Muskel og skjelett

Question 1

hvor mange ben har menneskekroppen

Answer 1

206

Question 2

hvilke kroppsdeler er del av appendicular skjelettet

Answer 2

ekstremitetene og pelvis)

Question 3

hvilke deler av kroppen er del av axial skjelettet

Answer 3

(skalle, rygg, sternum og ribber)

Question 4

hva er oppgaven til sener

Answer 4

fester bein til muskel

Question 5

hva er oppgaven til ligament/leddbånd

Answer 5

fester bein til bein

Question 6

hva kan være årsaker til at man ikke kjenner distalt puls?

Answer 6

ingen følbar distal puls kan indisere avklemt blodåre fra hematom eller brudd eller kompartmentsyndrom.

Question 7

hvor mye blør ca ribbebrudd

Answer 7

125ml

Question 8

hvor mye blør ca radius eller ulna brudd

Answer 8

250-500

Question 9

hvor mye blør ca humerus

Answer 9

500-750

Question 10

hvor mye blør ca tibia eller fibula

Answer 10

500-1000

Question 11

hvor mye blør ca femur

Answer 11

1000-2000ml

Question 12

hvor mye blør pelvis

Answer 12

1000- massivt

Question 13

hva er symptomer på indre brudd i ekstremitet

Answer 13

kan gi hevelse eller kald, blek pulsløs ekstremitet.

Question 14

hvilke brudd-blødninger kan være livstruende?

Answer 14

lår og bekken

Question 15

hvor mye kan man blø og kroppen vil fortsatt kompensere

Answer 15

klasse II blødning er mellom 750-1500ml. her er blodtapet mellom 15-30%.
puls og rf vil være noe forhøyet, men bt vil fortsatt være normalt

Question 16

ved hvor mye blodtap slutter kroppen å kompensere? Behandling?

Answer 16

klasse III blødning, mellom 1500-2000ml. 30-40% av blodvolum er tapt.

vil ha redusert bt, forhøyet puls og rf og være forvirret eller angstpreget.

behandles med væske eller blod

Question 17

hva kan være årsak til ingen distal puls

Answer 17

Blod og hevelse kan gi compartmentsyndrom og dårlig distal perfusjon

Dislokert fraktur kan påvirke distal status, og må manuelt fikses og sikres.

Question 18

hvilke forhold gjør at bekkeqnfraktur må mistenkes?

Answer 18

identifisere hemodynamisk utabilitet og mistenke bekken.
skademekanikk, involvert energi og dislokerte distal ekstremitet.

Question 19

på hvilken måte virker bekkenslyngen positivt ved bekkeqnfraktur.

Answer 19

bekkenslyngen - gir ikke mer stabilitet men reduserer volumet bekkenet kan blø i.

Question 20

hvorfor kan sager-spjelk være nyttig ved mistanke om femurfraktur

Answer 20

kan redusere blødning og lindre smerte

Question 21

hvordan bør åpne brudd behandles

Answer 21

mål om bedre distal sirkulasjon og redusere blødning/sjokk og smertelindre
- direkte kompresjon mot blødning
-vurdere manuell traksjon og stabilisering til naturlig anatomisk stilling før stabilieringen. beinsplinter skal skylles evt før dette gjøres. vil kunne redusere blødning og smertelindre om bein kommer tilbake i normal stilling.
-vurder elevasjon etter stabileringer
-vurder is for smertelindring.

Question 22

hvor mange forsøk bør man maks bruke på å prøve å manuelt immobilisere en disslokert ekstremitet

Answer 22

2

Question 23

hvis man tidligere har hatt en dislokasjon, er man mer utsatt for å få det igjen?

Answer 23

ja, har man tidligere hatt en dislokasjon, er man mer utsatt for å få det igjen.

Question 24

hva er en dislokasjon

Answer 24

når to bein ikke holdes sammen i leddbånd lenger.

kan gi ustabilitet og smerte.

Question 25

hva er gjerne årsaken til at man får compartmentsyndrom?

Answer 25

ofte fra brudd, skade på blodårer eller ved reperfusjon om ekstremiteten har være en tid uten blodtilførsel. kan og komme fra for stram splint.

Question 26

hva er tidlige symptomer som gjør at compartmentsyndrom bør mistenkes? hva er sene funn?

Answer 26

tidlige symptomer er smerter som ikke dempes av smertelindring og abnormal sensorikk av involvert ekstremitet. nerver sårbar for redusert blodtilførsel.

sene funn er pulsløshet, paralyse og blekhet.

Question 27

skal man elevere ekstremitet med mistanke om comparment syndrom?

Answer 27

no

Question 28

hvorfor blør man ofte mer med partiell amputasjon fremfor full amputasjon?

Answer 28

ved full amputasjon vil normalt blodårer trekke seg inn og sammen og man kan få blodpropp og stans av blødning. ved partiell kan ikke årene trekke seg sammen, og vil fortsette å blø.

Question 29

hvordan bør amputert lem behandles og fraktes?

Answer 29

rens med ringer, pakk inn i sterilt fuktet kompress med ringer og pakk inn. helst legg dette i isbøtte.

Question 30

hva kan utvikles hos pasienter som ligger lenge fastklemt. hva kan utvikle seg videre?

Answer 30

rabdomyolyse

muskeldød frisetter myoglobin. når klemmet opphører vil surt blod komme i sirkulasjon. Myoglobin gir nyresvikt og hyperkalemi kan i verste fall gi hjertestans fra arytmi.

Question 31

hvordan vil hyperkalemi vises på EKG

Answer 31

hyperkalemi kan ses på skopet med eleverte T-bølger.

Question 32

hva er behandling ved klemskader?

Answer 32

tidlig og aggressiv væskebehandling før frøsetting av lem for å tynne ut mengden skadelige toksiner som frisettes når klemmingen opphører.

Question 33

behandling ved forstuelse

Answer 33

rest (ro eller hvile)
ice (is)
compression (kompresjon eller trykk)
elevation (elevasjon eller løft)