Kapittel 9 - Næringsstruktur og sysselsetting Flashcards
1
Q
Hvilke tre deler, kan vi dele næringsstrukturen i, og kan du gi eksempler på disse, hvor jobber de fleste i Norge?
A
- Primærnæringen (Jordbruk og skogbruk)
- Sekundærnæringen (Tradisjonell industri)
- Tertiærnæringen (Serviceyrker/tjenesteproduserende næringer, undervisning og hotell)
- Fleste arbeider i tertiærnæringene
2
Q
Hva kjennetegner primærnæringa?
A
- 3 % befinner seg innen for denne sektoren
- Jordbruk og skogbruk var de viktigste næringene før Norge ble industrialisert
- Ga mat og inntekt til store deler av befolkningen
3
Q
Hva førte de grunnleggende samfunnsendringene “det store hamskiftet” til, og hva skjedde etter andre verdenskrig?
A
- Folk flyttet fra landsbygda til byen for å arbeide i bergverksdriften og industriene
- Etter andre verdenskrig ble antallet gårdsbruk i Norge kraftig redusert
- Nedlagte bruk leies ut, slik at det totale jordbruksarealet ikke er endret
4
Q
Hva preger dagens samfunn av med tanke på primærnæringa og fiske?
A
- Færre fiskere enn før, likevel stor fangstmengde grunnet teknologien
- Norge er ledende innen fisk i verden
- 1970 årene og utover har produksjonene av oppdrettsfisk hatt stor betydelig vekst fram til i dag og skaper store inntekter for Norge
5
Q
Hva kjennetegner tertiærnæringa og hvilken gruppe har oppstått?
A
- Service næringer, omfatter yrker innenfor service og tjenesteyting
- Hotell, restaurant, undervisning og ansatte på offentlige kontorer
- Privat eller offentlig tjenesteyting
- Kvartærnæringene, gruppe som har vokst over årene (Journalister)
- Økningen innenfor denne sektoren viser hvorfor vi kaller dagens samfunn for “informasjonssystemet”
- 75 % sysselsatte innenfor tertiærnæringene
6
Q
Hva har endringer i næringsstrukturen ført til og hva omtales kvinnenes inntog på arbeidsmarkedet som, hva bidro dette til?
A
- Økonomisk framgang, private inntekter og statens inntekter har økt
- Økt inntekt fører til økt pengebruk på varer, reiser og kafebesøk
- Tillegg til forbruksveksten har det vært vekst i offentlig sektor
- Etter andre verdenskrig har velferdsstaten blir bygd opp og blitt dannes masse nye arbeidsplasser
- Vekst av arbeidsplasser har også ført til etterspørsel av kvinnelig arbeidskraft
- Spesielt fra 1970 årene ble kvinners rettigheter og muligheter også på arbeidsmarkedet satt på dags orden
- Omtales som “den norske kvinnerevolusjonen”
- Ga nye arbeidsplasser og bidro til at kvinner kunne ta seg lønnet arbeid
7
Q
Hva er arbeid og hvorfor er folk kritiske til begrepet?
A
- Arbeid kan defineres som å være i jobb, og motta lønn i form av penger for det arbeidet vi utfører
- Arbeid brukes i mange sammenhenger som skolearbeid, frivillig arbeid og husarbeid
- Betraktelsen varierer over og tvers av samfunnstyper
- Før var det uklare skiller mellom arbeid og fritid, ble tydeligere ved overgangen til industrisamfunnet
- Folk er kritisk til utrykket, fordi det kan nedvurdere betydningen av ulønnende aktiviteter som omsorgsoppgaver i hjemmet
- Norges største organisasjon, Norges idrettsforbund er bygget opp på frivillig og ulønnet arbeid
8
Q
Hva skiller vi mellom i det norske arbeidslivet?
A
- Selvstendig næringsdrivende og lønnsmottakere
9
Q
Hva er en selvstendig næringsdrivende?
A
- En som driver egen praksis
- Leger, advokater, butikkeiere, bønder
10
Q
Hva er en lønnsmottaker, og hvilke sektorer kan disse jobbe i?
A
- En som er ansatt, enten hos en selvstendig næringsdrivende eller i det offentlige
- Kan jobbe i privat eller offentlig sektor
- Ansatte i en butikk eller restaurant er sysselsatt i en privat sektor
- Ansatte som lærere, sykepleiere, sekretærer eller andre som er ansatt i kommuner, fylkeskommuner eller i staten jobber i offentlig sektor
11
Q
Hvorfor arbeider vi, hva kan arbeid skape?
A
- For å skaffe goder
- Før var det viktig å finne en ektemann som kunne forsørge kona og barna
- Nå er det like viktig for begge å være i arbeid
- Arbeid skaper ulikhet og forskjell mellom mennesker
- Arbeidslivet dekker flere behov enn bare fysiske goder
- Mange klarer seg med den lønnen de får
- Er man syk eller arbeidsledig, har velferdsstaten et sikkerhetsnett som hjelper deg ut i arbeid
- Arbeid gir mer økonomisk frihet
- Sosiale aspektet er viktig på jobb, gir følelsen av samhold og tilhørighet
- Behovet for selvrealisering, vi har evner og anlegg vi ønsker å utnytte
- Behov for å gjøre noe meningsfylt
- Arbeid strukturer hverdagen vår
12
Q
Hva legger vi i kjønnsdelt arbeidsmarked?
A
- Hjemmeværende til å bli lønnsmottakere
- Første arbeidsperioden var preget av kvinnedominerte og lavtlønnede yrker
- Stadig flere kvinner tar høyere utdanning
- Flere kvinner enn menn som studerer på høyskoler og universiteter
- Menn tar mer ansvar i hjemme, passe på barna
- Kvinner konkurrerer med menn om høytlønnende og attraktive stillinger på arbeidsmarkedet
- Fleste lederposisjoner er menn
- Lavere gjennomsnittslønn for kvinner
- Kan fortsatt referere til mann og kvinnedominerte yrker
- Kvinner vektlegger i større grad å kombinere lønnsarbeid og familieforpliktelser (deltid)
- Kvinner har “løsere” tilknytning til arbeidsmarkedet, noe som gjør at kvinner fortsatt er avhengig av mannens økonomi
- Finner kvinner i godt betalte yrker, spesielt innenfor medisin
- For å opprettholde velferdsstaten er det viktig at alle er med, inkludert kvinner
13
Q
Hva hevder velferdsforskeren Gøsta Esping når det kommer til likestilling av kjønnene?
A
- Likestilling av kjønnene må regnes som en grunnleggende betingelse for å få utviklet et produktivt postindustrielt samfunn
- Dreies ikke bare om arbeidslivet, men må også utformes som en politikk som legger til rette for unge mennesker som ønsker å få barn
- Omsorgen for barn må da ikke være en kvinnes affære, men samfunnsaffære
- Må legges til rette for kvinner i arbeid, slik at de kan kombinere morsrollen med lønnet arbeid
- Menn må også vektlegges, slik at de utvikler sin plass i familien
