Kapittel 12 - Makt og styring i demokratiske stater

Question 1

Republikk

Answer 1

• President “statsleder”
• Valgt av folket, regjerer i begrenset periode
• Mer fremtredende fra staten politisk sett

Question 2

Monarki

Answer 2

• Kongedømme, med en monark øverst (konge/dronning)
• Ikke valgt, arv gjennom gener
• Symbolsk rolle, så og si ingen reell makt i dagens system

Question 3

Tre hovedformer for demokratisk organisering

Answer 3

1) Maktfordeling i strengest forstand (USA)
2) Parlamentarisme - regjering på ST nåde (Norge)
3) Blanding - Parlament kan kaste regjering dannet av President, men ikke Presidenten selv (Frankrike)

Question 4

Topartisystem

Answer 4

Flertallsvalg i (geografisk baserte) enmannskretser - som et fylke. Oftest to dominerende partier, hvor kun en vinner fra hver krets.
=> Styredyktig & handlekraftig regjering uten kompromiss
=> Overkjører indirekte demokrati?

Question 5

Flerpartisystem

Answer 5

Forholdstallsvalg/proporsjonelt i flermannskretser (dvs. ikke kun EN vinner fra et fylke). Mandatfordeling tar utgangspunkt i stemmefordeling, i sin helhet.

Question 6

Enhetsstat

Answer 6

En sentral myndighet som delegerer makt til lokale styringsorganer, “devolusjon”, for eksempel Norges tre nivåer; fylke underlagt stat, og har begrenset makt, ettersom makten utgår fra de sentrale myndighetene

Question 7

Føderasjon

Answer 7

Makten mellom de ulike styringsnivåene i en stat er regulert i selve Grunnloven - for eksempel i USA er det mange selvstendige delstater med delvis selvstyre