexor carpi radialis
- Gul: M. palmaris longus
- Blå: M. flexor carpi ulnaris
- Håndleddsbøyere
62
Q
Hvilken muskel er avbildet?
A
M. extensor digitorum: fingerstrekkerne finger 2-5
63
Q
Hvilke senefester testes på bilde?
A
- Rød: M. extensor indicis
- Blå: M. extensor digitorum minimi
64
Q
Hvilke muskler/sener vises på bilde?
A
- Oransje: M. extensor carpi radialis longus
- Gul: M. extensor carpi radialis brevis
- Grønn: M. extensor carpi ulnaris
Håndleddstrekkerne
68
Q
Hva er typiske rtg funn ved artose?
A
- Leddspalteavsmaling, subkondral sklerose, osteofytter, subkondrale cyster
- Evt sentrale erosjoner ved erosiv håndartrose
71
Q
Hva heter osteofyttdannelse/benete forstørrelser/”knuter” i DIP og PIP-ledd ved håndartrose?
A
- DIP = Heberdenske knuter
- PIP = Bouchardske knuter
73
Q
Hvilken test er mest spesifikk for artrose i:
1. Hofte
2. Kne
A
- FIR-test (se bilde): fører til økt trykk i leddet og dermed smerter
- Manglende hyperekstensjon i kneet
