Etikk Caseundervisning 1 Dommere i autoritære regimer Flashcards
Hvem var Joseph Terboven?
Han var Reichskommisar og dermed lederen for den tyske okkupasjonsmakten i Norge. 25 september 1940 proklamerte han de kommisariske statsråder. Han oppløste alle politiske partier med unntak av NS+ forbød all støtte til kongehuset og den flyktede norske regjeringen. Dette var et skifte for tyskerene ettersom de nå bestemte seg for å tvinge seg til makt gjennom makt mens de frem til nå hadde forsøkt seg på en legal vei via forhandlinger med Stortinget og Administrasjonsrådet
Tysklands okkupasjon av Norge i forhold til folkeretten.
Rettskilde= Haagkonvensjonen av 1907 om landkrigens lover og sedvaner.
Inneholdt regler om hva okkupasjonsmakten hadde rett og plikt til å gjøre i det okkuperte landet. Hr-dommer dr. Juris Helge Klæstad var ekspert på folkerett og han så nærmere på dette. Han mente i utredning at Tyskland okkupasjonsmakt var begrenset av denne konvensjonen+ at HR hadde rett til å fortsette som uavhengig domstol+ rett til å undersøke om Tyskland hadde gått for langt. De andre norske HR-dommer sluttet seg til.
Hvordan viste de norske HR-dommerne seg som helter som unngikk å være marionetter i en autoritær stat for tyskerne?
Justisminister Sverre Riisnæs utstedte en forordning om lekmenn i rettsvesenet som gjorde at han fikk myndighet til å oppnevne nye lekmenn+ hvorvidt forlenge funksjonstid på de ekisterende. Videre skulle det komme en forordning om at offentlig tjenestemenn maks kunne være 65 år, og noen av de aktuelle HR-dommerne var over dette så da tolket HR det som at de ville skifte noen av dem ut.
HR mente at dette var i strid med folkeretten.
Ettersom de ikke ville være Tysklands marionetter trakk de seg alle fra sine embeter 21.des. 1940.
De kunne ha risikert å blitt arrestert, men de ble det heldigvis ikke. Antakelig fordi at tyskerne var redd for at deres opprør skulle spre seg til de lavere domstolene.
Hvordan var norsk Høyesteretts embetsnedleggelse unik i Europa?
Fordi de fleste HR-dommer som hadde mulighet til å fortsette, eks. i Danmark+ Frankrike bare fortsatte under tysk styre og autoritære lover og ble dermed marionetter for Tyskland.
Hvorfor skilte norsk HR seg ut både fra andre norske domstoler og fra HR i andre land?
Andre domstoler i Norge aksepterte indirekte det nye tyske styret siden de ikke protesterte på at de fikk begrenset sin kompetanse så ble overført til særdomstoler og statspolitiet. De godtok også nye regler for deres sammensetning og saksbehandling.
I andre land har ofte HR-dommerne en sosial- og klasse sammenheng med kuppmakerne. Eks. i Chile følte dommerne seg angrepet av sosialisten Salvador Allende og de støttet derfor militærkuppet sånn at de kunne opprette sosial ro og orden og orden i rettssystemet.
Hvorfor la ned HR i Norge sitt embetsverk mens HR i Danmark ikke gjorde det?
Verken HR-dommere i Norge eller Danmark opplevde noe interesse sammenfall med tyske okkupanter.
Men i Danmark forble den danske regjeringen sittende TF Norge og det ville ha ødelagt for dansk samarbeidspolitikk om de hadde protestert for mye og ev. trukket seg.
Var det riktig av norsk HR å legge ned embetsverket?
Argumenter imot:
*Kan dissentere SYNLIG istedenfor
*Kanskje bedre å velge en mostandslinje i likhet med belgisk HR
- Leit å miste Norges høyeste lovlige domstol.
- De kunne ha forblitt der og protestert og dermed blitt en inspirasjon til resten av domstolene i likhet med delvis autoritære apartheidregimet i Sør-Afrika
Argumenter for:
*Reduserer rettspraksisverdi (dommene fra 1940-1945 har ikke rettskildemessig verdi i Norge)
*Hensynet til profesjonsetikk at en da ikke kan utøve embetet sitt på riktig måte fordi ville ikke være uavhengig siden påvirket av nazistyret
- Grunnet at flertallet av dommerne ville bli tvangspensjonert pga. ny regel ville de uansett ha kommet i mindretall og blitt tvunget til å følge autoritær tyske lover.
- Historien dømte HR til juridisk helt
- HR legitimerte mostandskampen mot tyskerne og NS
- Kan funke som inspirasjon for domstoler i Polen og Ungarn der også er blitt forsøkt med lavere pensjonsaldre for å få inn mer regimevennlige dommere.
Dommeren som likte roser sammendrag.
Alternativer en dommer har når staten blir autoritær:
1) Følge det nye regimet lojalt
2) Gå av grunnet samvittighetsgrunner
3) Forsette men ikke anvende enkelte regler med argumentene:
* Imot etiske minsteregler (kan begrunnes rettslig eller moralt)
*Imot folkerettslig bindende Mr-regler ( rettslig)
- Unngå enkelte rettskilder
4) Tolke de nye reglene sånn at de i praksis går imot det autoritære.
5) Forfalske statistikker og gjøre annen informasjon dårlig tilgjengelig for de autoritære myndighetene
Eks. der dommere dømte i samråd med sin samvittighet og rettsfølelse, men ikke etter de autoritæres metode:
En rekke folk i Ålesund hadde under okkupasjon i 1942 deltatt under en ulovlig demonstrasjon som markerte støtte og sympati med Kong Haakon på hans 70. års dag. De gjorde det ved å putte en rose på skjortene sine.
Dommerne sleit med å holde seg alvorlig under rettsaken fordi de visste at de dømte feil etter nazi-styret, men en kan si at de dømte riktig etter allmenn rettsstyret og den norske retten som var der før okkupasjonsmakten.
Hva de konkret gjorde for å frifinne dem som egentlig burde blitt dømt:
- De bygget på en tolkning som avvek fra den etablerte strafferetten
*Foretok vurderinger av bevisene som avvek fra det som åpenbart var riktig.
Denne formen for dommeropposisjon er en form for skjult opposisjon TF åpenbar dommeropposisjon som da HR trakk seg fra sitt embete.
NB!: Flertallet av norske dommere gjorde ingen form for opposisjon, selv om bare et mindretall hadde NS-sympatier:
Deres argument:
En dommer skal følge lojalt retten og ikke utfordre regimet.
Viktig spørsmål her: Bør en dommer lojalt følge retten til det ulovlige regimet som okkuperer eller heller til rettstatsprinsipper eks. ytringsfrihet?(Samsvar med folks rettsfølelse som i dette tilfellet var å la folk vise støtte til kongen ved å ha roser i skjortene sine)
I dette tilfellet var tysk okkupasjon både i strid med norsk Grunnlov og folkeretten. Er ikke de lex superior?
Folkerettslig perspektiv dommerne i Ålesund kunne ha vurdert, men som de ikke gjorde:
“Etter krigens folkerett kan en okkupant beskytte sine interesser, og den har plikt til å
opprettholde lov og orden. Men den har plikt til å respektere det okkuperte landets
lover så langt det er mulig”
Generell internasjonal debatt etter krigen om hvorvidt nazismens rettssystem var et ordentlig rettsorden
Skal ren rettspostivisme gjelde slik at nazistens rettssystem er et ordentlig rettssystem eller må det foreligge bestemte etiske minstekrav?
Forslag til minstekrav er:
*Statsmakten skal være
bygget på rettsregler og bundet av retten
*domstolene må være uavhengige
*og det må
praktiseres likhet for loven og respekt for individet og dets menneskeverd.
Viktig spørsmål:
Er det at dommerne ikke velger å følge reglene under okkupasjon moralsk eller rettslig begrunnet?
Hvordan førte det at Kaczynskis Lov og rettferdighetspartiet fikk flertall i Riksdagen i Polen i 2015 til at dommerne fikke stadig mindre uavhengighet og hvordan gjorde noen dommere motstand?
Forfatningsdomstol= Grunnlovsdomstol
Lov og rettferdighetspartiet hadde allerede før valget uttalt at de ville svekke dommerenes makt.
Tiltak de gjorde for å svekke dommerens makt:
- Svekke deres legitimitet ved å anklage enkeltdommer for korrupsjon og henge dem ut for dårlige karakteregenskaper
- Innført at parlamentsrådet skal bestemme medlemmene av domsrådet istedenfor dommerne selv fordi det åpner for mer politisk kontroll av dommerutnevnelser og av domstolens ledere
- Senket pensjonsalderen slik at de har kunnet fått inn nye regimevennlige dommere
- Fordel for partiet å ha så mye kontroll på domstolene som mulig fordi da kunne de lettere før valget i 2019 gjøre endringer i valglovene og kontrollere media mer.
Motstand:
1) Gerdsdorm, kvinnelig president av polsk Høyesterett gikk bla. på jobb i 2018 da hun egentlig ikke fikk lov fordi hun var pensjonert etter nye inntrådte regler og da protestert titusener av polakker utenfor polsk HR i favør av frie domstoler.
Hennes argurment: De vil bare ha oss eldre dommer ut så de kan hente inn flere av sine egne .
Regjeringens argument ang. pensjonslader:
Er bare en pensjonsreform+ logisk at dommere har samme pensjonsalder på 65 som andre offentlige ansatte
Hun var i dilemmaet vedrørende den nye aldersgrense regelen:
Gå på jobb og protestere vs. Protestere ved å gå av
Gerdsdorm ble symbolet for motstanden imot innskrenkning av domstolens uavhengighet
Hun skrev et åpent brev til alle polske borgere da lovforslaget om innskrenkninger kom i 2017 og sa at det ville stride imot polsk konsitusjon og minne om det en okkupasjonsmakt ville ha gjort.
2) EU-kommisjonen har vurdert en artikkel 7 prosedyre grunnet angrepet på konstitusjonsdomstolen som kan føre til at Polen mister stemmeretten i EU.
3) Europarådet har uttrykt bekymring for Mr-rettigheter generelt
Man har trodd siden Berlinmurens falll i 1989 at Europa bare går i én vei: Demokrati fra vest til øst, spess etter innlemmelsen av øst-blokk land i EU, men utviklingen i Ungarn+ Polen viser dessverre motsatt retning
- EU-domstolen avgjorde i 2019 at senking av dommerens pensjoalder ikke var lovlig. De gjorde det veldig klart at de mente at dette var for at den polske regjering lettere kunne ha kontroll over domstolene og trodde ikke på argumentet om pensjonsreform. Polske myndigheter innrettet seg og la pensjonsreformen på is.
Dessverre har de i ettertid gjort livet surt for dommere som har uttrykt seg kritisk til regjeringen eks. ved å forelegge for EU domstolen om en ny lov er i strid med felleskapsretten …
Både EU og Europarådet har vist seg ganske maktesløse overfor både Polen og Ungarn
Kampen er IKKE over!
Polen vs. Ungarn
I Ungarn har dommerstanden ikke protestert (som er det normale).
Grunner:
TF Polen er de mye færre dommere der, den negative utviklingen har skjedd mer gradvis,+ I Polen valgte modidige jurister som Gerdof og hennes kolleger å stå imot
Gerdof og andre dommere er viktige for å hindre nedbygging av rettsstater/Rule of Law Backsliding i Europa!
- Tatt kontroll over forfatningsdomstolen
Hvordan kan vi norske jurister forebygge at en lignende utvikling skjer her som den i Polen?
Kan noen lignende skje i Norge som det som skjer i Polen nå? Hva kan vi gjøre for å motvirke en eventuell sin utvikling?
*Folkeopplysning er lurt for å hindre at noen skal bli besatt av å få frem sin idé til tross for imot jus (eks. koranbrenning) Eks. kronikk i Aftenposten
Passe på seg selv ved å følge rettsregler + sørge for å opprettholde tilitt (eks. habilitet i forhold til selskaper, ikke som Borten Moe)
Ivareta tillitten til juristprofesjonen : Vise at vi tenker på mer enn egen lommebok (i Polen har jo regimet funnet på argumenter imot dommerne får å si at de er korrupte)
Reflektere over juristrollen: Ha refleksjonsarenaer. Ny frisk kraft i advokfirmaet kan presse frem en sånn disuksjon blant partnere som har mye å gjø®e
En reklfektert rettspositivitst: Være en lovpositivist , men med visse modifikasjoner som man ikke ender opp som tjener for det autoritære
