Klaffefeil Flashcards
- og 2. hjertetone høres som lub-dub.
Lub er rett før maks pulsutslag og dub rett etter. Hvilke klaffer lukker seg ved henholdsvis første og andre tone?
1.hjertetone = mitral og trikuspidalklaffene som lukkes
2.hjertetone = aorta og pulmonalklaffen som lukkes
Lurt å kjenne på puls i carotis fordi det er nærmere hjertet og dermed lettere å bestemme 1. og 2. hjertetone
Tricuspidalklaffen åpner mellom atriet og ventrikkeln på høyre side
Mitralklaffen(bicuspidal) åpner mellom atriet og ventrikkelen på venstre side
Pulmonalklaffen er mellom pulmonalarterien og hø.ventrikkel
Aortaklaffen er mellom aorta og ve.ventrikkel
Hva er kardinalsymptomene i tidlig fase av en aortastenose?
Aortastenose er en tilstand som obstruerer blodstrøm ut fra venstre ventrikkel til aorta
- Tungpusthet ved anstrengelse
- Ev. redusert toleranse for trening
- Angina pektoris ved anstrengelse
- Svimmelhet og synkope, spesielt ved anstrengelse
Aortastenose kan oppstå med alderen grunnet aterosklerotiske forandringer i klaffen
Hvilke kliniske funn kan man se/høre ved aortastenose?
Høyfrekvent, skarp crescendo-decrescendo systolisk bilyd med utstråling til halskar
Høres best i 2. hø. icr
S2 kan være svak eller utslukket = alvorlig stenose
Hvordan diagnostiseres aortastenose?
Ekko cor
Belastningstest kan benyttes i tvilstilfeller ved få eller beskjedne symptomer, men klinisk mistanke om betydningsfull aortastenose
Intervensjon er indisert hos
pasienter som har symptomer, og har høygradig stenose (≥40 mmHg eller peak velocity > 4 m/s)
hos symptomatiske pasienter med alvorlig nedsatt flow, lavgradient stenose (< 40 mmHg) og redusert venstre ventrikkelfunksjon (EF < 50%)
(Areal < 0,8cm^2)
Koronar angio kan gjøres for å se etter ledsagende koronarsykdom
Ekkokardiografisk definisjon av alvorlig/stor aortastenose:
Klaffeareal ≤ 1,0 cm2
Maks. blodstrømshastighet ≥4,0 m/s
Middelgradient over ostiet: ≥40 mmHg
Mekanisk eller biologisk klaff:
Hvem får hva?
Etterbehandling?
Mekanisk klaff er indisert til yngre pasienter (< ca. 65 år) der forventet levetid er lang og det ikke er kontraindikasjoner mot warfarin
- Antikoagulasjon med warfarin
Biologisk klaff er indisert til pasienter > 65 år som har gode leveutsikter og er friske nok
til en åpen operasjon.
- Antikoagulasjon ikke nødvendig
- Må byttes ut hvis man lever lenge nok
Ved kunstig hjerteklaff (mekanisk og biologisk) kan man få infeksiøs endokarditt (IE). Hvordan forebygge dette?
Sørge for god tannstatus før man setter inn klaffen
AB profylakse ved tanninngrep etter klaffen er satt inn
Tannekstraksjon og andre tannkirurgiske inngrep og tannlegeprosedyrer med forventet blødning.
AB oralt engangsdose 1-2t før inngrep (iv. 30-60min før) med amoksicillin 2g x1 (standard, andre AB hvis man ikke kan bruke denne)
Det kun er tannbehandling og inngrep i munnen eller svelget, samt kirurgi på infisert vev, som trenger antibiotikaprofylakse
Aortainsuffisiens er aortaklaffer som ikke lukker fullstendig, og derved fører til tilbakestrøm av blod til v. ventrikkel i diastolen.
Dette fører til v.ventrikkelhypertrofi.
Hva slags symptomer kan man ha?
Skyldes oftest degenerasjon (høy alder), medfødt klaffefeil, skade på klaffen etter f. eks. endokarditt, eller sekundært til bindevevssykdommer. Skyldes gjerne dilatasjon av aortaroten grunnet aneurismer, Marfans syndrom, disseksjon, ankyloserende spondylitt eller syfilis, men kan også oppstå etter traumer, infeksiøs
endokarditt eller revmatisk feber.
Ofte få eller ingen symptomer over lengre tid inntil eventuell utvikling av hjertesvikt
Fysisk belastning kan tolereres godt fordi diastolen forkortes ved pulsøkning, og lekkasjevolumet kan da avta
Svikttegn:
Funksjonsdyspné
Økt trettbarhet
Angina pektoris
Palpitasjoner
Langtkommet sykdom
Symptomer på venstre ventrikkel svikt
Tidligere sykdommer
Hypertensjon?
Revmatisk feber?
Autoimmun lidelse?
Bindevevssykdom?
Revmatoid artritt?
Bekhterev?
Tegn til pågående eller gjennomgått endokarditt?
Hvilke kliniske funn ved en aortainsuffisiens?
Høyfrekvent diastolisk decrescendo bilyd (ddd-lyd)
- Over 2.-3. høyre interkostalrom - og/eller
- Langs venstre sternalrand
- Kan noen ganger høres som mer lavfrekvent lyd over apex (Austin Flint lyd)
- Bilyden kan være svak og vanskelig å høre dersom det ikke er gode undersøkelsesbetingelser
–Lytt langs sternum på høyre eller venstre side
–Press membranen av stetoskopet fast mot huden, pasienten sittende og holder pusten i ekspirasjon
Suselyd
Hvordan utredes og behandles aortainsuffisien?
Ekko cor viser tilbakestrøm i v.ventrikkel
De fleste aortainsuffisienser er små eller moderate og får aldri klinisk betydning
Behandlingen av alvorlig aortainsuffisiens er kirurgisk med skifte av hjerteklaff, eventuelt reparasjon av klaff
Også nødvendig med samtidig aorta- og/eller koronarkirurgi dersom aorta er utvidet
Medikamentell hjertesviktbehandling dersom operasjon ikke kan gjennomføres, eller dersom hjertesvikt vedvarer etter operasjon
Betablokker er vanligvis kontraindisert før operasjon fordi det reduserer pulsen, og derved forlenger diastolen og øker lekkasjen
Mitralstenose er en forsnevring av mitralklaffen med hindret blodstrøm fra v. atrium til venstre ventrikkel. Forårsaket av revmatisk feber eller degenerativ sykdom.
Hvilke symptomer kan man ha?
Klinisk signifikant mitralstenose er definert ved klaffeareal på ≤1.5 cm
Mitralstenose kan være asymptomatisk i mange år
Med økende grad av stenose og økende trykk i lungekretsløp utvikles funksjonsdyspné
- Pasienten unngår etter hvert fysiske anstrengelser på grunn av dyspné og utmattelse selv ved små anstrengelser
- Aktiviteter eller tilstander som kan utløse symptomer er fysiske anstrengelser, emosjonelt stress, feber, lungebetennelse, atrieflimmer, svangerskap
Ved langtkommen sykdom utvikles tegn på høyre ventrikkelsvikt med hevelse i bena og ascites
Typiske kliniske funn/bilyd ved mitralstenose?
Hva er diagnostikken?
Bilyden er en lavfrekvent diastolisk bilyd over apex
Forsterket første hjertetone
Ekko cor viser kalsifisert klaff, redusert klaffebevegelse og forstørret venstre atrium
EKG kan vise atrieflimmer og hypertrofi av venstre atrium, eventuelt 2-puklet P-bølge (p-mitrale)
Negativ P i V1, bred og 2-puklet P i II
Hva er behandlingen for mitralstenose?
Antikoagulasjon
Med warfarin (Marevan®) for mitralstenose og atrieflimmer
Intensitet: INR 2,0-3,0
DOAK anbefales ikke ved valvulær atrieflimmer
Kalsium-antagonister eller betablokkere brukes for å redusere hjertefrekvens ved atrieflimmer
Kirurgi bør vurderes hos:
Hos pasienter der diagnosen er stilt med ekkokardiografi og som har dyspné svarende til NYHA klasse 2 eller høyere
Ved nyoppstått atrieflimmer eller tidligere emboli
Elektrokonvertering eller ablasjon av atrieflimmer anbefales ikke eventuelt før klaffen er reparert
Mitralinsuffisiens er lekkasje gjennom skadet eller utvidet mitralklaff med retrograd blodstrøm til venstre atrium i systolen. Skyldes degenerasjon, funksjonell svikt, revmatisk sykdom eller endokarditt, ev. sekundært til dilatasjon av hjertekammer.
Hvilke symptomer kan man ha?
Nest hyppigste behandlingskrevende klaffefeil etter aortastenose.
Ved kronisk forløp
Gradvis eller akutt innsettende dyspné på grunn av hjertesvikt
Funksjonsdyspné som progredierer til hviledyspné og ortopné
Redusert minuttvolum kan føre til generell tretthet og slapphet
Akutt innsettende mitralinsuffisiens
Akutt dyspné og eventuelt lungeødem
Skyldes oftest ruptur av chordae tendinae og klaffeprolaps
Hvilke kliniske funn ved mitralinsuffisiens?
Holosystolisk bilyd over apex
Utstråling mot aksille.
Ev. forstørret hjerte og stuvningsfyskalia
Ofte atrieflimmer
Ved hjertesvikt kan huden i ansiktet være rød-cyanotisk (facies mitralis)
Diagnostiseres med ekko cor
Behandling av mitralinsuffisiens?
Behandlingen er konservativ og avventende i symptomfri fase
- Følges av kardiolog
Kirurgisk behandling er nødvendig ved progresjon og ved utvikling av symptomer (NYHA funksjonsgruppe II eller mer)
- Reparasjon av klaffen
- Bytte klaff
Hjertesvikt kan behandles med hjertesviktsmedikamenter, men nytten ved bevart v.ventrikkel funksjon er omdiskutert
Kronisk atrieflimmer må behandles med frekvensregulerende tiltak (beta-blokker) , ev. ablasjon, samt med antikoagulantia for å forebygge emboli og hjerneslag
