Kapittel 5 - Sosiale avvik Flashcards

1
Q

Hva er definisjonen på sosiale avvik?

A
  • Brudd på normer som gjelder i et system

- Handlingene samsvarer ikke med de forventningene som foreligger i en bestemt sosial situasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er avvik?

A
  • De som ikke følger normene
  • All atferd og alle situasjoner som skiller seg ut i fra det normale, enten positivt eller negativt
  • Positive avvikere kan bli et godt forbilde
  • Avvik er brudd på viktige normer i en gruppe eller samfunn og kan skje på ulike områder:
  • Juridiske
  • Seksuelle
  • Religiøse
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er negative avvik?

A
  • Atferd som ikke står i stil med forventningene
  • Personen bryter normer i negativ forstand
  • Kan bli møtt med negative sanksjoner
  • Kriminelle som bryter lover og regler i samfunnet
  • Bryter med normene kan ha flere grunner, feks ferie
  • Normer varierer ulikt, avvikene varierer fra land til land
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er “normalt”?

A
  • Vanskelig å sette skille på hva som er normalt og ikke
  • Gjelder også avvik
  • Varierer fra gruppe og hvilket samfunn du befinner deg i
  • Jukser du på en prøve, blir du stemplet avviker
  • Homofili ble ansett som avvik, til vi fikk en kjønnsnøytral ekteskapslov
  • Diskriminering av homofili er ikke lov
  • Avvikere kan være positivt, Nelson Mandela
  • Gikk imot myndighetene for å bli kvitt apartheid
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Med tanke på avvik, hva var Durkheim opptatt av?

A
  • Opptatt av årsakene til negative avvik
  • Durkheim og andre samfunnsforskere har vært opptatt av de sosiale funksjonene straffen har
  • Et samfunn trenger kriminalitet for å styrke samholdet og opprette system
  • Lovbrytere fremstår som avskrekkende eksempler, bidrar til at andre følger lovene
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva var Nils Christine opptatt av?

A
  • Lignende perspektiv som Durkheim
  • Narkomane er samfunnets “gode fiende”
  • Straffereaksjonene fører ikke til færre narkotikalovbrudd, men styrker samholdet i samfunnet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er kriminalitet?

A
  • Handlinger som bryter mot gjeldene Norsk lov, og kan bli ilagt straff som reaksjon
  • Samfunnet reagerer på disse avvikene ved å straffe de som bryter loven
  • Flere typer lover, straffeloven og vegtrafikkloven
  • Stortinget bestemmer straff og strafferamme ved ulike typer lovbrudd
  • Påtalemyndighetene og domstolene avgjør hva som er en straffbar handling, og hvor streng straff
  • Kriminaliteten har økt, fått store konsekvenser for samfunnet
  • Politisk mål å redusere kriminalitet
  • Kriminelle kan få fysiske og psykiske skader
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er de to partene av en sak?

A
  • Gjerningsperson og offer
  • Enkelte kriminelle handlinger, kan hele samfunnet bli betraktet som offer
  • Svart arbeid snyter felleskapet der skattepenger kunne blitt brukt til viktige velferdsgoder som trengs for at samfunnet skal fungere i sin helhet
  • Ikke bare individer, bedrifter bryter også lovene
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er forskjellen mellom forbrytelser og forseelser?

A
  • Alvorlighetsgraden
  • Forseelser er mindre lovbrudd som nasking og brudd på vegtrafikkloven
  • Hvis strafferammen overstiger 3 mnd, er det i all hovedsak en forbrytelse som kan føre til at du kommer i strafferegisteret
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er tradisjonell og moderne kriminalitet?

A
  • Tradisjonell er kriminalitet vi alltid har hatt, tyveri, innbrudd og ran
  • Moderne er nyere form for kriminalitet som korrupsjon og datakriminalitet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvilke endringer har det vært i forhold til kriminalitet?

A
  • Noe som er kriminelt nå, trenger ikke nødvendigvis være kriminelt om noen år
  • Lover blir endret, og forsvinner andre kommer
  • Noen grupper jobber for legalisering av hasj
  • 1964 var maks straffen for narkotikaforbrytelser 2 år i fengsel
  • Senere 21 år, lovens strengeste straff
  • Narkotikaforbrytelser er blitt opp kriminalisert
  • Forbud mot kjøp av seksuelle tjenester, var lov før
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva mener vi med mørketall?

A
  • Kriminalitet som ikke blir oppdaget eller anmeldt
  • Skjult kriminalitet er omfattende
  • En del voldtekt registreres ikke
  • Lave mørketall på drap og bankran
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva kan være årsaker til at noen blir kriminelle?

A
  • Enkelte preges av dårlige oppvekstsvilkår, som rus, vold og manglende omsorg
  • Ikke dermed sagt alle av disse blir kriminelle
  • De i trygge rammer kan også bli kriminelle
  • Årsaken til kriminalitet varierer
  • Narkoman stjeler for å overleve
  • Ulike faktorer påvirker hverandre
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Går skille mellom å ta utgangspunkt i individet eller i samfunnet rundt den kriminelle, hva kaller vi de to ulike innfallsvinklene?

A
  • Individ og samfunnsmodellen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva går individmodellen ut på?

A
  • Kan deles i to, morals-juridiske modellen og sykdommsmodellen
  • Moralsk juridiske modellen er kriminelle handlinger et valg den kriminelle tar, han eller hun vet at det er galt, men velger å gjøre det likevell.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva går sykdomsmodellen ut på?

A
  • Betrakter den kriminelle som en syk person
  • Vanskelighet for å forholde seg til andre mennesker og har en unormal atferd
  • Bør få hjelp og behandling i stedet for straff
  • Enkelte regnes som utilregnelig, og kan ikke straffes
17
Q

Hva går samfunnsmodellen ut på?

A
  • Vektlegger samfunnet som den kriminelle er en del av, opptatt av sammenhengen mellom samfunnet og kriminalitet
  • Grunnleggende strukturer i samfunnet kan føre til kriminalitet, feks arbeidsledighet
18
Q

Hva går stemplingsteorien ut på?

A
  • Finnes en rekke goder som noen ønsker å få, men ikke alle har muligheten til å få disse på en lovlydig måte
  • Rike har flest muligheter på godene, fattige færre
  • Enkelte oppnår godene ved lovbrudd
19
Q

Hva går teorien om kriminelle subkulturer ut på?

A
  • Enkelte ungdomsmiljøer etableres det egen kultur hvor avvik fra storsamfunnets normer og regler blir aksepterte, hvor det blir opplæring i lovbrudd
  • Forskningen bak dette ble foretatt i USA med fattigdom og svak sosialt samarbeid
20
Q

Hvem er den typiske kriminelle?

A
  • Statistikk viser at mange lovbrytere er unge menn som tidligere er straffedømt
  • Lavere utdanning, mye av kriminaliteten skjer i byene
  • Flere unge en eldre som begår kriminalitet
  • Vinningsforbrytelser og tyveri blant det vanligste
  • Flere unge begår kriminelle handlinger i grupper
  • Eldre mest alene
  • Årsak kan være dårlig integrering, flere sliter med å skaffe jobb
21
Q

Lovlydige kvinner, kriminelle menn?

A
  • Menn begår mer kriminalitet en kvinner
  • 85 % av dem som straffes er menn
  • Kvinneandelen er høy på underslag, bedrageri og mindre alvorlige narkotikalovbrudd
22
Q

Gi eksempler på noen av reaksjonene vi har på kriminelle avvik

A
  • Konfliktråd
  • Påtaleunnlatelse
  • Bot
  • Fengsel
  • Samfunnsstraff
  • Forvaring
23
Q

Hva er konfliktrådet som en straffereaskjon?

A
  • Skyldige kan gjøre opp for seg direkte ovenfor offeret og uten at domstolene blir koblet inn
  • Gjelder saker som skadeverk eller butikktyveri
  • Direkte møte kan gi bedre forståelse for de konsekvensene handlingene hans eller hennes har for offeret
  • Nøytral megler er til stedet
  • Offer og gjerningsperson må ville møtes for en avklaring
  • Blir meklingen vellykket og gjerningspersonen oppfyller avtalen er saken ute av verden
24
Q

Hva er påtaleunnlatelse som en straffereaksjon?

A
  • Mildeste reaksjonsformen
  • Formell advarsel
  • I stedet for en straffesak
  • Benyttet etter vurdering av alder og alvorlighetsgrad av lovbruddet
  • Gjelder mindre alvorlige saker som ikke kommer på rullebladet
25
Q

Hva er bot som en straffereaksjon?

A
  • Visst beløp som går til staten “pengestraff”
  • Kan komme fra politiet som et forenklet forelegg
  • Størrelsen på boten skal ses ut i fra alvorlighetsgraden av lovbruddet og ut i fra økonomien
  • Større inntekt, større pengestraff
  • Når domstolen straffer med bot, skal det fastsettes en fengselsstraff som skal sones hvis ikke boten blir betalt (subsidiær fengselsstraff)
26
Q

Hva er fengsel som en straffereaksjon?

A
  • Vedkommende må sone i et fengsel
  • Gjelder for grove lovbrudd med strafferamme opp til 21 år
  • Stortinget har vedtatt 30 år for grov terror
27
Q

Hva menes med betinget fengsel?

A
  • Den dømte ikke soner i et fengsel dersom vedkommende holder seg innenfor betingelsene som domstolen setter
  • Vanlige betingelser er at man ikke skal begå en ny straffbar handling
  • Bryter du vilkårene risikerer man soning
  • Prøvetiden er vanligvis på 2 år
28
Q

Hva menes med ubetinget fengsel?

A
  • Den dømte må sone i et fengsel
  • Full frihetsberøvelse
  • Gjelder grove lovbrudd
  • Flere slepper ut etter 2/3 soning
  • Her har man også prøvetid
29
Q

Hva er grunnen til at det gis prøvetid?

A
  • Vedkommende har hatt bra oppførsel i fengsel

- Blir motivert til å være lovlydig når de slepper ut av fengsel

30
Q

Hva er samfunnsstraff som en straffereaksjon?

A
  • Relativt ny straffereaksjon som er en videreføring av det som tidligere ble kalt samfunnstjeneste
  • Alternativ til streng betinget eller ubetinget straff
  • Fra 30 til 420 timer, domstolen avgjør
  • Dømte gjør samfunnsnyttige tjenester som rydding eller vedlikehold
  • Kan utføres for offentlige eller private organisasjoner
  • Hensikten er å forebygge nye lovbrudd
  • Dømte får ansvar og arbeidstrening
  • Anses som mer human straffereaksjon enn fengsel
31
Q

Hva er forvaring som en straffereaksjon?

A
  • Kriminelle som har begått alvorlige forbrytelser
  • Mest alvorlige straffereaksjonen
  • Kan vare fra 5 til 21 år
  • Brukes dersom domstolene mener at faren er stor for gjentagelse
  • Kan forlenges mange ganger, ut hele livet
  • Sones i egne avdelinger i fengslet
  • Brukt i et lite antall per år
32
Q

Hva mener vi med tilbakefall?

A
  • Person som tidligere har gjort en straffbar handling, begår en ny straffbar handling
  • Mange gjør nye lovbrudd i løpet av 5 år
  • Vinningsforbrytelser og narkotivalovbrytelser har flest tilbakefall
  • Unge menn har større tilbakefall enn kvinner i følge statistikk, finnes store mørketall
33
Q

Hvorfor straffer vi?

A
  • Korrigere uønsket atferd
  • Form for sosial kontroll og et virkemiddel for å få innbyggerne til å respektere loven
  • Straff har individualpreventiv virkning og en allmennpreventiv funksjon
  • Formålet er å avskrekke samfunnet til å begå straffbare handlinger
  • Personer under den kriminelle lavalderen på 15, kan ikke straffes
  • Må foreligge subjektiv skyld for å straffes, lovstridige handlingen må være tilsiktet
34
Q

Hvilke situasjoner kan gjøre en straffbar handling lovlig?

A
  • Ved nødrett og nødverge
  • Nødrett kan benyttes hvis det er fare for liv
  • Eksempelvis hvis du bryter deg inn i en hytte for å redde liv
  • Nødverge er for eksempel selvforsvar
  • Blir ikke fritatt for selvforsynt rus
  • Handling kan også være uaktsomt, kan være straffbare.
35
Q

Virker staff?

A
  • Er en rekke tilbakefall
  • Individualpreventive virkningen er begrenset
  • Sosiologien Emilie Durkheim skilte mellom repressive og restitutive straffesystemer
  • Repressive straffesystemer er mer typisk i moderne samfunn
  • Det er systemer med mindre fokus på selve straffereaksjonene, men mer vekt på reaksjoner og tiltak som kan hjelpe kriminelle til å bli lovlydige individer, slik at faren for tilbakefall blir mindre