Kapittel 3 - Hva er et samfunn? Flashcards

1
Q

Definisjonen på et samfunn?

A
  • Samling av individer som bor sammen i en form for fellesskap innenfor et nærmere geografisk område
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Eksempel på et samfunn?

A
  • Skolen, bedriften
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er “bæresøylene” i et samfunn?

A
  • Rekruttering (Nye samfunnsmedlemmer)
  • Sosialisering (Tilpasse seg kulturen og bli selvstendig)
  • Produksjon (Varer og tjenester)
  • Fordeling (Goder og byrder)
  • Regulering av atferd (Rettsvesenet)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er de “2” sidene av globaliseringen, og hva fører globaliseringen til?

A

1- Bevegelsen av varer, mennesker og kapital over landegrensene
2- Revolusjonerende endring i kommunikasjonsmønstre og mengden av denne
- Globaliseringen fører til at staten mister kontrollen over grensen, verden knyttes sammen på tvers av landegrensene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er en forventning?

A
  • Oppfatning om hvordan vi bør samhandle og oppføre oss
  • Forventninger til oss selv og andre
  • Varig og stabil = norm.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er en norm?

A
  • Forventninger som oppstår i ulike situasjoner
  • Sier hva du skal og ikke skal (komme for sent)
  • Sammenheng med hvilke verdier som gjelder (likestilling og demokrati)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke hovedtyper av normer har vi?

A
  • Formelle (nedskrevne) Norges lover

- Uformelle (ikke nedskr.) Skikk og bruk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Def på sanksjon, hva er formålet med positive og negative sanksjoner?

A
  • Reaksjon på atferd eller holdning via belønning eller straff
  • Positive sanksjoner skal forsterke ønskede atferd (ros)
  • Negative skal korrigere uønsket atferd (bot)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvem gis formelle og uformelle sanksjoner av?

A
  • Formelle, myndighetene

- Uformelle, venner og familie

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er en harmonimodell?

A
  • Grupper som har felles interesser, grunnleggende enighet og felles verdisyn
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er en konfliktmodell?

A
  • Grupper med motstridene interesser, de med makt bruker alle midler for å holde dem
  • Samfunnet bygger på urettferdighet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva skjer ved en sosialisering?

A
  • Vokser inn i et samfunn
  • Tilegner seg egenskaper som:
  • Ferdigheter
  • Normer
  • Verdier
  • Summen av disse gjør at vi blir nyttige samfunnsmedlemmer og selvstendige
  • Barn lærer seg enkle ferdigheter (gå)
  • De vi lærer av kalles sosialiserings aktører
  • Barn i startsfasen blir påvirket spesielt av foreldre
  • Oppdragelse er del av prosessen
  • Varer hele livet, “livet er et lære, man må alltid lære”x
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva deler vi sosialiseringen i?

A
  • Primær og sekundærsosialisering
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva kjennetegner primærsosialisering?

A
  • Barnet lærer grunnleggende normer og verdier i kulturen den tilhører
  • Påvirkningen er størst hos familien
  • Familien er en primærgruppe
  • Lærer forskjellen på rett og galt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva kjennetegner sekundærsosialisering?

A
  • Kommer senere i barndommen som ungdom eller voksen
  • Lærer mer spesifikke ferdigheter
  • Mye av prosessen skjer gjennom skole
  • Kan påvirkes av referansegruppe, de vi sammenligner oss med
  • Kan både være positivt og negativt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er personlig og upersonlig sosialisering?

A
  • Personlig: Kontakt med mennesker ansikt til ansikt (foreldre og venner)
  • Upersonlig: Uten kontakt. Pcskjermen.
  • Viktig med personlig, omgås med lærere. Brukes også upersonlig ved skolebøker
17
Q

Hva er uformell og formell sosialisering?

A
  • Uformell: Påvirkning uten at dette er hensikten (venner og lek) Innad i familien er sosialiseringen uformell.
  • Formell: Hensikten er å bli påvirket ved å lære
    Skolen er arena for læring
18
Q

Hva mener vi med endrede sosialiseringsbetingelser?

A
  • Sosialiseringsprosessen endrer seg over tid
  • Sosialiseringsaktørene får mindre og mer betydning
  • Prosessen er flyttet fra nærmiljøet til mediemiljøet
  • Nærmiljøet: Ut å leke?
  • Medie: Fortnite?
  • Mye av sosialiseringen foregår på skolen, lite tilknytning til familien
  • Mindre kontakt mellom generasjonene “funskjonstapping” av familien
  • Positivt: Lengre skoletid, mer utdanning
  • Negativt: Psykiske problemer og kroppspress.
19
Q

Hva er sosiale roller?

A
  • Forventninger til de ulike rollene
  • Skolerollen = respekterer andre og gjør lekser
  • Fritiden = Er sønn, datter gjør det du blir bedt om
  • Rolleatferden varierer, noen er presise andre skulker
20
Q

Hva er tildelte, ervervende og komplementære roller?

A

Tildelte: Roller man er født inn i, rollen som bror eller datter.
Ervervede: Roller som er tilegnet oss, rollen som elev eller lærer
Komplementære roller: Roller som utfyller hverandre, lite mening som lærer når det ikke er elever.

21
Q

Hva er en rollekonflikt, hva er de ulike typene?

A
  • Når en rolle eller forventning motstrider en posisjon eller posisjoner vi har.
  • Tre ulike typer rollekonflikter
  • Knyttet til en bestemt rolle
  • De ulike rollene som den enkelte har
  • Intrapersonlig, forventninger til en og samme rolle, lege fra ledelsen og pasientene. Ledelsen vil spare penger, pasienten forventer omsorg.
22
Q

Hva er kjønnsroller?

A
  • Forventninger til et kjønn
  • Endringer i samfunnet er med på å bestemme disse
  • Kvinner har annet syn på passende atferd
  • Mer normalt at menn blir hjemmeværende med barn.
  • Jenter rosa, gutter blått
  • Noen oppgaver passer best til et bestemt kjønn
  • Statistikk viser at kvinner gjør med husarbeid. Menn det økonomiske ansvaret.
  • Likestilling fører til at forskjellene blir mindre
  • Klare kjønnsforskjeller i valg av yrker.
  • Jenter: Helse sosial.
  • Gutter: Yrkesfag.
23
Q

Hvilke endringer har det vært i familien fra 1800 tallet og utover?

A
  • 1800 tallet og utover endret familiestrukturen seg på mange måter
  • Fra et bondesamfunn til et industrisamfunn
  • Familieenheten ble mindre, født færre barn
  • Tidligere var det familien som tok vare på barna, samfunnet i nyere tid
  • 1950-60 vokste husmorfamilien fram
  • Etter 2vk “kjernefamiliens stolhetsperiode”
  • Flere giftet seg, flere barn født
  • Kjønnsdelt arbeidsfordeling, mor barn, far økonomi
  • 1970 færre giftet seg, flere skilt
  • Kvinner tok økende lønnsarbeid, mor far yrkesaktive
24
Q

Hva kjennetegner dagens familier?

A
  • 1900tallet -> øking i samboerskap
  • Flere samboere har barn
  • Under 50 % har gifte foreldre
  • Dagens familier preget av samlivsbrudd (1990)
  • Vanligste familieform er barn som bor med begge foreldre
  • Kvinners fruktbarhet blant høyeste i Europa
25
Q

Hvordan har kvinnerollene endret seg?

A
  • 1970 -> Ny gen av kvinner som velger utdanning og yrkeskarriere
  • Menn har blitt omsorgspersoner
  • Lengre utdanninger fører til at flere venter med å få barn
  • Endringene kan forklares ut i fra framveksten i samfunnet
  • Utdanningseksplosjon, flere tar høyere utdanning
26
Q

Hva vil barnehage si som en grunnmur?

A
  • Gir gode utviklings og aktivitetsmuligheter
  • Barn lærer seg å kommunisere, utvikler språk og sosiale ferdigheter
  • Lek gir kompetanse
  • Lærer hensyn til hverandre, likeverd
  • Barnehagen setter “rammer”, lek blir læring
  • Omgivelsene legger til rette for samspill
  • Barn i barnehage mestrer skolen bedre, enn de uten
  • Alle skal få tilbud om barnehageplass
27
Q

Hva legger vi i begrepet skolemaraton?

A
  • Skjedde en utdanningsrev. på 1900 tallet
  • Foreldrenes høye utdanning har betydning for ønsker til barns utdanning
  • Skolen styrket sin posisjon, få alternativer til vgs etter u skolen
  • Tidligere = ut i arbeid. Nå = til vgs.
  • Flere jenter tar vgs, kvinner i flertall i høyere utdanning
  • Ivar frønes betegner situasjonen som en skolemarathon
  • Plasserer skolen som en sentral aktør i livet til barn og unge
  • Globalt perspektiv er utdanning og kompetanse viktig i den økonomiske konkurransen - velfungerende utdanningssystem
  • Politisk mål å forebygge sosiale skiller
  • Forskere mener at skolen bidrar til ulikhet: Konkurrerer om å bli best, noen blir tapere
  • Opprettholder og forsterker den sosiale lagdelingen
28
Q

Hvordan påvirker venner oss?

A
  • Stor grad
  • Alle har et sosialt behov
  • Søker jevnaldere
  • Rolleleker utvikler sosial kompetanse, språk og evne til å kommunisere
  • Lekene bygger på normer
  • Påvirkes av venner, konflikter oppstår og påvirkes til å gjøre ting man ellers ikke ville gjort
  • Lærer gjennom gode og dårlige erfaringer
29
Q

Hva kjennetegner ungdomstiden?

A
  • Overgangsfase mellom barn og voksen
  • Frigjør seg fra de voksne, finner sin plass i samfunnet
  • Skaffer egen identitet, valg av utdanning, studerer, sted å bo
  • 1960 årene utfordret ungdom samfunnet gjennom mote
  • Ønsker mindre autoritet, mer frihet
  • Ungdomstiden før ble avsluttet når en flyttet eller giftet seg
  • Prosessen var lengre i dag, mange er ikke etablert før 20 års alderen
  • Skillet mellom ungdom og voksen er mindre klart
  • Krav til spesialisert arbeidskraft fører til lengre utdanning og senere etablering
30
Q

Hva kjenner ungdom i dag?

A
  • Blitt en nettgenerasjon
  • Vokser opp med teknologi
  • De uten, finner det vanskelig å orientere seg i en verden med raske teknologiske endringer
  • Ført til et nytt forhold til samfunnet
  • Før lærte vi av de eldre, nå lærer vi dem
  • Digitale innfødte er mottagelig for nye ting
  • Teknologi gjør at vi tenker annerledes
  • Kommuniserer via nettsamfunn
  • Regner de eldre som gammeldags
  • Identitet er noe vi skaper selv, ikke arver
31
Q

Hva er Curlinggenerasjonen?

A
  • Bent Hofgaard lanserte ordet
  • Foreldre gjør alt for barna slik at de skal få det lettest mulig
  • Hevdes at barn får tilrettelagt alt for mye, får dermed for store forventninger til livet
  • Manglende styring og ansvar fører til rastløshet og forventer raske svar og avgjørelser
  • “Forhandlings generasjon” ingenting er endelig, avtaler og beskjeder kan forhandles om
  • Preges av overbeskyttende foreldre som ikke vil gi slipp på barnet slik at de kan bygge opp egne erfaringer
  • Resulterer i lite selvstendighet, skjøvet frem i voksen alder
  • “Forsinket” selvstendighetsprosess
  • Ungdommer kjenner på store forventninger om, karakterpress, være pen, kropp, venner, hele tiden tilgjengelig osv..
  • Forskning om oppvekst: 75 % av ungdom mellom 13 og 18 presser inn trening mellom skole og lekser.
  • Jenter mer fornuftig opptatt av kosthold
32
Q

Hvilken rolle spiller nærmiljøet og organisasjoner?

A
  • Flere ungdommer er med i organisasjoner
  • Idrett (Ballspill)
  • Sosiale aspektet der man møtes er viktig
  • Lokalmiljøet er viktig, skolen er en viktig rolle her
  • Mange aktiviteter foregår på skolene
  • Før var nærmiljøet mer oversiktlig
  • Barn og unge ble bundet i sosiale nettverk
  • Ved at folk flytter økes den geografiske mobiliteten
  • Færre voksne i nærmiljøet
  • Ungdomsgjenger med dårlig oppførsel er resultat av mangel på sosial kontroll
  • Deltagelse i organisasjoner og fritidsaktiviteter har erstattet funksjonene som nabolaget hadde før
33
Q

Hvorfor spiller religion en viktig rolle?

A
  • Gir retningslinjer for hvordan man bør leve
  • Grunnloven oppnevner hvilken religion som er den offisielle (kristen paragraf)
  • Ble endret fra å gi elevene kristen og moralsk oppseding til likeverd og verdier som kommer fram i andre religioner
  • Innvandringen har spilt stor rolle, flere mosker har blitt etablert
34
Q

Hva er et sosialt system, hvordan fungerer skolen som et sosialt system?

A
  • “Sett av roller som står i et bestemt forhold til hverandre”
  • Bedrifter, fengsler, skip eller skole
  • Sosiale systemer kan være store og små
  • Hensikten med skolen som et sosialt system er å fylle målene myndighetene har vedtatt for skolen ved en læreplan.
  • Sosiale systemene har en viss varighet, skolen
  • Skolen består av ulike roller med ulike oppgaver og forventninger.
  • Rollen som elev
  • Rollen som rektor
  • Rollen som lærer
  • Bryter du skolens reglement blir du møtt med sanksjoner
35
Q

Hvem har makt i de ulike sosiale systemene?

A
  • Medlemmer i et sosialt system har ulike posisjoner
  • Militær og kaptein har egen uniform som skiller de fra andre
  • Makt bygger på hierarki
  • Skolen er bygget på dette
  • Rektor på topp
  • Inspektører og avdelingsleder
  • Lærere
36
Q

Hvorfor er elevmedvirkning viktig?

A
  • Mer fokus på elevpåvirkning på skolen
  • Skolen skal legge opp til at elever skal få komme med innspill i undervisningssituasjonen
  • Gjelder spesielt i planlegging, gjennomføring og vurdering
  • Gjenspeiles i opplæringsloven
37
Q

Hva legger vi sosialisering og kultur?

A
  • Prosessen er viktig i alle kulturer, variasjonen er stor
  • Studier viser ulikheter mellom vestlige og ikke vestlige kulturer
  • Vestlig land som Norge: Skaffe kunnskap, verdier og ferdigheter som kan føres videre til det voksne liv
  • Ikke vestlige land som Indonesia: Sosiale ferdigheter, der barnet skal bli et sosialt vesen ved samhandling.
38
Q

Hvordan beskrev sosialantropologen Unni Wikan kultur og sosialisering på Bali?

A
  • Barnet skal lære seg sosiale ferdigheter og tilpasse seg fellesskapet
  • Delta i det sosiale livet for å lære
  • Norge om barndom = forskole til livet
  • Balineserne = Barndom som en tilstand, et stadium i livet
  • Lydig ovenfor foreldrene, så blir man voksen av seg selv
  • På Bali er barn sammen med de voksne i omtrent alle aktiviteter
  • Mye av aktivitetene foregår som jobb, rismarka
  • Wikan understreker at innenfor den vestlige kulturen at vi sosialiserer barn og ungdom til å virke innenfor et samfunn de aldri får sjansen til å kjenne seg som barn og ungdom.