Etikk caseundervisning del 2 interessekonflikter Flashcards
Hva er begrunnelsen for reglene om interessekonflikt for advokater?
Generell begrunnelse:
Det er helt nødvendig i en rettsstat som Norge at advokater har tillitt i befolkningen. Derfor er det helt nødvendig å ha+ håndheve Regler for god advokatskikk (RGA)
3 grunnleggende advokatetiske prinsipper:
1) Uavhengighet
2) Lojalitet
3) Konfidensialitet
Hensyn bak prinsippene: Bla. at klienten kan regne med at advokaten ivaretar hennes interesser+ holder info fortrolig
Reglene om interessekonflikt i RGA Punkt 3.2, skal sørge for at disse prinsippene overholdes. Advokaten Peder Ås er jo ikke spess lojal til sin klient Lillevik stålfabrikk vedrørende kjøp av en tomt hvis han også hjelper Storevik Byggevareforretning AS med å få tak i den samme tomten uten å ha fått samtykke av BEGGE parte rom dette.
Reglene om interessekonflikt skal tolkes strengt.
Begrunnelse:
- Så utrolig sentrale
- Lang og fast disiplinærpraksis
RGA punkt 3.2.2 at:
«I samme sak må ikke en advokat rådgi, representere eller handle på vegne av to eller flere klienter hvis det foreligger
eller oppstår MOTSTRIDENDE INTERESSER mellom dem i saken eller det er en klar risiko for dette.»
Unntak jf. RGA punkt 3.2.5
Samtykke fra klienten
Unntak fra unntaksbestemmelsen: RGA punkt 3.2.5
Selv om klientene gir samtykke, er advokaten likevel avskåret fra å handle dersom hans plikt til lojalitet eller fortrolighet
overfor en klient eller advokatens plikt til uavhengighet derved blir brutt
Reglene gjelder også for advokatfelleskap jf. RGA punkt 3.2.6 noe som innebærer at i utgangspunktet kan ikke Marte og Laura som er advokater i samme firma jobbe for hver sin part Lillevik aluminumsfabrikk og Storevik porselensfabrikk hvis de har kolliderende interesser i samme sak.
Auksjonsprosesser og interessekonflikt. Forklar problemstillingen.
Problemstilling:
Er det i tråd med reglene i RGA at en kjøpskandidat samtykker til at en annen har samme advokat i en aksjonsprosess vedrørende kjøp av samme selskap?
Momenter i vurderingen:
A) Oppdragstypen:
Komplekse oppdrag+ høyt konfliktnivå= mer til for å godkjenne samtykke
Større grad av profesjonalitet hos kandidat= mindre til for å godkjenne samtykke
NOU 2015: 3 “Advokaten i samfunnet s. 111”:
Advokaten bør være mer forsiktig med å påta seg et oppdrag på bakgrunn av samtykke ved komplekse ervervsmessige transaksjoner.
Begrunnelse: Viktig at klienten har full tillit til advokatens lojalitet i slike oppdrag.
B) Vil advokatene klare å opprettholde t uten å bryte taushets- og fortrolighetsplikten?
Rt. 2010 s. 1638 begrunnelse for taushetsplikten:
«Begrunnelsen for taushetsplikten (…) er at folk skal kunne søke profesjonell behandling, hjelp eller råd fra
yrkesutøvere som omfattes av bestemmelsen, uten at opplysninger de i den forbindelse gir, skal komme ut eller bli gitt videre”
NB:! Fortrolighetsplikten dekker mer enn taushetsplikten:
Fortrolighetsplikten dekker ikke bare taushetsbelagt info, men ALLE oppplysninger en advokat mottar i forbindelse med sitt oppdrag.
Hvordan ivareta taushetsplikt+ fortrolighetsplikt:
Separate teams:
Skape gode informasjonsbarrierer i advokatfirmaet så advokat Marte ikke vet hva advokat Laura driver med
Informasjonsbarrierer= Chinese wall
Utgangspunkt: Godt ivaretatt hvis firmaet har advokatfirmaer på ulike steder i Norge. MEN: felles database kan ødelegge.
C) Vil advokaten klare å forholde seg lojal til sin klient?
Hvis en profesjonell klient har uttrykt at de gjerne vil bli representert av advokatfirmaet til tross for at de også representerer en konkurrent så er dette mindre farlig for lojaliteten enn dersom advokatfirmaet selv foreslår å påta seg dette oppdraget til tross for at de representer en klient kun for å få mer penger.
Dersom advokatfirmaet Marte og CO AS strekker de advokatetiske reglene vil det svekke tillitten til advokatstanden generelt.
Eks. på viktig problemstilling som ikke må lekke fra advokat Marte til Laura i samme advokatfirma:
Den ene klientens strategi knyttet til oppkjøpet.
Argument for å at ikke et advokatfirma bør ta på seg konkurrende klienter i aksjonsprosess:
Den tapende klienten kan spørre:
“Er det fordi min advokat er mindre dyktig?” “Ga ikke Laura like mye innsats som Marte?”
Argument for at ikke et advokatfirma bør ta på seg konkurrende klienter i aksjonsprosess:
Den vinnende klienten finner ut juridisk informasjon som gjør at vedkommende nå angrer på kjøpet , men som klienten som ble rådgivet av annen rådgiver i selskapet valgte å trekke seg.
Uheldig at 2 klienter får svært ulike råd fra ett og samme advokatfirma!
Krav til samtykket:
“Det følger av RGA punkt 3.2.5 tredje ledd at et samtykke fra klienten bare er gyldig dersom det er gitt på grunnlag av en
henvendelse fra advokaten som gir klienten fullstendig og oppriktig opplysning om hva interessekonfliktproblemet
består i.”
ALLE klientene må samtykke til at advokatfirmaet kan representere samme kjøpskandidater
Unntak fra informasjon som kan gis:
Andre kjøpskandidaters identitet pga. omfattet av taushetsplikt
- Mer OK å representere to konkurrende firmaer i begynnelsen av prosessen TF i finalerunden
D) Argumenter for å tillatte dobbeltrepresentasjon i selskapsauksjoner:
Det er sjeldent juss som avgjør budrunden, men derimot pris og andre ikke -juridiske ting
E) Omdømme hensynet : Hvordan forholdet fremstår utad (også ved ikke fare for skade)
Vil det å påta seg to konkurrende klienter virke skadende for advokatfirmaets omdømme?
Vil det å påta seg to konkurrende klienter virke skadene for den norske advokatbransjen generelt?
F) Argumenter for at en bør tillatte dobbeltrepresentasjon:
*Tilgangen til rettshjelp (EMK)
*Friheten til å selv velge sin advokat
*Advokaters næringsfrihet
I) Generelle betraktninger:
Kompartativt:
De øvrige nordiske lands avdokateiske regler åpner ikke for å tillatte dobbeltrepresentasjon etter samtykke
De lege ferenda:
Hvis det blir mer tillatt med paralelle oppdrag, vil de klientene som ikke ønsker det få dårlige bistand og i praksis tvunget til å gi samtykkke
3) Advokatforeningens konklusjon:
Samtykke til å representere flere konkurrende klienter i samme auksjonsprosess av flere selskap bør være svært snever
I tvil om etisk riktig? La være
Det bør ikke utvikle seg en markedspraksis der det blir stadig mer vanlig at ett og samme advokatfirma representerer samme advokatfirma i én og samme aksjonsprosess.
Begrunnelse: Hensyn til advokaters tillitt i samfunnet
Rekkefølge auksjonsprosesser kjøp av selskap.
1) Aksjonærene i selskapet Lillevik Solcelle Fabrikk AS ønsker å selge selskapet.
2) Selskapets finansielle rådgivere sender spørsmål til mange aktuelle kjøpere og spør om de har lyst til å by: “Kjære selskap X, kunne dere tenke dere å by på vårt selskap Lillevik Solcelle Fabrikk AS”?
3)For å bli med videre i prosessn og motta mer info, må de inngå en konfidensialitetsavtale med selger.
4) Kandidatene som har inngått en konfidensialitetsavtale med selger, får kandidatene et informasjonsmemorandum fra selger. Informasjonsmemorandum= masse grundig info om selskapet
5) Kandidatene som har lyst gir et ikke bindende tilbud på selskapet.
6) Selger+ selgers finansielle rådgiver velger så hvilke kandidater de ønsker å gå videre med.
7) Disse kandidatene + deres rådgivere får tilgang til datarom for å gjennomføre Due Diligence av selskapet+ mottar utkast til salgsavtale
8) Selger gir de resterende kandidatene en frist for å inngi bindende tilbud+ forslag til endring i salgsavtalen
9) Selger vurderer alle budene som har innkommet
10) Selger bestemmer hvilke kjøpskandidater man ønsker å gå i sluttforhandlinger med, som regel 1 eller 2 kandidater.
11) Til slutt: Selger inngår avtale med 1 aktør.
Forklar generelt om advokaters utfordringer vedrørende interessekonflikter.
I advokatbransjen oppstår det utfordringer vedrørende interessekonflikter av flere typer:
1) Advokatens verdier vs. klientens verdier
Hvordan skal eks. en advokat som en sterk verdi at alle skal betale skatt veie det imot interessene til en klient som ber hun finne smutthull i lovverket?
2) Klientens Lillevik stålfabrikks interesse vs. klientens Storevik aluminumsfabrikks interesse
Hvis eks. Lillevik stålfabrikk og Storevik aluminiumsfabrikk blir representert av samme advokatfirma når de begge er i budrunde om å kjøpe samme selskap, er det for eksempel en fare for at informasjon som er taushetsbelagt eller fortrolighetsbelagt lekker ut dersom firmaet ikke har gode nok “Chinese Walls”
3) Peder, Tastad og Hans er alle siktet for samme straffbar handling og ønsker derfor samme advokat av praktiske årsaker.
Utfordring: De føler etterhvert at de ikke har samme interesser allikevel
Advokaten John Flinck har i mange år tatt på seg advokatoppdrag for selskapet Oljeutstyr AS som spesialiserer seg på å selge utstyr til å pumpe opp olje. John Flinck blir nå spurt av et annet firma som spesialiserer seg på det samme om og også representere dem.
Problemstillling: Kan John Flinck også representere det andre firmaet?
I dette tilfellet er det ikke tale om én og samme sak og dermed oppstår ikke de samme problematiske motstridende interessene som i tilfellene der samme advokat representer begge firmaene i samme sak.
Argumenter imot at han bør representere det andre firmaet:
Kan oppstå interessekonflikter senere
Fare for at han vil favorisere det første firmaet siden han har jobbet med dem så lenge og dermed vil han nedprioritere det nye firmaet
Argumenter for bør representere det andre firmaet:
Firmaet er en profesjonell part som har valgt dette selv
Han har spesialkompetanse og dermed kanskje mer egnet enn mange andre advokater på akkurat dette feltet.
Rasjonaliseringer for dårlige etiske valg. Gi eksempler og kom med fornuftige motsvar.
- Alle andre gjør det Svar: Det gjør det ikke bedre
- Hvis ikke jeg gjør det, gjør noen andre det Svar: Det vil uansett være ulovlig/etisk og hva hvis alle sa det samme?
- Ingen vil få vite om det. Svar: Det er irrelevant fordi har ikke med moral å gjøre.
- Jeg tjener ikke på det selv. Svar: Det er fortsatt uetisk
- Det er ikke ulovlig. Svar: Det er fortsatt uetisk
6.Det er unntakstilfelle. Svar: Det er fortsatt uetisk i dette tilfellet og hvis alle rasjonaliserte sånn blir det mange uetiske tilfeller hele tiden.
7.Jeg følger bare ordre. Svar: Det er også nødvendig å foreta egne etiske refleksjoner og også overordnede kan foreta uetiske valg.
