Kapittel 10 - Hva kjennetegner vår måte å produsere på? Flashcards
1
Q
Hva er tre begreper vi bruker for å beskrive vår måte å produsere på i dag?
A
- Automatisering
- Spesialisering
- Arbeidsdeling
2
Q
Hva mener vi med automatisering?
A
- Maskiner tar seg av arbeidsoppgavene som menneskene gjorde tidligere
- Maskinene blir programmert, kontrollert og vedlikeholdt
- Datateknologi gjør automatisering mulig
3
Q
Hva mener vi med spesialisering, gi noen eksempler på spesialoppgaver?
A
- Flere arbeider på et mer avgrenset område en det som var vanlig før
- Bedrifter har egne avdelinger med hver sine spesialoppgaver
- Produsering av varer
- Forsknings og utviklingsarbeid
- Markedsføring
- Kommunikasjon
- Ikt
- Personalavdelingen
- Regnskap
- Transport
4
Q
Hva mener vi med arbeidsdeling, hva er årsaker?
A
- Oppgaver som tidligere ble utført av en eller få, blir nå løst av flere
- Typisk for industrisamfunn etter at arbeidet ble mer spesialisert
- Synliggjør seg i både bedrifter og i statsforvaltningen, også når det gjelder arbeidsoppgavene til hvert enkelt individ
- Årsaker til dette:
- Gjøre produksjonene så rasjonell og billig som mulig
- Mange arbeidsoppgaver er så kompliserte at vi trenger flere eksperter på samme felt
5
Q
Hvordan ble menneskenes forhold til arbeid på mange måter endret i perioden etter den industrielle revolusjon?
A
- Etter den ind-rev ble det et klarere skille mellom arbeidstid og fritid
- Arbeidstakere solgte sin arbeidskraft til arbeidsgiver, etter ordinære markedsprinsipper som gjelder for kjøpt og salg av varer
- Fortsatt slik, arbeidstid og fritid utgjør to ulike tidssfærer som preger og organiserer livet vårt
- Før brukte folk tiden som var nødvendig for å få arbeidsoppgavene gjort
- i dag er arbeidstid bestemt etter lov, 37,5 timer i uka resten er fritid
- Kunstnere faller ikke inn da de ikke selger tiden sin
- Arbeid og fritid kommer til syne i storbyene på morgenen og på ettermiddagen
- Mange reiser på likt, da oppstår “rush”
- Lørdag og søndag er det fri for de fleste
6
Q
Hva gir kunnskapssamfunnets arbeidsliv gode muligheter for?
A
- Arbeids- samværsformer
- Livet er et lære med stadig nye oppgaver som gir faglig utvikling
- Enkelte bedrifter er flinke på tilrettelegning for dialog og deltagelse i beslutningsprosessene
- Andre virksomheter derimot kan kjennetegnes av streng kontroll og hierarki med salgstall i fokus
7
Q
Hva kjennetegnes arbeidslivet i dag av?
A
- At vi i større grad enn før er mer serviceinnstilte
- Økte kunnskaper, innsikt og ønsker gjør at flere kan samarbeide for å løse arbeidsoppgavene som er i stadig endring
- En arbeidsoppgave kan løses på flere måter
- Løsningen gjør man via felles arbeid og samarbeid med andre, vi har alle ulik kompetanse på ulike nivåer
- Serviceorienterte likeverdige innstillingen kaller vi “kunnskapsarbeid”
- Som arbeidstakere ønsker vi selvstendighet, personlig utvikling og medvirkning
- Som brukere ønsker vi løsninger og tjenester som er tilpasset våre behov
- Ved at noen arbeidsplasser krever lang utdanning, sikrer dette at kundene er hovedfokuset og arbeidet er av kvalitet
8
Q
Hvordan kan vi se arbeid i et globalt perspektiv, hva fører dette til?
A
- Den tradisjonelle industriproduksjonen basert på menneskelig arbeidskraft har blitt for dyrt i Norge
- Fører til at bedriften flyttes til lavtlønnede land, slik at de kan skape penger og selge produktene sine billigere
9
Q
Hva må vi produsere i Norge da i følge det globale pespektive?
A
- Svaret kan være kunnskap
- For å utvikle oss må vi utvikle bedre tjenester og gode samarbeidsformer for å konkurrere internasjonalt
- Kunnskapen blir stadig mer tilgjengelig ved at vi tar høyere utdanning (utdanningseksplosjon)
10
Q
Hva innebærer demokratisering av kunnskap?
A
- Innebærer at den kunnskapen vi sitter med, blir tatt hensyn til og brukt
- Forskning skjer ikke bare på høyskole og universiteter, men i arbeidslivet generelt
11
Q
Hva ønsker arbeidsgiverne seg kontra lederne?
A
- Arbeidere ønsker et godt og trygt miljø
- Lederne kan interessere seg mer for et effektivt system som gjør at produktiviteten øker og fortjenesten
- Ikke alltid at slike systemer fører til gode arbeidsforhold
- Hvordan arbeidet bør organiseres har endret seg
12
Q
Hva tenkte Karl Marx om organiseringen av arbeidet i industrisamfunnet? (Fremmedgjøring i arbeidslivet)
A
- Kritiserte måten arbeidet i industrisamfunnet ble organisert på
- Mente at arbeiderne hadde mistet sin selvstendighet og stolthet
- Industriarbeidere hadde blitt slaver under bedriftseiere og deres maskiner
- Maskinene bidro til å isolere arbeiderne, og hver arbeider lager bare en del av varen
- Fikk dermed ikke oppleve helheten av produksjonsprosessen
- Arbeidet virket “fremmedgjørende”
- Denne måten å organisere på gjorde arbeideren anonym og isolert
13
Q
Hva var målet med organisasjonsteori i moderne forstand på 1900 tallet?
A
- Målet var å finne ut av hvordan mennesker best kunne bli utnyttet i en organisasjon som var bygd opp med maskinen som modell
14
Q
Hvilken teori utviklet Fredric Taylor, hva gikk denne teorien ut på?
A
- Utviklet teorien Scientific Management
- Taylor hadde et “mekanisk” menneskesyn
- Innebar at arbeiderne kunne bli sammenlignet med maskiner
- Mennesker er late av natur og kan og vil styres, omtrent på samme måte som vi styrer en maskin
- Arbeidsoppgavene måtte spesifiseres, arbeiderne måtte ha klare instrukser om hva de skulle gjøre
- Samarbeid mellom ledelse og ansatte var bortkasta tid
- Arbeidene måtte kontrolleres og belønnes med akkord eller presentasjonslønn
- “Samlebåndsbedrift” representerer denne type teori
- Taylor mente at dette førte til til lønnsomhet for bedriftene, som igjen kom de ansatte, eierne og samfunnet som helhet til gode
- Teorien ble utsatt for kritikk, blant annet fra fagforeninger
- Teorien viderefører likevel noe av nyere organisasjonsteori av den forståelsesmåten som la til grunn for den klassiske “vitenskapelige” ledelsen
- Taylors teori har hatt betydning for organisering og ledelse for mange bedrifter
15
Q
Hva er human relations, hvordan fungere denne teorien som et motstykke til Scientific Management? Forskere og “Hawthorne effekten”
A
- Teori som ble til i mellomkrigstiden som utfordrer teorier som Scientific management
- 1940 årene ble det gjort undersøkelser ved fabrikken Western Electrics i Chicago hvor man skulle videreføre tylers ideer
- Forskere fant ut at produktiviteten øker ved økt trivsel, trivselen er avhengig av uformelle gruppenormer
- Ved økt trivsel opplever arbeidene arbeidet som meningsfullt
- Hawthorneeffekten ble betegnelsen på sammenhengen mellom trivsel og produksjon
