Hva Er Sykdom? Flashcards

1
Q

Hva er en definisjon på sykdom?

A

Sykdom er fellesbetegnelse på tilstander som er avvik fra normal funksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Gi to eksempler på ulike sykdomsmodeller.

A

• Biomedisinsk sykdomsmodell

  • biologiske forhold
  • Fysiologiske forhold
  • Molekylærbiologiske forhold
  • Miljømessige forhold

• Biopsykososial sykdomsmodell

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilken liste bruker man for å diagnosere sykdom?

A

ICD-10.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvilke punkter er viktige å ha kunnskaper om for å kunne forstå en helhet av en sykdom?

A
  • Forekomst
  • Årsaker
  • Mekanismer
  • Symptomer
  • Diagnostikk & behandling
  • Sekvele: resttilstand eller følgetilstand etter sykdom eller skade
  • Prognose: forløpe
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er en sekvele av en sykdom?

A

Resttilstand eller følgetilstand etter sykdom eller skade

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva avhenger forekomsten av en sykdom av?

A

Avhenger av en rekke faktorer
Alder, kjønn, etnisitet, geografi, utdanning etc

• Insidens
Antall nye tilfeller pr. år i en befolkningsgruppe

• Prevalens
Antall personer med tilstanden i en befolkningsgruppe på et gitt tidspunkt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er latenstid?

A

Latenstid – tid fra sykdommen begynner til symptomer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er inkubasjonstid?

A

Inkubasjonstid – fra smitte med infeksiøse agens til symptomer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er felles for alle årsaker som gir sykdom?

A

de gir ➣ CELLESKADE

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva betyr celledifferensiering?

A

spesialisering av cellene (feks B-celler)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er forskjellen på hyperplasi og hypertrofi?

A

Hyperplasi: unormal økning av antall celler i et organ eller vev,
Hypertrofi: unormal størrelse på et organ eller vev på grunn av at hver enkelt celle er blitt større, mens antall celler er uforandret. Et eksempel er forstørrelse av hjertet ved klaffefeil (hjerteforstørrelse)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva innebærer metaplasi?

A

en reversibel prosess hvor en moden celletype erstattes av en annen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er atrofi?

A

reduksjon (svinn) av celler eller et organ ved tap av substans eller volum.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva innebærer hypoplasi?

A

underutvikling av et organ eller en kroppsdel på grunn av for lavt antall celler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva betyr aplasi?

A

manglende eller ufullstendig utvikling og vekst av et organ eller et vev.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er neoplasi?

A

Ukontrollert cellevekst

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvilke to former for celledød finnes?

A

Nekrose og apoptose.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvilke årsaker skaper sykdom?

A
  • Infeksjoner
  • O 2 -mangel
  • Kjemikalier
  • Fysisk påvirkning
  • Immunologi
  • Genetikk
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvilke mikrober skaper vanligvis infeksjoner? Nevn eksempler fra alle mikrobetypene.

A

• Bakterier
Streptokokker, stafylokokker, E.coli

• Virus
Hepatitt, HIV, Herpes

• Sopp
Candida

• Parasitter
Malaria

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvordan oppstår hypoksi? (02-mangel?) Hva er hypoksi?

A

Hypoksi = nedsatt oksygeninnhold i kroppsvevene (uavhengig av årsak)
Iskemi: oksygenmangel i vev på grunn av lav blodtilførsel

Årsakene kan være mange.
-Arterielle sirkulasjonsforstyrrelser (insuffisiens) er tilstander der den arterielle leveransen av blod til vevet er for liten til å dekke vevets behov for oksygen (iskemi), eller der trykket i den arterielle blodtilførselen er så høy at arteriolene eller vevet skades av høyt BT (hypertensjon).
Iskemi kan skje generelt ved funksjonssvikt (lungesvikt-KOLS- eller generell hjertesvikt) eller ved blodtap (fordi kroppen produserer ikke like fort røde blodceller som den mister).
I tillegg kan anemi føre til iskemi, fordi mengden friske røde blodceller er redusert og da vil også kapasiteten til å transportere oksygen i blodet bli redusert.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvordan kan immunologien skape sykdom?

A

• Hyperfunksjon
Autoimmunitet

• Hypofunksjon
Immunsvikt
Generell ubalanse i systemet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvordan reagerer en organisme på celleskade?

A
  1. Innflammasjon (akutt eller kronisk)

2. Reparasjon (hvis mulig)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Forklar akutt inflammasjonsreaksjon.

A
  • Øket blodgjennomstrømning -> rødt og varmt
  • Øket lekkasje fra små kar -> hovent
  • Rekruttering av immunceller -> vondt /stimulering av smertefibre
  • Frislipp av mediatorer (cytokiner, chemokiner, leukotriener, prostaglandiner, histamin, etc.)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvilke kliniske tegn kan man observere ved akutt inflammasjon?

A
Rødhet - Rubor
Varme - Calor
Hevelse - Tumor
Smerte - Dolor
Funksjonssvikt - Functio Laesa
Forstørrede lymfeknuter
Feber
Økt antall hvite blodceller i blodet
Vekttap ved langvarig tilstand
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hvilke tre faktorer avgjør hvordan reparasjonen vil skje?

A

Resultatet av inflammasjonsprosessen (effektiv eller ineffektiv inflammasjonsprosess?)
Støttevevets tilstand (mange vev består av epitelceller støttet av bindevev og små blodkar. Fullstendig sårtilheling i disse vevene forutsetter at støttevevet er uskadet)
Cellenes regenerasjonsevne (forskjellige typer celler har ulik evne til å dele seg og danne nye celler. Denne evnen avgjør om skadde celler kan erstattes av nye celler av samme type)

26
Q

Hva gir arrvev?

A

Sår/skader der inflammasjonen er ineffektiv ved at skadeårsaken ikke tilintetgjøres, og døde celler, væske og Fibrin vedvarer i vevet
Eller når støttevevet (bindevev og små blodkar) er ødelagt, eller når vevet som er skadet består av permanente celler altså celler som mangler evne til celledeling og døde celler derfor ikke kan erstattes.
Ved en av disse faktorene i et skadeområde vil det dannes granulasjonsvev som vil gi arr.

27
Q

Hvordan dannes granulasjonsvev og hva består dette vevet av?

A

Granulasjonsvev består av umodne bindevevsceller, fibroblaster sammen med endotelceller fra de minste blodårene. Disse beveger seg inn i det skadde området. Epitelcellene danner nye blodårer og fibroblastene produserer kollegene fibre som utvikler et bindevevsnettverk i det skadde området. Dette vevet sammen med de nye kapillærene og fibroblaster kalles granulasjonsvev og blir ferdig dannet innen 3-5 døgn etter skaden.

28
Q

Hva er svakheten til granulasjonsvev?

A

Vevet tåler lite strekk og belastning.
Ved hjerteinfarkt er derfor risikoen for ruptur av hjerteveggen størst i den perioden da døde muskelceller erstattes av granulasjonsvev.

29
Q

Hva avhenger sårtilhelingen i huden av?

A

størrelsen på såret/vevstapet hvorvidt det er kontakt mellom sårkantene, infeksjon, blødning

30
Q

Hva er hensikten med å suturere (sy) et sår i huden?

A

For å oppnå at sårkantene ligger mot hverandre uten spriking.

31
Q

Hvordan tilheler såret etter at man har suturert ved primær sårtilheling?

A

Fibrin vil først skilles ut i såret og virke som lim. På overflaten vil koagulert blod danne en skorpe som hindrer forurensning av såret. Endotelceller og fibroblaster strømmer til såret og produserer blodkar og kollagene bindevevsfibre som vil forbinde sårkantene. På overflaten vil hudens plateepitel hurtig vokse fra sidene under sårskorpen. Etter 10 dager har et slikt sår oppnådd god styrke.
Primær sårtilheling gir lite arrdannelser.

32
Q

Hva skjer ved sekundær sårtilheling?

A

Dersom det er en vevsdefekt i såret, strekk i huden, blødning i såret, infeksjon og ødem kan også føre til at sårkantene ikke ligger mot hverandre. Da vil sekundær sårtilheling skje. Vevsdefekten må først fylles av granulasjonsvev som skjer ved at fibrinoblaster og endotelceller vokser inn fra sidene. Granulasjonsvevet erstattes etterhvert av fibrøst modent bindevev. På overflaten vokser plateepitel inn fra sidene. Denne formen for sårtilheling gir større arrvev.

33
Q

Hva skjer ved tilheling av beinbrudd?

A

Et beinbrudd medfører alltid blødning fra overrevne blodkar i beinmargshulen og beinhinnen. -bruddhematom oppstår
I bruddspalten finnes også ofte stykker av dødt beinvev. Reparasjonsprosessen innledes av at makrofager fjerner det døde vevet, samtidig som at fibroblaster og endotelceller vandrer inn i hematomet.
Beindannende celler- osteoblaster- produserer et nettverk av umodent, uorganisert beinvev= CALLUS.
Callus erstattes av modent beinvev etter 3-12 uker.

34
Q

Hvilke faktorer påvirker sårtilhelingen?

A

Alder: generelt god hos friske unge barn. Utbredt celleskade i et uferdig organ kan imidlertid medføre forstyrrelse av utviklingen eller veksten av organet. Hos eldre er evnen til reparasjon av vevsskade ofte redusert pga sviktende blodsirkulasjon som følge av arteriosklerose og hjertesvikt
Ernæring: Mangel på vitamin C kan gi skjørbuk som bla. Fører til redusert dannelse av kollagen under sårtilheling. Proteinmangel svekker kroppens evne til å bygge seg opp etter skade og motstanden mot infeksjoner blir dårligere.
Annen sykdom:
Tilstrekkelig blodsirkulasjon er et forutsetning for god sårtilheling. Diabetes kan i alvorlige tilfeller medføre skade på blodkar slik at blodgjennomstrømningen i disse svekkes.
Immunsvikt (f.eks ved HIV infeksjon) gjør kroppen mer utsatt for infeksjoner. Infeksjoner vil forsinke tilhelingen av vevsskade ved at cellene kan bli ytterligere skadet og bakteriene lever av næringsstoffer som egentlig skulle vært brukt i tilhelingsprosessen.

35
Q

Hva menes med diagnostikk?

A

Utredningsarbeid for å fastslå hvilke sykdommer en pasient lider av. Dette er en forutsetning for å kunne gi riktig behandling.

36
Q

Hvilke elementer kan inngå i en diagnosering (ved de aller fleste sykdommer)?

A
  • Sykehistorie
  • Klinisk undersøkelse
  • Supplerende undersøkelser: celle- og vevsprøver, bildediagnostikk, endoskopi (ser inn i kroppen ved hjelp av kikkeinstrument), funksjonsundersøkelser (f.eks spirometri), elektrofysiologiske undersøkelser (EKG og EEG) og biokjemiske undersøkelser
37
Q

Hva er en anamnese?

A

Det er sykehistorien til en pasient

38
Q

Hvilke punkter vil være relevante i inkludere i en pasients anamnese?

A
Innleggende lege/fastlege 
Innleggelsesgrunn 
Familie/sosial anamnese (familiens anamnese)
Tidligere sykdommer 
Aktuelt 
Naturlige funksjoner 
Stimulantia 
Medisiner 
Allergier
39
Q

Hva menes med behandling av en pasient?

A

Tiltak som gjøres for å kurere eller lindre sykdom.

40
Q

Nevn noen ulike typer for behandling og hva disse innebærer.

A

Kirurgi- behandling som består av fysisk inngrep i kroppen
Medikamentell- tilførsel av kjemisk stoff til kroppen
Strålebehandling- kreftceller drepes ved hjelp av ioniserende stråling
Fysioterapi- bruk av fysiske øvelser for å forbedre bevegelighet og funksjon
Livsstilsendring- endring i atferd eller kosthold

41
Q

Hva er en sekvele?

A

En varig ettervirkning av en gjennomgått sykdom betegnes som en sekvele. Eks lammelse etter hjerneslag.

42
Q

Hva angir en prognose?

A

Den angir det mest sannsynlige forløpet av en sykdom.

43
Q

Det er vanlig å klassifisere sykdommer i henhold til årsak. Hvilke klassifiseringer er vanlige i plassere sykdommer under?

A
  • Immunologiske sykdommer ink. autoimmune sykdommer
  • infeksjonssykdommer
  • sirkulasjonsforstyrrelser
  • skader
  • tumorer
  • genetiske sykdommer ink. medfødte sykdommer
  • metabolske forstyrrelser
44
Q

Hvordan defineres død?

A

Permanent opphør av alle kroppens funksjoner som følge av at hjernen inkludert hjernestammen slutter å fungere. Ved mangel på oksygentilførsel til hjernen dør hjernecellene. Alle hjerneceller vil være ødelagt etter 15 minutters fullstendig sirkulasjonsstans.

45
Q

Hva er tegnene på at en person er død?

A
  • Ingen puls/hjertelyder
  • Opphevet pusting
  • Utvidete pupiller til maksimum
  • Ingen cornearefleks
46
Q

Hva innebærer antall insidens av en sykdom?

A

Insidensen angir antallet nye tilfeller av en sykdom per år i en spesiell befolkningsgruppe.

47
Q

Hva forteller prevalensen av en sykdom?

A

Hvor mange som har sykdommen på et gitt tidspunkt i en gitt befolkningsgruppe.

48
Q

Hva er latenstid?

A

Tiden fra sykdommen begynner å virke til sykdommen viser seg.

49
Q

Hva kalles tiden fra smittepunktet til sykdommen bryter ut når vi snakker om infeksjonssykdommer?

A

Inkubasjonstid.

50
Q

Hva kaller vi utviklingen av spesialiserte celler?

A

celledifferensiering.

51
Q

Hva heter det når hver enkelt celle i et vev øker i størrelse?

A

Hypertrofi

52
Q

Hva heter det når et vev vokser i størrelse på grunn av at cellene øker i antall som følge av celledeling?

A

Hyperplasi.

53
Q

Hva heter det når en moden, ferdig differensiert celletype blir erstattet med en annen moden, ferdig differensiert celletype?

A

Metaplasi.

54
Q

Hva er fagbegrepet på at en celle eller et organ reduseres i størrelse?

A

Atrofi.

55
Q

Hva heter tilstanden der et organ ikke utvikles til normal størrelse?

A

Hypoplasi

56
Q

Hva heter tilstanden der et organ ikke er dannet?

A

Aplasi

57
Q

Hva heter tilstanden der det skjer ukontrollert celledeling som ikke stopper selv om den utløsende årsaken fjernes?

A

Neoplasi

58
Q

Hva er apoptose?

A

Betegnelsen brukes om ulike former for celledød som ikke er et resultat av en skadelig påvirkning, men som er tjenlig for organismen og skjer ved en aktiv, energikrevende prosess.

59
Q

Hva er nekrose?

A

Det er celledød som skyldes permanent celleskade.

60
Q

Hva er inflammasjonsresponsens hensikt?

A

Å begrense skade på celler og vev uansett skadeårsak

61
Q

Hva er de viktigste årsakene til akutt inflammasjon?

A

Døde celler, bakterier eller virus og hypersensitivitetsreaksjon (allergi)

62
Q

Hvordan arter en akutt inflammasjonsprosess seg?

A

ØKT KAPILLÆR BLODSTRØM GIR VEVET EN RØDLIG FARGE
Akutt inflammasjon utløser relaksasjon av arteriolens glatte muskelceller slik at blodstrømmen gjennom kapillærene øker. ->en rødlig farge og varme

EKSUDASJON GJØR AT DET OPPSTÅR HEVELSE I VEVET
Akutt inflammasjon fører til at det frisettes en rekke kjemiske stoffer i vevet bla. Histamin. Histamin utløser kontraksjon av kapillærveggene, og væske og proteiner kan sive ut i vevet. -> ødem oppstår.

TILSTRØMMINGEN AV NØYTROFILE GRANULOCYTTER KAN MÅLES VED BLODPRØVE
De nøytrofile granulocyttene er kroppens utrykkningsceller som alltid kommer først til det skadde vevet. Visse kjemiske stoffer som frisettes ved vevsskade (kjemotaktiske faktorer) vil tiltrekke nøytrofile granulocytter fra blodet. Dersom skaden er betydelig vil produksjonen av NG øke betraktelig.
Kroppens immunforsvar reagerer på invaderende bakterier ved å sende ut IG= immunglobiner og komplimentfaktorer. Disse fester seg til de fremmede mikrobene og muliggjør fagocyttosen.

KJEMISKE MEDIATORER VED AKUTT INFLAMMASJON
Prosessen reguleres av finstemt apparat av ulike kjemiske stoffer som frisettes i det skadde vevet. Mediatorer frisatt fra granulocytter, lymfocytter og makrofager utløser smerte gjennom påvirkning på nerveendene i vevet. ->smerte