Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Kardiologi > EKG og arytmier - se over, kopier og så slett denne > Flashcards

EKG og arytmier - se over, kopier og så slett denne Flashcards

1
Q

På et 50mm/s EKG, hvor stor er 1 stor rute og hvor stor er de små inni? (i mm)

A

1 stor rute = 5x5mm
De små rutene (5stk) er 1mm

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er tre ting du bør sjekke når du ser på et EKG?

A

Frekvens
Rytme
Iskemi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er det du skal se på ved et EKG?

A

Er det riktig pasient?
Riktig skalering?
Er det regelmessig eller uregelmessig?
Er det p-bølger foran QRS? (Et P per QRS og et QRS per P?)
Hva er PQ-tiden?
Hvor bredt er QRS og hvordan ser det ut? Aksen?
ST-segmentet?
T-bølgen?
Hva er QT-tiden?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvis du har P fremfor QRS og et QRS per P så har du?

A

Sinusrytme

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva inngår under frekvens?

A

Vi ser etter frekvensen ved å telle antall ruter mellom to R-bølger
50mm/s EKG brukes i Norge

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke avledninger er P-bølgen enklest å se?
P-bølgen er alltid positiv i hvilke avledninger?

A

V1
Avledning II

Positiv:
II
aVF
III

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Når du skal telle frekvens teller du to og to ruter mellom to R-bølger. Hvilke “tallrekke” følger du?
(Du kan også bruke EKG linjal)

A

300 - 150 - 100 - 75 - 60 - 50

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva inngår under rytme?

A

1) Sinusrytme (p-bølge før hvert QRS)
2) Regelmessighet (avstand mellom hvert QRS er lik)
3) AV-blokk? Mål PQ-tiden(PR)
3) Grenblokk? Mål bredden på QRS-komplekset
4) Hvis du ikke har sinusrytme så ser du etter arytmier

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvis PQ-tiden er forlenget så har man?
Hva er grensen?
Hvor/hvordan måles dette?

A

PQ(PR) tid > 220ms = AV-blokk
2 store bokser på 50mm/s EKG = 200ms, så man kan ha bitte litt mer enn 2 bokser.

Man ser fra starten av P-bølgen til starten av QRS-komplekset

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvis du har et breddeforøkt QRS kompleks, hva har du da?

Hva er verdien/bredden på QRS da?

Hvor ser du dette? (Hvilket QRS og hvordan måler du?

  • Hvis du har et grenblokk kan du så se på iskemi?
  • Hvordan ser du at du har grenblokk og forskjell på høyre og venstre grenblokk?
A
  • Grenblokk
  • QRS bredde > 120ms(0,12s) (>6mm)
  • Du måler bredden mellom Q og S i QRS-komplekset på grunnlinjen, altså der Q starter og der S stopper. Velg det QRS-komplekset som er bredest.
    1 stor boks + 1 liten boks = 6mm, så er det mer enn det har du grenblokk.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvis du har et breddeøkt QRS kompleks, kan du se på ST-segmentet da?

A

Nei

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Du har et breddeøkt QRS kompleks, altså et grenblokk. Hvordan ser du om det er høyre eller venstre grenblokk?

A
  • Kaninører opp eller ned
  • RR’ best i V1-3 (V1) så er det høyre (også har man motsatt forandring i V6)
  • RR’ best i V4-6 (V6) så er det venstre (også har man motsatt forandring i V1)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

ST-elevasjon eller depresjon kan tyde på?
Hvordan måler du dette?
Hvilken avledning ser du ikke på ved bedømming av dette?

A
  • Iskemi
  • Måles i J-punktet som er overgangen mellom S-bølgen og ST-segmentet. Man forholder seg til grunnlinjen.
  • avR
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er kriteriene for STEMI eller truende/ferskt infarkt?
- Hovedkriteriet
- Unntak
- Alternativt kriteriet

A

ST-elevasjon i J-punktet > 1mm i to avledninger

Unntak:
V2 og V3
- 1,5mm kvinner
- 2mm menn > 40år
- 2,5mm menn < 40 år

Alternativt: nyoppstått venstre grenblokk: QRS >0,12 sekunder, V6: RSR’ (kaninører).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Du ser på EKG frekvens og pasienten din har bradykardi.
Hva er “grensen” for bradykardi?
Hvilke diff.diagnoser må du tenke på nå?

A

Sinusbradykardi < 50

SA-blokk
AV-blokk grad I-III

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Du ser på EKG frekvens og pasienten din har tachykardi.
Hva er “grensen” for tachykardi?
Hvilke diff.diagnoser kan du ha?

A

Mer enn 100 slag per min

SVES (supraventrikulære ekstrasystoler)
VES (ventrikulære ekstrasystoler)
SVT (supraventrikulær takykardi/takyarytmi)
Atrieflimmer
Atrieflutter
Ventrikkeltakykardi (VT)
Ventrikkelflimmer (VF)

16
Q

AV-blokk
- Hva er grad I, II (to typer) og III?

A

AV-blokk grad I
- PQ-intervall > 0,22s i hvert kompleks
- Alle P-bølger overledes
- Ofte tilfeldig og ufarlig funn

AV-blokk grad II, Mobitz type I
- PQ-intervallet blir lengre og lengre inntil et QRS-kompleks faller bort.

AV-blokk grad II, Mobitz type II
- PQ-intervallet er konstant - ingen P-bølger overledes
- QRS-kompleks faller regelmessig bort, f.eks. hver 3.konpleks.
- Mer alvorlig og økt risiko for overgang til grad III

AV-blokk grad III (totalblokk)
- P-bølger og QRS-kompleks er regelmessig, men uavhengig av hverandre, altså de samsvarer ikke
- Forkamre og ventrikkel slår uavhengig av hverandre
- Erstatningsrytme styres av AV-knuren

17
Q

Takykardier kan deles inn i smalkomplekset og bredkomplekset.
Videre kan smalkomlplekset deles inn i regelmessig og uregelmessig.
Hva faller inn under de ulike?

A
  • Bredkomplekset
  • Ventrikkeltakykardi (110-150)
  • Smalkomplekset
    Uregelmessig
  • Atrieflimmer (75-185)
    Regelmessig
  • Sinustakykardi (100-180)
  • Atrieflutter (75-150)
  • Paroksysmal SVT (140-280)
18
Q

Sinustakykardi
- Hvordan ser det ut?
- Når får man det, hvilke tilstander?

A
  • Regelmessig, smale QRS, (en og en P før QRS og positiv P i II)
  • Fysiologisk respons til økt arbeidskrav til hjertet
  • Ofte feber, sjokk, smerte, redsel, fysisk akt. osv.
19
Q

Atrieflutter
- Hvordan ser det ut?
- Når får man det, hvilke tilstander?

A
  • Sagtannsgrunnlinje pga. reentry-mekanisme. Regelmessig, smalkomplekset.
    AV-knuten begrenser hvor mange QRS-kompleks flutterbølgene kan danne. Ofte er forholdet mellom bølgene og QRS-komplekset 1:1, 2:2, 3:1, 4:1 osv.
  • Koronarsykdom, hjertesvikt, hypertrofi, hypertensjon, hypertyreose, intoksikasjon, mye kondisjonstrening osv.
20
Q

SVT (supraventrikulære takykardier)
- Hvordan ser det ut?
- Flere typer? Hvilken er vanligst?

A
  • Regelmessig, smalkomplekset rytme.
    P-bølger kan være vanskelig å se pga. de skjules av QRS-komplekset, er negative eller kommer mellom QRS og T-bølgen.
    -Finnes en rekke typer SVT f.eks. AVNRT (AV-nodal reentry takykardi), AVRT (atrioventrikulær reentry takykardi).

AVNRT (120-220) er vanligst og er en reentry-mekanisme innad i AV-knuten som kan oppstå hos hjertefriske/syke.

AVRT er en reentry-mekanisme mellom atrier og ventrikler, ofte pga. medfødt unormal ledningsbane som v/ WPW(Wolf-Parkinson-White)

21
Q

Atrieflimmer
- Hvordan ser det ut?
- Når får man det, hvilke tilstander?
- Hvilke symptom kan man få?

A
  • Uregelmessig, smalkomplekset rytme uten synlig P-bølger = støy eller flat grunnlinje
  • Samme type årsaker som atrieflutter
  • kraftig uregelmessig puls/hjertebank
22
Q

Ventrikkel takykardi (VT)
- Hva ser du?
- Årsaker?
- Symptomer?

A
  • Breddeforøkede QRS
  • Koronarsykdom, kardiomyopatier, hjertesvikt, myokarditt, elektrolyttforstyrrelser, lang QT-syndrom osv.
  • Ofte kraftig sirkulasjonspåvirkning, hjertebank, evt. hjertestans
23
Q

Ventrikkelflimmer (VF)

A
  • kaotisk grunnlinje uten karakteristiske QRS-kompleks
24
Q

Ekstrasystole er et hjerteslag som kommer utenom den vanlige sinusrytmen. Det sees som QRS-kompleks som kommer tidligere enn de andre QRS-kompleksene.
Deles inn i to hovedgrupper, hvilke?

A

SVES (supraventrikulær ekstrasystole)
VES (ventrikulær ekstrasystole)

25
Q

Ekstrasystole er et hjerteslag som kommer utenom den vanlige sinusrytmen. Det sees som QRS-kompleks som kommer tidligere enn de andre QRS-kompleksene.
SVES er en av de, hva kjennetegner den?

A

QRS kommer for tidlig
Smalt QRS-kompleks
Normalt forekommende hos friske
Trenger ikke gi sympt, men kan gi fornemmelse av hjertebank

26
Q

Ekstrasystole er et hjerteslag som kommer utenom den vanlige sinusrytmen. Det sees som QRS-kompleks som kommer tidligere enn de andre QRS-kompleksene.
VES er en av de, hva kjennetegner den?

A

QRS kommer for tidlig
Bredt QRS-kompleks
Årsaker kan være hypokalemi, digitalisintoks, hjerteinfarkt. Sees også hos friske
Kan oppleves som hjertebank

Kardiologi (17 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions