EKG og arytmier - se over, kopier og så slett denne Flashcards
På et 50mm/s EKG, hvor stor er 1 stor rute og hvor stor er de små inni? (i mm)
1 stor rute = 5x5mm
De små rutene (5stk) er 1mm
Hva er tre ting du bør sjekke når du ser på et EKG?
Frekvens
Rytme
Iskemi
Hva er det du skal se på ved et EKG?
Er det riktig pasient?
Riktig skalering?
Er det regelmessig eller uregelmessig?
Er det p-bølger foran QRS? (Et P per QRS og et QRS per P?)
Hva er PQ-tiden?
Hvor bredt er QRS og hvordan ser det ut? Aksen?
ST-segmentet?
T-bølgen?
Hva er QT-tiden?
Hvis du har P fremfor QRS og et QRS per P så har du?
Sinusrytme
Hva inngår under frekvens?
Vi ser etter frekvensen ved å telle antall ruter mellom to R-bølger
50mm/s EKG brukes i Norge
Hvilke avledninger er P-bølgen enklest å se?
P-bølgen er alltid positiv i hvilke avledninger?
V1
Avledning II
Positiv:
II
aVF
III
Når du skal telle frekvens teller du to og to ruter mellom to R-bølger. Hvilke “tallrekke” følger du?
(Du kan også bruke EKG linjal)
300 - 150 - 100 - 75 - 60 - 50
Hva inngår under rytme?
1) Sinusrytme (p-bølge før hvert QRS)
2) Regelmessighet (avstand mellom hvert QRS er lik)
3) AV-blokk? Mål PQ-tiden(PR)
3) Grenblokk? Mål bredden på QRS-komplekset
4) Hvis du ikke har sinusrytme så ser du etter arytmier
Hvis PQ-tiden er forlenget så har man?
Hva er grensen?
Hvor/hvordan måles dette?
PQ(PR) tid > 220ms = AV-blokk
2 store bokser på 50mm/s EKG = 200ms, så man kan ha bitte litt mer enn 2 bokser.
Man ser fra starten av P-bølgen til starten av QRS-komplekset
Hvis du har et breddeforøkt QRS kompleks, hva har du da?
Hva er verdien/bredden på QRS da?
Hvor ser du dette? (Hvilket QRS og hvordan måler du?
- Hvis du har et grenblokk kan du så se på iskemi?
- Hvordan ser du at du har grenblokk og forskjell på høyre og venstre grenblokk?
- Grenblokk
- QRS bredde > 120ms(0,12s) (>6mm)
- Du måler bredden mellom Q og S i QRS-komplekset på grunnlinjen, altså der Q starter og der S stopper. Velg det QRS-komplekset som er bredest.
1 stor boks + 1 liten boks = 6mm, så er det mer enn det har du grenblokk.
Hvis du har et breddeøkt QRS kompleks, kan du se på ST-segmentet da?
Nei
Du har et breddeøkt QRS kompleks, altså et grenblokk. Hvordan ser du om det er høyre eller venstre grenblokk?
- Kaninører opp eller ned
- RR’ best i V1-3 (V1) så er det høyre (også har man motsatt forandring i V6)
- RR’ best i V4-6 (V6) så er det venstre (også har man motsatt forandring i V1)
ST-elevasjon eller depresjon kan tyde på?
Hvordan måler du dette?
Hvilken avledning ser du ikke på ved bedømming av dette?
- Iskemi
- Måles i J-punktet som er overgangen mellom S-bølgen og ST-segmentet. Man forholder seg til grunnlinjen.
- avR
Hva er kriteriene for STEMI eller truende/ferskt infarkt?
- Hovedkriteriet
- Unntak
- Alternativt kriteriet
ST-elevasjon i J-punktet > 1mm i to avledninger
Unntak:
V2 og V3
- 1,5mm kvinner
- 2mm menn > 40år
- 2,5mm menn < 40 år
Alternativt: nyoppstått venstre grenblokk: QRS >0,12 sekunder, V6: RSR’ (kaninører).
Du ser på EKG frekvens og pasienten din har bradykardi.
Hva er “grensen” for bradykardi?
Hvilke diff.diagnoser må du tenke på nå?
Sinusbradykardi < 50
SA-blokk
AV-blokk grad I-III
Du ser på EKG frekvens og pasienten din har tachykardi.
Hva er “grensen” for tachykardi?
Hvilke diff.diagnoser kan du ha?
Mer enn 100 slag per min
SVES (supraventrikulære ekstrasystoler)
VES (ventrikulære ekstrasystoler)
SVT (supraventrikulær takykardi/takyarytmi)
Atrieflimmer
Atrieflutter
Ventrikkeltakykardi (VT)
Ventrikkelflimmer (VF)
AV-blokk
- Hva er grad I, II (to typer) og III?
AV-blokk grad I
- PQ-intervall > 0,22s i hvert kompleks
- Alle P-bølger overledes
- Ofte tilfeldig og ufarlig funn
AV-blokk grad II, Mobitz type I
- PQ-intervallet blir lengre og lengre inntil et QRS-kompleks faller bort.
AV-blokk grad II, Mobitz type II
- PQ-intervallet er konstant - ingen P-bølger overledes
- QRS-kompleks faller regelmessig bort, f.eks. hver 3.konpleks.
- Mer alvorlig og økt risiko for overgang til grad III
AV-blokk grad III (totalblokk)
- P-bølger og QRS-kompleks er regelmessig, men uavhengig av hverandre, altså de samsvarer ikke
- Forkamre og ventrikkel slår uavhengig av hverandre
- Erstatningsrytme styres av AV-knuren
Takykardier kan deles inn i smalkomplekset og bredkomplekset.
Videre kan smalkomlplekset deles inn i regelmessig og uregelmessig.
Hva faller inn under de ulike?
- Bredkomplekset
- Ventrikkeltakykardi (110-150)
- Smalkomplekset
Uregelmessig - Atrieflimmer (75-185)
Regelmessig - Sinustakykardi (100-180)
- Atrieflutter (75-150)
- Paroksysmal SVT (140-280)
Sinustakykardi
- Hvordan ser det ut?
- Når får man det, hvilke tilstander?
- Regelmessig, smale QRS, (en og en P før QRS og positiv P i II)
- Fysiologisk respons til økt arbeidskrav til hjertet
- Ofte feber, sjokk, smerte, redsel, fysisk akt. osv.
Atrieflutter
- Hvordan ser det ut?
- Når får man det, hvilke tilstander?
- Sagtannsgrunnlinje pga. reentry-mekanisme. Regelmessig, smalkomplekset.
AV-knuten begrenser hvor mange QRS-kompleks flutterbølgene kan danne. Ofte er forholdet mellom bølgene og QRS-komplekset 1:1, 2:2, 3:1, 4:1 osv. - Koronarsykdom, hjertesvikt, hypertrofi, hypertensjon, hypertyreose, intoksikasjon, mye kondisjonstrening osv.
SVT (supraventrikulære takykardier)
- Hvordan ser det ut?
- Flere typer? Hvilken er vanligst?
- Regelmessig, smalkomplekset rytme.
P-bølger kan være vanskelig å se pga. de skjules av QRS-komplekset, er negative eller kommer mellom QRS og T-bølgen.
-Finnes en rekke typer SVT f.eks. AVNRT (AV-nodal reentry takykardi), AVRT (atrioventrikulær reentry takykardi).
AVNRT (120-220) er vanligst og er en reentry-mekanisme innad i AV-knuten som kan oppstå hos hjertefriske/syke.
AVRT er en reentry-mekanisme mellom atrier og ventrikler, ofte pga. medfødt unormal ledningsbane som v/ WPW(Wolf-Parkinson-White)
Atrieflimmer
- Hvordan ser det ut?
- Når får man det, hvilke tilstander?
- Hvilke symptom kan man få?
- Uregelmessig, smalkomplekset rytme uten synlig P-bølger = støy eller flat grunnlinje
- Samme type årsaker som atrieflutter
- kraftig uregelmessig puls/hjertebank
Ventrikkel takykardi (VT)
- Hva ser du?
- Årsaker?
- Symptomer?
- Breddeforøkede QRS
- Koronarsykdom, kardiomyopatier, hjertesvikt, myokarditt, elektrolyttforstyrrelser, lang QT-syndrom osv.
- Ofte kraftig sirkulasjonspåvirkning, hjertebank, evt. hjertestans
Ventrikkelflimmer (VF)
- kaotisk grunnlinje uten karakteristiske QRS-kompleks
Ekstrasystole er et hjerteslag som kommer utenom den vanlige sinusrytmen. Det sees som QRS-kompleks som kommer tidligere enn de andre QRS-kompleksene.
Deles inn i to hovedgrupper, hvilke?
SVES (supraventrikulær ekstrasystole)
VES (ventrikulær ekstrasystole)
Ekstrasystole er et hjerteslag som kommer utenom den vanlige sinusrytmen. Det sees som QRS-kompleks som kommer tidligere enn de andre QRS-kompleksene.
SVES er en av de, hva kjennetegner den?
QRS kommer for tidlig
Smalt QRS-kompleks
Normalt forekommende hos friske
Trenger ikke gi sympt, men kan gi fornemmelse av hjertebank
Ekstrasystole er et hjerteslag som kommer utenom den vanlige sinusrytmen. Det sees som QRS-kompleks som kommer tidligere enn de andre QRS-kompleksene.
VES er en av de, hva kjennetegner den?
QRS kommer for tidlig
Bredt QRS-kompleks
Årsaker kan være hypokalemi, digitalisintoks, hjerteinfarkt. Sees også hos friske
Kan oppleves som hjertebank
