Kapittel 21 - Det internasjonale menneskerettighetssystemet Flashcards
Hva er målet med et internasjonalt menneskerettighetssystem?
At så mange stater som mulig skal innlemme menneskerettigheter inn i sine lovverk
Når kom Verdenserklæringen om menneskerettigheter?
- Paris.
Av Generalforsamlingen til FN.
Hva er forskjellen på en erklæring og konvensjon?
En erklæring er ikke juridisk forpliktende, mens en konvensjon er juridisk bindende når den ratifiseres hos nasjonalforsamlingen(e) til x antall stater
Hvilke 2 hovedkonvensjoner er det?
- Politiske og sivile rettigheter
Demokratiske, rettstaten: retten til liv/ytringsfrihet/stemmerett/trygghet - Økonomiske, sosiale og kulturelle
Handler om de goder en stat kan tilby befolkningen sin - retten til arbeid/utdanning/helse osv.
Hvorfor deler man inn i hovedkonvensjoner?
Hvorfor tilleggsprotokoller?
Målet er at så mange stater som mulig skal ratifisere. På denne måten er innholdet og betydningen av konvensjonen veldig avgjørende. I eksempelet med hovedkonvensjonene ville ikke et diktatur skrive under de politiske og sivile, men øks.
Ofte kan små detaljer være avgjørende for om en stat underskriver. Eks. USA ville ha unngått forbud mot dødsstraff som en del av Politiske og Sivile. Derfor kommer det ofte tilleggskonvensjoner i tillegg, som konkretiserer - for eksempel barns rettigheter.
FNs Menneskerettighetsråd (2006)
- 47 stater som rullerer hvert 3. år
- Periodiske landrapporter med 48 land hvert år, som lager en grundig undersøkelse av forholdene angående menneskerettigheter i hvert land
- Kan ta imot klager på brudd
I praksis skal alle land få sitte - også de som bryter menneskerettighetene i sitt eget land. Noen vil hevde at de kan unngå søkelyset, andre at de kan bli mer bevisst på nødvendigheten for respekt til menneskerettigheter
FNs høykommissær
Leder FNs menneskerettighetsarbeid. Henter info, undersøkelser og behandler klager
ILO - International Labour Organization
For deg som arbeider: jobber med konvensjonen angående barnearbeid, tvangsarbeid, organisasjonsfrihet
EUROPARÅDET - COUNCIL OF EUROPE
Antall, når, EMK - for hvem og hva kan den europeiske domstolen gjøre?
- 47 land siden 1949 (ingen tilknytning til EU)
- Eksklusiv pga. medlemmene er likere hverandre kulturelt og politisk (pga. regionaliseringen mot Europaområdet) enn hele verden (FN)
- I 1953 vedtok rådet “Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen” forkortet EMK
- EMK vektlegger de politiske og sivile rettighetene, fordi den åpner muligheten for et enkeltindivid til å klage på en hel stat dersom enkeltindividet oppfatter menneskerettighetsbrudd - Klagen går til den europeiske domstol, som dømmer saken, men kan ikke “tvinge” staten med et pålegg pga. suverenitet-grunner - heller å anbefale å endre lovverket
- Norge og KRL - religionsfrihet?
OSSE 1995
- Organisasjon for samarbeid & sikkerhet i Europa.
- Originalt dannet for å skape tillit mellom øst og vest i 1995.
- 57 land.
- Skal hindre konflikt - jobber med sikkerhet, nedrustning og menneskerettigheter
Beskriv de tre fasene for menneskerettigheter - fra avtale til praksis
- KONVENSJON LANSERES OG AVTALE SKRIVES
En svakhet eller mangel v/rettighet oppdages, settes på dagsorden, en stater/int. møte/organisasjon forhandler seg frem til en traktat - STATER SLUTTER SEG TIL
En regjering kan underskrive, men konvensjonen er ikke fullt legitim før nasjonalforsamlingen har ratifisert den (kreves at x antall stater ratifiserer for å legitimere konvensjonen)
- Stater kan reservere seg fra deler. Dermed opprettes det ofte tilleggsprotokoller - fordi innhold og betydning kan være avgjørende, detaljer (folkemord, dødsstraff) - STATENE INNLEMMER KONVENSJON I SITT LOVVERK
Målet med et internasjonalt m-system er at så mange stater som mulig skal tilslutte seg og legge det inn i sitt lovverk eller Grunnlov.
Det som er spesielt er at menneskerettigheter har en prioritet over andre lover, derfor åpner de for mindre suverenitet, kritikk og innblanding
Humanitær rett, og de to hovedkonvensjonene innenfor humanitær rett (Geneve og Haag)
Humanitær rett er de rettsreglene og normene som skal gjelde under en væpnet krig, både mellom stater og innenfor stater (borgerkrig f. eks). Humanitær rett relateres til folkeretten, og den fokuserer på å beskytte menneskeverdet på et mikronivå i krigstilstander. Denne retten forvaltes først og fremst av NGOer.
Haagkonvensjonene - bestemmelser som gjelder for krigføringen på et land. Konklusjonen av disse er at man skal gå etter militære mål (baser) og ikke sivile mål - kun militære skal angripe hverandre
Genevekonvensjonene - beskytter krigsfangene i krigen - de skal også få human behandling, som eks. slippe tortur. Guantanamo kritiseres ofte.