Kapittel 3 - Hva er et samfunn? Flashcards
1
Q
Definisjonen på et samfunn?
A
- Samling av individer som bor sammen i en form for fellesskap innenfor et nærmere geografisk område
2
Q
Eksempel på et samfunn?
A
- Skolen, bedriften
3
Q
Hva er “bæresøylene” i et samfunn?
A
- Rekruttering (Nye samfunnsmedlemmer)
- Sosialisering (Tilpasse seg kulturen og bli selvstendig)
- Produksjon (Varer og tjenester)
- Fordeling (Goder og byrder)
- Regulering av atferd (Rettsvesenet)
4
Q
Hva er de “2” sidene av globaliseringen, og hva fører globaliseringen til?
A
1- Bevegelsen av varer, mennesker og kapital over landegrensene
2- Revolusjonerende endring i kommunikasjonsmønstre og mengden av denne
- Globaliseringen fører til at staten mister kontrollen over grensen, verden knyttes sammen på tvers av landegrensene
5
Q
Hva er en forventning?
A
- Oppfatning om hvordan vi bør samhandle og oppføre oss
- Forventninger til oss selv og andre
- Varig og stabil = norm.
6
Q
Hva er en norm?
A
- Forventninger som oppstår i ulike situasjoner
- Sier hva du skal og ikke skal (komme for sent)
- Sammenheng med hvilke verdier som gjelder (likestilling og demokrati)
7
Q
Hvilke hovedtyper av normer har vi?
A
- Formelle (nedskrevne) Norges lover
- Uformelle (ikke nedskr.) Skikk og bruk
8
Q
Def på sanksjon, hva er formålet med positive og negative sanksjoner?
A
- Reaksjon på atferd eller holdning via belønning eller straff
- Positive sanksjoner skal forsterke ønskede atferd (ros)
- Negative skal korrigere uønsket atferd (bot)
9
Q
Hvem gis formelle og uformelle sanksjoner av?
A
- Formelle, myndighetene
- Uformelle, venner og familie
10
Q
Hva er en harmonimodell?
A
- Grupper som har felles interesser, grunnleggende enighet og felles verdisyn
11
Q
Hva er en konfliktmodell?
A
- Grupper med motstridene interesser, de med makt bruker alle midler for å holde dem
- Samfunnet bygger på urettferdighet
12
Q
Hva skjer ved en sosialisering?
A
- Vokser inn i et samfunn
- Tilegner seg egenskaper som:
- Ferdigheter
- Normer
- Verdier
- Summen av disse gjør at vi blir nyttige samfunnsmedlemmer og selvstendige
- Barn lærer seg enkle ferdigheter (gå)
- De vi lærer av kalles sosialiserings aktører
- Barn i startsfasen blir påvirket spesielt av foreldre
- Oppdragelse er del av prosessen
- Varer hele livet, “livet er et lære, man må alltid lære”x
13
Q
Hva deler vi sosialiseringen i?
A
- Primær og sekundærsosialisering
14
Q
Hva kjennetegner primærsosialisering?
A
- Barnet lærer grunnleggende normer og verdier i kulturen den tilhører
- Påvirkningen er størst hos familien
- Familien er en primærgruppe
- Lærer forskjellen på rett og galt
15
Q
Hva kjennetegner sekundærsosialisering?
A
- Kommer senere i barndommen som ungdom eller voksen
- Lærer mer spesifikke ferdigheter
- Mye av prosessen skjer gjennom skole
- Kan påvirkes av referansegruppe, de vi sammenligner oss med
- Kan både være positivt og negativt
16
Q
Hva er personlig og upersonlig sosialisering?
A
- Personlig: Kontakt med mennesker ansikt til ansikt (foreldre og venner)
- Upersonlig: Uten kontakt. Pcskjermen.
- Viktig med personlig, omgås med lærere. Brukes også upersonlig ved skolebøker
17
Q
Hva er uformell og formell sosialisering?
A
- Uformell: Påvirkning uten at dette er hensikten (venner og lek) Innad i familien er sosialiseringen uformell.
- Formell: Hensikten er å bli påvirket ved å lære
Skolen er arena for læring
18
Q
Hva mener vi med endrede sosialiseringsbetingelser?
A
- Sosialiseringsprosessen endrer seg over tid
- Sosialiseringsaktørene får mindre og mer betydning
- Prosessen er flyttet fra nærmiljøet til mediemiljøet
- Nærmiljøet: Ut å leke?
- Medie: Fortnite?
- Mye av sosialiseringen foregår på skolen, lite tilknytning til familien
- Mindre kontakt mellom generasjonene “funskjonstapping” av familien
- Positivt: Lengre skoletid, mer utdanning
- Negativt: Psykiske problemer og kroppspress.
19
Q
Hva er sosiale roller?
A
- Forventninger til de ulike rollene
- Skolerollen = respekterer andre og gjør lekser
- Fritiden = Er sønn, datter gjør det du blir bedt om
- Rolleatferden varierer, noen er presise andre skulker
20
Q
Hva er tildelte, ervervende og komplementære roller?
A
Tildelte: Roller man er født inn i, rollen som bror eller datter.
Ervervede: Roller som er tilegnet oss, rollen som elev eller lærer
Komplementære roller: Roller som utfyller hverandre, lite mening som lærer når det ikke er elever.
21
Q
Hva er en rollekonflikt, hva er de ulike typene?
A
- Når en rolle eller forventning motstrider en posisjon eller posisjoner vi har.
- Tre ulike typer rollekonflikter
- Knyttet til en bestemt rolle
- De ulike rollene som den enkelte har
- Intrapersonlig, forventninger til en og samme rolle, lege fra ledelsen og pasientene. Ledelsen vil spare penger, pasienten forventer omsorg.
22
Q
Hva er kjønnsroller?
A
- Forventninger til et kjønn
- Endringer i samfunnet er med på å bestemme disse
- Kvinner har annet syn på passende atferd
- Mer normalt at menn blir hjemmeværende med barn.
- Jenter rosa, gutter blått
- Noen oppgaver passer best til et bestemt kjønn
- Statistikk viser at kvinner gjør med husarbeid. Menn det økonomiske ansvaret.
- Likestilling fører til at forskjellene blir mindre
- Klare kjønnsforskjeller i valg av yrker.
- Jenter: Helse sosial.
- Gutter: Yrkesfag.
23
Q
Hvilke endringer har det vært i familien fra 1800 tallet og utover?
A
- 1800 tallet og utover endret familiestrukturen seg på mange måter
- Fra et bondesamfunn til et industrisamfunn
- Familieenheten ble mindre, født færre barn
- Tidligere var det familien som tok vare på barna, samfunnet i nyere tid
- 1950-60 vokste husmorfamilien fram
- Etter 2vk “kjernefamiliens stolhetsperiode”
- Flere giftet seg, flere barn født
- Kjønnsdelt arbeidsfordeling, mor barn, far økonomi
- 1970 færre giftet seg, flere skilt
- Kvinner tok økende lønnsarbeid, mor far yrkesaktive
24
Q
Hva kjennetegner dagens familier?
A
- 1900tallet -> øking i samboerskap
- Flere samboere har barn
- Under 50 % har gifte foreldre
- Dagens familier preget av samlivsbrudd (1990)
- Vanligste familieform er barn som bor med begge foreldre
- Kvinners fruktbarhet blant høyeste i Europa
25
Q
Hvordan har kvinnerollene endret seg?
A
- 1970 -> Ny gen av kvinner som velger utdanning og yrkeskarriere
- Menn har blitt omsorgspersoner
- Lengre utdanninger fører til at flere venter med å få barn
- Endringene kan forklares ut i fra framveksten i samfunnet
- Utdanningseksplosjon, flere tar høyere utdanning
26
Q
Hva vil barnehage si som en grunnmur?
A
- Gir gode utviklings og aktivitetsmuligheter
- Barn lærer seg å kommunisere, utvikler språk og sosiale ferdigheter
- Lek gir kompetanse
- Lærer hensyn til hverandre, likeverd
- Barnehagen setter “rammer”, lek blir læring
- Omgivelsene legger til rette for samspill
- Barn i barnehage mestrer skolen bedre, enn de uten
- Alle skal få tilbud om barnehageplass
27
Q
Hva legger vi i begrepet skolemaraton?
A
- Skjedde en utdanningsrev. på 1900 tallet
- Foreldrenes høye utdanning har betydning for ønsker til barns utdanning
- Skolen styrket sin posisjon, få alternativer til vgs etter u skolen
- Tidligere = ut i arbeid. Nå = til vgs.
- Flere jenter tar vgs, kvinner i flertall i høyere utdanning
- Ivar frønes betegner situasjonen som en skolemarathon
- Plasserer skolen som en sentral aktør i livet til barn og unge
- Globalt perspektiv er utdanning og kompetanse viktig i den økonomiske konkurransen - velfungerende utdanningssystem
- Politisk mål å forebygge sosiale skiller
- Forskere mener at skolen bidrar til ulikhet: Konkurrerer om å bli best, noen blir tapere
- Opprettholder og forsterker den sosiale lagdelingen
28
Q
Hvordan påvirker venner oss?
A
- Stor grad
- Alle har et sosialt behov
- Søker jevnaldere
- Rolleleker utvikler sosial kompetanse, språk og evne til å kommunisere
- Lekene bygger på normer
- Påvirkes av venner, konflikter oppstår og påvirkes til å gjøre ting man ellers ikke ville gjort
- Lærer gjennom gode og dårlige erfaringer
29
Q
Hva kjennetegner ungdomstiden?
A
- Overgangsfase mellom barn og voksen
- Frigjør seg fra de voksne, finner sin plass i samfunnet
- Skaffer egen identitet, valg av utdanning, studerer, sted å bo
- 1960 årene utfordret ungdom samfunnet gjennom mote
- Ønsker mindre autoritet, mer frihet
- Ungdomstiden før ble avsluttet når en flyttet eller giftet seg
- Prosessen var lengre i dag, mange er ikke etablert før 20 års alderen
- Skillet mellom ungdom og voksen er mindre klart
- Krav til spesialisert arbeidskraft fører til lengre utdanning og senere etablering
30
Q
Hva kjenner ungdom i dag?
A
- Blitt en nettgenerasjon
- Vokser opp med teknologi
- De uten, finner det vanskelig å orientere seg i en verden med raske teknologiske endringer
- Ført til et nytt forhold til samfunnet
- Før lærte vi av de eldre, nå lærer vi dem
- Digitale innfødte er mottagelig for nye ting
- Teknologi gjør at vi tenker annerledes
- Kommuniserer via nettsamfunn
- Regner de eldre som gammeldags
- Identitet er noe vi skaper selv, ikke arver
31
Q
Hva er Curlinggenerasjonen?
A
- Bent Hofgaard lanserte ordet
- Foreldre gjør alt for barna slik at de skal få det lettest mulig
- Hevdes at barn får tilrettelagt alt for mye, får dermed for store forventninger til livet
- Manglende styring og ansvar fører til rastløshet og forventer raske svar og avgjørelser
- “Forhandlings generasjon” ingenting er endelig, avtaler og beskjeder kan forhandles om
- Preges av overbeskyttende foreldre som ikke vil gi slipp på barnet slik at de kan bygge opp egne erfaringer
- Resulterer i lite selvstendighet, skjøvet frem i voksen alder
- “Forsinket” selvstendighetsprosess
- Ungdommer kjenner på store forventninger om, karakterpress, være pen, kropp, venner, hele tiden tilgjengelig osv..
- Forskning om oppvekst: 75 % av ungdom mellom 13 og 18 presser inn trening mellom skole og lekser.
- Jenter mer fornuftig opptatt av kosthold
32
Q
Hvilken rolle spiller nærmiljøet og organisasjoner?
A
- Flere ungdommer er med i organisasjoner
- Idrett (Ballspill)
- Sosiale aspektet der man møtes er viktig
- Lokalmiljøet er viktig, skolen er en viktig rolle her
- Mange aktiviteter foregår på skolene
- Før var nærmiljøet mer oversiktlig
- Barn og unge ble bundet i sosiale nettverk
- Ved at folk flytter økes den geografiske mobiliteten
- Færre voksne i nærmiljøet
- Ungdomsgjenger med dårlig oppførsel er resultat av mangel på sosial kontroll
- Deltagelse i organisasjoner og fritidsaktiviteter har erstattet funksjonene som nabolaget hadde før
33
Q
Hvorfor spiller religion en viktig rolle?
A
- Gir retningslinjer for hvordan man bør leve
- Grunnloven oppnevner hvilken religion som er den offisielle (kristen paragraf)
- Ble endret fra å gi elevene kristen og moralsk oppseding til likeverd og verdier som kommer fram i andre religioner
- Innvandringen har spilt stor rolle, flere mosker har blitt etablert
34
Q
Hva er et sosialt system, hvordan fungerer skolen som et sosialt system?
A
- “Sett av roller som står i et bestemt forhold til hverandre”
- Bedrifter, fengsler, skip eller skole
- Sosiale systemer kan være store og små
- Hensikten med skolen som et sosialt system er å fylle målene myndighetene har vedtatt for skolen ved en læreplan.
- Sosiale systemene har en viss varighet, skolen
- Skolen består av ulike roller med ulike oppgaver og forventninger.
- Rollen som elev
- Rollen som rektor
- Rollen som lærer
- Bryter du skolens reglement blir du møtt med sanksjoner
35
Q
Hvem har makt i de ulike sosiale systemene?
A
- Medlemmer i et sosialt system har ulike posisjoner
- Militær og kaptein har egen uniform som skiller de fra andre
- Makt bygger på hierarki
- Skolen er bygget på dette
- Rektor på topp
- Inspektører og avdelingsleder
- Lærere
36
Q
Hvorfor er elevmedvirkning viktig?
A
- Mer fokus på elevpåvirkning på skolen
- Skolen skal legge opp til at elever skal få komme med innspill i undervisningssituasjonen
- Gjelder spesielt i planlegging, gjennomføring og vurdering
- Gjenspeiles i opplæringsloven
37
Q
Hva legger vi sosialisering og kultur?
A
- Prosessen er viktig i alle kulturer, variasjonen er stor
- Studier viser ulikheter mellom vestlige og ikke vestlige kulturer
- Vestlig land som Norge: Skaffe kunnskap, verdier og ferdigheter som kan føres videre til det voksne liv
- Ikke vestlige land som Indonesia: Sosiale ferdigheter, der barnet skal bli et sosialt vesen ved samhandling.
38
Q
Hvordan beskrev sosialantropologen Unni Wikan kultur og sosialisering på Bali?
A
- Barnet skal lære seg sosiale ferdigheter og tilpasse seg fellesskapet
- Delta i det sosiale livet for å lære
- Norge om barndom = forskole til livet
- Balineserne = Barndom som en tilstand, et stadium i livet
- Lydig ovenfor foreldrene, så blir man voksen av seg selv
- På Bali er barn sammen med de voksne i omtrent alle aktiviteter
- Mye av aktivitetene foregår som jobb, rismarka
- Wikan understreker at innenfor den vestlige kulturen at vi sosialiserer barn og ungdom til å virke innenfor et samfunn de aldri får sjansen til å kjenne seg som barn og ungdom.
