Metode kap. 17 harmonisering og motstrid

Question 1

Metode kap. 17 Harmonisering og motstrid

Answer 1

Forfatter: Benedikte Moltumyr Høgberg

Motstrid= at rettskildene trekker i ulike retninger

Kan løses på 2 måter:

1) Harmonisering

2) Hvis ikke harmonisering fungerer:
Kollisjonsprinsipper

Eks. motstrid mellom rettskilder:

Dersom ordlyden trekker i én retning, mens forarbeidene trekker i én annen retning

Motstrid på faktornivå vs. motstrd på regelnivå:

*Motstrid på faktornivå: At det er motstrid mellom rettskildene i seg selv, eks. at ordlyden trekker i én bestemt retning mens forarbeidene trekker i motsatt retning

*Motstrid på regelnivå:

Motstrid mellom to rettsregler som en har kommet frem til gjennom anvendelsen av rettskildene

“Tilsynelatende mostrid”
Uttrykk jurister bruker mye fordi først fremstår det som at motstrid, men så klarer én å løse det fort ved hjelp av harmonisering

Kollisjonsprinsipper eks.:

Lex superior, lex specialis, lex posterior og Eøs-loven §2

Normene i harmoniserprosessen er skjønnspregede, men de er samtidig styrt av noen rettskildeprinsipper
NB: Fremmed rett = regler i internansjonal privat rett+ folkerett

Bakgrunnen for harmoniseringsprosesser og kollisjonsprinsipper (fra s. 477):

Grl. §§ 88-90: regulerer domstolens kompetanse som tvisteløsningsorgan

Grl. regulerer kun rettskraftsvirkningene av domstolenes avgjørelse, ikke ev. prejudikatsvirkninger eller øvrige rettskildemessige virkninger

Konstitusjonelt er domstolens kompetanse i Norge begrenset til å kun løse konkrete, ikke teoretiske eller abstrakte rettsspørsmål

Begrunnelse for å unngå motstrid:

Grunnleggende rettsstatsidealer som rettferdighet (likhet for loven) og rettssikkerhet (eks. forutberegenlighet) kan bli brutt dersom domstolene lar samme rettsspørsmål reguleres av ulike rettsregler

Motsatsen til et system som det norske der en etterstreber harmonisering:

Én pluralistisk rettsorden, eks. sharia-lovgivning parallelt med verdslig lovgivning eks. iran og Afghanistan

Hvordan pluralistisk rettsorden kan bli løst:

A) Ved at det ene rettssystemet undertrykker det andre

B) Ved at hvert rettssystem regulerer hver sine områder:

Eks. EU- rettt vs. nasjonal rett:
Eks. EU mesteparten om handel vs. utdanning mesteparten til hver medlemsstat

Hvordan gjennomføres harmoniseringsprosessen (s. 479):

Hermenuetisk prosess (tilbakekoblingsmodell som Eckhoff/ Sundy betegner det):

Tilegenelse av kunnskaper fra nye rettskilder smeltes sammen med gammel kunnskap for å finne den rimeligste løsningen som også har en rimelig begrunnelse for andre jurister (derfor det kalles tilbakekobling fordi en kobler tilbake til tidligere kunnskap i hjernen)

Behovet for harmonisering ( s. 480):

Harmonisering bør helst skje på lovgivernivå, men av de følgende grunner er det ikke alltid mulig:

1) Lovgivers tilnærming er av generell karakter så hun er ikke i stand til å få oversikt over alle mulige enkeltilfeller

2) Lovgiver kan kun harmonisere kilder som finnes på lovgivertidspunktet.
Senere kan andre kilder komme til eks. pga. ny teknologi som skaper ny lovgivning innen samme felt

Harmoniseringsbehovet kan oppstå dersom det virker som at ordlyden vil føre til urimelige og utilisiktede resultater, men merk at noen ganger kan det være tilsiktet av politiske årsaker:

Eks. mindre skatt til folk i Nord-Norge av distriktspolitiske hensyn

Nb !: I utgangspunkt 0 mostrid mellom paragrafer som etter sin art har ulike funksjoner:
* Formålsparagrafer vs.
*Legaldefinisjoner vs.
* Primærregler med materielt innhold vs.
*sanksjonsregler vs.
*Prosessregler

Eks. utlendingsloven formålsparagraf § 1 (2): “Legge til rette for lovlig bevegelse over landegrensene” vs. primærregelen med materielt innhold i § 10 om “Schengenvisum” som setter én del begrensninger for hvem som kan få innvilget visum til Norge, bla. av innvandringsregulerende hensyn.

Noen vil hevde at dette er motstrid mellom disse reglene, men rettslig sett kan det imildertid ikke oppstå noen logisk motstrid mellom disse reglene.
Men regelen i § 10 om Schengenvisum må tolkes i lys av formålet i § 1(2)

Kollisjonsprinsippene lex specialis og lex posterior: Du må faktisk prøve å harmonisere først!

Eks. på harmonisering er at hvis en erstatningshjemmel i skadeerstatningsloven er uklar så kan rettsanvenderen Marte Kirkerud se hen til eldre ulovfestet erstatningsrett for å finne svaret

Eks. på slik harmonisering med bakgrunnsretten:

Rt. 2015 s.120: HR bruker deklaratorisk bakgrunnsrett til å tolke servituttloven

Hvis ikke går an å harmonisere: lex specialis går foran lex posterior. Gir mening siden det er jo spesialregulert av én grunn så litt leit hvis ny generell regel skal overstyre

Eøs- kollisjon med norsk rett:

Rt. 2001 s. 1811 (Finanger I):

Nasjonal lovgivning= Det forelå ikke rett til erstatning

EU- retten: Erstatningen forelå

EU-regelen var ikke inkorporert tiil tross for at den skulle ha vært den skulle ha vært det som følge av Eøs-avtalen. Dermed kom ikke forrangsbestemmelsen i Eøs-loven § 2 til anvendelse

HR flertall konklusjon: I klare motstridstillfeller mellom norsk rett og ikke-inkorporert EU- rett vil norsks rett gå foran, i hvert fall der to private parter står mot hverandre

Ulikartede rettsfølger ( s. 482):

Samme handling kan lede til flere rettsfølger og da må en harmonisere bla. for å unngå dobbelstraff og urimeligheter:
Eks. at en person ikke kan ilegges både fengselsstraff og straffeskatt for samme handling (unntak: én og samme prosess ved at de avkortes i forhold til hverandre)

Generelle forhold som påvirker harmoniseringen (s. 482):

Hvilken gruppe jurister som foretar harmoniseringen:

1) Utredere for lovgiver

2) Rettsanvendere, eks. meg som saksbehandler på visumavdelingen,advokater eller dommere

3) Forfattere av juridisk litteratur

Enkeltsaker for saksbehandler og advokat: Viktigere med reelle hensyn for å oppnå rimelig resultat vs. mer systembektraktninger hos lovgivers utreder

I departementene: Mange politske hensyn

Skranke for harmonisering vekk fra ordlyd og til andre kilder når tale om inngrep overfor borgerne, men OK hvis innenfor ordlyden:

Eks. der var greit med inngrep imot borgeren selv om ikke helt i tråd med ordlyden pga. allmennpreventive argumenter:

Rt. 2015 s. 995:(Eksamensfusk) En uheldig jusstudent ble utestengt fra studiet pga. “fusk” et helt år fordi han hadde lagt liste over HR avgjørelser på bordet under bokkontroll.
Grunn til at ikke virker så med ordlyden: folk flest tenker at fusk er noe klanderverdig mens har hadde han jo ikke gjort emd vilje

Skatterett vs. erstatningsrett: utgangspunktene for tolking og harmonisering gått i ulike retninger:

Skatterett: Den samme kronen kan skattes etter flere regler:
Den samme kronen kan være skatt til staten, skatt til kommunen og avgift til folketrygden

vs. erstatningsretten:

Man kan ikke få erstatning for både ulovfestet culpaansvar, ulovfestet objektivt ansvar og med hjemmel i produktansvarsloven etc.
Du får kun erstatning ett sted!

Hit: fra s. 485 “Nærmere om faktorharmonisering”