Fysikalsk medisin

Question 1

Hva er formålet med rehabilitering?

Answer 1

Gi pasienten mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet, og deltakelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.

Question 2

ICF brukes til å kartlegge en pasients funksjon, og er ofte utgangspunkt for fysikalsk medisin og rehabilitering. Hva består modellen av? Hva er viktig innenfor de ulike delene? Hvilken form for helsepersonell har ansvaret for de ulike delene?

Answer 2

• Kroppsfunksjoner og -strukturer: Kroppsfunksjoner er organsystemenes fysiologiske funksjoner, inkludert mentale funksjoner, søvn og smerte. Kroppsstrukturer er anatomiske deler av kroppen. Når disse skal vurderes, vurderes bl.a. kraft, sensorikk, koordinasjon og naturlige funksjoner. I ICF-modellen er det denne boksen som i alle størst grad er legenes domene, og ved tverrfaglig rehabilitering er det først og fremst dette domenet leger har ansvaret for.
• Aktiviter: utførelse av oppgaver og handlinger som pasienten gjør i kraft av seg selv. Kan være å spise, vaske seg, reise med bussen og ordne ting i nettbanken. Aktivitetsbegrensninger er vanskeligheter ved å utøve aktiviteter som dette. De fire viktigste punktene å ha med på aktiviteter er ofte ADL, gangfunksjon, håndfunksjon og hjelpebehov. Aktiviteter er primært fysioterapeutenes domene.
• Deltakelse: vi si å engasjere seg i en livssituasjon, altså å delta i samspill med andre. Kan være bl.a. å være i jobb, fungere som forelder eller ha et meningsfylt sosialt liv. Det er ergoterapeuter som har hovedasnvaret for domenet deltakelse.
• Miljøfaktorer: fysiske, sosiale og holdningsmessige omgivelser der pasienten bor. Inkluderer hus, trapper, støtteordninger. Sosionomer er svært viktige når det gjelder miljøfaktorer.
• Personlige faktorer: særtrekk ved pasienten, og pasientens egen forståelse av situasjonen. Dette kan være f.eks. personlige ressurser til å takle motgang og evnen til å sette seg mål. Kan være svært individuelt hos ulike pasienter, og er mer avgjørende for prognosen enn omfanget av skaden.

Question 3

Gi noen eksempler på faktorer som kan påvirke rehabilitering.

Answer 3

• Funksjonsnivå før skaden: godt funksjonsnivå, ung alder (økt plastisitet) og fravær av komorbiditet gir en gunstigere prognose.
• Egenskaper ved skaden
• Tid siden skade: størst potensial for rehabilitering kort tid etter skaden
• Forståelse av situasjonen, innsikt
• Følelsesmessige reaksjoner: angst og depresjon påvirker
• Kognitive forhold: oppmerksomhet, eksekutiv funksjon, hukommelse, fleksibilitet og evnen til å lære
• Familie og nettverk
• Opplevelse og motivasjon

Question 4

Rehabiliteringsprosessen kan framstilles som en syklis som består av fire punkter. Hvilke punkter er dette og hva består de av?

Answer 4

• Diagnostisering og funksjonskartlegging: gjøres med ICF-modellen, der pasientens medisinske diagnose, prognose, funksjoner og ressurser kartlegges. Rehabiliteringssyklusen er et verktøy for å sluse funksjonskartleggingen inn i en plan for rehabiliteringen.
• Målsettingsarbeid og utarbeidelse av rehabiliteringsplan: gjøres for å involvere pasienten i prosessen, bedre det tverrfaglige samarbeidet og sikre at tiltakene som igangsettes går i samme retning. Selve rehabiliteringsplanen består av overordnede mål som ofte ligger langt frem i tid og kan være “hårete”. Det er ikke alltid disse målene er realistiske, men de kan allikevel være motiverende for pasienten. I tillegg settes det opp realistiske, konkrete og målbare (SMARTE) delmål for hvert ICF-domene, og hvem som er ansvarlige for dem. Det er avgjørende at pasienten er involvert i utformingen av rehabiliteringsplanen og føer at overordnede mål og delmål er relevante.
• Tiltak og behandlinger: kan rettes mot alle de fem domenene i ICF-modellen, og tar utgangspunkt i rehabiliteringsplanen.
• Evaluering: gjøres ved at det vurderes om målene som ble satt opp er nådd. Når dette er gjort kan behandlingen avsluttes, eller det kan gjøres en ny kartlegging, og gamle mål kan videreføres eller det kan settes opp nye. Ofte nødvendig å gå gjennom sirkelen flere ganger.

Question 5

Du har en pasient med behov for rehabilitering. Hva slags tilbud finnes hos spesialisthelsetjenesten og i kommunen? Hvor kan du som fastlege ta kontakt for å vite mer om kommunens tilbud?

Answer 5

• Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten: i alle tilfeller før kommunal rehabilitering. Kan være aktuelt for pasienter som har behov for spesialisert kompetanse med et bredt tverrfaglig team samlet på ett sted, der det kan gis intensiv oppfølgning over en begrenset periode. Godt egnet ved komplekse og sjeldne medisinske utfordringer med stort behov for avansert utstyr til diagnostikk og behandling. Finnes en rekke offentlige sykehus som tilbyr dette, både nasjonalt og lokalt, i tillegg til private ideelle og kommersielle rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med det offentlige. Typer tilbud: poliklinikk, ambulante tjenester, døgn, dag, gruppetilbud, individuelle tilbud, rehabilitering (“opptrening”), vurdering, ktrl, intensiv trening, aktivitet og mestring, pårørendegrupper, lærings- og mestringssenter.
• Rehabilitering i kommunehelsetjenesten: Mågrupper: pasienter med kroniske sykdommer og tilstander innen de store diagnosegruppene; muskel- og skjelettsykdommer, livsstilsykdommer, diabetes, KOLS, kreft ++. Mindre omfattende behov etter ortopedisk behandling. Generell rehabilitering etter lengre sykehusopphold, gjelder ofte eldre. Kommunal rehabiliteringstjeneste er mer opptatt av funksjon/-utfall enn diagnosen. De vesentlige yrkesgruppene: fysio-/ergo, syke-/hjelpepleier, fastlege. Mange medspillere: sosionom, logoped, psykolog, helsestasjon, barnevern, barnehage, skole, NAV ++. Se bilde for ulike typer og hvor det foregår.
• Regional koordinerende enhet: gir informasjon om alle rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten, inkludert kapasitet og ventetider. For pasienter, pårørende og helsepersonell. Vurderer henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner.
• Koordinerende enhet: kan informere om rehabiliteringstilbud i kommunen, også fra utdanning, oppvekst, NAV. Synlig, lett å få kontakt med.

Question 6

Gi eksempler på pasienter som kan ha behov for dagrehabilitering, hjemmebasert rehabilitering og døgnrehabilitering? (kommunale rehabiliteringstilbud)

Answer 6

Se bilde.

Question 7

Tendinose i rotatormansjetten, og særlig i supraspinatus, er en svært vanlig årsak til skuldersmerter. Hvordan kan smerten fremprovoseres?

Answer 7

• Smerten kan vanligvis fremprovoseres ved økende abduksjon og elevasjon av armen, såkalt painful arc eller “smertebue”.
• Dette fordi den fortykkede senen blir avklemt under akromion (impingement) ved abduksjon.