Arterielle-, Venøse-, Kroniske Sår

Question 1

Hva avhenger graden av iskemi av?

Answer 1

Mengden o2 som det arterielle blodet klarer å forsyne til et vev og behovet for oksygen i vevet

Question 2

Hva er årsaker til generell og lokal iskemi?

Answer 2

Generell iskemi: er en konsekvens av for liten tilførsel av arterielt blod ut til kroppen. V/ f.eks sjokk, stort blodtap eller sviktende hjertefunksjon -> alle lavt blodtrykk i hele kroppen, de ulike organer og vevs O2 behov dekkes ikke

Lokal iskemi: er en konsekvens av redusert blodtilførsel til vevet eller en del av kroppen pga trang/helt tett arterie. Forsnevring i lokal arterie, gir inadekvat blodforsyning distalt for forsnevringen

Question 3

Hvilke typer celler er spesielt utsatt ved hypoksi?

Answer 3

Hjertemuskelceller og nerveceller har relativt høyt oksygenbehov og klarer seg ikke lenge uten oksygen.

Question 4

Nevn noen vanlige komplikasjoner ved arteriosklerose.

Answer 4

Plakk revner og trombe utvikles. En perifer trombe kan løsne og gi en emboli. Emboli som kiler seg fast kan gi iskemi distalt, dersom kollateralsirkulasjonen ikke er tilstrekkelig

Navn på komplikasjoner: hjerteinfarkt, hjerneslag, iskemisk nyresykdom, claudicatio intermittens

Question 5

Hva er målet med behandling av arteriosklerotiske komplikasjoner?

Answer 5

Gjenopprette adekvat sirkulasjon

Redde vev som kan reddes, unngå nekrose

Question 6

Hva er aktuelle prosedyrer ved arteriosklerotisk komplikasjon? (Trombe eller emboli)

Answer 6

Utblokking eller operasjon.
Øke oksygentilførselen som ved å fjerne tromben eller forsnevringen.
Trombolytisk behandling: noen særskilte situasjoner som ved akutt infarkt, må tromben fjernes så raskt som mulig. Fibrinnettet som holder trombocyttene sammen må fjernes med trombolytiske legemidler. Disse virker ved å aktivere kroppens egne nedbrytning av fibrin, slik at plasminogen blir omdannet til plasmin. Men bruken av disse legemidlene er assosiert med betydelig økning av blødningsfaren.
Fjerning via kateter eller kirurgi: arterier tilstoppet av tromber kan åpnes ved utblokking. Ulempen av denne teknikken er at dele, eller deler av tromben vil løsne og danne emboluser. Derfor er det vanlig å kombinere utblokking med trombesuging.
Kirurgi: er aktuelt i de tilfellene hvor tromben eller emboliet ikke lar seg fjerne med kateter eller legemidler, eller i de tilfellene hvor tromben er blitt organisert, dvs dekket av endotel og innvekst av bindevev.
Hemming av trombocyttfunksjonen: ettersom TC er sentrale i dannelsen av arterielle tromber må en primært gi legemidler som hemmer deres funksjon. Basis for all forebygging og behandling av arterielle tromber er acetylsalisylsyre (som Albyl-E). Dette hindrer TC fra å aktiveres.
Hemming av konagulasjonssystemet.

Question 7

Når dannes tromber?

Answer 7

Når endotelet skades. Revet arteriosklerotisk plakk kan føre til trombedannelse. Ustabile plakk kan gi trombe

Question 8

Nevn tre sykdommer som resulterer i lokal iskemi pga arteriosklerose eller trombosedannelse.

Answer 8

Tarmiskemi, røykebein, iskemisk koronarsykdom

Question 9

Hvilken huskeregel er god å kunne ved mistanke om hjerneslag?

Answer 9

F- Fjes: Ansiktslammelse. Ofte facialisparese
A-Arm: Parese begge arm
S-Språk: om det du sier lyder fornuftig og sammenhengende
T-Tale: lammelser i stemmemuskulatur som gjør at du snakker utydelig eller uforståelig

Question 10

Hva er forskjellen på TIA og hjerneslag?

Answer 10

TIA = drypp, forbigående nevrologiske utfall. 
Hjerneslag = infarkt eller blødning gir varige nevrologiske utfall

Et TIA= forbigående hendelse. En kortvarig lammelse eller svimmelhet, synsforstyrrelse, mindre enn 24 timer. Dette kommer av en liten blodpropp eller et forbigående dårlig blodtilbud til hjernen. Dette kan være forvarselet til…

Et hjerneslag som betyr en avstengning av blodtilførselen til hjernen med en langvarig hjerneskade. Dette kommer vanligvis av en blodpropp i hjernen, men kan også skyldes at et blodkar sprekker, og da kalles det

En hjerneblødning.

Question 11

Hva er forutsetningen for dannelse av venetrombose?

Answer 11

I følge Virchows triade:

• redusert vensøs blodstrøm (venestase)
• endotelskade
• økt koagulasjonstendens (ervervet eller medfødt)

Question 12

Hva er årsaken til dannelse av DVT?

Answer 12

Langsom blodstrøm, som ikke kan «skylle bort» det dannede fibrinnettet (økt koagulabilitet). Som stimuleres kraftig ved skade på veneendotel.
Fibrintråder fanger blodcellene (fordi det er denne celletypen for det meste blodet består av). Lager røde, geleaktige og STØRRE tromber

Question 13

Hvilke risikofaktorer finnes ifm dannelse av DVT?

Answer 13

Langvarig sengeleie/sykehusopphold eller immobilisering/ flyreiser
Kirurgi
Fedme
Tidligere DVT
Større traumer i bekkenet eller underekstermitetene
Kreft
(noen p-piller)
Hjerneslag
Graviditet og fødsel
Medfødt mangel på antitrombotiske faktorer
Medfødt økning i faktorer som øker tromboserisiko

Question 14

Hvilke symptomer finner man ved DVT?

Answer 14

Asymmetrisk hevelse (på det ene benet), smerte, struttende vener, rødblå hudfarge på det ene benet. Størrelsesforskjell på ekstremitetene. Pittingødem.

Question 15

Hvilke tre hjelpemidler brukes for å diagnosere en pasient med utvikling av DVT?

Answer 15

• Wells skår: sannsynliggjør/ eller ikke DVT
• D-dimer test av blodet- god til å utelukke DVT
• Ultralyd av aktuell ekstremitet- stiller diagnosen

Question 16

Hvordan behandles DVT?

Answer 16

Kompresjonsstrømper kan brukes forebyggende. Ekstremiteten leirens høyt.
Antitrombotisk behandling
Fragmin(virker umiddelbart). Deretter Marevan/Warfarin eller nye moderne antikoagulantia
Trombolyse aktuelt ved alvorlig livstruende LE

Question 17

En trombe som løsner i venesystemet løsner som oftest fra…?

Answer 17

Vanligst løsner en trombe fra bekkenvener eller lårvener og gir emboli som går via hjertet til lunge

Question 18

Hvilke risikofaktorer for utvikling av lungeemboli finnes?

Answer 18

alder, immobiliserte pasienter, etter kirurgi, p-pillebruk 1 , lange flyreiser tidligere DVT eller LE

Question 19

Hvordan diagnostiserer man lungeemboli ?

Answer 19

Vanskelig, ofte uspesifikke funn og tegn. Arteriell blodgass. CT lungeemboliprotokoll hvis sterk mistanke.

Question 20

Nevn en sykdom på venesiden (som ikke er DVT).

Answer 20

Åreknuter (varicer).

Question 21

Forklar kort sykdomsforløp/-utvikling av varicer (åreknuter).

Answer 21

Kraftig økt venøst trykk. Press mot veneveggen blir så stort at venen utvides og det dannes store utposninger på venen, kalles varicer. Noen er mer disponert enn andre fordi de tåler lavere trykkstigning før varicer utvikles. Vanligste årsak er høyt venøst trykk hos folk som stor lenge eller har venøs klaffeinsuffisiens. Venøs klaffeinsuffisiens gir mindre venøst blod renner tilbake, gir venøs stuvning og økt trykk.
Normalt transporteres det venøse blodet tilbake til hjertet via muskel-vene-pumpa og veneklaffene. Der det er utposning på vener i beina, fungerer ikke klaffene optimalt, det blir lekkasje, og dermed er det noe som hindrer den venøse tilbakestrømmingen og blodet renner tilbake ned i beina. Det venøse trykket blir da høyt. Trykket forplanter seg da bakover til kapillærene -> ødem, dårligere næringsutveksling -> venøst leggsår.

Venøs refluks og venøs avløspshindring gir høyt venetrykk under gange og forstyrrelser i mikrosirkulasjonen og omkringliggende vev. Det gir i sin tur endotelskade, økt permeabilitet, perikapillært ødem, proteinlekkasje – mer ødem, lokal hypoksi.

Question 22

Hvilken type kroniske sår er vanligst? Hvor fremkommer disse? Og hvor høy er forekomsten av disse i prosent?

Answer 22

Venøse kroniske sår.
Ofte leggsår
50-70% av alle tilfeller med kroniske sår

Question 23

Hvor hyppig er tendensen for utvikling av kroniske arterielle sår (gitt i %), og hvor forekommer disse som oftest?

Answer 23

10-30% skyldes arteriovenøs eller arteriell insuffisiens

Ofte fot/tær/hæl som rammes først

Question 24

Hvilke faktorer disponerer for utvikling av venøse sår?

Answer 24

Venøs insuffisiens som gir venestase, ødem og ødelegger for utveksling av næring i beinvev: Varicer, kronisk venøs klaffesvikt / venøs insuffisiens
manglende eller redusert funksjon i muskel-venepumpa
DVT, overvekt, sittestillende arbeid, fraktur i leggen. Økt koagulasjonstendens
Eksem.
Ankelødem. Leggødem.

Question 25

Hvordan diagnostiserer man venøse sår?

Answer 25

Smerter ved benet ned, smertelindring ved elevert ben

Question 26

Hva er grunnleggende behandling ved venøse sår?

Answer 26

Elevasjon og Kompresjon.

Regelmessig sårstell, men heller ikke for ofte.

Question 27

Hva er den patologiske årsaken til arterielle sår?

Answer 27

Oppstår pga aterosklerose i ekstremiteter

Redusert oksygen- og næringstilførsel til hud og omliggende vev, gir vevsdød og sårdannelse

Question 28

Hva er symptomer på at et sår er arterielt?

Answer 28

Dype. Redusert behåring i området. Kald hudoverflate
Markerte sårkanter
Ofte dekket av tørre svarte eller gule nekroser
Vanligvis ikke ødem, men slank, kald ekstremitet

Question 29

Hvordan diagnostiserer man arterielle sår?

Answer 29

Smerter øker ved elevert ben, ønsker å ligge med benet utenfor sengen fordi det gir smertelindring.

Question 30

Hva er to hovedårsaker til oppstått arterielt sår?

Answer 30

Aterosklerose i ekstremiteter og iskemi er hovedårsak

Question 31

Hva er aktuell behandling ved arterielle sår?

Answer 31

Røykestopp, kostholdsveiledning (mindre mettet fett og kolesterol), gangtrening
Trombocytthemmere
Gå gå gå gå.. Dette gir mer kollateral sirkulasjon og fordelaktig neovaskularisering av kollateral nydannelse av arterier
Evt behandle kristik iskemi med kirurgi, endovaskulær stent eller by-pass

Question 32

Hvilke diabetespasienter er spesielt utsatt for å utvikle diabetiske sår?

Answer 32

Pasienter med diabetisk nevropati er særlig disponert fordi de merker ikke smerte ved feilbelastning. Langtkommen Diabetes disponerer for nevropati.
Ofte samtidig dårligere arteriell sirkulasjon -> Økt fare for kronisk utvikling og infeksjon

Question 33

Hva er dekubitus og hvordan oppstår disse?

Answer 33

Trykksår. Dekubitus: lokal hypoksi pga arterioler avklemmes og huden blir dårlig sirkulert pga ensformig trykkbelastning
Hvis ikke trykket lettes ved at man beveger på området, vil det utvikles nekrose i vevet

Question 34

Nevn viktige generelle prinsipper ved behandling av kroniske sår.

Answer 34

• Viktig å finne bakenforliggende årsak, Eks:tidligere DVT, familiær disposisjon 1 , mobilitet, røyk, overvekt, generell allmenntilstand. Legemiddelbruk. Kroniske sykdommer som for eksempel DM 2 , hjerte/karsykdom, HT, hyperlipidemi, reumatisk sykdom
• Kartlegge arteriell sirkulasjon gjennom ankelarm-indeks, typisk svikt her ved arterielle sår
• Ved mistenkt venøst sår, tester som viser om svikten sitter i overflatiske eller dype vener
• Evt trombofiliutredning ved mistenkt økt trombosetendens
• Biopsi ved malign- eller vaskulittmistanke

Question 35

Nevn noen viktige prinsipper ved sårstell av kroniske sår.

Answer 35

Fuktig sårbehandling, uansett. Unngå uttørking
Rengjør, slik at eksudat, fibrin, bakterier og nekrotisk vev fjernes fra sårflaten. Spyl med NaCl
Nekrotisk vev bør/må fjernes, reduserer infeksjonsfaren
Forsøke å få frem friskt granulasjonsvev
Sårene gror både fra bunn og inn fra kantene
Man tror at medisinsk sølv og honning har antiseptisk effekt og bryter ned biofilm, kan brukes i kort periode
NB!! Klorhexidin (sårdesinfeksjonsvæske) anbefales ikke pga risiko for toksisk virkning og utvikling av kontaktallergi!! - ved kroniske sår vel og merke..

Question 36

Hva er fryktede komplikasjoner og sekveler som kan forekomme ved kroniske sår?

Answer 36

Infeksjon – blant mest fryktede komplikasjoner: Oftest stafylokokker og streptokokker i nye sår. I sår som ikke gror ofte endret bakterieflora, ofte mer gramnegative- !Kan være kolonisert men i symbiotisk balanse med pasienten!
Ved lokal infeksjon (cellulitt): rødhet, hevelse, varme, smerte, pussekresjon
• Systemisk infeksjonsutvikling – sepsis
• Gangren, økte nekroser, amputasjon

Question 37

Hva er ofte et hovedproblem ved kroniske sår?

Answer 37

Dårlig sirkulasjon. Som gir lokal hypoksi.
Forverrer groprosessen vesentlig. Økt infeksjonsfare
Kan gi nekrose som forverrer tilstanden