Kapittel 18 - Statens utenrikspolitikk

Question 1

Hvilke mål har en stat i sin utenrikspolitikk?

Answer 1

1. Sikkerhetspolitiske mål
2. Økonomiske mål
3. Mål som gir prestisje og respekt
4. Idealpolitiske mål

Ofte går disse målene i hverandre for det som et land utfører

Question 2

Sikkerhetspolitiske mål

Answer 2

Forsvare sitt geografiske område, dets ressurser (eks. olje) og innbyggere mot potensielle ytre trusler og angrep, og dermed styrke den ytre suvereniteten. Norges medlemskap i NATO kan begrunnes med dette målet.

Question 3

Økonomiske mål

Answer 3

For eksempel handel med andre land, målet for en stat er en stabil og positiv økonomi, samt sikre god velferd - for dette forhindrer uro som påvirker hele samfunnet og dets innbyggere. Økonomi kan trues av eks. miljøproblemer eller internasjonale finanskriser. For Norge kan stabile oljepriser være særlig gunstig, noe som kan sikres gjennom organisasjonen OPEC

Question 4

Mål for prestisje og respekt

Answer 4

Styrke sitt internasjonale bilde og status, gjennom å demonstrere symboler på makt - for eksempel stor teknologisk framgang, som å utvikle våpen, eller vinne mange medaljer i OL

Question 5

Idealpolitiske mål

Answer 5

Utviklingshjelp, bistand til fattige stater i nød, spredning av demokrati og menneskerettigheter samt miljøvern. Med den intensjon om altruisme (å hjelpe andre uten personlig fortjeneste), men også tanken om at fra stabile stater spres det mindre problemer og utfordringer, eks. Syriakrisen.
Dessuten gir også idealpolitiske mål tillit og anseelse.

Question 6

Interessekonflikt

Answer 6

Uenighet om fordeling av goder, dermed kamp om ofte begrensede ressurser, for eksempel olje. I fremtiden kan det også være rent vann

Question 7

Verdikonflikt

Answer 7

Uenigheter om verdier, normer og religion i et samfunn, som hva som skal vektlegges. Men henger uansett ofte sammen med interessekonflikt. For eksempel kampene i Midtøsten, Jemen-konflikten

Question 8

3 typer stater

Answer 8

1. Supermakt (handlinger kan påvirke hele verden) USA
2. Regional stormakt (i et geografisk område) Europa: Tyskland, SB
3. Småstater (de aller fleste statene) Norge, Sverige

Question 9

Hvilke maktressurser, eller maktkilder finner vi hos en stat?

Answer 9

1. Økonomiske
2. Militære
3. Ideologiske

Question 10

Økonomiske MAKTRESSURS

Answer 10

Store bedrifter, utviklet teknologi, dyrebare råvarer (eks. olje) som kan bidra til å gå sektormakt, det vil si makt over et bestemt område. I Norges tilfelle gir oljeressursen innflytelse, i og med at den påvirker verdensøkonomien. Andre kan ha generell makt, over flere sektorer, som USA.

Question 11

Militær MAKTRESSURS

Answer 11

Avanserte våpen, kvalitet og kvantitet, soldater - avanserte våpen brukes oftest ikke direkte i kamp, men heller for å avskrekke - eks. USA

Question 12

Ideologisk MAKTRESSURS

Answer 12

Ideer, verdier, kultur, religion - for eksempel paven i Vatikanstaten har makt pga. antallet katolikker i verden. En stat med demokrati og menneskerettigheter får større tillit.

Question 13

VIRKEMIDLER av makt en stat bruker for å nå mål

Answer 13

1. Diplomati - bilateral, multilateral, representanter møtes i dialog, eks. forhandlinger mellom Kina-Russland, eller mer verdensomspannende
2. Alliansebygging (NATO)
3. Propaganda - strukturell makt, vinkle
4. Økonomiske virkemidler (gi bistand med betingelser, true med trekke bistand, handelsboikott/embargo, straffetoll (dyr import)
5. Militære virkemidler (bevisshet om militær slagkraft, true med militær slagkraft, bruke militær slagkraft)
6. Fordekt eller hemmelig aksjon, dersom en stat støtter opposisjonen i annen, slik at myndighetene overkjøres, ofte ved hjelp av propaganda (presidentvalget?)

Question 14

Hva former utenrikspolitikken til et land?

Answer 14

INDRE
-Landets geografi, areal, folketall (kyst?)
-Økonomisk system - velferd, fattig/rik
-Styreform - demokrati, diktatur? M.R eller Suverenitet?
-Nasjonale aktører (bedrifter, org., etnisiteter o.l) eks. LO boikott-ønske
YTRE (mindre forutsigbart)
-Int. aktører (stater, NGOs, transnasj. selskaper)
-Int. avtaler, org. (FN, EU, klima, selv utelukkede lang kan påvirkes, eks mer attraktivt å handle EU->EU)
-Verdensmeningen
-Int. konflikter

Question 15

Norsk utenrikspolitikk i 3 hoveddeler

Answer 15

1. Sikkerhetspolitikken
2. Utenriksøkonomisk politikk (olje, fisk, landbruk)
3. Myk utenrikspolitikk (arbeide for fred, menneskerettigheter, demokrati, miljøvernstat (dobbeltmoralsk)

Question 16

Hvem er aktørene i Norsk utenrikspolitikk?

Answer 16

1. Utøvende regjering (handlingskraft, eks. konflikt)
   Grunnlov: regjering styrer ut.politikk og iverksetter - men parlamentarisme. Ut.minister og Statsminister sitter over Ut.departamentet, men ministeren rådfører seg ofte med statsrådkollegaer, parlamentariske ledere i ST osv.
2. Lovgivende Storting
   Får redegjørelser av statsrådene ang. ut.riks. og diskuterer
   Ratifiserer internasjonale avtaler.
   Utenrikskomite & Forsvarskomite
   Utvidet Utenrikskomite med ST.president, forsvarsminister
3. Organisasjonene
   -NHO, LO, Redd Barna, Statoil/Telenor (særinteresser)
   Medienes dagsorden
   Folkets mening, og folkeavstemninger (eks. EU)