Hjerte og-karsykdommer Flashcards

1
Q

Hva er aneurisme?

A
  • Aneurisme (utposning)

* Lokal poseformet utvidelse av arterieveggen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er årsaken til aneurisme?

A

• Kommer av at åreveggen blir svakere, grunnet f. eks inflammasjon og aterosklerose, hypertensjon over tid eller etter skader og operasjon
-Medfødte feil som cystisk mediadegenerasjon og cerebrale aneurismer kan også være en årsak

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvor rammes aneurisme hovedsakelig?

A

• Rammer hovedsakelig store arterier som aorta

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva deles aneurisme inn i?

A

• Deles inn i ekte og falske

  • Ekte: utposing av hele arterieveggen
  • Falske: et hull gjennom arterieveggen, men blødningen ut av arterien begrenses av omkringliggende bindevev og andre organer, slik at det dannes en hematom-”pose” på utsiden av arterien
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er symptomer på aneurisme?

A

• Symptomer: gir ikke symptomer før det oppstår komplikasjoner
-Intense vedvarende lokale smerter som oppstår abrupt ( plutselig)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er diagnostikken på aneurisme?

A

• Diagnostikk: oppdages som regel bare ved ultralyd eller røntgenundersøkelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er behandlingen for aneurisme?

A

• Behandling: avhengig av alvorlighetsgrad og risiko for både komplikasjoner og operasjonsrisiko
-I begynnelsen – forebygge komplikasjoner
-Behandle høyt blodtrykk med betablokkere, redusere hjertets kontraksjonskraft
-Hindre videre ateroskleroseutvikling
-Statinbehandling – kolesterolsenkende medikamentgruppe
o Ultralyd-kontroller for å følge utviklingen
o Ved en ruptur vil pasienten umiddelbart opereres
o Graftbehandling ( transplantatbehandling) kan utføres
-Store aneurismer øker sjansen for ruptur, lavere terskel for operasjon
-En risikofull operasjon, må være ”verdt det”. Pasienten må ha relativ høy sannsynlighet for overlevelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er komplikasjoner ved aneurisme?

A

• Komplikasjoner: ruptur er mest alvorlig, potensielt dødelig uten rask, adekvat behandling. Kan gi store blødninger

  • Disseksjon – aterosklerose er hovedgrunnen til dette
  • Kan også oppstå hvor det ikke er aneurisme
  • Det innerste laget av arterien (tunica intima) revner, slik at blod presses inn i åreveggen og danner en falsk lumen mellom tunica intima og tunica externa
  • Kan føre til iskemi da det kan hindre sirkulasjonen i arterier som avgår fra disseksjonsområde
  • Smerten beskrives som et knivstikk, stikkende
  • Kan behandles med blodtrykkssenkende (BT skal være under 120 systolisk), god smertelindring og overvåkning av nyrefunksjon, nevrologisk status og perifer karstatus
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er perikarditt?

A

Perikarditt – betennelse i perikardhulen
• perikardhulen – sekken som kler hjertet, det ytterste laget
• kan være både inflammatorisk (1) og bakteriell (2)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er symptomer på innflammatorisk perikarditt?

A
  1. Symptomer – stikkende respirasjonsavhengige brystsmerter
    -forverres av å ligge, mens å sitte bøyd fremover forbedrer
    • Oftest sekundært til infeksjon eller hjerteinfarkt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er diagnostikken på inflammatorisk perikarditt?

A

• Diagnostikk: kan høre gnidingslyd over hjertet

  • EKG forandringer: Globale ST-elevasjoner
  • Perikardvæske ved UL (ultralyd)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er behandlingen på inflammatorisk perikarditt?

A

• Behandling: NSAIDS og av og til prednisolon (glukokortikoid)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva kan inflammatorisk perikardvæske føre til?

A

• Perikardvæsken kan ved større mengder føre til hjertetamponade (væskeansamling i hjerteposen, kan føre til at hjertet ikke kan pumpe fritt/hjertestans), da må væsken dreneres

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er symptomene på bakteriell perikarditt?

A
  1. Symptomer: like som ved inflammatorisk perikarditt, som er stikkende respirasjonsavhengige brystsmerter
    -forverres av å ligge, mens å sitte bøyd fremover forbedrer
    - I tillegg til lett forhøyet leukocytter og forhøyet CRP
    • Perikardhulen blir fylt av bakteriell puss
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva kan bakteriell perikarditt gi?

A
  • Kan skade hjerteposen slik at den skrumper og det kan igjen gi hjertetamponade
  • Puss må dreneres og noen ganger må perikard spaltes
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er mest vanlig av bakteriell og inflammatorisk perikarditt?

A

• Bakteriell perikarditt er mindre vanlig enn inflammatorisk perikarditt, og en dårligere prognose

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er myokarditt?

A

Myokarditt – betennelse i myokard, muskelen
• Sjelden tilstand
• Kan både være inflammatorisk (1) og bakteriell (2)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er symptomer på inflammatorisk og bakeriell myokarditt?

A
  1. Symper: ligner på iskemisk hjertesykdom. Innlegges ofte med brystsmerter og suspekt ( mistenkelig) på hjerteinfarkt
    • Pasienten har ofte feber og infeksjonstegn – forhøyet CRP og leukocytter samt SR (sedimentation rate, hvor fort blodet synker i rør. Er det høyt er det tegn på inflammasjon)
    • Ofte har man også perikarditt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er diagnostikk på inflammatorisk myokarditt?

A

• Diagnostikk: MR, hjerteinfarkt kan da utelukkes

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er behandlingen får inflammatorisk og bakteriell myokarditt?

A

• Behandling: ingenting spesifikt, man må behandle årsak (f eks infeksjon) eller komplikasjon (f .eks hjertesvikt eller rytmeforstyrrelser)
-Ved bakteriell vil det som regel gis antimikrobielt middel mot aktuell mikrobe i tillegg
• Mer vanlig og bedre prognose enn infeksiøs

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er endokarditt?

A

Endokarditt - Infeksjon i den innerste hjertehinnen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Er endokarditt dødelig?

A

• Endokarditt er potensiell dødelig

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvor oppstår endokarditt?

A
  • Oppstår særlig i aorta- og mitralklaffen. Trikuspidalklaffen hos rusmisbrukere
  • Størst risiko hos eldre med kunstig hjerteklaff og hos iv (intravenøs) stoffmisbrukere ved bruk av forurenset sprøyte. Medfødt klaffefeil øker også sjansen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er symptomer på endokarditt?

A

• Symptomer: feber, nedsatt allmenntilstand og brystsmerter

25
Q

Hvilke mikrober forårsaker endokarditt?

A

• Mikroben er som oftest streptokokker og gule stafylokokker

26
Q

Hvilke 3 forhold må oppstå får å få endokarditt?

A

• Avhengig av 3 forhold for å oppstå:

  1. Defekt i hjertets endotel der bakterier kan feste seg
  2. Langsom blodgjennomstrømming slik at bakterier får festet seg
  3. Nok bakterier i blodet slik at de kan slå seg ned på skadet klaff
27
Q

Hva er behandlingen på endokarditt?

A

• Behandling: alltid AB (antibiotika), ofte langvarig (4-6 uker)
-Av og til behov for akutt kirurgi

28
Q

Hva er arytmier, og hva skyldes det?

A

Arytmier – avvikende hjerterytme
• Arytmier betyr urytme, og skyldes feil i hjertets elektriske ledningssystem
-Problemet ligger ofte i sinus- eller AV-knuten

• Deles inn i forskjellige kategorier, første delen sier noe om hvor arytmien kommer fra mens andre del angir hastigheten

29
Q

Hvor sakte går en langsom arytmi? Gi fire eksempler

A
  • Langsomme arytmier (mindre enn 60 slag/min)

- F eks Sinusbradykardi, Sinusblokk/arrest eller AV-blokk grad 2/3

30
Q

Gi eksempler på raske arytmier.

A
  • Takykardi – atrie- eller ventrikkeltakykardi (100-250/min)
  • Flutter – atrie- eller ventrikkelflutter (250-350/min)
  • Flimmer – atrie- eller ventrikkelflimmer (350-500/min)
31
Q

Hvorfor er lokaliseringen av arytmien avgjørende for hvor farlig arytmien er?

A

• Lokaliseringen av arytmien er vesentlig for hvor farlig den er. Er den supraventrikulært beskytter AV-knuten hvor mye av impulsene fra atriet som slippes inn i ventriklene, slik at en pasient med atrieflimmer kan ha en normal (om uregelmessig) puls.
-Dette er ikke mulig ved ventrikkelflimmer, da vil hjerte barevibrere uten å pumpe noe blod, som vil føre til en rask død uten HLR

32
Q

Hva skyldes langsomme arytmier?

A
  • Skyldes nesten alltid problem med redusert impulsdannelse i sinusknuten eller dårlig ledning i AV-knuten
  • Vanlig å se dette ved iskemi i høyre koronararterie, da det er denne som forsyner sinus- og AV-knuten med arterielt blod
33
Q

Hva er årsaken til langsomme artymier?

A

• Vanligste årsaken er aldersrelatert degenerasjon, hos unge er det infeksjoner eller i forbindelse med hjerteoperasjon

34
Q

Hva er symptomer langsomme arytmier?

A

• Symptomer: dårlig fysisk ytelse pga redusert hjertefrekvens som gir lavere minuttvolum, svimmelhet og synkope (kortvarig bevissthetstap pga hypoperfusjon, for lav blodgjennomstrømming, av cerebrale arterier)
-Eksempelvis AV-blokk som graderes i grad 1-3

35
Q

Hva er diagnostikken på langsomme arytmier?

A

• Diagnostikk: EKG sammen med pasientens kliniske symptomer

36
Q

Hva er behandlingen på langsomme arytmier?

A

• Behandling: Atropin som deaktiverer det parasympatiske nervesystemet, eller adrenalin/isoprenalin som stimulerer det sympatiske nervesystemet
-Er det alvorlig nok kan pacemaker settes inn

37
Q

Hvem har supraventrikulære arytmier mest?

A

Vanligst hos eldre, da de har mer bindevev som forstyrrer det elektriske signalet

38
Q

Supraventrikulære arytmier oppstår på grunn av to forskjellige grunner, hva er det?

A

• Oppstår av to forskjellige grunner:

  1. Et område i hjertet begynner spontant å lage impulser som er raskere enn sinusknuten
  2. En normal elektrisk impuls fanges i et område av hjertet og begynner å gå i sirkel i dette område
39
Q

Hva kan være bakenforliggende årsaker får supraventrikulære arytmier?

A

• Bakenforliggende årsak kan blant annet være:
o Lave elektrolyttnivåer
o Stresshormoner og stoffskiftehormoner
o Infeksjoner, kraftige inflammasjonsreaksjoner
o Større operasjoner, særlig i thorax, slik som hjerteop

40
Q

Hva er komplikasjoner for supraventrikulære arytmier?

A

• Komplikasjoner: trombedannelse og emboli som kan gi hjerteinfarkt og hjerneslag, særlig ved atrieflimmer
-Utsatt for å utvikle hjertesvikt ved vedvarende rask ventrikulær rytme

41
Q

Hva er diagnostikken for supraventrikulære arytmier?

A

• Diagnostikk: EKG

42
Q

Hva er behandlingen for supraventrikulære arytmier?

A

• Behandling: forsøk på å beholde sinusrytme (medikamenter som flecainid, dronedaron og amiodaron)

  • Frekvenskontrollerende behandling (f eks betablokkere)
  • Antikoagulasjon – NOAK eller warfarin
43
Q

Hvorfor er ventrikulære arytmier farlige?

A

• Disse er farlige, fordi hjertet ikke klarer å bremse den raske rytmen

44
Q

Hva er årsaken til ventrikulære arytmier farlige?

A

• Årsaken til dette er lik som ved supraventrikulære arytmier:
• Bakenforliggende årsak kan blant annet være:
o Lave elektrolyttnivåer
o Stresshormoner og stoffskiftehormoner
o Infeksjoner, kraftige inflammasjonsreaksjoner
o Større operasjoner, særlig i thorax, slik som hjerteop

I tillegg til arr i hjertemuskelen, iskemisk hjertesykdom, hjertesvikt, elektrolyttforstyrrelser og medfødte arytmier

45
Q

Hva er ventrikkeltakykardi (VT) en forvarsel om?

A

• Ventrikkeltakykardi (VT) er ofte en forvarsel på ventrikkelflimmer
-Derfor er VT alvorlig selv om pasienten ikke har symptomer
-Funn: uregelmessig sagtagget QRS-rytme i EKG
• Hos pasienter med iskemisk hjertesykdom vil den økte pulsen føre til økt iskemi og angina pectoris
• Ventrikkelflimmer (VF) fører til død iløpet av kort tid dersom det ikke blir behandlet

46
Q

Hva er behandlingen på ventrikulære arytmier?

A

• Behandling:

  • VT: forsøke å bryte arytmien med legemidler, eller defibrillere pasienten om dette ikke er suksessfull
  • VF: vil gi hjertestans, HLR med defibrillering må startes
47
Q

Hva er diagnostikken for ventrikulære arytmier?

A

• Diagnostikk: EKG er regelmessig men uvanlig brede i QRS

48
Q

Hva er en klaffefeil?

A

• Tilstand der en hjerteklaff ikke fungerer normalt

49
Q

Hva er insuffisiens og stenose?

A
  • Klaffeinsuffisiens – klaff som lekker (mitralinsuffisiens er vanligst)
  • Klaffestenose – klaff som er for trang (aortastenose er vanligst)
  • Ofte er klaffefeil en kombinasjon av disse
50
Q

Hva er årsaken til klaffefeil?

A

• Årsaker er blant annet misdannelser, slitasje, hjertesvikt eller iskemisk hjertesykdom

51
Q

Hva kan klaffefeil føre til?

A

• En liten feil har lite å si for pasient, men kan føre til hjertesvikt hvis hjertet ikke lenger klarer å kompensere for den økte arbeidsbelastningen

52
Q

Hva er diagnostikken for klaffefeil?

A

• Diagnostikk: UL, vil vise alvorlighetsgraden

-Bilyd kan høres med stetoskop, og et trent øre kan skille de ulike typene klaffefeil

53
Q

Hva er behandlingen for klaffefeil?

A

• Behandling: kirurgi er først aktuelt ved symptomgivende klaffefeil som hjertesvikt, angina pectoris eller besvimelse

  • Biologisk klaff – trenger ikke blodfortynnende men varer kortere
  • Mekanisk klaff – varer lengre, men pasienten må stå på livslang blodfortynnende behandling, da det uten dette vil dannes tromber som kan føre til hjerneslag
54
Q

Hvor mange medfødte hjertesykdommer finnes det?

A

Det finnes over hundre forskjellige feil

55
Q

Hvor mange grupper deles medfødte hjertesykdommer det inn i?

A

4

56
Q

Hva er shuntfeil?

A
  1. Shuntfeil – gir økt blodstrøm gjennom lungene som medfører at lungene blir fylt med blod
    - Fører til at lungene ikke kan tømme seg for luft, slik at respirasjonen blir mer overfladisk, som igjen fører til økt respirasjonsfrekvens
57
Q

Hva cyanotiske feil?

A
  1. Cyanotiske feil – blodet som pumpes ut i kroppen har lavere o2 innhold
    - Blodet er mørkere, og barn med dette for en blålig hudfarge, da blodet fra lungene (o2 rikt) blandes med o2 fattig blod og sendes ut i kroppen
58
Q

Hva er ductusavhengige feil?

A
  1. Ductusavhengige feil – ductus arteriosus er kanalen som forbinder aorta med a.pulmonaries, lukkes vanligvis i løpet av de første dagene etter fødsel
    - Er barnet avhengig av denne åpningen for å sirkulere blodet vil det få hjertesvikt når denne lukkes, fører til død innen kort tid ubehandlet
59
Q

Hva er obstruksjon?

A
  1. Obstruksjon – tranghet i klaffer eller store kar som hindrer blodstrømmen
    - Er obstruksjonen liten, vil blodstrømmen øke hastigheten gjennom partiet uten at det gir alvorlig sykdom