Kapittel 24 - Sikkerhet & fred

Question 1

Tradisjonelt sikkerhetsbegrep

Answer 1

Omhandler beskyttelse innenfor de geografiske grensene til en stat (innbyggerne, ressursene) mot ytre trusler. For eksempel militære trusler fra andre stater.

Question 2

Utviklet sikkerhetsbegrep

Answer 2

I tråd med samfunnsutviklingen dukker nye utfordringer opp - miljøproblemer, epidemier (særlig i fattige land), fattigdom, terrorisme, organisert kriminalitet og borgerkrig.

Dette kan true det internasjonale samfunnet, og derfor anses ikke dette som en stats ansvar alene, men et samarbeid over landegrensene

Question 3

4 typer sikkerhet (PØØS)

Answer 3

1. Politisk sikkerhet
2. Økonomisk sikkerhet
3. Økologisk sikkerhet
4. Sosial sikkerhet

Question 4

Politisk sikkerhet

Answer 4

Handler om å sikre demokratiet, og de fungerende/legitime politiske organene/myndighetene mot ytre farer

Question 5

Økonomisk sikkerhet

Answer 5

Unngå fattigdom, søke velferdsordninger og en generell økonomisk/materiell vekst, som i en helhet skal dekke behovene til innbyggerne mer og mer

Question 6

Økologisk sikkerhet

Answer 6

Forebygge miljøutfordringer og ivareta nødvendige ressurser som har et potensial til å skape konflikt dersom det skulle bli mangel av det - for eksempel rent vann

Question 7

Sosial sikkerhet

Answer 7

Verne det kulturelle og nasjonale fellesskapet, altså bevare verdiene. Dette kan særlig trues av dårlig økonomi eller politikk. For eksempel gjennom stor og ukontrollert innvandring, der staten ikke tar hensyn til integrering

Question 8

Terrorisme

Answer 8

Voldelig handling av ikke-statlige aktører med formålet om å spre et politisk budskap og frykt. På denne måten settes ofte dagsorden som videre kan påvirke politiske beslutninger og prosesser. Igjen kan dette destabilisere et samfunn og dets verdier, for eksempel bryte personvern pga. overvåking

Question 9

Hvilke 3 årsaker finner vi til internasjonale konflikter, som oftest også går i hverandre?

Answer 9

1. En kamp om (dyrebare) naturressurser, historisk eksempel: Stalingrad. Den tradisjonelle kampen handler ofte om olje, som USA blir beskyldt for i Midtøsten. I fremtiden mistenkes rent vann til å skape konflikt.
2. Etniske motsetninger, men må understrekes at det er da en av de etniske partene som blir undertrykket av den andres fordeler. Slik handler ofte konflikt om religion også. For eksempel etniske utrensninger i Myanmar.
3. Ideologisk konflikt - Sovjet vs USA

I dag er borgerkriger vanligere

Question 10

Røverstater (rough states)

Answer 10

Av USAs (og vestlig) mening er dette ondskapens akse som de anser som truende mot verdensfreden. Eks. fordi staten(e) begrenser menneskerettighetene sterkt eller omfavnes av terrorisme. For eksempel Irak, Iran, Nord-Korea osv.

Question 11

Mislykkede stater (failed states)

Answer 11

Når en stats styringsorganer ikke lenger har monopol til å utøve legitim vold/tvang i sitt område (Weber), altså de er uten fullverdig kontroll og er derfor ikke i stand til å beskytte alle borgerne sine (eks. pga. korrupsjon, svart økonomi, borgerkrig, maktløst politi osv.). Et eksempel i dag kan være Afghanistan med ulike styrende grupperinger.

Question 12

Når og hvorfor ble NATO dannet?

Answer 12

North Atlantic Treaty Organization
Dannet i 1949 av Vest-Europa, Canada og USA. Etter 2. VK var Europa avhengig av USAs støtte for å kunne forsvare seg mot potensiell trussel fra Sovjet. For USA var dette legitimt fordi det liberale landet hadde en enorm paranoia/frykt mot kommunismen.
Dermed skulle NATO basere seg på kollektiv sikkerhet geografisk i Europa/USA-kontinentet.
Artikkel 5 - “Et angrep på et NATO-land, er et angrep på alle NATO-land”

Question 13

Hvilken rolle har NATO i Europa, og utenfor Europa?

Answer 13

I EUROPA

• NATO har fått medlemmer fra Øst-Europa etter Sovjets fall, og slik virker NATO som en org. som stabiliserer og kobler sammen østlige og vestlige Europa igjen
• Selvom det er litt samarbeid med Russland, har motstanden økt

UTENFOR EUROPA

• Militære aksjoner, “verdenspoliti” - for å beskytte menneskerettigheter, bekjempe terrorisme og stanse spredning av masseødeleggelsesvåpen
• NATOs styrker har i større grad blitt færre, men mer kvalitative og spesialiserte mobile styrker, NATO handler mer om kvalitet enn kvantitet (færre bakkesoldater, flere avanserte våpen med enorm styrke)

Question 14

Beskriv norsk sikkerhetspolitikk (tradisjonell form)

Answer 14

Norge er medlem av NATO siden 1949 - og operer i hovedsak med to hovedtaktikker av sikkerhetspolitiske mål

1. AVSKREKKE
   Fra ytre trusler og angrep fra andre stater, særlig ved medlemskapet i NATO pga. Artikkel 5. Dessuten er det norske forsvarsstyrker i nord (mot Russland) som skal holde ut i 2 døgn for man forventer hjelp fra NATO
2. BEROLIGE
3. Basepolitikken, altså ingen andre land (selv USA) har permanente militære baser eller styrker i Norge
4. INGEN atomvåpen
5. Ingen militære øvelser i nord nær grensen til Russland

Avskrekkelsen og beroligelsen skaper en balanse for sikkerhet

Question 15

Beskriv norsk sikkerhetspolitikk etter den kalde krigen (moderne form)

Answer 15

Et mer fleksibelt og mobilt forsvar, som ikke kun setter fokus på forsvar innenfor territoriet, men også innsats utenfor Norges grenser.

Soldater har blitt færre, men de er mer spesialiserte og har mer effektivitet. Settes gjerne inn i internasjonale operasjoner, f. eks. gjennom NATO - Afghanistan for eksempel

Question 16

Masseødeleggelsesvåpen

Answer 16

ABC (Atom, biologiske [levende organismer] og kjemiske [giftgass]) De to sistnevnte er helt forbudte, særlig pga. sivilbefolkningens lidelser.
Atomvåpen reguleres (formelt) av ikkespredningsavtalen, underskrevet av 188 stater, der teknologien for atomvåpen ikke skal fremstilles, de skal ikke skaffes eller fremstilles - kun Sikkerhetsrådet har lov til å ha de, selv om man mistenker at andre stater også har (Nord-Korea, Israel osv.)