Metode internasjonal forelesning

Question 1

Metode internasjonal forelesning

Answer 1

Fokus for forelsning: HR anvendelse av folkerett

Begrunnelse: Domstolenes anses å ha føringer på hva som er autorativ metode

Bruker som mal modellen: Relevans, vekt, slutning og harmonisering

“Internasjonal rett” def.:

Hoved utspring:

1) Traktater:

Bilaterale

Multilaterale

2) Sedvanerett

Gjennomført i norsk rett vs. ikke gjennomført i norsk rett:

Regler om lovvalg:

Hvilket lands rett skal gjelde i ulike situasjoner= ikke tema for forelesningen

Store ideologiske forskjeller i meninger om hva slags rolle internasjonal rett har for norsk metode

Jo nærmere man er statsmaktene jo nærmere presiserer man forskjellene mellom internasjonal metode og norsk metode og mindre forskjeller hvor lengre man kommer vekk fra statsmaktene

Relevans:

Dualisme grunnsetningen:

Anerkjent størrelse av både de høyere statsmakter+ domstolene

Rt. 2007 s.234: (Kongsberg kommune mot Nes kommune) om hva dualisme er:

Saken gjaldt Europaradådskonvensjonen art. 11:

Kunne fylkesmannens vedtak om hvilken av kommunene som skulle betale sosialtjenestene avgjøres av domstolene

Avsnitt 54:

“54) At regelen i § 10-3 går foran bestemmelsen i artikkel 11 i konvensjonen, finner jeg klart. Jeg viser til at Norge ved motstrid mellom norsk rett og folkeretten som hovedregel bygger på det dualistiske prinsippet som innebærer at norsk rett går foran folkeretten. Men for å unngå motstrid, praktiserer Norge i en viss utstrekning presumsjonsprinsippet ved at norsk rett presumeres å være i samsvar med våre folkerettslige forpliktelser. Den grunnleggende avgjørelsen om praktiseringen av dette prinsippet er Høyesteretts plenumsdom i Rt-2000-1811 – Finnanger I. Her uttaler førstvoterende (side 1829):
«Gjennomslagskraften av dette prinsippet vil være avhengig av karakteren av de aktuelle folkerettslige forpliktelser og av hvilket rettsområde som den nasjonale rettsregel er knyttet til. Også før Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) ble gjort til en del av norsk rett, ble grunnleggende menneskerettigheter tillagt meget stor vekt ved fortolkning av norske rettsregler. Den norske rettsregel vil yte liten motstand hvis det er tale om konflikt med en folkerettslig forpliktelse som gir borgerne beskyttelse mot inngrep fra det offentlige, mens motstanden vil være større der en slik forpliktelse griper inn i private rettsforhold”

Det dualistiske prinsipp innebærer faktisk at norsk rett i utg. går foran folkeretten ved mostrid:

Rt. 1997 s. 580 ( OFS):

Oljestreik greier dom kom til at det er i strid med diverse konvensjoner bla. ILO å nekte streiking, men HR legger dualismen svært brutalt til grunn og sier at ILO konvensjonen er ikke norsk rett og departementet har sett på dette og kommet frem at ILO ikke relevant fordi er ikke norsk rett og da må tvungen lønnsnemnd være tillatt.

Hva viser disse HR avgjørelsene:

Dualismegrunnsetningen finnes

Dualismegrunnsetningen er en relevans norm siden den sier at mange tilfeller så er ikke folkeretten relevant for løsningen av norske rettsspørsmål.

Hvordan unngå konflikt med internasjonal rett?

2 metoder:

1) Presumsjonsprinsippet

2) Gjøre folkerett til norsk rett
Ingen plikt ifølge traktatene, men gjøres ofte allikevel (eks. UNESCO global konvensjon)

Inkorporasjonslovgivning vs. transformasjonslovgivning:

Hva er inkorporasjon:

Eks. tvl. 4-8:

Luganokonvensjonen gjelder som norsk lov +vedleggene som kommer til senere

Inkorporasjon er bare å si at X konvensjon er norsk rett og så gjør man ikke noe mer enn det

Eks. Kjøpsloven §87 (selv om mange av paragrafene i loven allerede er blåkopi av den internasjonale konvensjonene så fant man ut at man måtte inkorporere i tillegg)

Transformasjonslovgivning:

Alternativ til inkorporasjon:

Man skriver regelen fra engelsk etc. over til norsk

Eks. lov om konkurranseregler
Eks. lov om offentlige anskaffelser som er i stor grad transformert fra direktiv fra EU
Eks. lov om forbruk om bruk av landmineer

Sektormonisme:

“Loven gjelder med de begrensinger som følger av folkeretten”

Eks. utlendingsloven § 3: “Loven skal anvendes i samsvar med folkerett når styrker individets stilling” Men ikke ellers! Altså ikke folkerett som vil svekke individets stilling

Bruk folkerettslig metode når du tolker lover som er transformert eller inkorporert

Kan den folkerettslige regelen påberopes for de norske domstolene?

Ikke alt av folkerettslige regler kan påberopes for norske domstoler

Eks. kan ikke en regel om opphevelse av konvensjon påberopes fordi slike konvensjonsbestemmelser er kun relevante folkerettslig.
Peder Ås kan selvsagt ikke gå til norske domstoler med krav om at flyktningkonvensjonen skal oppheve!

Vedr. de operative reglene:

Heller ikke alle de kan påberopes

Eks. noen av bestemmelsen i ØSK er utformet noe løst:

Eks. “Statene må ta sikte på” = mer politisk mål enn direkte anvendbart i konkret tvist

Så det at noe er gjort til norsk rett løser ikke nødvendigvis alt

Eks. Krl sak

Hvilke internasjonale rettskilde er relevante?

Altså utenom kildene i seg selv, eks. forarbeider til de internasjonale rettskildene+ uttalelser etc.

Veldig ulike meninger

Noen ganger skriver norsk lovgiver i forarbeidene at disse internasjonale kildene skal brukes

Eks.:

Rt. 2010 s. 858: (tilbakekall av asyl)

Håndboken fra høykommisær for flyktninger må legges betydelig vekt fordi forarbeidene står det

2) Slutning:

Wienkonvensjonen art. 31-33 = godt forankret i HR praksis at gjelder

Bla. det greiene med naturlig språklig forståelse, traktatens gjenstand og formål etc.

Eks. HR- 2017- 569- A (flyktning sur place)

avsn. 44:

Snøkrabbe II: HR går gjennom prinsipp folkerettslig metode i norsk rett

Folkerettslig metode vs. norsk rettskildelære:

Ikke analogi i folkerettslig

Mindre praktisk betydning av forarbeider i folkerett

Særlige prjnsipper i Eøs-retten og EMK:

Utviklet særlige metodeprinsipper

Eøs-retten:

Ulike vektvurdering:

Liten vektlegging av ordlyden.
Det viktige= formålet + rettspraksis fra EU+EFTA domstolen. Ekstremt formålsorientert!

Betydning av rådgivende uttalelser fra EFTA domstolen:

Norske domstoler kan få autorisert svar av EFTA domstolen hvis de spør

Gjeldende lære jf HR- 2016- 2554-P (Holship)

Er vanlig å følge rådgivende uttalelse, men kan i noen tilfeller la være

Tolking av EMK som norsk lov:

Rt. 2008- 1409-S: (tilleggsskatt)

Gjaldt straff i EMK;

Man skal i norsk rett bruke EMK- metode ved tolkning av tilegggskatt spørsmål

3) Vekt/Harmonisering

Presumsjonsprinsippet

Rt. 2007 s. 234 avsnitt 54: (Kongsberg kommune vs. Nes kommune)

Presumering= man antar at norsk ikke har et annet innhold enn folkerett

Den grunnleggende avgjørelsen om dette er FInanger I

Rt. 2000 s.1811 (Finanger I):

“Side 1829 (5):

Avhenger av rettsområde

Hvis det er tale om inngrep fra det offentlige mot borgerne så skal det ikke så mye til for at den norkse folkerettslige regelen får fremgang vs. skal mer til for at folkerettsregel får fremgang hvis tale om private forhold

Rt. 2007 s. 234 (Kongsberg kommune mot Nes kommune):

Her er det kommune mot stat og ikke det offentlige mot inddivid, og da er ikke presumsjonsprinsippet så strekt siden da er individvernet så sterkt

Motstridsspørsmål:

Sjeldent man kommer i dette spørsmålet

Vi har presumsjonsprinsippet

Lovgivning kan avgjøre motstridspørsmål:

Eks. Eøs-loven § 2

Særlig om internasjonal retts betydning ved tolkningen av Grunnlovens nye rettighetsbestemmelser:

På den ene siden er Grl. noe som står foran internasjonal siden vår øverste organ, men samtidig har de jo internasjonale forbilder

Ulike oppfatninger innen HR og ellers hvordan uttalelser fra ulike internasjonale komiteer skal ha av vekt

Rt. 2015s. 353: (Total E & P)