Kap 3 (Østerud) Flashcards
Hva førte til at antallet medlemsland i FN økte?
Oppløsningen av Sovjetunionen og Jugoslavia står for økningen de senere tiårene. Det var for det meste europeiske og amerikanske land i 1945 som dominerte, men på grunn av avkoloniseringen rundt 1960 kom det flere fra Asia og Afrika. Dette førte til et verdensomspennende internasjonalt statssystem.
Hva er Hovedforsamlingen?
Der alle medlemslandene sitter i FN med én stemme hver. Flertallet her har også bestemt at FN kan gripe inn dersom en regjering står for grove overgrep mot egen befolkning
Hva er FNs Sikkerhetsråd?
FNs fredsorgan, der fem faste medlemmer med vetorett sitter. I de situasjoner der freden er i fare, kan Sikkerhetsrådet vedta at internasjonale styrker kan gripe inn.
Hva slags balanse bygges FN på?
Balansen mellom suveren likhet på en side, og stormaktkonsert på den andre. FN verner om statenes integritet gjennom prinsippene om ikke-aggresjon og ikke-innblanding i andre lands anliggender
Hva er forholdet mellom hovedland og ikke-selvstyrte områder?
Hovedlandene plikter å gjøre sine ikke-selvstyrte områder modne nok for selvstyre. Bygger på en videreføring av det paternalistiske prinsippet om en gradvis og overvåket vei mot større frihet, men med rapportplikt overfor FNs kolonikomité om hvordan forberedelsene til selvstyre går
Hva var problemet med selvbestemmelsesprinsippet i FN-pakten?
Prinsippet i FN pakten var formulert som en ubetinget rett som enhver politisk bevegelse som ønsket uavhengighet kunne påberope seg, men det var full strid om hvem denne retten omfattet. Kolliderte med andre høyere prioriterte prinsipper i FN, som hensynet til integritet og stabile politisk enheter.
Hva var kolonienes to motstrategier til selvbestemmelsesprinsippet?
Den ene motstrategien, den belgiske tese, innebar et krav om at alle avhengige folkegrupper skulle behandles likt. Hvis noen skulle ha selvbestemmelse, måtte alle ha det.
Den andre motstrategien var å erklære at de oversjøiske områdene ikke var kolonier, men en integrert del av hovedlandet.
Avkolonisering
Prossesen som etter andre verdenskrig ga formell selvstendighet og FN-medlemskap til tidligere kolonier
Avkolonisering
Prossesen som etter andre verdenskrig ga formell selvstendighet og FN-medlemskap til tidligere kolonier. Primært spørsmål om statssuverenitet
Reductio ad absurdum-argumentet
At hvem som helst kan erklære seg som uavhengige. Fare for en grenseløs og anarkisk oppsplitning hvis en ikke følger det praktiske prinsipp som en internasjonal orden kan bygge på
Saltvannsprinsippet
En ubegrenset rett for oversjøiske kolonier med en separat befolkning og fastlagte grenser til å opprette nye stater, altså kolonifrigjøring i ett steg over salt hav. Prinsippet ga en autorisert nøkkel til nye statsdannelser, og beskyttet samtidig nye og gamle stater mot ytterligere oppløsning. Ikke et krav om en beslutningsdyktig regjering eller folkelig oppslutning
Den tredje verden
Betegnelsen om de underutviklede landene som på 1950-tallet lå mellom maktblokkene under den kalde krigen.
Hvorfor ble avkoloniseringen akseptert av stormaktene?
Fordi den ikke truet posisjonen deres
Hvordan var det globale statskartet etter avkoloniseringen rundt 1960?
Grensene bygde ikke på generelle teorier om rettferdighet eller forestillinger om en optimal inndeling av verden, men på praktiske løsninger som var i stand til å samle en kritisk masse av oppslutning og som stormaktene ikke minst kunne stille seg bak. Avkolonisering og imperieoppløsning ga en form for internasjonal orden og stabilitet, selvom den var prekær og kortvarig. En stat er ikke en stat gjennom regjeringskontroll og klare grenser, det kreves ytre legitimitet (anerkjennelse utenfra) for å bli en del av det globale statssystemet
