Kap 2 (Østerud)

Question 1

Hva går nasjonalitetsprinsippet ut på?

Answer 1

• Nasjonalitetsprinsippet går ut på at statsgrenser bør falle sammen med utbredelsen av nasjoner og ikke være maktpolitisk bestemt.

Question 2

Hva er en nasjon?

Answer 2

• Nasjon er en betegnelse med flere betydninger. Nasjonen kan være knyttet til språk, religion, felles historisk erfaring eller geografisk forankring. Et subjektivt innslag, gjensidig solidaritet og en følelse av tilhørighet var viktig.

Question 3

Hva er nasjonalstatens svake sider?

Answer 3

• Selv om man definerer en nasjon som et folk med samme identitet, vil vi kunne finne minoriteter som avviser at de har samme nasjonal identitet som flertallet, regionalt konsentrerte mindretall som krever autonomi, regioner med en blandet befolkning der mange deler nasjonale kjennetegn og identifikasjon med tilsvarende gruppe over grensen til nabolandet. Det er situasjoner der hver statsgrense, uansett hvor den trekkes, vil føre til at noen havner på feil side av grensen.

Question 4

Hva er bakgrunnen til nasjonalprinsippet?

Answer 4

• Nasjonalitetsprinsippet hadde to historiske røtter som gikk tilbake til siste del av 1700-tallet. Den ene var den franske revolusjonen, med folkesuverinitetsprinsippet og ideen om nasjonen- felleskapet av likestilte borgere – som statsbærende.
• Den andre var uavhengighetskampene på det amerikanske kontinent – Først den nordamerikanske uavhengighetserklæringen. Deretter løsrivelse og uavhengige stater i de franske, spanske, og portugisiske besittelsen i Mellom- og Sør-Amerika.

Question 5

Hvilken rolle spilte nasjonalprinsippet under første verdenskrig?

Answer 5

• Under første verdenskrig var nasjonalitetsprinsippet et erklært krigsmål, en sentral del av de allierte maktenes diplomati. De allierte ville blant annet oppløse både det tyrkiske riket og Østerrike-Ungarn for å skape mindre nasjonalstater etter de gamle imperiene.

Question 6

Hvilken kriterier lå til grunns for å danne en nasjon og et folk?

Answer 6

• Stormaktene så ut ifra etnografisk, språklig og geografisk art som grunnlag for de nye statsgrensene i Europa. Der språk ble sett på som en viktig nasjonal markør under forhandlingen.

Question 7

Hva var noen av problemene med nasjonalitets- og selvbestemmelsesprinsippet?

Answer 7

• I følge blant annet Robert Lansing mente han at nasjonalitets- og selvbestemmelsesprinsippet var farlig fordi det kunne brukes for motstridene formål og rive enhver stat fra hverandre.
• Statsviteren Ivor Jennings summerte opp innvendingene av nasjonalitets- og selvbestemmelsesprinsippet under første verdenskrig med doktrinen om selvbestemmelse som ble dannet av amerikanske presidenten Wilson. På overflaten syntes den fornuftig: la folket bestemme. Den var i virkeligheten latterlig mente han fordi folket ikke kunne bestemme før noen bestemte hvem som var folket.

Question 8

Hva gikk «løsningen av 1992» ut på ?

Answer 8

• Seiermaktene i første verdenskrig trakk opp grenser, skapte land, nominerte ledere, anerkjente de og innførte et statssystem som i formen lignet europeisk stater. Oppdelingen av Midtøsten i nye stater etter første verdenskrig er det David Fromkin kaller løsningen av 1922. Helt fra mellomkrigstiden og fram til i dag har det vært lokal og regional motstand mot denne løsningen, mot grensene og mot selve statsinndelingen. Land som Irak og Libya var begge en sammenslutning av tre administrative regioner i Det osmanske riket. Det er rimelig å si at motstand mot løsningen av 1922 – De europeiske kolonimaktenes forsøk på å skape et ordnet statskart i Midtøsten- er noe av kjernen til konfliktene i de områdene. Fromkin sier det slik at De europeiske maktene har innført eller prøvd å innføre et kunstig statssystem i Midtøsten som har gjort det til en region av land som ennå i dag ikke er blitt nasjoner.

Question 9

Hva gikk Folkeforbundet ut på?

Answer 9

• Forbundet var i hovedsak en sammenslutning av etablerte stater, og hensyn til statenes territoriale integritet ble snart et overordnet hensyn. Dette hensynet var forenlig med ideen om selvbestemmelsesrett når det gjaldt å beskytte en stat mot innblanding i indre forhold utenfra, og når det gjaldt prinsippet om et regime etter folkeflertallets ønske. Problemet oppsto dersom en folkegruppe ønsket en annen statlig tilknytning eller separat uavhengighet.