Kapittel 5 - Sosiale avvik Flashcards
1
Q
Hva er definisjonen på sosiale avvik?
A
- Brudd på normer som gjelder i et system
- Handlingene samsvarer ikke med de forventningene som foreligger i en bestemt sosial situasjon
2
Q
Hva er avvik?
A
- De som ikke følger normene
- All atferd og alle situasjoner som skiller seg ut i fra det normale, enten positivt eller negativt
- Positive avvikere kan bli et godt forbilde
- Avvik er brudd på viktige normer i en gruppe eller samfunn og kan skje på ulike områder:
- Juridiske
- Seksuelle
- Religiøse
3
Q
Hva er negative avvik?
A
- Atferd som ikke står i stil med forventningene
- Personen bryter normer i negativ forstand
- Kan bli møtt med negative sanksjoner
- Kriminelle som bryter lover og regler i samfunnet
- Bryter med normene kan ha flere grunner, feks ferie
- Normer varierer ulikt, avvikene varierer fra land til land
4
Q
Hva er “normalt”?
A
- Vanskelig å sette skille på hva som er normalt og ikke
- Gjelder også avvik
- Varierer fra gruppe og hvilket samfunn du befinner deg i
- Jukser du på en prøve, blir du stemplet avviker
- Homofili ble ansett som avvik, til vi fikk en kjønnsnøytral ekteskapslov
- Diskriminering av homofili er ikke lov
- Avvikere kan være positivt, Nelson Mandela
- Gikk imot myndighetene for å bli kvitt apartheid
5
Q
Med tanke på avvik, hva var Durkheim opptatt av?
A
- Opptatt av årsakene til negative avvik
- Durkheim og andre samfunnsforskere har vært opptatt av de sosiale funksjonene straffen har
- Et samfunn trenger kriminalitet for å styrke samholdet og opprette system
- Lovbrytere fremstår som avskrekkende eksempler, bidrar til at andre følger lovene
6
Q
Hva var Nils Christine opptatt av?
A
- Lignende perspektiv som Durkheim
- Narkomane er samfunnets “gode fiende”
- Straffereaksjonene fører ikke til færre narkotikalovbrudd, men styrker samholdet i samfunnet
7
Q
Hva er kriminalitet?
A
- Handlinger som bryter mot gjeldene Norsk lov, og kan bli ilagt straff som reaksjon
- Samfunnet reagerer på disse avvikene ved å straffe de som bryter loven
- Flere typer lover, straffeloven og vegtrafikkloven
- Stortinget bestemmer straff og strafferamme ved ulike typer lovbrudd
- Påtalemyndighetene og domstolene avgjør hva som er en straffbar handling, og hvor streng straff
- Kriminaliteten har økt, fått store konsekvenser for samfunnet
- Politisk mål å redusere kriminalitet
- Kriminelle kan få fysiske og psykiske skader
8
Q
Hva er de to partene av en sak?
A
- Gjerningsperson og offer
- Enkelte kriminelle handlinger, kan hele samfunnet bli betraktet som offer
- Svart arbeid snyter felleskapet der skattepenger kunne blitt brukt til viktige velferdsgoder som trengs for at samfunnet skal fungere i sin helhet
- Ikke bare individer, bedrifter bryter også lovene
9
Q
Hva er forskjellen mellom forbrytelser og forseelser?
A
- Alvorlighetsgraden
- Forseelser er mindre lovbrudd som nasking og brudd på vegtrafikkloven
- Hvis strafferammen overstiger 3 mnd, er det i all hovedsak en forbrytelse som kan føre til at du kommer i strafferegisteret
10
Q
Hva er tradisjonell og moderne kriminalitet?
A
- Tradisjonell er kriminalitet vi alltid har hatt, tyveri, innbrudd og ran
- Moderne er nyere form for kriminalitet som korrupsjon og datakriminalitet
11
Q
Hvilke endringer har det vært i forhold til kriminalitet?
A
- Noe som er kriminelt nå, trenger ikke nødvendigvis være kriminelt om noen år
- Lover blir endret, og forsvinner andre kommer
- Noen grupper jobber for legalisering av hasj
- 1964 var maks straffen for narkotikaforbrytelser 2 år i fengsel
- Senere 21 år, lovens strengeste straff
- Narkotikaforbrytelser er blitt opp kriminalisert
- Forbud mot kjøp av seksuelle tjenester, var lov før
12
Q
Hva mener vi med mørketall?
A
- Kriminalitet som ikke blir oppdaget eller anmeldt
- Skjult kriminalitet er omfattende
- En del voldtekt registreres ikke
- Lave mørketall på drap og bankran
13
Q
Hva kan være årsaker til at noen blir kriminelle?
A
- Enkelte preges av dårlige oppvekstsvilkår, som rus, vold og manglende omsorg
- Ikke dermed sagt alle av disse blir kriminelle
- De i trygge rammer kan også bli kriminelle
- Årsaken til kriminalitet varierer
- Narkoman stjeler for å overleve
- Ulike faktorer påvirker hverandre
14
Q
Går skille mellom å ta utgangspunkt i individet eller i samfunnet rundt den kriminelle, hva kaller vi de to ulike innfallsvinklene?
A
- Individ og samfunnsmodellen
15
Q
Hva går individmodellen ut på?
A
- Kan deles i to, morals-juridiske modellen og sykdommsmodellen
- Moralsk juridiske modellen er kriminelle handlinger et valg den kriminelle tar, han eller hun vet at det er galt, men velger å gjøre det likevell.
16
Q
Hva går sykdomsmodellen ut på?
A
- Betrakter den kriminelle som en syk person
- Vanskelighet for å forholde seg til andre mennesker og har en unormal atferd
- Bør få hjelp og behandling i stedet for straff
- Enkelte regnes som utilregnelig, og kan ikke straffes
17
Q
Hva går samfunnsmodellen ut på?
A
- Vektlegger samfunnet som den kriminelle er en del av, opptatt av sammenhengen mellom samfunnet og kriminalitet
- Grunnleggende strukturer i samfunnet kan føre til kriminalitet, feks arbeidsledighet
18
Q
Hva går stemplingsteorien ut på?
A
- Finnes en rekke goder som noen ønsker å få, men ikke alle har muligheten til å få disse på en lovlydig måte
- Rike har flest muligheter på godene, fattige færre
- Enkelte oppnår godene ved lovbrudd
19
Q
Hva går teorien om kriminelle subkulturer ut på?
A
- Enkelte ungdomsmiljøer etableres det egen kultur hvor avvik fra storsamfunnets normer og regler blir aksepterte, hvor det blir opplæring i lovbrudd
- Forskningen bak dette ble foretatt i USA med fattigdom og svak sosialt samarbeid
20
Q
Hvem er den typiske kriminelle?
A
- Statistikk viser at mange lovbrytere er unge menn som tidligere er straffedømt
- Lavere utdanning, mye av kriminaliteten skjer i byene
- Flere unge en eldre som begår kriminalitet
- Vinningsforbrytelser og tyveri blant det vanligste
- Flere unge begår kriminelle handlinger i grupper
- Eldre mest alene
- Årsak kan være dårlig integrering, flere sliter med å skaffe jobb
21
Q
Lovlydige kvinner, kriminelle menn?
A
- Menn begår mer kriminalitet en kvinner
- 85 % av dem som straffes er menn
- Kvinneandelen er høy på underslag, bedrageri og mindre alvorlige narkotikalovbrudd
22
Q
Gi eksempler på noen av reaksjonene vi har på kriminelle avvik
A
- Konfliktråd
- Påtaleunnlatelse
- Bot
- Fengsel
- Samfunnsstraff
- Forvaring
23
Q
Hva er konfliktrådet som en straffereaskjon?
A
- Skyldige kan gjøre opp for seg direkte ovenfor offeret og uten at domstolene blir koblet inn
- Gjelder saker som skadeverk eller butikktyveri
- Direkte møte kan gi bedre forståelse for de konsekvensene handlingene hans eller hennes har for offeret
- Nøytral megler er til stedet
- Offer og gjerningsperson må ville møtes for en avklaring
- Blir meklingen vellykket og gjerningspersonen oppfyller avtalen er saken ute av verden
24
Q
Hva er påtaleunnlatelse som en straffereaksjon?
A
- Mildeste reaksjonsformen
- Formell advarsel
- I stedet for en straffesak
- Benyttet etter vurdering av alder og alvorlighetsgrad av lovbruddet
- Gjelder mindre alvorlige saker som ikke kommer på rullebladet
25
Hva er bot som en straffereaksjon?
- Visst beløp som går til staten "pengestraff"
- Kan komme fra politiet som et forenklet forelegg
- Størrelsen på boten skal ses ut i fra alvorlighetsgraden av lovbruddet og ut i fra økonomien
- Større inntekt, større pengestraff
- Når domstolen straffer med bot, skal det fastsettes en fengselsstraff som skal sones hvis ikke boten blir betalt (subsidiær fengselsstraff)
26
Hva er fengsel som en straffereaksjon?
- Vedkommende må sone i et fengsel
- Gjelder for grove lovbrudd med strafferamme opp til 21 år
- Stortinget har vedtatt 30 år for grov terror
27
Hva menes med betinget fengsel?
- Den dømte ikke soner i et fengsel dersom vedkommende holder seg innenfor betingelsene som domstolen setter
- Vanlige betingelser er at man ikke skal begå en ny straffbar handling
- Bryter du vilkårene risikerer man soning
- Prøvetiden er vanligvis på 2 år
28
Hva menes med ubetinget fengsel?
- Den dømte må sone i et fengsel
- Full frihetsberøvelse
- Gjelder grove lovbrudd
- Flere slepper ut etter 2/3 soning
- Her har man også prøvetid
29
Hva er grunnen til at det gis prøvetid?
- Vedkommende har hatt bra oppførsel i fengsel
| - Blir motivert til å være lovlydig når de slepper ut av fengsel
30
Hva er samfunnsstraff som en straffereaksjon?
- Relativt ny straffereaksjon som er en videreføring av det som tidligere ble kalt samfunnstjeneste
- Alternativ til streng betinget eller ubetinget straff
- Fra 30 til 420 timer, domstolen avgjør
- Dømte gjør samfunnsnyttige tjenester som rydding eller vedlikehold
- Kan utføres for offentlige eller private organisasjoner
- Hensikten er å forebygge nye lovbrudd
- Dømte får ansvar og arbeidstrening
- Anses som mer human straffereaksjon enn fengsel
31
Hva er forvaring som en straffereaksjon?
- Kriminelle som har begått alvorlige forbrytelser
- Mest alvorlige straffereaksjonen
- Kan vare fra 5 til 21 år
- Brukes dersom domstolene mener at faren er stor for gjentagelse
- Kan forlenges mange ganger, ut hele livet
- Sones i egne avdelinger i fengslet
- Brukt i et lite antall per år
32
Hva mener vi med tilbakefall?
- Person som tidligere har gjort en straffbar handling, begår en ny straffbar handling
- Mange gjør nye lovbrudd i løpet av 5 år
- Vinningsforbrytelser og narkotivalovbrytelser har flest tilbakefall
- Unge menn har større tilbakefall enn kvinner i følge statistikk, finnes store mørketall
33
Hvorfor straffer vi?
- Korrigere uønsket atferd
- Form for sosial kontroll og et virkemiddel for å få innbyggerne til å respektere loven
- Straff har individualpreventiv virkning og en allmennpreventiv funksjon
- Formålet er å avskrekke samfunnet til å begå straffbare handlinger
- Personer under den kriminelle lavalderen på 15, kan ikke straffes
- Må foreligge subjektiv skyld for å straffes, lovstridige handlingen må være tilsiktet
34
Hvilke situasjoner kan gjøre en straffbar handling lovlig?
- Ved nødrett og nødverge
- Nødrett kan benyttes hvis det er fare for liv
- Eksempelvis hvis du bryter deg inn i en hytte for å redde liv
- Nødverge er for eksempel selvforsvar
- Blir ikke fritatt for selvforsynt rus
- Handling kan også være uaktsomt, kan være straffbare.
35
Virker staff?
- Er en rekke tilbakefall
- Individualpreventive virkningen er begrenset
- Sosiologien Emilie Durkheim skilte mellom repressive og restitutive straffesystemer
- Repressive straffesystemer er mer typisk i moderne samfunn
- Det er systemer med mindre fokus på selve straffereaksjonene, men mer vekt på reaksjoner og tiltak som kan hjelpe kriminelle til å bli lovlydige individer, slik at faren for tilbakefall blir mindre
